Er det sånn her ekteskap skal føles?

[AnonymBruker]

Jeg har vært gift med mannen min i 4 år nå, og begynner å føle på "er det sånn her forhold skal være?". Har prøvd lenge å akseptere at forholdet vårt er som det er, og vil ikke syte eller klage. Men nå må jeg bare få ut litt her.

 

Jeg må ofte tvinge til meg en klem eller oppmerksomhet, for han er så distansert. Han er alltid opptatt med jobb (både på dagen, men jobber også på kvelden), prosjekter og studerer på heltid, og det føles  ikke som han har plass til meg. Vi legger oss aldri samtidig, og når han er hjemme har han alltid nesen nedgravd i dataen, prosjekt eller på tven. Alt annet enn meg med andre ord. Jeg må si ifra til han om å gi barnet vårt mer oppmerksomhet. Og sier "se på datteren vår, se hun leker osv" og da sier han bare ja, og snur seg tilbake til det han gjør. Han gir ikke henne oppmerksomhet heller. Han vil heller se på tv enn å snakke med meg. Spesielt på lørdagsmorninger. 

 

Når vi har s*x så har han øynene lukket hele tiden. Han er sløv, og jeg kjeder meg når vi ligger. Jeg har sagt flere ganger "se på meg" når vi ligger, eller penetrer meg hardt (haha sorry mye info her). Men han er sløv. Sakte. Kjedelig. En gang sovnet han når han fingret meg, og jeg ble rasende.

 

Jeg kjenner jeg trenger mer bekreftelse. Og jeg får det når jeg er ute, jeg vet at jeg ser ok ut, og menn ser på meg ofte på gaten. Men det er jo HAN (mannen min) som jeg vil få bekreftelse av. Men han er bare så sløv.

I det seneste har jeg jobbet mye med å gi meg selv bekreftelse, finne min egen glede. Og det har gått. Men nå kjenner jeg at jeg trenger litt fra han. Bare litt...

 

Han er stille, snakker ikke så mye med meg med mindre han har drukket et par øl klokken ti på en lørdag. Da kan han åpne opp for samtaler.

 

Jeg har prøvd å være takknemlig for forholdet vårt, og skyter disse tankene som regel til siden men nå begynner jeg å kjenne på "er det sånn her det skal være? Er det her så bra det blir?"

 

Jeg har desverre begynt å tenke på en fyr jeg datet før, som jeg følte meg så levende og sexy med. Det var eksplosjoner mellom oss, og jeg savner den følelsen med min nåværende mann.

 

Jeg vet ikke hva jeg vil få ut med den her posten. Har ingen å snakke med, og lurer bare på om det er sånn her forhold er etter fire år? Er det sånn her det skal være, uten sommerfugler og gnist?

 

Anonymkode: bb4ff...65f

[AnonymBruker]

Vårt forhold er ikke sånn etter 4 år, men vi har heller ikke barn eller gjør heltidsstudier. 

Mannen din høres sliten og overarbeidet ut. Tar han seriøst fulltids studier kombinert med fulltidsjobb, kone og barn? 

Anonymkode: 9a90e...df8

[AnonymBruker]

Hvis ikke dere har barn er det beste å løpe. 

Anonymkode: 3a040...28a

[Pippi Lotta]

Har du prøvd å foreslå parterapi? Jeg synes det høres ut som dere er på vei mot skilsmise om dere ikker greier å snu dette. Han høres overarbeidet ut og må trolig ta et valg om å trape ned jobb eller familie. Det er kansje lurt å få en terapaut med på lage som kan hjelpe han med den avgjørelsen. Synes ikke du skal akseptere å ha det slik lenger, barne dit lærer jo også hvordan kjærlighet skal se ut av å se på dere... Lyke til❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (31 minutter siden):

Hvis ikke dere har barn er det beste å løpe. 

Anonymkode: 3a040...28a

Ts skriver jo at de har barn. 

Anonymkode: 9a90e...df8

[Adrenalina1]

Nei. Sånn skal det absolutt ikke være.

[AnonymBruker]

Høres ut som en ambisiøs mann som jobber for mye og drikker for lite øl med kona si😊

Spøk til side, et ekteskap lager dere to sammen. Du må ha visst at han var arbeidssom og flink i jobb, og det kan ha vært noe du falt for. Inviter han med på en middag med god drikke og ta praten. Om det er øl som skal til så vet du jo at du kan få han i tale.

Si at du setter pris på at han er flink i jobben, men at du trenger en ramme rundt familielivet, der pc og mobil legges bort. At du trenger «date night» en gang i uka dere dere er kjærester og oppdager hverandre på nytt.

Anonymkode: 030f6...a52

[AnonymBruker]

Må han jobbe og studere så mye pga planer og økonomi eller er det en slags flukt?

Det å gi oppmerksomhet og kjærtegn til min kjære går opp og ned, og det er ikke alltid når hun fortjener det mest at jeg er mest på tilbudssiden. Men har man lagd barn så får man vær så god delta i barnets liv.

Anonymkode: 5458b...098

[AnonymBruker]

Vi har det ikke sånn selv etter 20 år. Og min mann jobber omtrent alltid overtid i en stressende jobb og går på skole (deltid riktignok) ved siden av.

Mulig jeg er i et veldig spesielt forhold, men vi har da aldri stoppet å snakke sammen i hverdagen uansett hvor travelt vi har hatt det.

 

Anonymkode: 6a9d0...973

[Dojakitty]

Hjelp. Hadde heller vært sammen med en tømmerstokk enn det der

[AnonymBruker]

Trist å høre. Jeg er gift og har 2 barn. For å si det sånn får jeg ofte gaver og blomster fra han spontant. Vi har fast rydde/vaskedag. Han bestiller alltid bord på restaurant for feiringer og forteller meg hver dag at han elsker meg minst 3-4 ggr. Han fikser klær og sko for kidsa i bhg og sånn ellers. Jeg skyndter meg alltid hjem for å « henge « med han fordi han er min favoritt person.
 

Det er DETTE du fortjener ts og andre kvinner der ute. Seriøst slutt å finn dere i tafatte slaske dritt menn som tar dere for gitt og lever sitt beste liv fordi DU tar av deg hele det 3. skiftet. Det er ikke verdt å være gift for å bare være gift og ha et fint  glansbildet. Hadde skilt meg fra han der ts, begynt å trene, reist spist masse god mat og levd mitt beste liv med ungen uten han taperen der. 

Anonymkode: 6b154...5ae

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Han er alltid opptatt med jobb (både på dagen, men jobber også på kvelden), prosjekter og studerer på heltid, og det føles  ikke som han har plass til meg.

Han jobber fulltid, eller to deltidsjobber, samtidig som han studerer på heltid. Og har barn og hus.
Hvordan avtalte dere alt dette? Var han pådriver og du bare sa ja, eller ble dere faktiske enige? Hvilken fordeling av ansvar for barn og hjem ble dere enige om? 

Anonymkode: 8235f...bc4

[AnonymBruker]

Tja, jeg tenker det kommer litt an på hvordan dere har kommunisert. Om dette er slik han oppfører seg etter dere har hatt ordentlige diskusjoner om dette så virker det ikke så greit. Men om dette er slik det er uten at dere har snakket ordentlig sammen så mener jeg det finnes stort potensiale i å få til det. 

Mange synes det er utfordrende å snakke skikkelig sammen, eller ønsker ikke så ta den "kampen". Men slik jeg opplever mitt eget ekteskap så hadde det gått fullstendig akterut uten alle de samtalene vi har hatt utover natten. 

Nå 15 år senere så er ikke diskusjonene like mange lenger og vi lever godt på investeringene vi gjorde i tidligere å for å bli skikkelig kjente med hverandre uten å gi opp😅

Anonymkode: 00346...d64

[PM75]

Hvordan har forholdet vært tidligere? 

[AnonymBruker]

Hvor lenge var dere sammen før dere giftet dere?

Jeg skjønner ikke hvordan dette kan komme som en overraskelse på deg? 
 

Vi var samboere i 21 år før vi giftet oss. Det du beskriver høres helt merkelig ut.

Anonymkode: fcc6c...d7d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hvor lenge var dere sammen før dere giftet dere?

Jeg skjønner ikke hvordan dette kan komme som en overraskelse på deg? 
 

Vi var samboere i 21 år før vi giftet oss. Det du beskriver høres helt merkelig ut.

Anonymkode: fcc6c...d7d

Regner jo med han har begynt å studere etter de ble gift.

Klart det ikke går særlig bra med full jobb, fulltidsstudier og familie.

Har dere ikke snakket ordentlig sammen, ts? Nei, det skal ikke være sånn, men par kan ende opp i mye rart og for at det ikke skal skje, må man snakke sammen underveis og løse opp i floker som er der. Begge må være villige til det.

Anonymkode: 57a47...9e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Han jobber fulltid, eller to deltidsjobber, samtidig som han studerer på heltid. Og har barn og hus.
Hvordan avtalte dere alt dette? Var han pådriver og du bare sa ja, eller ble dere faktiske enige? Hvilken fordeling av ansvar for barn og hjem ble dere enige om? 

Anonymkode: 8235f...bc4

Lurer litt på dette.

Det kan jo høres ut som han kjører sitt eget løp i hi og tar for gitt at hus og barn blir tatt hånd om at ts. Sånn skal det jo absolutt ikke være.

 

Anonymkode: e94ad...034

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Hvis ikke dere har barn er det beste å løpe. 

Anonymkode: 3a040...28a

Les teksten før du kommenterer!

Anonymkode: c41e6...b4b

[AnonymBruker]

Var han et fyrverkeri i senga og snakket masse med deg før dere ble gift?

Har det etter det endret seg med arbeidsmengde osv? Eller er det etter barnet kom?

Det er jo ikke uvanlig at den altoppslukende forelskelsen hvor man ikke tenker på annet og knapt spiser eller sover roer seg, det er bare naturlig. Men nei, det skal ikke være sånn. Man skal føle seg sett og elsket og begjært, man skal være med bestevennen sin som man snakker med hele tiden. 

Det høres ut som han har veldig mye på jobb og studier, og at han prioriterer dette over familien. Ta dere en prat om at han må finne en måte å prioritere deg og barnet på også, dere er en familie, et ekteskap, dette er ikke bare et sted han kan jobbe og sove. Dere må sette av tid hvor skjermer legges bort og dere snakker sammen. Han oppfører seg jo litt som han fremdeles er barnløs og singel. Ta den praten en lørdag kveld når han har senket skuldrene og tatt et par øl. Du kan gjerne også foreslå parterapi, om praten ikke fungerer og dere ikke er på bølgelengde. De kan hjelpe med å få andre part til å forstå.

Anonymkode: f195f...f92

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2025 den 9.52):

En gang sovnet han når han fingret meg, og jeg ble rasende.

Hahahaha.....   😂😂😂        Er det virkelig mulig  ??? .... !!    Det var dagens (helgens)  latterkule

Mvh. Mann

Anonymkode: 723fa...835