Jenter adhd

[AnonymBruker]

Hvor gamle var de når de fikk diagnose og hvordan var prosessen? 
 

Skal snart på vurderingssamtale hos BUP og er spent. Vet ikke om det er Adhd, men har tenkt i den retningen når jeg leser og observerer. Datter er straks 14 år og strever med: 

- Ufrivillig skolefravær, så langt 23 dager i 1. semester i 8. klasse

- svak faglig gjennomføringsevne, kommer ikke i mål med oppgaver og lekser til tross for bedre faglige evner. Opplever at hun underpresterer. 
 

- Sensitiv - særlig for lyd, tenker selv hun har misfoni. Sær på mat og smak. 
 

- sliter litt sosialt, har noen få venninner, men treffes sjelden, tar lite initiativ til kontakt utenom skole/ aktiviteter. 
 

- sliter emosjonelt, store følelser hun ikke klarer å sette ord på. Svinger fra store ytterpunkter. Begynnende selvskading/ risping i 6. trinn. Kan også være fysisk mot andre i uenighet/krangling: lillesøster, 

- føler at voksne, særlig ansatte ikke liker henne; lærere, ledelsen, vikarer. 
 

har aldri tenkt på det med bleie/ væting men hun brukte nattbleie lenge og hadde mye uhell hvor hun tisset på seg i 1. og 2. klasse. 

Anonymkode: fb108...af8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er også hvorfor jeg synes det er fint det er mye fokus på ADHD i mediene nå.  ADHD kan være vanskelig å fange opp om ungen ikke har "bråkmaker-ADHD". 

Anonymkode: f051f...d5c

Helt sant! Og det er trist at det kun skal være fokus på bråkmakere. Kan ofte være de stille som sliter mest men ses minst! 

Krevd utrolig mye av henne og av oss for å få hjelp og støtte henne!

Har det mye bedre no. Vet hva hun har og har lært seg en del om adhd og hvordan mestre div i forhold til det. Og medisiner om det trengs! Det viktigste er tilrettelegging og det er verst å få hjelp til uten diagnose, og mye å følge opp for oss foreldre hele tiden for å passe på at de får det de har krav på! Få bup med på samtale med lærere og lag en plan før dere evt avslutter!

Anonymkode: aede1...992

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 17.08):

ADHD diagnose som 7 åring men tegnene kunne ses fra ettårsalderen :

sleit masse med søvn

superenergisk 

Veldig utadvendt og såpass ekstrovert at det ble «for mye» babla babla non stop allerede fra 2 års alder..

klarte ikke å ta imot beskjeder- dette er jo vanlig for små barn men når hun bikket 7 år er dette et stort problem

klarte ikke å sette oppgaver etter hverandre dvs. problemer med å «slutte og starte aktiviteter»

fokus generelt 

Null regulering av følelser- skrek som en trassig 2 åring når hun var 7…

 

disse punktene var ikke av og til men flere ganger hver dag konstant

 

 

 

 

Anonymkode: 7e447...214

Du beskriver min datter på samme alder. 

Anonymkode: c39c2...543

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Du beskriver min datter på samme alder. 

Anonymkode: c39c2...543

Samme her.

Har din datter fått diagnosen ADHD?

Min datter fyller straks 7 år og vi skal snart ha et møte med skolen. Hun er blitt bedre på mange punkter, men sliter masse med overganger. Kan bli helt hysterisk når hun har besøk og de skal gå. Dette selv om jeg på forhånd forbereder henne på det. 

Anonymkode: d1e1c...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Samme her.

Har din datter fått diagnosen ADHD?

Min datter fyller straks 7 år og vi skal snart ha et møte med skolen. Hun er blitt bedre på mange punkter, men sliter masse med overganger. Kan bli helt hysterisk når hun har besøk og de skal gå. Dette selv om jeg på forhånd forbereder henne på det. 

Anonymkode: d1e1c...fba

Må legge til at det er adhd i tre generasjoner bak henne.. spørsmålet dere må stille er; hvem av dere foreldre har hun arvet adhden fra..

Anonymkode: 7e447...214

[AnonymBruker]

Utredet som 7år her. 

Fra barnehagen var det bare hvor utrolig energisk hun var, skulle gjøre noe hele tiden. Hun fortsatte selv på tomt batteriet som da endte opp med å spille seg ut en del hjemme. Sovnet hvor som helst, eller var ekstremt emosjonell til hun fikk sovet. 
 

Skolen så det fort pga

- Mye indre uro

- Forstår beskjeder men sliter med å følge de

- Ting skal gjøres fort ferdig, som resulterer i at det ikke blir gjort ordentlig, mye slurvearbeid

- Vimser

- Havner gjerne under pulten 

- Må ha mange avbrekk 

- Ting forsvinner hele tiden

- Mister oppmerksomhet ofte 

- impuls styrt 

- Lett å avlede

Ble også lagt mye vekt på at det er tydelig at hun vil og ønsker. Bare har ett godt hjerte, og vil ingen noe vondt. Så dette var tydelig noe utenfor hennes kontroll. Når skolen så det ønsket vi ta det tidlig, så ikke det kommer atferdsproblemer eller at hun ligger for langt bak før vi får gjort noe. 
 

Her tok det bare 5 uker fra henvisningen ble sendt, til hun var diagnostisert da alle de kliniske undersøkelsene var veldig klare. 

 

Anonymkode: 8729f...f3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 19.06):

søvnproblemer

angst og katastrofetenkning

veldig lett stresset

muskelspenninger, magesmerter, stresshodepine

avbryter og avslutter setninger for andre

problem med å komme i gang med oppgaver, og også med å holde fokus om folk snakker lenge, mister motet av litt motgang

hyperfokus og så plutselig helt utslitt og på gråten

sår og var for kritikk, lett for å gråte

aktiv (men aldri bråkete eller herjete)

opptatt av regler og hva som er rett, ble ofte «politi» for de andre barna og litt sladrehank og sjefete

dagdrømming

alltid vippe på stolen, vippe med en fot, snurre på en hårlokk, drodle, fidgettoy, leke med slim. Men ikke typ fikle borti ting man ikke skal ta på, eller ødelegge noe

veldig sårbar for endringer

perfeksjonist

mer umoden enn de andre jentene, fortsatt mest barn da de ble mer ungdom

veldig pratsom. Veldig. 

 

Anonymkode: 22e19...09c

Wow, dette er meg. Diagnostisert i fjor, 35 år gammel. 

Anonymkode: 771ad...ad2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

Umoden for alderen, har problemer med å skjønne at lillebror på 4 ikke forstår det samme som hun på 13 gjør. Hun opplever at ting er urettferdig noen ganger. Også forskjellsbehandler hun brødrene sine. Hun tåler ikke han på 4, men elsker han på 2. (Han å 4år  diskuterer jo i mot henne, og det tåler hun dårlig) Her har ikke medikamenter bedret noe, samt lillebror på 4 var 2 år da hun fikk diagnosen, så da var det ikke noen å krangle med. 

Anonymkode: 1a69b...37f

Det tror jeg er forventet. Disse medisinene fungerer primært på ting som gjelder selvregulering. Så de vil hjelpe med konsentrasjon,  regulere hvordan man viser følelser, være villig til å vente, ikke ta impulsive valg, osv. 

Men medisinene øker ikke evnen til å forstå andre mennesker. Men medisinene kan som nevnt hjelpe med hvordan hun viser følelsene sine, hvordan hun reagerer når hun er irritert på 4-åringen og hvordan hun reagerer når hun føler noe er urettferdig. 

Anonymkode: f051f...d5c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 22.19):

Helt sant! Og det er trist at det kun skal være fokus på bråkmakere. Kan ofte være de stille som sliter mest men ses minst! 

Krevd utrolig mye av henne og av oss for å få hjelp og støtte henne!

Har det mye bedre no. Vet hva hun har og har lært seg en del om adhd og hvordan mestre div i forhold til det. Og medisiner om det trengs! Det viktigste er tilrettelegging og det er verst å få hjelp til uten diagnose, og mye å følge opp for oss foreldre hele tiden for å passe på at de får det de har krav på! Få bup med på samtale med lærere og lag en plan før dere evt avslutter!

Anonymkode: aede1...992

Helt enig og jeg synes det er trist at det fortsatt er mange barn som ikke får hjelpen de trenger og har krav på.  

Anonymkode: f051f...d5c

[AnonymBruker]

Vanskelig å holde en samtale om et tema, hun skifter mye, avbryter andre og har problemer med å vente på tur for hun mååååå bare si det.  Blitt noe bedre etter hun fikk medikamenter. 

Ting skal gjerne skje med en eneste gang dersom hun ønsker noe. Slik er hun enda. 

Ukonsentrert på skolen, klarte ikke følge med eler skjønne ting. Da hun fikk medikamenter endret dette seg bedre. 

Umoden for alderen, har problemer med å skjønne at lillebror på 4 ikke forstår det samme som hun på 13 gjør. Hun opplever at ting er urettferdig noen ganger. Også forskjellsbehandler hun brødrene sine. Hun tåler ikke han på 4, men elsker han på 2. (Han å 4år  diskuterer jo i mot henne, og det tåler hun dårlig) Her har ikke medikamenter bedret noe, samt lillebror på 4 var 2 år da hun fikk diagnosen, så da var det ikke noen å krangle med. 

Tidligere om hun ble sint kastet hun ipad og dyre ting i veggen, søpla eller på gulvet, Dette endret seg da hun startet på medikamenter. 

Til tider har hun hatt litt problemer med å forstå sosiale koder i vennegjengen, men dette har bedret seg etter som hun også er mer moden. 

Sær på klær. Eksmannen min, hennes far sa at dette var er stor problem for han også, klærne måtte være akkurat perfekte ellers ville han ikke ha de. 

Hun er ikke spesielt energisk, men jeg tror hun tenker mye og har det slitsomt i hodet. Dette har blitt bedre og hun sier hun ikke er sint eller lei seg lengre. 

Anonymkode: 1a69b...37f

[AnonymBruker]

Fikk diagnosen som 15 åring. Alltid vært litt "urolig". Spontan og ikke tenkt på konsekvenser. Klarer ikke å holde fokus over tid. Spesielt i ting hun synes er krevende ( f.eks matte).  Klarer ikke å vente på tur. Blir fort frustrert. Skravler mye. Blir veldig sliten etter sosiale sammenkomster. Tenker og grubler mye. Har endel katastrofetanker.  Begynte å slite litt sosialt i 6-7 klasse. Litt umoden for alderen. Glemte å svare på meldinger fra venner, osv.  Var vanskelig for henne å ta kontakt med venner i den perioden da hun var redd for å bli avvist.  Startet med medisiner og har fått en ny hverdag. Har nå veldig gode karakterer på skolen. Hun Klarer å følge opp venner. Er mindre sliten osv. ❤️

Anonymkode: 4bfa9...4c3

[AnonymBruker]

Mitt innlegg over. Ville bare legge til en ting. Min datter har også alltid vært veldig sensitiv til lyder, klær osv.  

Anonymkode: 4bfa9...4c3

[Christina82]

To like innlegg, det ene ble slettet. Glemte legge igjen ryddemelding. Beklager. 

Christina82, mod

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Fikk diagnosen som 15 åring. Alltid vært litt "urolig". Spontan og ikke tenkt på konsekvenser. Klarer ikke å holde fokus over tid. Spesielt i ting hun synes er krevende ( f.eks matte).  Klarer ikke å vente på tur. Blir fort frustrert. Skravler mye. Blir veldig sliten etter sosiale sammenkomster. Tenker og grubler mye. Har endel katastrofetanker.  Begynte å slite litt sosialt i 6-7 klasse. Litt umoden for alderen. Glemte å svare på meldinger fra venner, osv.  Var vanskelig for henne å ta kontakt med venner i den perioden da hun var redd for å bli avvist.  Startet med medisiner og har fått en ny hverdag. Har nå veldig gode karakterer på skolen. Hun Klarer å følge opp venner. Er mindre sliten osv. ❤️

Anonymkode: 4bfa9...4c3

Dette var fint å lese, tydelig at du er ei god mor, lykke til videre

Anonymkode: d6dae...095

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Må legge til at det er adhd i tre generasjoner bak henne.. spørsmålet dere må stille er; hvem av dere foreldre har hun arvet adhden fra..

Anonymkode: 7e447...214

Hos oss er det nok fra begge, selv om ingen er diagnostisert. Jeg vurderer utredning selv, mannen gidder ikke. Han har mer klassisk gutte-ADHD enn meg og datteren vår - mye uro og slossing som barn, lite filter, lite diplomatisk, dårlig impulskontroll som har gitt en del økonomiske problemer, dårlig konsekvenstenkning, adrenalin-junkie og ekstremsportutøver, byttet jobb ofte, problemer med å holde kjeft om ting han er uenig i også i jobbsammenheng, kommer lett i konflikt med andre pga manglende filter, hyperfokus og kan gjerne jobbe 18-20 timer i strekk uten mat eller pauser når han først setter i gang med noe 🤪 Men også ekstremt kreativ, rå på å finne gode praktiske løsninger, et arbeidsjern, fungerer uvanlig bra med svært lite søvn over tid etc  

Anonymkode: 22e19...09c

[AnonymBruker]

- Dårlig på å vente på tur. Avbryter andres aktiviteter og samtaler. Kan bli rasende om hun ikke får gjøre eller si det hun vil akkurat når hun vil. 
 

-Kan være veldig intens og masete. Både med oss foreldre , venner og andre. 
 

-Noe umoden for alderen. Liker litt barnslige ting, og fortsatt «promp og tiss» humor. Jevnaldrende i klassen går ofte lei av hennes påfunn.

 

-Nøye på at sokker sitter på foten på en bestemt måte. Kan bli helt i fra seg om hun f.eks kjenner en søm inni sokken eller vaskelappen i genser/bukse gnager.

 

-Kan få voldsomme raserianfall ved overganger. Dersom hun har besøk eller er på besøk og skal gå. Eller om vi skal gå ut av huset i helgene for å gå tur eller annet. Da kan hun låse seg inne på rommet, hyle og rope at hun hater oss osv…Når vi først er kommet ut på tur er hun oftest fornøyd.

 

-Har problemer med å huske å tisse. Gjør at hun ofte går rundt med fuktige truser. 

 

-Gjør sjelden det hun blir bedt om. Må purres gang på gang. Klarer ikke å stå opp selv om morgenen, gå på badet og ta på klær osv uten at en av oss voksne gjentar hva hun skal gjøre.

 

-Sitter sjelden i ro ved middagsbordet. Går til og fra hele tiden. Kan lage mye oppstyr om middagen ikke faller i smak. 
 

Dette er hverdagen med vår 6-åring (snart 7). Vet ikke om dette er ADHD hun har, men vi tenker å be om en utredning snart…Vi er begge helt utslitte av de daglige kampene vi har med henne. Hun har også et småsøsken som vi ser preges av dette og tar etter hennes oppførsel. Ofte er det mindre tid til yngstemann fordi vi bruker så mye tid på å få eldste til å gjøre det hun skal. 

Skammer oss også når hun ikke oppfører seg i påsyn av andre foreldre, naboer osv…Føler hun blir sett på som en som er dårlig oppdratt. 

 

-

Anonymkode: d1e1c...fba

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2025 den 18.28):

Du beskriver min datter på samme alder. 

Anonymkode: c39c2...543

Samme her! 😊

Men jeg fikk ikke diagnosen selv før i slutten av tenårene, så jeg ble heller ikke oppdaget/fanget opp. Ble mer trøblete i ungdomsårene enn barneårene. Jeg ble mer selvdestruktiv enn voldelig utad, altså volden ble ført «innover»

Alltid fantasifull og dagdrømmer, og det er jeg enda 😄

Anonymkode: a0e9f...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Samme her! 😊

Men jeg fikk ikke diagnosen selv før i slutten av tenårene, så jeg ble heller ikke oppdaget/fanget opp. Ble mer trøblete i ungdomsårene enn barneårene. Jeg ble mer selvdestruktiv enn voldelig utad, altså volden ble ført «innover»

Alltid fantasifull og dagdrømmer, og det er jeg enda 😄

Anonymkode: a0e9f...c94

Må bare spørre: hva skulle du ønske dine foreldre hadde gjort for deg? For å «bedre» vanskene med adhd-problematikken..

Anonymkode: 7e447...214

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Må bare spørre: hva skulle du ønske dine foreldre hadde gjort for deg? For å «bedre» vanskene med adhd-problematikken..

Anonymkode: 7e447...214

I barneårene hjalp det mye at det var mye struktur og forutsigbarhet. Det var «klare» regler på lekser osv.

Da jeg fikk det i ungdomsårene skulle jeg ha ønsket at foreldrene mine møtte meg på en helt annen måte. De ble sinte og frustrere, og kom ofte med bemerkninger på at «jeg oppførte meg dårlig» eller var vanskelig. Jeg hadde nok mer behov for omsorg, at de så meg og var mer nysgjerrig på hvorfor jeg fikk det atferden som jeg hadde. Ikke gå rett til «ta deg sammen, det er noe feil med deg».

Men alle historier er ulike, også med ADHD. Men åpenhet, nysgjerrighet og UBETINGET kjærlighet ❤️

Anonymkode: a0e9f...c94

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Må bare spørre: hva skulle du ønske dine foreldre hadde gjort for deg? For å «bedre» vanskene med adhd-problematikken..

Anonymkode: 7e447...214

Ikke meg du spør, men jeg svarer likevel  

Helt klart rutiner, særlig i forhold til hygiene. Jeg var ikke flink til å pusse tenner, vaske meg på hender osv, jeg likte det ikke.
Man er mer var for kritikk og kjeft, og man får ofte kjeft for ting man ikke kan noe for (følelsesutbrudd, mister ting, osv). Så mer forståelse, og mildere/mer konstruktive måter å formidle kritikk på. 

Forståelse for at når man er "irriterende" fordi man prøve å snakke om andre/være som andre (legger om dialekt, talemåte, måten å kle seg på), så er det fordi man maskerer og prøver å kopiere omgivelser for å passe inn. Oppmuntring og trygging til å være seg selv. 

Sikkert mye annet, men dette er i hvert fall noe  

Anonymkode: 0da68...ecf