Hvordan forebygge spiseforstyrrelser hos barn?

[AnonymBruker]

Jeg leste at 10% av barn har en spiseforstyrrelse. Jeg blir bekymret for at min datter som ennå bare er 3 skal få det. 

Syns jeg har lest noe om å forebygge spiseforstyrrelser tidligere, men husker bare noen få ting:

- ikke snakke om mat som sunn/usunn, nei/ja-mat

- ikke vise misnøye over egen kropp

- ha fokus på god stemning rundt matbordet og aldri matpress.

 

Er det andre som kommer på noe?

Anonymkode: 9701f...54a

[AnonymBruker]

Hold ungen unna sosiale medier

Anonymkode: 1a64d...720

[mommyaka]

Snakk om dette...altså på god måte. Din datter vil se kropp,pupper etc på media ... igjennom venner etc. Men vår åpen,god kommunikasjon, snakk om at ikke alt du serci media er sant, baksider av "tynne"mennesker. Og Photoshop....

 

[AnonymBruker]

- når ungen er mett, så er hun mett. Ikke mas om at hun må spise opp. Lær henne heller å ta mindre porsjoner og forsyne seg flere ganger

- unngå kommentar som: så flink du er å spise opp o.l. snakk heller om smaken på maten. 

- jeg hadde regel til middag at alle var rundt bordet, men ingen måtte spise. Det er dekket på til alle. Ta hvis du vil ha, hvis ikke lar du vær. Snakk om dagen, kvelden,  kommende ferie osv ved middagsbordet

- vis fram kroppen som den er. Vis at den fungerer som den er

- ved matbordet er skjermer og leker forbudt, det er det sosiale mellom menneskene som gjelder der 

- dere voksne er forbilder, Monkey see monkey do 

- unngå sosiale medier

Anonymkode: 9dd2a...38b

[AnonymBruker]

Mat skal ikke benyttes som belønning eller straff. Feks ikke gi is for å få henne til å slutte å gråte eller fordi hun gjorde noe dere ønsket. Hun skal heller ikke nektes mat pga uønsket adferd.

Måltidene er faste og forutsigbare.

Anonymkode: 9dd2a...38b

[AnonymBruker]

I alle dager. Det er jo ikke så vanlig (håper jeg) at man må ta aktive grep for å hindre barn å få det. 

Jeg vil si bare gi barnet nok omsorg og trygghet. Det er vanlig blant de med spiseforstyrrelse å få det fordi det gir en omsorg og trygghet som man ellers ikke fikk i barndommen. 

Anonymkode: 4df1c...2a2

[AnonymBruker]

Jeg har vært innlagt for spiseforstyrrelser i flere år, og møtt ganske mange likesinnede i disse avdelingene.

Kan ikke huske èn eneste en som ble syk av at noen kommenterte kropp (uten overdrevet slankefokus) eller de tingene dere lister opp over her. Du kan gjøre alt "rett" og barnet blir syk, du kan gjøre alt "feil" og barnet blir ikke syk.

Fokuser på å gi en trygg og god barndom, hjelp henne om det skulle oppstå noe. Vær litt mer avslappet enn å skulle gjøre alt korrekt. Det kan være mer skadelig å aldri si noe feil om mat og følge alle disse punktene, enn det er å være et helt normalt menneske som en gang kan kommentere at bunaden ikke passer, og som lar ungene se at man har ei badevekt på badet. 

Anonymkode: 16fba...1d4

[AnonymBruker]

Trygghet, og noe som gir henne mestringsfølelse.

Mange glemmer at spiseforstyrrelse handler like mye om kontroll/mestring, og mange utvikler det fordi de ikke føler de har kontroll på andre ting og mat er iallefall noe de kan kontrollere. Spiseforstyrrelse er også en form for selvskading for å distrahere seg fra annen type smerte som f.eks mobbing.

Spiseforstyrrelse handler ikke kun om vekt og størrelse...

Anonymkode: 45342...9ac

[AnonymBruker]

Tror du bare skal legge bort hele tanken. Utviklet spiseforstyrrelse i tidlige tenår selv. Det er ingenting mine foreldre, eller venner kunne gjort anderledes. Jeg vet ikke engang selv eksakt grunn. Jeg ble utsatt for et overgrep som barn og vet jeg fikk panikk av de kroppslige endringene i puberteten. Jeg ville ikke ha pupper, rumpe, bli mer kvinnelig osv. Å sulte gav meg og en følelse av renhet og selvkontroll som jeg likte. Det handlet mest om følelser inni meg som jeg dempet med å sulte.

Anonymkode: 68b24...4b8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (46 minutter siden):

Jeg har vært innlagt for spiseforstyrrelser i flere år, og møtt ganske mange likesinnede i disse avdelingene.

Kan ikke huske èn eneste en som ble syk av at noen kommenterte kropp (uten overdrevet slankefokus) eller de tingene dere lister opp over her. Du kan gjøre alt "rett" og barnet blir syk, du kan gjøre alt "feil" og barnet blir ikke syk.

Fokuser på å gi en trygg og god barndom, hjelp henne om det skulle oppstå noe. Vær litt mer avslappet enn å skulle gjøre alt korrekt. Det kan være mer skadelig å aldri si noe feil om mat og følge alle disse punktene, enn det er å være et helt normalt menneske som en gang kan kommentere at bunaden ikke passer, og som lar ungene se at man har ei badevekt på badet. 

Anonymkode: 16fba...1d4

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror du bare skal legge bort hele tanken. Utviklet spiseforstyrrelse i tidlige tenår selv. Det er ingenting mine foreldre, eller venner kunne gjort anderledes. Jeg vet ikke engang selv eksakt grunn. Jeg ble utsatt for et overgrep som barn og vet jeg fikk panikk av de kroppslige endringene i puberteten. Jeg ville ikke ha pupper, rumpe, bli mer kvinnelig osv. Å sulte gav meg og en følelse av renhet og selvkontroll som jeg likte. Det handlet mest om følelser inni meg som jeg dempet med å sulte.

Anonymkode: 68b24...4b8

Dere om det. Mine spiseforstyrrelser ble og blir enda mye trigget av ting som de voksne sa og gjorde når det kom til mat i min oppvekst.

Anonymkode: 9dd2a...38b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Dere om det. Mine spiseforstyrrelser ble og blir enda mye trigget av ting som de voksne sa og gjorde når det kom til mat i min oppvekst.

Anonymkode: 9dd2a...38b

Det er forskjell på å trigge en allerede eksisterende spiseforstyrrelse, kontra å utløse den.

Anonymkode: 16fba...1d4

[AnonymBruker]

Ikke kommenter andres kropper/størrelse etc. det gjelder både folk i omgangskrets og ukjente på tv. Ikke gjør det «skamfult» å være fysen på noe, ikke fokuser på fet og sukkerinnhold i mat (eller det motsatte!) bl.a.

Anonymkode: 48553...58a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg har vært innlagt for spiseforstyrrelser i flere år, og møtt ganske mange likesinnede i disse avdelingene.

Kan ikke huske èn eneste en som ble syk av at noen kommenterte kropp (uten overdrevet slankefokus) eller de tingene dere lister opp over her. Du kan gjøre alt "rett" og barnet blir syk, du kan gjøre alt "feil" og barnet blir ikke syk.

Fokuser på å gi en trygg og god barndom, hjelp henne om det skulle oppstå noe. Vær litt mer avslappet enn å skulle gjøre alt korrekt. Det kan være mer skadelig å aldri si noe feil om mat og følge alle disse punktene, enn det er å være et helt normalt menneske som en gang kan kommentere at bunaden ikke passer, og som lar ungene se at man har ei badevekt på badet. 

Anonymkode: 16fba...1d4

Helt enig! Og slike kommentarer vitner om at folk fremdeles tror at en spiseforstyrrelse handler om kropp/vekt/mat osv. Ja det er en spiseforstyrrelse så inntar man mere mat man går ned i vekt etc, men dette er jo kun symptomer på sykdommen. Jeg har selv vært syk i over 30 år og for meg startet det med et sterkt behov for å føle at jeg kunne kontrollere noe da mitt liv var sterkt preget av traumer fra veldig tidlig barndom, ting jeg ble utsatt for på det tidspunktet hvor begynte utvikle seg. jeg var 11/12 når hun begynte å utvikle seg og tankene mine gikk aldri til at jeg skulle slanke meg, gå ned i vekt osv. Ja etterhvert gikk jo selvsagt vekta ned og da kom tanken om at jeg også kunne fått tilfredsstilt et kontrollbehov ved holde en vekt nede, men det var ikke der det startet. Og når jeg ble eldre handlet mye om å holde vekta så lav som mulig for å bruke kroppens utseende som et skjold fordi jeg altfor tidlig i livet hadde blitt utsatt for ting som ikke var greit.

Anonymkode: 455a3...2b5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Kan ikke huske èn eneste en som ble syk av at noen kommenterte krop

Da har du ikke møtt så mange med SF.

Anonymkode: 5a27d...994

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 19.02):

Helt enig! Og slike kommentarer vitner om at folk fremdeles tror at en spiseforstyrrelse handler om kropp/vekt/mat osv. Ja det er en spiseforstyrrelse så inntar man mere mat man går ned i vekt etc, men dette er jo kun symptomer på sykdommen. Jeg har selv vært syk i over 30 år og for meg startet det med et sterkt behov for å føle at jeg kunne kontrollere noe da mitt liv var sterkt preget av traumer fra veldig tidlig barndom, ting jeg ble utsatt for på det tidspunktet hvor begynte utvikle seg. jeg var 11/12 når hun begynte å utvikle seg og tankene mine gikk aldri til at jeg skulle slanke meg, gå ned i vekt osv. Ja etterhvert gikk jo selvsagt vekta ned og da kom tanken om at jeg også kunne fått tilfredsstilt et kontrollbehov ved holde en vekt nede, men det var ikke der det startet. Og når jeg ble eldre handlet mye om å holde vekta så lav som mulig for å bruke kroppens utseende som et skjold fordi jeg altfor tidlig i livet hadde blitt utsatt for ting som ikke var greit.

Anonymkode: 455a3...2b5

For meg handlet det utelukkende om å bli tynn fordi jeg hadde fått så mange kommentarer på kroppen min i barndommen. Så jo, vi finnes vi også. Du alene sitter ikke på fasiten. 

Anonymkode: 1a64d...720

[AnonymBruker]

Beste måte å forebygge er å gi barnet en trygg og fin barndom uten alvorlige traumer og problemer.

Jeg tenker og at vi foreldre er forbilder så fokuser på det positive med mat og ikke vektlegg slanking og overfokus på mat, da tenker jeg på allergi og karbohysteri (uten grunn selvsagt). De som er allergiske må selvsagt leve etter det men svært mange mødre "tåler" ikke hvetemel fordi det er karbohydrater.

Spiseforstyrrelser er utrolig komplekse sykdommer som det ikke er så lett å si hvorfor kommer. Det er jo en psykisk sykdom og du kan gjøre alt helt perfekt og fortsatt får barnet ditt psykiske problemer.

Men sjansen for at du unngår problemer er bedre om du unngår traumer, omsorgssvikt, overgrep osv det er jo helt opplagt

Anonymkode: 4b98f...23c

[AnonymBruker]

Det eneste som kunne forhindret at jeg fikk spiseforstyrrelse i tenårene, er om mamma var flinkere på å holde igjen på maten når hun så jeg la på meg. Hadde jeg vært slank fra jeg var barn hadde jeg aldri fått komplekser for kroppen min. Jeg vil aldri ønske for mine fremtidige barn å ha det dårlige kroppsbildet jeg alltid har hatt, og kommer derfor til å sørge for at de er sunne og slanke hele barndommen (uten å snakke om det og legge fokus på det) men å regulere det i praksis. Jeg kunne ønske min mor gjorde det samme for meg. Men istedenfor bakte hun boller og kaker hele tiden for å "skjemme oss bort".

Anonymkode: 7212d...12e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 18.29):

Det er forskjell på å trigge en allerede eksisterende spiseforstyrrelse, kontra å utløse den.

Anonymkode: 16fba...1d4

Min spiseforstyrrelse ble "utløst" av en tantes kommentar om at jeg var lubben. Jeg var 10 år da der begynte og det varte til langt inn i 20-årene. Så for noen er det kommentarer som er begynnelsen.

Anonymkode: 97af6...fd4

[AnonymBruker]

Det er lite fruktbart å bruke samlebegrepet «spiseforstyrrelse». Det er litt mer presist å bruke navnet på spiseforstyrrelsen. Er du redd for anoreksi? ARFID? Topografien ser svært annerledes ut.

Anonymkode: ab3f7...abf

[AnonymBruker]

Så mange ulike aspekter knyttet til ulike personlighetstrekk og eventuelle traumer. 

kroppslige ting som psykisk sykdom, hormonell ubalanse,  endring i hjernen som styrer selvbilde og impulskontroll. Vanskelig å styre slik ubalanse, spesielt knyttet til de endorfinene og belønningene som oppstår ved å sulte seg selv.  Medisinsk må ta tas tak i metabolismen som styrer sult og metthetsfølelse, ikke lett. Så er man også mer utsatt om mye stress  om mor opplevde stress og spiste dårlig. Lite man kan gjøre med hva mamma gjorde. Overaktiv stressrespons ødelegger matlyst.

psykologiske ting som kontrollbehov (selv små barn skjønner at mat kan bety kontroll), perfeksjonisme, lav selvfølelse. Disse tingene kan avgjøre uavhengig av kroppstype.  Personlighetstype avgjør, med høy sensitivitet er man mer utsatt, unnvikende adferd kan trigge spiseforstyrrelse og både impulskontroll og rigiditet kan gi behov for kontroll.  Behov for å straffe seg selv og anoreksi blir straffen.  Følelsen av å ikke passe inn kan trigge. Noen knytter det til følelsen av renhet og minimering av inntak styrer at de får mening med livet. 

sosialtog kulturelt  med ytre press om kropp og vekt fra medier, venner. Dette kan såklart dempes, men det er ikke dette alene som avgjør. Men er man avhengig av ros og bekreftelse fra venner så blir det vanskelig. 

Så er det familien med kritikk av vekt, konflikter og høye forventninger, og foreldre og søsken med sine problemer med kropp. Overbeskyttende foreldre, ustabile familieforhold, mangel på trygghet. Feil mat serveres.  Her kan det settes inn mye fokus.  Relasjoner må forbedres, 

Traumer spiller en rolle med mobbing, seksuelle overgrep, problemer med å uttrykke seg eller håndtere ulike følelser,  Vanskelig å håndtere.  Medisinsk historikk og sykdommer som har hindret matinntak kan trigge. Har man hatt omgangssyke så vet man at det tar tid å få i seg mat etterpå og det kan utløse behov om å ha vedvarende lite inntak.  

Miljø. Idrett, krav i yrker og miljøer som fokuserer på diett. Driver man med toppidrett så lurt å fokusere på å forebygge mye av de andre først.

Pubertet og kroppslige endringer, frykt for å bli voksen og endret kropp og så bare livsendrede ting ikke egentlig traume, men likevel tungt.

Jeg har i liten grad over knyttet dette til faktisk vekt, og bare ved å plukke ut noen få ting fra over så har man perfekt storm for spiseforstyrrelser.  Mange sier det var på grunn av noens kommentarer når de var lubne teens/preteens, men jeg vil heller si at det var kombinasjonen av andre aspekter som fikk kommentarer til å avgjøre.  

 

Anonymkode: 7e746...67d