Tantebarn på ville veier og søster ser ut til å ikke bry seg, hva bør jeg gjøre?

[Sparkling_Pink]

Jeg tror jeg hadde jobbet med å få koblet på en mannlig slektning for å få en mann inn i livet til guttungen. Sånn om jeg var trygg på at den voksne var et godt menneske.

[AnonymBruker]

Sparkling_Pink skrev (11 timer siden):

Jeg tror jeg hadde jobbet med å få koblet på en mannlig slektning for å få en mann inn i livet til guttungen. Sånn om jeg var trygg på at den voksne var et godt menneske.

Min bror, som er barnets onkel, har prøvd. Men det fungerte ikke. Han er veldig i opposisjon og for at dette skulle fungere så må min søster spille på lag med oss, men det gjør hun ikke. Og da blir det håpløst. 

Anonymkode: 135d3...5ba

[AnonymBruker]

Har du prøvd å få til en samtale med ham om hva han ser for seg etter ungdomsskolen? At ikke alle fagene er så gøy er greit, lærerne skal ikke skape underholdning. At det er jobben hans nå å gå på skolen og lære, slik som voksne også må gjøre oppgaver på sin jobb de ikke synes er fantastisk kule.

Om han ikke tar tak, så blir det bare jobber som ikke er så spennende tilgjengelig for ham.

Hvis han slår lærere, så burde jo disse anmelde ham. Om ikke annet for å få satt litt støkk i ham om at dette ikke er greit, og de har institusjoner for unge voldskriminelle.

Anonymkode: 341a4...490

[AnonymBruker]

Forøvrig vet jeg en familie med lignende problematikk. De tok grep ved å fjerne barnet fra dårlig omgangskrets, mor flyttet med barnet til sitt hjemsted for 1 år. 

Anonymkode: 341a4...490

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min bror, som er barnets onkel, har prøvd. Men det fungerte ikke. Han er veldig i opposisjon og for at dette skulle fungere så må min søster spille på lag med oss, men det gjør hun ikke. Og da blir det håpløst. 

Anonymkode: 135d3...5ba

Og da er barnevernet riktig instans. Udugelige foreldrene trenger en wakeup call - enten fra barnevernet eller politiet. Fungerer ikke det og er omsorgssvikten grov nok blir barnet fjernet fra hjemmet. Du kan varsle barnevern eller evt ta en telefon til forebyggende på politistasjonen og få tips til hva du skal gjøre. Politiet kobler inn barnevern om det er nødvendig.

Veldig greit å begynne å få loggført ting og rydde opp før gutten kan straffes for det han holder på med. Mange ungdomskriminelle burde det vært tatt tak i tidligere - men folk vil ikke anmelde fordi de ikke vil blande seg eller tenker det ikke er dere ansvar.

Jeg synes det er vår plikt å gjøre det vi kan når vi ser sånt som du nå ser hos din søster. Hun er jo det største problemet her som ikke bryr seg om barnet sitt.

Anonymkode: 3f1bb...c4f

[AnonymBruker]

Dette er en kjedelig situasjon. Jeg har selv en sønn som fikk nye venner, sluttet med idrett, var lite til stede i timene, ikke fulgte regler, kom ikke hjem, stjal, hærverk osv. Det tok litt tid før vi oppdaget hvor ille det var, at han selvsagt ikke hadde det bra, muligens har adhd, dårlig oppfølging av barneskole. I møte med hjelpeapparatet, som vi selv tok kontakt med (skole, BV, politi osv), fikk vi bare klapp på skulderen. Nesten ingen foreldre gjør visst det, folk prøver å holde problemene for selv selv og tror de kan fikse det/gir opp. Som tante ville jeg fortalt min søster at dette vil jeg ikke stå og se på, at den type oppførsel er å balansere på en egg og kan gå helt galt. Bedre å være føre var. BV er mulig, men også helsesykepleier på skolen kanskje? Tør å stå i det. 

Anonymkode: 5aabd...d5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Har du prøvd å få til en samtale med ham om hva han ser for seg etter ungdomsskolen? At ikke alle fagene er så gøy er greit, lærerne skal ikke skape underholdning. At det er jobben hans nå å gå på skolen og lære, slik som voksne også må gjøre oppgaver på sin jobb de ikke synes er fantastisk kule.

Om han ikke tar tak, så blir det bare jobber som ikke er så spennende tilgjengelig for ham.

Hvis han slår lærere, så burde jo disse anmelde ham. Om ikke annet for å få satt litt støkk i ham om at dette ikke er greit, og de har institusjoner for unge voldskriminelle.

Anonymkode: 341a4...490

Jeg har gjentatte ganger prøvd å ha en samtale om hans fremtidsplaner, viktigheten av å ta skole på alvor fordi det åpner opp for et hav av muligheter. Men den samtalen blir brått avsluttet av han, eller han begynner å fortelle om episoder der han har vært ufin og krenkende mot lærere, skulket eller gir blanke. Hans og min søsters oppfatning er at undervisning skal både være underholdende og motiverende, og det ansvaret ligger utelukkende på lærere. Min søster har ved flere anledninger gått i strupen på lærere som ringer for å fortelle om hans dårlige oppførsel/skulk eller de gangene han har vært voldelig mot voksne på skolen. 
 

Og nei, det er ikke bare å anmelde elever som er voldelige. Vold mot lærere har blitt ganske vanlig og meste parten av volden blir ikke anmeldt. Det er det mange grunner til det, svak ledelse som frykter sinte foreldre, den generelle oppfatningen om at vold er resultat av en dårlig relasjon mellom lærer og elev, dette blir ofte brukt til å «rettferdiggjøre» volden. Og den generelle oppfatningen om at «det er bare ett barn». Jeg er gift med en lærer og vet dessverre hvor vanskelig det i realiteten er å anmelde vold som lærer, som i og for seg er en rettighet man har…

Anonymkode: 135d3...5ba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Dette er en kjedelig situasjon. Jeg har selv en sønn som fikk nye venner, sluttet med idrett, var lite til stede i timene, ikke fulgte regler, kom ikke hjem, stjal, hærverk osv. Det tok litt tid før vi oppdaget hvor ille det var, at han selvsagt ikke hadde det bra, muligens har adhd, dårlig oppfølging av barneskole. I møte med hjelpeapparatet, som vi selv tok kontakt med (skole, BV, politi osv), fikk vi bare klapp på skulderen. Nesten ingen foreldre gjør visst det, folk prøver å holde problemene for selv selv og tror de kan fikse det/gir opp. Som tante ville jeg fortalt min søster at dette vil jeg ikke stå og se på, at den type oppførsel er å balansere på en egg og kan gå helt galt. Bedre å være føre var. BV er mulig, men også helsesykepleier på skolen kanskje? Tør å stå i det. 

Anonymkode: 5aabd...d5d

Jeg har, som nevnt tidligere, snakket med søster om å ta kontakt med helsesøster på skolen. Vet at de har i oppgave å snakke med elever om det som er vanskelig og kan fungere som ett bindeledd mellom eleven og lærere. Men verken søster eller tantebarnet er interessert i å prate med helsesøster. Oppfatningen er at det ikke er barnet som er problemet, men alle andre rundt barnet, det vil si lærere, skolen, vennene, pensum etc.

Anonymkode: 135d3...5ba

[AnonymBruker]

Huff, sa støtter din søster ham i de dårlige holdningene. Da må du gå videre. Politi eller barnevern klarer kanskje å nå inn til henne. 

Anonymkode: 341a4...490

[AnonymBruker]

Jeg skjønner at dette er vrient. 

Det du har gjort hittil har åpenbart ikke hatt den effekten du har ønsket. Hva med å gjøre det helt annerledes? Tenk litt på at når dette omsider går over (i de aller fleste tilfellene gjør det jo det på et vis) så vil du kanskje at han skal se på deg som en god voksenrelasjon, ikke bare enda en som maste og maste og ikke prøvde å forstå hva det var han gikk igjennom? 

Jeg var ganske umulig da jeg var 15-17... Og jo mer foreldre/lærere/tanter etc pushet, jo verre ble jeg. Jeg hadde det ikke bra hjemme og gikk i fullstendig opposisjon. Jeg gjorde bare det stikk motsatte av det jeg fikk beskjed om 😂🙄. Fikk jeg beskjed om å passe munnen, kunne jeg gå resten av dagen og banne for annenhvert ord. Ymtet de frempå at jeg burde sminke meg mindre, kom jeg opp neste morgen med ALT for mye (type scenelooken til Genee Simmons 🤣). Ingen nådde inn. Jeg skulket, røykte, drakk, lot vær å gjøre lekser, hang med bare feil folk, røyket hasj og ignorerte alt foreldre/lærere og andre prøvde på når de trodde de gjorde som de burde. 

HELDIGVIS var jeg smart nok til å ikke falle såpass utpå at det fikk formelle konsekvenser. Så i dag har jeg mange års høyere utdanning, en god jobb, mann, barn, hund, bil, penger i banken osv.. 

Det jeg husker at gjorde inntrykk på meg den perioden, var pappaen til min beste venninne. Han var streng med datteren sin, men han skjønte nok at jeg trengte litt backing. Han fersket meg i å røyke, men det eneste han sa var at han ikke kom til å si noe til foreldrene mine, men at han regnet med jeg visste hvor dumt det var og ville komme til fornuften selv. Han satte ingen krav utover at jeg viste normal folkeskikk. Han snakket ofte med oss om viktige ting, men på en helt annen måte enn mine egne foreldre. Jeg kunne komme hjem til henne og senke garden litt. Og jeg tror faktisk at hvis jeg hadde havnet i en situasjon der jeg trengte å bli hentet eller hjulpet, hadde jeg nok ringt til ham og ikke til noen i familien. 

Klarer du å overbevise ham til å komme hjem til deg på filmkveld etc? Kan du sørge for at ingen andre er hjemme, og si til ham at "jeg har bare så jævlig lyst til å være litt sammen med deg. Vil du komme hit, så kan vi bestille mat, se en film eller noe, og bare gi litt faen i resten av familien for noen timer?" vil han røyke? Er det så nøye akkurat den ene kvelden? Si til ham at "mamma tror jeg skal bruke kvelden på å kjefte på deg og overbevise deg om å endre deg. Men jeg er så lei av det! Jeg vet at du vet at du må ta deg sammen snart. Men du trenger ikke gjøre det akkurat i kveld" eller noe? 

Kanskje han slipper deg inn? Kanskje han etterhvert blir mer mottakelig for råd og veiledning? 

 

Anonymkode: b5446...fef