Arr etter selvskading - barn som spør

[AnonymBruker]

Hei,

Jeg hadde en svært smertefull og trøblete oppvekst, som resulterte i selvskading i tenårene. Noe av dette er på begge armene, og selv 20 år senere er dette meget synlig. Det er "hovne" arr etter dype kutt som burde vært sydd, og selv der det ble sydd, er det dypt arrvev, samt arr etter selve stingene også. Se for deg de kraftigste strekkmerkene, og det kan sammenlignes med disse arrene.

Barna mine har ikke stilt spørsmål (enda). De er 10 og 11. Men, her om dagen var det et venn av ene barnet som så det, og stilte spørsmål. Jeg sa at det var arr, og skapte straks en distraksjon for å ikke få flere spørsmål. Jeg har blitt spurt tidligere også, og også da har jeg sagt arr, og så distrahert med noe annet. 

Hva sier man til barn som spør? Både egne barn, og andre barn? Skjønner at det krever aldersadekvat forklaring, til en voksen ville jeg sagt rett ut hva greia var. Men barna i omgangskretsen er altså 9-12 år gamle. Før eller siden vil de innse hva det er - men akkurat nå så får jeg spørsmål, fordi de ikke vet. 

Anonymkode: da21c...f56

[AnonymBruker]

Syns du svarer bra. Det er strengt tatt ikke nødvendig å dele personlige detaljer. Det er et arr. Hvis de spør hvorfor, så kan du f.eks. si at man få arr etter skade eller ulykke. Avledning er lurt  

Når de blir større og du eventuelt kjenner de bedre, kan du jo vurdere om du vil dele mer personlig, men det kommer jo an på hva du er bekvem med. 

Anonymkode: a9b99...ba6

[AnonymBruker]

Kan du ikke si at du var syk når du var yngre og at arrene kom etter det? Finne kanskje en mellomting. 

Anonymkode: abcaf...54a

[exictence]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Kan du ikke si at du var syk når du var yngre og at arrene kom etter det? Finne kanskje en mellomting. 

Anonymkode: abcaf...54a

Ja, det tror jeg t jeg ville sagt

[AnonymBruker]

Jeg var ærlig. Sa at jeg hadde vært syk og hadde skadet meg selv. Og forklarte litt rundt sånne ting. 

Anonymkode: bf7e7...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Jeg var ærlig. Sa at jeg hadde vært syk og hadde skadet meg selv. Og forklarte litt rundt sånne ting. 

Anonymkode: bf7e7...707

Det er noe lignende dette jeg ville fortalt mine barn, tror jeg. Enn så lenge er jeg glad for å ha sluppet spørsmål, men har flere ganger tenkt at det kanskje kan være lurt om det er jeg som tar initiativet til samtale om dette, før de selv innser hva det er. Jeg prøver å ha et åpent og ærlig forhold til barna mine, og det vil jo ikke hjelpe/gjøre meg til noe godt forbilde at jeg holder slikt som dette "skjult".

Men det blir annerledes med andres barn, tenker jeg. Det bør ikke være min jobb å opplyse om slik smerte, og det er umulig å vite hvordan foreldre vil reagere på den type åpenhet. Hadde de vært eldre og klar over hva selvskading er, kunne jeg muligens stilt mer åpent om det føltes naturlig.

 

Jeg er veldig glad for tilbakemeldinger, og hva andre tenker om denne saken. 

 

TS

Anonymkode: da21c...f56

[AnonymBruker]

Det er en mulighet å svare noe sånt som dette, særlig til besøkende barn og andre du ikke har lyst til å fortelle vanskelige ting til.  “Jeg forstår at du spør, og det er helt ok at du gjør det. Men jeg vil ikke svare.” Og så kan du ta en prat om personlige grenser og å respektere andres grenser hvis de ikke aksepterer ditt svar. Til dine egne barn, er det selvsagt noe annet. 

Anonymkode: 8f938...0fb

[AnonymBruker]

Jeg tatoverte over jeg. Orker ikke stå i det å forklare, rett og slett.

Anonymkode: 47d1e...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg tatoverte over jeg. Orker ikke stå i det å forklare, rett og slett.

Anonymkode: 47d1e...f31

Jeg også 🤣

Anonymkode: c6344...141

[Purple_Pixiedust]

Jeg har store arr og også et skikkelig søkk inn i armen etter flere operasjoner. Ungene mine spurte en gang, og da sa jeg at det var arr etter operasjon, men at det går bra nå, det er ikke vondt. 

Det aksepterte de helt greit. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 10.12):

Hei,

Jeg hadde en svært smertefull og trøblete oppvekst, som resulterte i selvskading i tenårene. Noe av dette er på begge armene, og selv 20 år senere er dette meget synlig. Det er "hovne" arr etter dype kutt som burde vært sydd, og selv der det ble sydd, er det dypt arrvev, samt arr etter selve stingene også. Se for deg de kraftigste strekkmerkene, og det kan sammenlignes med disse arrene.

Barna mine har ikke stilt spørsmål (enda). De er 10 og 11. Men, her om dagen var det et venn av ene barnet som så det, og stilte spørsmål. Jeg sa at det var arr, og skapte straks en distraksjon for å ikke få flere spørsmål. Jeg har blitt spurt tidligere også, og også da har jeg sagt arr, og så distrahert med noe annet. 

Hva sier man til barn som spør? Både egne barn, og andre barn? Skjønner at det krever aldersadekvat forklaring, til en voksen ville jeg sagt rett ut hva greia var. Men barna i omgangskretsen er altså 9-12 år gamle. Før eller siden vil de innse hva det er - men akkurat nå så får jeg spørsmål, fordi de ikke vet. 

Anonymkode: da21c...f56

Jeg har gjort det enkelt for alle, jeg sier jeg løp gjennom en glassdør og holdt armene foran ansiktet da jeg gikk gjennom glassdøra. 

Og når de blir eldre og spør eller nevner det, så sier jeg sannheten. 

Anonymkode: 0f640...d0b

[AnonymBruker]

Jeg ville ikke vært ærlig om hvorfor. Man vet ikke hva barna plukker opp. Selvskading er dessverre veldig smittsomt. 

Anonymkode: 14993...5de

[AnonymBruker]

Mamma har sånne arr på armene og det plaget meg mye som tenåring. Ville ikke at noen skulle se det og tok derfor ikke med venner hjem. Ville avsolutt ikke at det skulle bli snakk om det på skolen etc. Ønsket ikke oppmerksom rundt det da det garantert ville skjedd blant tenåringer. Snakking og hvisking.

Jeg er av type som ikke liker oppmerksomhet og det hadde plaget meg hvis alle på skolen visste om at min mor hadde bedrevet selvskading. Hvordan det reflekterte på meg og usikkerhet og arv og miljø.... 

Hun brukte strikkede håndledd-varmere for å skjule dem i blant. Selvom mange da kan anta hva som er under likevel. 

Hadde ønsket hun kunne gå med langermede gensere hele året. Stakkars mamma. 

Dette er noe av de "eneste" egoistiske tingene jeg har følt ang hennes lidelse. Men det er bare noe jeg ikke ønsket at unge på min skole etc skulle vite. 

 

 

Anonymkode: 23881...d36

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Mamma har sånne arr på armene og det plaget meg mye som tenåring. Ville ikke at noen skulle se det og tok derfor ikke med venner hjem. Ville avsolutt ikke at det skulle bli snakk om det på skolen etc. Ønsket ikke oppmerksom rundt det da det garantert ville skjedd blant tenåringer. Snakking og hvisking.

Jeg er av type som ikke liker oppmerksomhet og det hadde plaget meg hvis alle på skolen visste om at min mor hadde bedrevet selvskading. Hvordan det reflekterte på meg og usikkerhet og arv og miljø.... 

Hun brukte strikkede håndledd-varmere for å skjule dem i blant. Selvom mange da kan anta hva som er under likevel. 

Hadde ønsket hun kunne gå med langermede gensere hele året. Stakkars mamma. 

Dette er noe av de "eneste" egoistiske tingene jeg har følt ang hennes lidelse. Men det er bare noe jeg ikke ønsket at unge på min skole etc skulle vite. 

 

 

Anonymkode: 23881...d36

Jeg går faktisk med langermede gensere hele året. Klarer bare ikke å vise arrene, det er for sårt på en måte. Jeg hater sommer og varme, og nå hater jeg det enda mer. 

Jeg har heldigvis ikke barn og får forhåpentligvis aldri, så for min del er eneste problemstillingen å måtte svare på hvorfor jeg går i så varme klær på sommeren. 

(Kommentaren min var vel egentlig ikke så relevant til deg jeg siterte, men siden du nevnte langermede gensere😅)

Anonymkode: 2b606...57f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 10.45):

Jeg var ærlig. Sa at jeg hadde vært syk og hadde skadet meg selv. Og forklarte litt rundt sånne ting. 

Anonymkode: bf7e7...707

Hvorfor skal du presse den  historien på ungene? Ungene trenger ikke vite alt.

Anonymkode: ee60d...539

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Hvorfor skal du presse den  historien på ungene? Ungene trenger ikke vite alt.

Anonymkode: ee60d...539

Jeg presset ikke historien på ungene. 

Unger trenger ikke vite alt, men de har ikke vondt av at de voksne er åpne og ærlige og forteller om ting på en god og aldersadekvat måte. 

Det her vet du ingenting om. 

Anonymkode: bf7e7...707

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Mamma har sånne arr på armene og det plaget meg mye som tenåring. Ville ikke at noen skulle se det og tok derfor ikke med venner hjem. Ville avsolutt ikke at det skulle bli snakk om det på skolen etc. Ønsket ikke oppmerksom rundt det da det garantert ville skjedd blant tenåringer. Snakking og hvisking.

Jeg er av type som ikke liker oppmerksomhet og det hadde plaget meg hvis alle på skolen visste om at min mor hadde bedrevet selvskading. Hvordan det reflekterte på meg og usikkerhet og arv og miljø.... 

Hun brukte strikkede håndledd-varmere for å skjule dem i blant. Selvom mange da kan anta hva som er under likevel. 

Hadde ønsket hun kunne gå med langermede gensere hele året. Stakkars mamma. 

Dette er noe av de "eneste" egoistiske tingene jeg har følt ang hennes lidelse. Men det er bare noe jeg ikke ønsket at unge på min skole etc skulle vite. 

 

 

Anonymkode: 23881...d36

Skjønner deg godt.

Det er mange aspekter man må vurdere angående egne arr. Jeg har svart lenger opp her, at jeg har tatovert over mine. 

Noen synes det er feigt, man må stå i livet og blabla, ikke skamme seg og alskens. Jeg ser på et som at jeg ikke trenger å utbrodere sårbare deler av livet mitt til alle, og barna mine trenger hverken vite eller forholde seg til det. Forstår veldig godt at det er en belastning for barn. Jeg står godt i mitt liv, men det betyr ikke at jeg må være åpen bok for alle. 

Anonymkode: 47d1e...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (48 minutter siden):

Jeg presset ikke historien på ungene. 

Unger trenger ikke vite alt, men de har ikke vondt av at de voksne er åpne og ærlige og forteller om ting på en god og aldersadekvat måte. 

Det her vet du ingenting om. 

Anonymkode: bf7e7...707

Du gjør på en måte det.. Barn trenger ikke vite alt, og uansett hvor aldersadekvat så er det vondt for barn at mamma eller pappa har skadet seg selv slik. 

Den du siterer kan vite mye om dette, hva vet du om det?

Anonymkode: 47d1e...f31

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg presset ikke historien på ungene. 

Unger trenger ikke vite alt, men de har ikke vondt av at de voksne er åpne og ærlige og forteller om ting på en god og aldersadekvat måte. 

Det her vet du ingenting om. 

Anonymkode: bf7e7...707

Enkelte ting trenger man faktisk ikke å være helt ærlig om når det kommer til hva man forteller barn. Og før du kommer med den samme beskyldningen til meg så kan jeg fortelle deg at jo jeg har mye erfaring med selvskading og mye kunnskap om å snakke med barn om psykisk helse på en aldersadekvat måte.

Anonymkode: b80b0...235

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Du gjør på en måte det.. Barn trenger ikke vite alt, og uansett hvor aldersadekvat så er det vondt for barn at mamma eller pappa har skadet seg selv slik. 

Den du siterer kan vite mye om dette, hva vet du om det?

Anonymkode: 47d1e...f31

Personen har ikke noe kunnskap om mitt tilfelle, som var det jeg kommenterte på.

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Enkelte ting trenger man faktisk ikke å være helt ærlig om når det kommer til hva man forteller barn. Og før du kommer med den samme beskyldningen til meg så kan jeg fortelle deg at jo jeg har mye erfaring med selvskading og mye kunnskap om å snakke med barn om psykisk helse på en aldersadekvat måte.

Anonymkode: b80b0...235

Jeg bryr meg ingenting om du har erfaring eller ikke, jeg snakker om mitt tilfelle. I mitt tilfelle, var jeg ærlig med mitt barn når tiden var riktig for det og det var riktig at jeg var ærlig om dette. Ingen her har kunnskap om dette tilfellet, om det var riktig eller galt å være ærlig, og kan derfor ikke uttale seg. Hva andre gjør eller tenker, er helt opp til dem. Det som er riktig for en person behøver ikke å være riktig for en annen. 

Kjempebra at du har masse erfaring, da er vi to, og det er behov for oss begge. 

Jeg vil nok en gang presisere at jeg, i mitt innlegg til vedkommende, kommenterer i forhold til min personlige erfaring, ikke for folk generelt. Men at jeg også kommenterer at jeg tenker det kan være like så skadelig å skjule ting, som å være åpen om ting. 

Anonymkode: bf7e7...707