Noen med asperger-barn hvor barnet har vokst av seg symptomene?

[AnonymBruker]

Jeg bare lurer på hvor vanlig det er at det går den veien. Leste en artikkel her for en tid siden hvor de hadde forsket på barn diagnostisert med asperger, og hvor en tredjedel (?) var så og si kvitt symptomene som voksne. Min gutt på 11 har en aspergerdiagnose, men jeg synes ikke jeg ser så mye til det lenger. Litt kanskje, og klar over at det kan bli verre i tenårene, men det meste av sosiale vansker, rigiditet, sensitivitet og tvangshandlinger er så og si borte. Lurer derfor på om det er noen her som har opplevd at barna deres har vokst av seg aspergersymptomene?

Anonymkode: b95b0...a8a

[AnonymBruker]

Symptomer?

Folk med Asperger har en annen hjerne enn resten av oss. Den skal han bruke tenårene til å lære å leve med. 

Anonymkode: 6a0fe...873

[AnonymBruker]

Min Venn har hatt asperger men ganske så mild. Det finnes vel forkjellig grad av det? han har ikke vokst ifra seg det før han ble 25 årsalderen. 

Det fine er at han er en super samtale partner. En av de snille og smarte i vennegjengen.

Anonymkode: 26e5c...ee3

[AnonymBruker]

Jeg tror det er mer riktig å tenke at symptomtrykket vil variere med hvordan livet ellers er. Med mye motgang og krav, vil symptomtrykket bli sterkere. Når livet går greit, man har knekket koden for hvordan gå overrens med andre så man opplever at man har venner og ikke er ensom, skolen går tålelig bra, så er symptomtrykket lavere. Ved overganger i livet vil det ofte øke på litt. Fra barneskole til ungdomsskole, fra ungdomsskole til vgs.

Men helt klart at folk med asperger er ulike i hvor sterkt de ulike vanskene plager dem.

Anonymkode: e36f1...133

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Min Venn har hatt asperger men ganske så mild. Det finnes vel forkjellig grad av det? han har ikke vokst ifra seg det før han ble 25 årsalderen. 

Det fine er at han er en super samtale partner. En av de snille og smarte i vennegjengen.

Anonymkode: 26e5c...ee3

Glemt å nevne han er gift og har et barn 🤗

Anonymkode: 26e5c...ee3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Symptomer?

Folk med Asperger har en annen hjerne enn resten av oss. Den skal han bruke tenårene til å lære å leve med. 

Anonymkode: 6a0fe...873

Har de det ? 🤣🤣🤣 Dette var enda en ny teori . Tidligere var det jo vaksiner som årsaken . 😵‍💫🙈
 

Anonymkode: e5bf2...4d7

[AnonymBruker]

Det er jo beskrevet at jo tidligere innsats, jo bedre er utfallet. Og det finnes de med autisme som barn, som i voksen alder ikke vil kvalifisere til en diagnose.

Jeg har en med Asperger i puberteten og det er ikke så enkelt for noen. Ikke bare har han Asperger, men han var også tidlig ute i puberteten og det i seg selv kan jo være en påkjenning når de ikke er så modne mentalt enda (da snakker jeg å komme tidlig i puberteten generelt uavhengig av diagnose).

Anonymkode: 10281...428

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Og det finnes de med autisme som barn, som i voksen alder ikke vil kvalifisere til en diagnose.

Anonymkode: 10281...428

Ja, det er nettopp dette jeg tenker på, og det er de erfaringene jeg lurer på. Det er for eksempel flere i vår familie som har hatt mye av den samme problematikken som sønnen min som barn, men ingen av dem har diagnose, og ville neppe fått den som voksne (klarer seg bra, jobb, barn, familie). Jeg kan jo ikke vite hvordan dette vil bli for mitt barn, men er interessert i å høre om andre har erfaringer hvor symptomtrykket avtar med alderen.

Anonymkode: b95b0...a8a

[AnonymBruker]

Vi må huske på at Asperger/ høyt fungerende autisme er en utviklingsforstyrrelse. 
De har ulik utvikling på enkelte felt gjennom oppveksten .  
Dette jevner seg ut etterhvert som de blir eldre . Jeg synes at på slutten av barneskolen og gjennom ungdomsskolen var symptomene mest fremtredende i forhold til jevnaldrende. 
Det var nok pga pubertet og overgang fra lek til sosiale koder og nye og andre interesser preger tenåringer.  
Gjennom vgs, ved myndighetsalder og videre i studietiden synes jeg det ble litt lettere. 
Da blir det også mere akseptert at vi er litt ulike og har ulike interesser. 
 
hilsen forelder til en Asperger 

Anonymkode: e5bf2...4d7

[AnonymBruker]

Ja. Nært familiemedlem fikk diagnosen som barn, men den ble avskrevet i sen ungdom/tidlig voksen alder. 

Anonymkode: 02907...343

[AnonymBruker]

Mitt barn virket som et helt vanlig barn til slutten på barneskolen. Da ble det høyt symptomtrykk og mye utfordringer. Jeg tror også det er fordi verden rundt endret seg så uforståelig mye, de andre sluttet å leke, begynte å prate og henge mer. Så modnes de ulike barna i ujevnt tempo. Det var en krevende tid,  utredning hos BUP, diagnose ble satt. 

Noen år senere så har barnet modnet mer og landet mer i seg selv, verden gir mer mening, har lært mer om hvordan ta vare på seg selv i en kravstor verden. Er fortsatt ikke supersosial, uinteressert i sosiale medier, følger ikke med på alt av eventer og mote og dippedutter som mange jevnaldrende er så desperat opptatt av. Men det er helt greit, og gir nødvendig ro. Tåler ikke så godt en jevn strøm av støy fra sosiale medier uansett. Barnet har det bra nå, har venner, fungerer godt, og trives i eget liv. 

Anonymkode: e36f1...133

[AnonymBruker]

Jeg krysser fingrene for at også dette gjelder mitt barn med asperger. Jeg håper barnet mitt klarer å mestre diagnosen bedre når han blir voksen, at han lærer tips og triks for å unngå å utsette seg for stress og vanskelige situasjoner, slik at symptomene ikke lenger styrer hverdagen. Vet ikke om jeg helt tror på at man kan "vokse av seg" autismediagnosen, som er der, genetisk. Men at man kan klare å innrette seg slik i livet sitt at den ikke "vises" eller merkes i noen særlig grad, det kan jeg godt tro på.

Anonymkode: 080d6...390

[AnonymBruker]

Ja, min "unge" voksne sønn beskriver det slik " at han lærte mye av det han ikke forstod litt senere enn andre"..

Normalt/høytfungerende vi merker lite til "de urolige årene" da han var liten, til og med ticks er borte.

Anonymkode: 5d35a...c22

[AnonymBruker]

Hvor mye man sliter med ulike autistiske trekk, kan gå opp og ned. 

En ting er at man kan lære seg mestringsstrategier, og på den måten minke symptomtrykket. 

En annen ting er at man kan lære seg å maskere, og skjule at man sliter. 

Enda en annen tinge er at man rett og slett kan lære seg ting, som å lære seg å lese kroppsspråk, hvordan oppføre seg i ulike sosiale settinger, utvikle "skript" for ulike situasjoner. 

Og så vil hvordan resten av livet er, også påvirke hvor plaget man er. 

Økte forventninger = økt stress og press = mindre energi igjen til å takle sanseinntrykk, brudd på rutiner, osv. 

Jeg er autist, 43 og gammel, og symptomtrykket går opp og ned. Det var ikke så ille på barneskolen. Ble helt forferdelig på ungdomsskolen, da de sosiale kodene plutselig ble helt annerledes og jeg overhodet ikke hang med, ble bedre på videregående, ble helt forferdelig da jeg fikk babyer, ble bedre da jeg fikk hjemmekontor, osv. 

Anonymkode: c84dc...1a4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg bare lurer på hvor vanlig det er at det går den veien. Leste en artikkel her for en tid siden hvor de hadde forsket på barn diagnostisert med asperger, og hvor en tredjedel (?) var så og si kvitt symptomene som voksne. Min gutt på 11 har en aspergerdiagnose, men jeg synes ikke jeg ser så mye til det lenger. Litt kanskje, og klar over at det kan bli verre i tenårene, men det meste av sosiale vansker, rigiditet, sensitivitet og tvangshandlinger er så og si borte. Lurer derfor på om det er noen her som har opplevd at barna deres har vokst av seg aspergersymptomene?

Anonymkode: b95b0...a8a

Her har de i tenåringsfasen som 15 åring bare blomstret opp til fulle og blitt ENDA mer fremtredende enn hva de var når han var 11.

De vokser ikke av seg en asperger diagnose, men det kan vere de blir flinkere å maskere med åra, men tenårene er stortsett ekstra tøffe for de, da får de dobbelt opp av alt, både hormonforandringer og asperger.

Så det kan vere du må stålsette deg heller enn å ha forhåpninger om att alt nå er superdupert. 

Må sies att poden her fremdeles er en snill og god kar, og det har han alltid vært ❤️

Anonymkode: 11352...e69

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (54 minutter siden):

Har de det ? 🤣🤣🤣 Dette var enda en ny teori...

Anonymkode: e5bf2...4d7

Autisme er medfødt. Det er ingen "teori". 

Anonymkode: 6a0fe...873

[AnonymBruker]

Min erfaring er at mange blir verre når de blir voksen. De har vokst opp under trygge rammer, struktur og rutiner som har gjort at de har fungert. Nå skal de plutselig fungere i voksenlivet alene, og det er mye større grad av nye impulser og situasjoner, som mange sliter med å takle. Overgang til arbeid kan være veldig veldig stor.

Anonymkode: 71997...b40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Min erfaring er at mange blir verre når de blir voksen. De har vokst opp under trygge rammer, struktur og rutiner som har gjort at de har fungert. Nå skal de plutselig fungere i voksenlivet alene, og det er mye større grad av nye impulser og situasjoner, som mange sliter med å takle. Overgang til arbeid kan være veldig veldig stor.

Anonymkode: 71997...b40

Slik var det ikke for oss, men jeg har holdt på med sosiale historier siden han var barn.

Anonymkode: 5d35a...c22

[AnonymBruker]

Jobber med en med dette. Han mener selv han har lite tegn til Aspergers, men det er på grunn av liten selvinnsikt. Vi merker veldig godt hans rigiditet, rutiner osv. 

Anonymkode: fba44...290

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Autisme er medfødt. Det er ingen "teori". 

Anonymkode: 6a0fe...873

Vel , det er en utviklingsforstyrrelse, men de absolutt ikke en annen hjerne. 
Hold deg til fakta 

Anonymkode: e5bf2...4d7