Gå til innhold

Hvordan forebygge spiseforstyrrelser hos barn?


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker

Er ikke noe du kan planlegge. Jeg har selv slitet med spiseforstyrrelser og tro meg det ligger i hodet. 
Men jeg har alltid hatt masse frukt og mat tilgjengelig for barna. Laget varierte og gode måltider. 

Anonymkode: 1a6a1...728

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker

Vente med sosiale medier. Ha et normalt forhold til mat selv og unngå kommentarer som "nei og nei nå har jeg spist kake som legger seg på magen, må ut og jogge i morgen haha"

Anonymkode: 82eda...e4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Tror uansett det er vanskelig å forebygge. Men å ha et normalt forhold til mat selv og aldri aldri si noe til ungen om at hen begynner å "ese ut", er selvsagt. 

Anonymkode: 82eda...e4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 18.27):

 

Dere om det. Mine spiseforstyrrelser ble og blir enda mye trigget av ting som de voksne sa og gjorde når det kom til mat i min oppvekst.

Anonymkode: 9dd2a...38b

Ja, jeg også. Kroppshysteri og fat shaming av alle på tv som hadde former f.eks. 

Men det er jo mange tilfeller der foreldrene oppfører seg normalt og ikke kunne ha gjort noe annerledes også. 

Anonymkode: 82eda...e4a

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg fikk spiseforstyrrelse i ungdomsårene; men det var ikke én årsak. Samtidig vil jeg trekke frem min mor som mulig årsak til generelt lav tro på min egen kropp.

Jeg ble ertet av andre barn på barneskolen om at jeg var overvektig. Samtidig hadde jeg en mor som var sykelig opptatt av at hun ikke ville bli tykk. Hun fortalte hele tiden at hun angret etter måltid, som «skulle aldri spist så mye» osv, som gjorde at jeg fikk dårlig samvittighet rundt mat. Hun kommenterte også mitt utseende, at jeg var tyngre enn andre barn osv. Begrenset kun meg i måltider, og ikke andre i familien.

Så oppplevde jeg kjærlighetssorg, og da fikk jeg spiseforstyrrelse. Pluss gikk idrettsfag med mye fokus på kropp.

Så for meg var det summen av alt 😊

Anonymkode: 53ba5...6d7

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg utviklet alvorlige spiseforstyrrelser som en måte å regulere vonde følelser på. Det at jeg ble så tynn at jeg ble fysisk syk, og ikke kunne gå på skolen hvor jeg ikke hadde det noe bra, gjorde at spiseforstyrrelsen var en slags flukt fra livet jeg ikke håndterte. 

Når det gjelder mine egne barn, tenker jeg selv at noe av det viktigste jeg kan gjøre for at de ikke skal få spiseforstyrrelser, er å støtte dem i å regulere følelser på en god måte ,og å så godt jeg kan skape rom for å snakke om det som er vanskelig. Jeg ble en del mobbet på skolen, og enda mer var det slik at jeg ikke helt fikk til det sosiale livet da jeg ble ungdom. Etter hvert hadde jeg en opplevelse av at jeg var stygg, kjedelig og udugelig. Men jeg sa ikke dette til noen, og det var utenkelig å sette ord på det overfor foreldrene mine. Jeg tror at det at barna vet at de kan sette ord på slike følelser, bli lyttet til og forstått samtidig som lytteren ikke går helt i krisemodus og blir dratt med i følelseskaoset, er et viktig forebyggende bidrag. 

Det var også en del press rundt mat og å spise nok i min barndom, fordi jeg var liten og tynn. Jeg tror ikke selv det var noen viktig årsak til at jeg fikk spiseforstyrrelser. Om jeg hadde fått mye kommentarer på kroppen, tror jeg derimot det ville bidratt, samt dersom mine foreldre hadde kommentert sine eller andres kropper negativt. Jeg fikk kommentarer på at jeg var for tynn og at jeg var uvanlig lav, og de bidro nok til et dårligere selvbilde som igjen ga grobunn for spiseforstyrrelsene uten at det hadde noe med at det handlet om vekt å gjøre. 

Matglede tror jeg også kan være forebyggende. Jeg har helt fra jeg ble født hatt litt dårlig matlyst, og det er ganske lett for meg å la være å spise. Det var altså ikke "vanskelig" å få anoreksi. Jeg mister matlysten når jeg er stresset. Det ene barnet mitt ser ut til å være lik meg der, og det gjør meg litt ekstra bekymret for henne. Jeg tror det er noen biologiske faktorer som gjør det nærliggende å bruke redusert matinntak til følelsesregulering. Og at matglede og å lære om hva kroppen trenger og at det føles godt å spise variert og kjenne seg sterk, kan bidra til å forebygge hvis en har en slik mulig risikofaktor. 

 

Anonymkode: 6b304...cf3

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...