Skilsmisse, føler kona lurte meg

[AnonymBruker]

Ser det er mange som mistror deg og mener at kona må ha en veldig god grunn for å gjøre dette. Basert på min erfaring med en narssissist av en mor så vet jeg at det ikke trenger å være tilfelle. Det finnes mennesker som kan oppføre seg som dette selv om den stakkars mannen er snill som et lam.

Anonymkode: 56430...ed3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Min kone ble også deprement av å flytte til Norge. Landet vårt er ikke noe hyggelig for utlendinger. Kaldt vær, sure og inneslutta mennesker, smakløs dyr mat, lover og regler som ikke gir mening. Alt er dyrt så man kan ikke gå ut på restaurant 3 dager i uka slik vi gjorde før, etc, etc.

Jeg ble faktisk deprimert selv av å flytte tilbake til Norge. Det tar tid å bli vandt til dette isøde.

Anonymkode: 69c55...b0f

Ja leste noe om det for en stund siden at Norge kan være vanskelig å flytte til. Men pratet med noen kolleger som er fra samme landet. Dem følte mye av det samme da dem kom til Norge, var veldig vanskelig. For den ene tok det nesten 2 år. Andre brukte 1 år. Dem ville aldri flyttet ut av Norge, dem trives som bare det nå. 

 

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Jeg ble også deprimert etter fødselen. Det er da ingen unnskylding for å kidnappe barnet og presse barnefar for penger. Man blir ikke ond, av fødselsdepresjon. 

Flytter man til et annet land, så har man også selv et ansvar for å finne noe å gjøre. Hun kunne tatt kontakt med foreningen fra hennes hjemmland. Barselgruppe regner jeg med hun fikk tilbud om? Hun kunne begynt å studere. Lært seg norsk og fått seg jobb.

Man må selv ta ansvar for å skape seg et nettverk. Klart du også har ansvar for å hjelpe henne med å navigere seg rundt. Finne ut hvor alt er. Men hun er ikke et barn. Hun har hovedansvaret selv. 

Med mindre du mishandlet henne, så finnes det ingen unnskylding for å ta et barn bort fra sin far. Ingen. Hun har satt seg selv foran barnet sitt. Barnet er hennes visakort. 

 

Anonymkode: 57a61...c84

Jeg var med henne på diverse ting for å møte andre som har unger, møte andre personer fra hennes land. Ente alltid opp med at kona ikke ville fortsette. Viste henne diverse tilbud kommunen hadde. Jeg føler selv jeg prøvde, men mulig ikke nok tydeligvis. Og nei, har aldri og kunne aldri ha mishandlet henne, fysisk eller psykisk. 

Anonymkode: 3fc60...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Er du sikker på at det er ditt barn? 

Anonymkode: bba1a...b6b

Ja er det.

Anonymkode: 3fc60...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ja leste noe om det for en stund siden at Norge kan være vanskelig å flytte til. Men pratet med noen kolleger som er fra samme landet. Dem følte mye av det samme da dem kom til Norge, var veldig vanskelig. For den ene tok det nesten 2 år. Andre brukte 1 år. Dem ville aldri flyttet ut av Norge, dem trives som bare det nå. 

 

Jeg var med henne på diverse ting for å møte andre som har unger, møte andre personer fra hennes land. Ente alltid opp med at kona ikke ville fortsette. Viste henne diverse tilbud kommunen hadde. Jeg føler selv jeg prøvde, men mulig ikke nok tydeligvis. Og nei, har aldri og kunne aldri ha mishandlet henne, fysisk eller psykisk. 

Anonymkode: 3fc60...cd3

Jeg tror du må komme med motkrav om integrering. 

Anonymkode: bba1a...b6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Og da sender du en melding tilbake, hvor du skriver at hun er et grusomt menneske som har fratatt barnet en pappa. At hun driver med psykisk mishandling og utpressing. Om hun ikke har råd til å ivareta barnet, så skulle hun aldri dratt. Du skriver at du kan komme å hente jenta de, og ta henne med hjem til deg. 

Anonymkode: 57a61...c84

Dette!

 

Du bør vurdere sterkt å slutte med pengebidrag inntil de kommer tilbake til Norge.

Anonymkode: e3b22...e7a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

 

Men det går vel for det meste ut over ungen? Ungen trenger jo mat og klær. TS

Anonymkode: 3fc60...cd3

Mat og klær kan barnet få hjemme i Norge. Problem solved. 

Anonymkode: 6a290...acd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

PS hun virker ikke helt god. Kommer hun til Norge med barnet må du gjemme barnets pass så ikke hun drar igjen uten at du vet det. Hun manipulerer deg hvis alt dette er sant. 

Bor hun i et land med dårligere skole og levekår enn Norge bør du smi mens jernet er varmt og få de opp hit. 

Du bør også holde igjen pengene. Be om hjelp til å sette barnebidrag via feks nav og si. Det er det dere får. Ferdig snakka. 

Nesten alle som bor i land med dårligere levekår vil til Norge. Med mindre hun har en annen kjærlighet på gang skjønner jeg ikke hva hun holder på med. 

PS. Ta farskapstest. 

 

Anonymkode: bba1a...b6b

Målet mitt med denne tråden er å få hjelp, tips, om jeg er problemet. Jeg har null hensikt for å lyve. Lyver jeg vil jeg da få hjelp på feil grunnlag som igjen gjør at jeg ikke får hjelp. Takk for tips, setter veldig stor pris på dette.

Anonymkode: 3fc60...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Min kone ble også deprement av å flytte til Norge. Landet vårt er ikke noe hyggelig for utlendinger. Kaldt vær, sure og inneslutta mennesker, smakløs dyr mat, lover og regler som ikke gir mening. Alt er dyrt så man kan ikke gå ut på restaurant 3 dager i uka slik vi gjorde før, etc, etc.

Anonymkode: 69c55...b0f

Selvfølgelig kan dere ikke spise ute 3 ganger i uka nei, ikke før og ihvertfall ikke nå som det er dyrtid. Jeg tjener bra og spiser ikke ute månedlig en gang. Hun kan lage hjemme mat som hun liker. 

Anonymkode: 16148...bf2

[skruf]

Hun klarte jo å forsørge seg selv før hun møtte deg, så helt mangel på mulighet for egen inntekt kan hun ikke ha. Det finnes sikkert barnehage eller dagmamma der hun bor også, sånn at hun kan komme seg ut i jobb og ikke bruke ungen som unnskyldning for å ikke jobbe.

Er dette et veldig fattig land? Hvis det er det så lever hun som ei grevinne for 7000kr i måneden. Den summen kan nesten være ei årslønn for de aller fattigste. Så lenge hun bruker ungen for å spille på følelsene dine for å få penger så er du ei melkeku for henne,

Husk; det er barnet du har forsørgeransvar for, ikke henne. Hvis du ikke vil stoppe helt opp å sende penger så overfør i det minste en mye mindre sum, Igjen: er dette et typ fattig land så kommer hun langt med f.eks. 2000kr hver måned til mat og klær til barnet. Selv fedre som har barn med kvinner som bor i Norge og betaler bidrag for 1 barn tviler jeg på betaler 7000kr i bidrag hver måned. Pga NAV regner inn mot si inntekt (+ samvær) da begge foreldre har forsørgerplikt.

Var dere lenge sammen før hun flyttet til Norge? Er du mye eldre? Spør ikke for å være fordomsfull aka «eldre menn som «kjøper» seg ei ung brud fra Thailand», jeg tviler ikke på at du oppriktig ble forelsket og elsket henne. Det er hennes intensjoner jeg setter spørsmålstegn ved. Norske menn = stinn av penger, og å få en norsk mann på kroken og få et barn sammen, flytte til hjemlandet igjen = leve i rikdom på vegne av eksen som sender penger pga barnet.

Snurp igjen pengeoverføringene betraktelig (forstår at du ikke vil slutte helt å sende penger mtp barnet, men ikke så mye som 7000kr/mnd) og jobb med å få henne og barnet hjem igjen. Vil dere fortsette å være gift så prøv å kom frem til en avtale der f.eks. hun og barnet kan være i hennes hjemland når de verste vintermånedene er her i Norge (frem til barnet begynner på skolen) 

Som sagt: send mindre penger, du vet hva ting koster i hjemlandet hennes og hva barnet klarer seg med, og stå i mot evt bilder hun sender av barnet i fillete klær for å presse deg for mere penger. Og jobb med å få henne til å forstå at barnet får bedre oppvekstvilkår her i landet. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Skal prøve å ikke få dette så langt. Min kone er ikke norsk, vi giftet oss i hennes hjemland. Søkte om familiegjenforening for flytte til Norge, tok litt tid. Vi har ett barn sammen, ungen ble født I morens hjemland, men vi flyttet til Norge 3 måneder seinere, da moren endelig fikk oppholdstillatelse.

Ting var ikke så veldig lett i Norge, for å gjøre en lang historie kort, for 1 år siden tok kona ungen med til hjemlandet. Det uten min tillatelse. Ungen var da 1 år. Norge har ikke noe samarbeidsavtale med det landet så umulig å få til noe.

Uansett, jeg knakk fulstendig sammen. Det at kona kunne gjøre noe sånt, samtidig så gjorde det at jeg nesten aldri fikk se mitt barn. 

Jeg dro til konas hjemland for å se barnet etter en stund. Kona ville egentlig ikke skilles. Pratet med en advokat i det landet som sa det beste er å ha ett bra forhold til kona di.

Så der har jeg prøvd. Har prøvd å legge det bak meg at kona tok med ungen, og jeg har dratt til det landet 6-7 ganger på 1 år. Er lang tur,dyre biletter og jeg trenger fri fra jobben. Jeg tjener ikke mye så har blitt veldig vanskelig. Samtidig så har jeg sendt rundt 7000 norske kroner i måneden.

Forrige uke pratet vi om at dem skulle flytte tilbake til Norge. Kona var veldig på, og sa det er det beste. Er en del papirer som må fylles ut så jeg startet med det, fikk fri fra jobb og fortalte at jeg kommer til dem for da blir ting lettere med å dra å levere søknad, for det er ett stykke å reise. Fikk beskjed om det var fint, samt ord som at jeg er alt for henne. 

Jeg har som sagt siste månedene sent penger til dem, men sa tidlig denne måneden at jeg må gi deg dem litt seinere enn vanlig. Det var greit. Men så plutselig igår kom det spørsmål om jeg kunne sende. Jeg får ikke gjort det før om noen dager. Da klikket det i vinkel for henne. Fortalte meg at jeg kan ikke leve sånn lenger. Er alltid aleine, og du bryr deg ikke om oss i det hele tatt. Så jeg dra til retten og sier at vi skal skilles. 

Igjen så bryter jeg sammen, var klar for å endelig få dem hjem, spesielt mitt barn. Så får jeg dette slengt i trynet. 

Jeg sa jeg kunne komme Uansett, fikk beskjed at jeg kan komme men får bare se ungen sammen med henne. 

Jeg forstår bare ikke argumentene hennes. Sier at jeg ikke er der for henne og ungen. Og dem har vært aleine hele tiden. Jeg bryr meg ikke om dem. 

Mulig jeg tydeligvis ikke har gjort nok, mulig jeg har sviktet totalt som ektemann og far. 

Anonymkode: 3fc60...cd3

for det første så er det ulåvelig og flytte sånn til utalndet unasett om moren er derfra uten og ha samtykke fra far

min søster bor i sverige og er også skilt og hun kan ikke bare flytte tilbake med ungene siden uten og ha samtykke fra far. det går faktisk under kidnapping

jeg syns heller ikke hun kan forvente og få penger fra deg når hun stikker til et annet land som man sikkert ikke får så mye økonomsik støtte som i norge

jeg tror det dessverre er lite hjelp og få når hun allerde ha dratt med ungen, da må man nok gjøre det privat

det har vært en dukemntar om sånne saker hvor man leier en som har jobbet i poletiet eller noe sånt hvor dem finner savnede personer og henter tilbake unger som ulovelig tatt over grensen

Anonymkode: 0b836...b25

[AnonymBruker]

Har du snakket med politiet?

Anonymkode: fe611...0ae

[AnonymBruker]

skruf skrev (1 time siden):

Hun klarte jo å forsørge seg selv før hun møtte deg, så helt mangel på mulighet for egen inntekt kan hun ikke ha. Det finnes sikkert barnehage eller dagmamma der hun bor også, sånn at hun kan komme seg ut i jobb og ikke bruke ungen som unnskyldning for å ikke jobbe.

Er dette et veldig fattig land? Hvis det er det så lever hun som ei grevinne for 7000kr i måneden. Den summen kan nesten være ei årslønn for de aller fattigste. Så lenge hun bruker ungen for å spille på følelsene dine for å få penger så er du ei melkeku for henne,

Husk; det er barnet du har forsørgeransvar for, ikke henne. Hvis du ikke vil stoppe helt opp å sende penger så overfør i det minste en mye mindre sum, Igjen: er dette et typ fattig land så kommer hun langt med f.eks. 2000kr hver måned til mat og klær til barnet. Selv fedre som har barn med kvinner som bor i Norge og betaler bidrag for 1 barn tviler jeg på betaler 7000kr i bidrag hver måned. Pga NAV regner inn mot si inntekt (+ samvær) da begge foreldre har forsørgerplikt.

Var dere lenge sammen før hun flyttet til Norge? Er du mye eldre? Spør ikke for å være fordomsfull aka «eldre menn som «kjøper» seg ei ung brud fra Thailand», jeg tviler ikke på at du oppriktig ble forelsket og elsket henne. Det er hennes intensjoner jeg setter spørsmålstegn ved. Norske menn = stinn av penger, og å få en norsk mann på kroken og få et barn sammen, flytte til hjemlandet igjen = leve i rikdom på vegne av eksen som sender penger pga barnet.

Snurp igjen pengeoverføringene betraktelig (forstår at du ikke vil slutte helt å sende penger mtp barnet, men ikke så mye som 7000kr/mnd) og jobb med å få henne og barnet hjem igjen. Vil dere fortsette å være gift så prøv å kom frem til en avtale der f.eks. hun og barnet kan være i hennes hjemland når de verste vintermånedene er her i Norge (frem til barnet begynner på skolen) 

Som sagt: send mindre penger, du vet hva ting koster i hjemlandet hennes og hva barnet klarer seg med, og stå i mot evt bilder hun sender av barnet i fillete klær for å presse deg for mere penger. Og jobb med å få henne til å forstå at barnet får bedre oppvekstvilkår her i landet. 

Aldersforskjellen på oss er 4 år. Jeg er eldre. Kan ikke si at landet i seg selv er så ekstremt fattig, men mange sliter økonomisk der, og ting er mye mye billigere enn i Norge på mange ting. Ungen går faktisk i barnehagen.

Jeg forstår hvorfor du spør. Og jeg er villig til å svare på spørsmål så ærlig som mulig. Ja vi var sammen en stund før vi flyttet til Norge. Jeg bodde med henne i hennes hjemland også en periode. Vanskelig for meg å få jobb der, så brukte mye oppsparte midler. 

Igjen takker for tips og råd. Setter veldig stor pris på alt.

Anonymkode: 3fc60...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ser det er mange som mistror deg og mener at kona må ha en veldig god grunn for å gjøre dette. Basert på min erfaring med en narssissist av en mor så vet jeg at det ikke trenger å være tilfelle. Det finnes mennesker som kan oppføre seg som dette selv om den stakkars mannen er snill som et lam.

Anonymkode: 56430...ed3

Dessverre er det slik at veldig mange kvinner på KG har et sterkt hat mot alle menn som er sammen med kvinner fra et annet land.

Anonymkode: 69c55...b0f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

for det første så er det ulåvelig og flytte sånn til utalndet unasett om moren er derfra uten og ha samtykke fra far

min søster bor i sverige og er også skilt og hun kan ikke bare flytte tilbake med ungene siden uten og ha samtykke fra far. det går faktisk under kidnapping

jeg syns heller ikke hun kan forvente og få penger fra deg når hun stikker til et annet land som man sikkert ikke får så mye økonomsik støtte som i norge

jeg tror det dessverre er lite hjelp og få når hun allerde ha dratt med ungen, da må man nok gjøre det privat

det har vært en dukemntar om sånne saker hvor man leier en som har jobbet i poletiet eller noe sånt hvor dem finner savnede personer og henter tilbake unger som ulovelig tatt over grensen

Anonymkode: 0b836...b25

For å si det sånn, politiet ble varslet samme dag. Dem kunne så se at det stemte at kona hadde forlatt landet med ungen. Jeg anmeldte det dagen etter.

Men det er null samarbeid mellom Norge og dette landet. Så lite myndighetene får gjøre, uten om å etterlyse dem internasjonalt. Kona sa forøvrig at om jeg går til politiet så vil jeg aldri se ungen igjen. 

Anonymkode: 3fc60...cd3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

for det første så er det ulåvelig og flytte sånn til utalndet unasett om moren er derfra uten og ha samtykke fra far

min søster bor i sverige og er også skilt og hun kan ikke bare flytte tilbake med ungene siden uten og ha samtykke fra far. det går faktisk under kidnapping

jeg syns heller ikke hun kan forvente og få penger fra deg når hun stikker til et annet land som man sikkert ikke får så mye økonomsik støtte som i norge

jeg tror det dessverre er lite hjelp og få når hun allerde ha dratt med ungen, da må man nok gjøre det privat

det har vært en dukemntar om sånne saker hvor man leier en som har jobbet i poletiet eller noe sånt hvor dem finner savnede personer og henter tilbake unger som ulovelig tatt over grensen

Anonymkode: 0b836...b25

Kan norske myndigheter gjøre så mye da, siden barnet ble født i et annet land?

Det er uansett ikke vanlig å snu verden på hode for en pappa. Det blir kun kalt kidnapping om far tar barnet uten mors samtykke. Likestilling og sånt 😉

Anonymkode: 57a61...c84

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 timer siden):

Skal prøve å ikke få dette så langt. Min kone er ikke norsk, vi giftet oss i hennes hjemland. Søkte om familiegjenforening for flytte til Norge, tok litt tid. Vi har ett barn sammen, ungen ble født I morens hjemland, men vi flyttet til Norge 3 måneder seinere, da moren endelig fikk oppholdstillatelse.

Ting var ikke så veldig lett i Norge, for å gjøre en lang historie kort, for 1 år siden tok kona ungen med til hjemlandet. Det uten min tillatelse. Ungen var da 1 år. Norge har ikke noe samarbeidsavtale med det landet så umulig å få til noe.

Uansett, jeg knakk fulstendig sammen. Det at kona kunne gjøre noe sånt, samtidig så gjorde det at jeg nesten aldri fikk se mitt barn. 

Jeg dro til konas hjemland for å se barnet etter en stund. Kona ville egentlig ikke skilles. Pratet med en advokat i det landet som sa det beste er å ha ett bra forhold til kona di.

Så der har jeg prøvd. Har prøvd å legge det bak meg at kona tok med ungen, og jeg har dratt til det landet 6-7 ganger på 1 år. Er lang tur,dyre biletter og jeg trenger fri fra jobben. Jeg tjener ikke mye så har blitt veldig vanskelig. Samtidig så har jeg sendt rundt 7000 norske kroner i måneden.

Forrige uke pratet vi om at dem skulle flytte tilbake til Norge. Kona var veldig på, og sa det er det beste. Er en del papirer som må fylles ut så jeg startet med det, fikk fri fra jobb og fortalte at jeg kommer til dem for da blir ting lettere med å dra å levere søknad, for det er ett stykke å reise. Fikk beskjed om det var fint, samt ord som at jeg er alt for henne. 

Jeg har som sagt siste månedene sent penger til dem, men sa tidlig denne måneden at jeg må gi deg dem litt seinere enn vanlig. Det var greit. Men så plutselig igår kom det spørsmål om jeg kunne sende. Jeg får ikke gjort det før om noen dager. Da klikket det i vinkel for henne. Fortalte meg at jeg kan ikke leve sånn lenger. Er alltid aleine, og du bryr deg ikke om oss i det hele tatt. Så jeg dra til retten og sier at vi skal skilles. 

Igjen så bryter jeg sammen, var klar for å endelig få dem hjem, spesielt mitt barn. Så får jeg dette slengt i trynet. 

Jeg sa jeg kunne komme Uansett, fikk beskjed at jeg kan komme men får bare se ungen sammen med henne. 

Jeg forstår bare ikke argumentene hennes. Sier at jeg ikke er der for henne og ungen. Og dem har vært aleine hele tiden. Jeg bryr meg ikke om dem. 

Mulig jeg tydeligvis ikke har gjort nok, mulig jeg har sviktet totalt som ektemann og far. 

Anonymkode: 3fc60...cd3

det blir jo alt for dumt og si at du ikke er der for dem når det er hun selv som har valgt og stikke av og kidnappe barnet

hun kan umulig ha tenkt så veldig langt da

spørr hun om penger igjen så får du si at hun får komme tilbake til norge hvor man får mye mer støtte økonomisk

så ustabil hun høres ut som så tipper jeg hun kommer til og miste foreldre retten

Anonymkode: 0b836...b25

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Jeg forstår bare ikke argumentene hennes. Sier at jeg ikke er der for henne og ungen. Og dem har vært aleine hele tiden. Jeg bryr meg ikke om dem. 

Hun sier disse tingene i sinne. Det betyr ikke at de er sanne. Dette er vanlig atferd for psykisk voldelige mennesker. Du gir henne ikke det hun vil ha og hun eksploderer som en bombe i ansiktet på deg. 

Anonymkode: 1c04d...a6d

[AnonymBruker]

Bestill time på fam.vernkontoret og få støtte fra dem, tips om hvordan forholde deg?

Anonymkode: c20a0...5a5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Skal prøve å ikke få dette så langt. Min kone er ikke norsk, vi giftet oss i hennes hjemland. Søkte om familiegjenforening for flytte til Norge, tok litt tid. Vi har ett barn sammen, ungen ble født I morens hjemland, men vi flyttet til Norge 3 måneder seinere, da moren endelig fikk oppholdstillatelse.

Ting var ikke så veldig lett i Norge, for å gjøre en lang historie kort, for 1 år siden tok kona ungen med til hjemlandet. Det uten min tillatelse. Ungen var da 1 år. Norge har ikke noe samarbeidsavtale med det landet så umulig å få til noe.

Uansett, jeg knakk fulstendig sammen. Det at kona kunne gjøre noe sånt, samtidig så gjorde det at jeg nesten aldri fikk se mitt barn. 

Jeg dro til konas hjemland for å se barnet etter en stund. Kona ville egentlig ikke skilles. Pratet med en advokat i det landet som sa det beste er å ha ett bra forhold til kona di.

Så der har jeg prøvd. Har prøvd å legge det bak meg at kona tok med ungen, og jeg har dratt til det landet 6-7 ganger på 1 år. Er lang tur,dyre biletter og jeg trenger fri fra jobben. Jeg tjener ikke mye så har blitt veldig vanskelig. Samtidig så har jeg sendt rundt 7000 norske kroner i måneden.

Forrige uke pratet vi om at dem skulle flytte tilbake til Norge. Kona var veldig på, og sa det er det beste. Er en del papirer som må fylles ut så jeg startet med det, fikk fri fra jobb og fortalte at jeg kommer til dem for da blir ting lettere med å dra å levere søknad, for det er ett stykke å reise. Fikk beskjed om det var fint, samt ord som at jeg er alt for henne. 

Jeg har som sagt siste månedene sent penger til dem, men sa tidlig denne måneden at jeg må gi deg dem litt seinere enn vanlig. Det var greit. Men så plutselig igår kom det spørsmål om jeg kunne sende. Jeg får ikke gjort det før om noen dager. Da klikket det i vinkel for henne. Fortalte meg at jeg kan ikke leve sånn lenger. Er alltid aleine, og du bryr deg ikke om oss i det hele tatt. Så jeg dra til retten og sier at vi skal skilles. 

Igjen så bryter jeg sammen, var klar for å endelig få dem hjem, spesielt mitt barn. Så får jeg dette slengt i trynet. 

Jeg sa jeg kunne komme Uansett, fikk beskjed at jeg kan komme men får bare se ungen sammen med henne. 

Jeg forstår bare ikke argumentene hennes. Sier at jeg ikke er der for henne og ungen. Og dem har vært aleine hele tiden. Jeg bryr meg ikke om dem. 

Mulig jeg tydeligvis ikke har gjort nok, mulig jeg har sviktet totalt som ektemann og far. 

Anonymkode: 3fc60...cd3

Høres jo ut som hun lurer deg ja. Evt at hun har hørt lure historier om at alle norske er så rike og har så mye penger og at hun var ute etter det og ikke fant helt det hun hadde tenkt. Hadde det gått an å finne flere i byen deres som er fra samme hjemland som henne sånn at hun evt kunne flytte hit på nytt og hatt et litt eget nettverk? Kanskje hun liker seg her bedre da. 

siden hun slipper unna med å reise hjem med barnet så er det jo nesten sånn jeg skjønner henne litt. Hun har ikke eget nettverk her, hun kan ikke språket og muligens vant med et annet klima

Anonymkode: 73751...a9a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan norske myndigheter gjøre så mye da, siden barnet ble født i et annet land?

Det er uansett ikke vanlig å snu verden på hode for en pappa. Det blir kun kalt kidnapping om far tar barnet uten mors samtykke. Likestilling og sånt 😉

Anonymkode: 57a61...c84

Barnet ble født i ett annet land, men siden jeg er norsk så blir også ungen norsk. Som sagt jeg var selv utrolig naiv, rett og slett dum da jeg stolte helt på kona. Tanken var der hele tiden å få utreiseforbud på ungen. Gikk så langt å pratet med en advokat om det. Men tenkte det ville jo blitt enormt med drama om kona hadde funnet ut av det. I ettertid så ble det uansett drama, så jeg var bare utrolig dum. Daglig tenker jeg over dette, og det gjør fortsatt like vondt. Kommer aldri til å tilgi meg selv for dette. 

Anonymkode: 3fc60...cd3