Gå til innhold

Når tenåringen låser seg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Hvordan opplever dere å være forelder til 16-17 åringer. Jente og gutt. Her er det ekstremt i forhold til humør som går opp og ned, og veldig svingninger i følelsesregisteret. Jeg står nærmest målløs på sidelinjen og prøver å hjelpe,være der så godt jeg kan. Men til ingen nytte....😱 Blir bare uglesett og snakkes til på en sånn måte som at jeg er helt dust. 😳😳 

Noen som kjenner seg igjen?

Er litt desperat kjenner jeg🥴🫣🫣

Anonymkode: 6fa9d...2c4

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Jeg har to gutter på 17 og 18 år. Til tider er det skikkelig krevende. Alt er galt og man vet ikke hva man har gjort eller hva man skal gjøre. Jeg prøver å dempe slike situasjoner ved å si minst mulig, om de ikke ønsker å snakke. Som oftest så er det bare klaging eller kjefting også går de. Jeg må snakke med dem i fredstid, da går det greit.

Det som er verre er når de unngår å sier noe og man er redd for at noe er galt. Det er veldig vanskelig å komme innpå en tenåring som ikke ønsker å si noe. Jeg er veldig redd for en slik alvorlig situasjon. Jeg prøver derfor å være i forkant, men det er ikke lett. 

Anonymkode: cdfcb...f2b

  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

19 år her nå, men hun har jo vært både 16 og 17.

Det er lov til å ha en dårlig dag. Det er lov til å ville være i fred. Men man har ikke lov til å snakke stygt/frekt til andre, og selv om man synes normale spørsmål er ekstremt teite, så biter man det i seg og svarer på en normal måte ("Når kommer du hjem tror du?" får ikke lov til å utløse sukk, stønn, "du maser så jævlig" og "jeg orker ikke prate med deg"). 

Disse pratene tar man i fredstid når ingen er irritert, snakker om respekt og hvordan man snakker til hverandre. 
 

Hjemme hos oss har det ikke vært lov til å snakke sånn til andre, og det har dermed heller ikke blitt gjort. Så har vi voksne passet på å ikke mase mer enn vi faktisk MÅ, og å ha tid til å høre på når tenåringen plutselig vil prate. Og at vi er flinke til å be om unnskyldning selv dersom vi har tråkket over streken eller tatt avgjørelser uten å tenke oss godt nok om, feks. Vi har alltid hørt på argumenter dersom de kommer høflig, ordentlig og saklig, men argumenter som slenges ut i sinne blir ignorert. 

Det er en vanskelig periode for tenåringer ofte, men det betyr ikke at de kan oppføre seg som om de andre i husstanden er dritt under skoene allikevel.

Anonymkode: e6131...41f

  • Liker 1
  • Hjerte 1
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Hvordan opplever dere å være forelder til 16-17 åringer. Jente og gutt. Her er det ekstremt i forhold til humør som går opp og ned, og veldig svingninger i følelsesregisteret. Jeg står nærmest målløs på sidelinjen og prøver å hjelpe,være der så godt jeg kan. Men til ingen nytte....😱 Blir bare uglesett og snakkes til på en sånn måte som at jeg er helt dust. 😳😳 

Noen som kjenner seg igjen?

Er litt desperat kjenner jeg🥴🫣🫣

Anonymkode: 6fa9d...2c4

Slapp av...det er NORMALT...bare ikke bli aggressiv tilbake....nytter ihvertfall ikke......blir verre da

Anonymkode: 5cf85...8fe

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...