Dine barn vs deg selv.

[AnonymBruker]

Hva slags likheter og hva slags forskjell er det i din oppvekst vs dine barns? 

Dere med barn på 16 +, når startet dere å jobbe og når startet ditt barn å jobbe? 

Mange sier jo at denne generasjonen er så håpløs, at de ikke vil fungere i jobb osv. Ser du forskjell på deg og din omgangskrets vs nåtidens ungdom? 

Har de fleste håp og drømmer og ambisjoner eller er det mange som helst vil bli influensere eller tjene mest mulig å gjøre minst mulig? 

 

Anonymkode: edf51...4ae

[Ingrid B]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Hva slags likheter og hva slags forskjell er det i din oppvekst vs dine barns? 

Dere med barn på 16 +, når startet dere å jobbe og når startet ditt barn å jobbe? 

Mange sier jo at denne generasjonen er så håpløs, at de ikke vil fungere i jobb osv. Ser du forskjell på deg og din omgangskrets vs nåtidens ungdom? 

Har de fleste håp og drømmer og ambisjoner eller er det mange som helst vil bli influensere eller tjene mest mulig å gjøre minst mulig? 

 

Anonymkode: edf51...4ae

Det er stor forskjell på min oppvekst og sønnen min (18+).

Jeg begynte selv å gå med avisen da jeg var 13 år, og har alltid jobbet ved siden av skole og studier. Da jeg var 16, flyttet jeg til Tromsø for å ta "friår" på Folkehøgskole. Jeg var i midten i søskenflokken på 3, så jeg fikk holde på litt som jeg ville 

Sønnen min er enebarn og far og jeg flyttet fra hverandre da han var 2 år. Det har muligens gjort han litt bortskjemt. Jeg synes han er lat. Han bruker så lang tid på å ta valg i livet, og utsetter alt så lenge som mulig. Han har høye tanker om fremtiden, og synes han selv er veldig intelligent. Han vil jobbe ved siden av utdanning, men er veldig kresen på arbeidsoppgavene. Det meste er i følge han, "under hans verdighet". Jeg gleder meg til han flytter ut, for å være helt ærlig. 

[AnonymBruker]

Ingrid B skrev (19 minutter siden):

Det er stor forskjell på min oppvekst og sønnen min (18+).

Jeg begynte selv å gå med avisen da jeg var 13 år, og har alltid jobbet ved siden av skole og studier. Da jeg var 16, flyttet jeg til Tromsø for å ta "friår" på Folkehøgskole. Jeg var i midten i søskenflokken på 3, så jeg fikk holde på litt som jeg ville 

Sønnen min er enebarn og far og jeg flyttet fra hverandre da han var 2 år. Det har muligens gjort han litt bortskjemt. Jeg synes han er lat. Han bruker så lang tid på å ta valg i livet, og utsetter alt så lenge som mulig. Han har høye tanker om fremtiden, og synes han selv er veldig intelligent. Han vil jobbe ved siden av utdanning, men er veldig kresen på arbeidsoppgavene. Det meste er i følge han, "under hans verdighet". Jeg gleder meg til han flytter ut, for å være helt ærlig. 

Ser dette hos mange vennepar. Jeg var som deg - både deltidsjobb og sommerjobb, og ukepengene måtte jobbes for.

Har du ikke vurdert å «skru igjen krana» tidligere?

Anonymkode: b1bd3...b26

[AnonymBruker]

Nå er datteren min bare 14,  men svarer allikevel. 
Jeg har jobbet siden jeg var 17 ca, fikk jobb i butikk ved siden av skole og i ferier. Datteren min begynte å jobbe den sommeren hun fylte 13, jobber på vasker i ferier og planleggingsdager.  Jeg ser ikke veldig store forskjeller på meg selv og henne på samme alder. Jeg var nok mer opptatt av skole, lekser- og å gjøre det bra på prøver. Hun er mere slapp i forhold til skolearbeid, har nok en formening av at alt bare ordner seg. Samtidig er hun opptatt av trening, aktivitet og slike ting. Hun trener med idretten hun går på tre ganger i uken, og på treningssenter alene to ganger i uken. Hun er mye mer selvstendig enn jeg var på samme alder. Har lenge vært flink til å ta buss på egenhånd, komme seg til og fra aktiviteter og hun er mye mer utadvendt og flink sosialt enn jeg var (og fortsatt er). 

Anonymkode: 3e0f6...8e5

[Ingrid B]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ser dette hos mange vennepar. Jeg var som deg - både deltidsjobb og sommerjobb, og ukepengene måtte jobbes for.

Har du ikke vurdert å «skru igjen krana» tidligere?

Anonymkode: b1bd3...b26

Jo absolutt, og jeg skjønner at jeg burde vært strengere. Jeg har nok kompensert pga dårlig samvittighet. Det var meg som gikk ut av samlivet med faren, så begge familiene våre klandret meg for bruddet. Jeg har stort sett vært single etter det, så jeg er nok en en de foreldrene som har vært mer "kompis" enn f.eks min mor var. 

[AnonymBruker]

Jeg begynte å jobbe når jeg var 14. (Ved siden av skolen selvsagt), og hadde helgejobb og sommerjobb fra da av. Jeg var svært ansvarsfull og samvittighetsfull, i så stor grad at det i grunn var problematisk. (Selvutslettende)

Min eldste sitter hjemme på gutterommet hos far, ingen skole og ingen jobb. Men han har tenkt å enten søke skole eller jobb til høsten. 

Mellomste har kun hatt jobber for familie, samt småjobber andre steder han tjener noen få tusen i året på. Han søker andre jobber, men får ikke napp. Svært ansvarsfull gutt, arbeidsom og flink. Flink med pengene, og kommer til å komme akkurat så langt i livet som han vil. 

Siste jobber litt i butikk, ellers ikke så ivrig på å jobbe. Ikke den mest ansvarsfulle, kan godt la være å gjøre ting han har fått beskjed om, men ikke av vond vilje. 

Alle er nå over 16. 

Anonymkode: e2b61...503

[AnonymBruker]

Jeg begynte å jobbe ved siden av skolen da jeg var 15, alle tre barna var 17 pluss at ei av dem plukket bær om somrene fra hun var 15. Jeg erfarer at det er færre arbeidsgivere som tar inn personer under 18 år nå enn før, så jeg vil si barna mine har startet å jobbe så tidlig det har vært mulig.

En forskjell i barnas favør er at deres generasjon tar skolearbeidet veldig på alvor. Jeg er født i -80 og min gjengse klassekamerat gjorde mindre skolearbeid enn hva mine barn gjør. Jeg gjorde det bra på skolen, mens barna mine gjør det veldig bra og det ligger større innsats bak. Skolen er viktig for dagens unge, hvertfall i mine barns omgangskrets. 

Anonymkode: 9a19a...b3f

[AnonymBruker]

Jeg hadde min første sommerjobb da jeg var 17, jobbet da på bakeri og tjente 50,50 pr time. Skikkelig drittjobb i grunnen. På høsten ble jeg ansatt på bakeriutsalget som hørte til bakeriet, med samme timelønn.

Sønnen min hadde sin første sommerjobb da han var 15, tjente da 198,- pr time for å være aktivitetsvakt på en utendørs fritidsarena. Etter dette har han tatt jobbet litt som dommer/kommentator/sekretariat, og tjener 150 pr kamp. Denne uka jobber han på XXL, da de har arbeidsuke gjennom skolen nå. 

Forskjellen på min sønns og min arbeidsmoral er at jeg jobbet for å tjene penger, mens sønnen min jobber fordi det er givende. Pengene setter han rett inn på fond, og ingenting går til tøys og tull. Min lønn gikk til klær, sminke og moro. Jeg hadde 20k da jeg flyttet hjemmefra, mens sønnen min i skrivende stund har ca 200k i fond. 

Men: jeg har en niese som er veldig typisk gen z. Hun er 20, har jobbet minimalt i tenårene, brukte fire år på vgs, har nå et friår hvor hun bare surrer rundt. Bruker sin nyoppdagede ADHD som unnskyldning. Forrige sommer hadde hun en svært chill sommerjobb, men klarte å komme for sent og "være syk" flere ganger. Ser ikke for meg at det blir verken videre utdannelse eller skikkelig jobb på henne med det første.

Anonymkode: cd2aa...9fd

[AnonymBruker]

Jeg er vokst opp i ett hjem uten varme, grenser og mye bråk. Vi flyttet mye og jeg tok sjeldent med andre barn/venner hjem. Begynte å jobbe når jeg var 16år. Aldri noe oppfølging med tanke på skole og lekser. Aldri noe turer i skog og mark. Lærte ikke stå på ski/skøyter eller slike ting. Lærte å sykle og svømme av meg selv. 

Mine barn har flyttet en gang, men beholdt samme skolekrets/venner etc. (Vi bygde nytt hus lengre ned i gata). Huset vårt er åpent og jeg har stålkontroll på lekser, skole og annen oppfølging. Mine barn har grenser, men og varme og kjærlighet hjemme. Eldste på 15 år har en slags jobb. Han trener yngre barn og får da dekket treningsavgift og klær. (Så får han det beløpet i penger av oss, som skal spares). Han tjener og penger på småjobber. Holder på å søke sommerjobb nå. Mellomste på 13 har akkurat begynt å tenke på jobb. De vil gjerne tjene penger og spare i fond. De minste er ikke der enda, men de må bidra med lett husarbeid. 

Anonymkode: b622f...423

[AnonymBruker]

Ingrid B skrev (1 time siden):

Jo absolutt, og jeg skjønner at jeg burde vært strengere. Jeg har nok kompensert pga dårlig samvittighet. Det var meg som gikk ut av samlivet med faren, så begge familiene våre klandret meg for bruddet. Jeg har stort sett vært single etter det, så jeg er nok en en de foreldrene som har vært mer "kompis" enn f.eks min mor var. 

Jeg er gift med en mann med særkullsbarn, og jeg ser at hans holdning til dette er litt den samme. Det er mye dårlig samvittighet, selv om det var hans ekskone som dro, ikke ham, men en generell sympati for "situasjonen". Barna får også oftere viljen sin når de pusher imot, fordi han ønsker at tiden med dem skal være positiv, og ikke så preget av krangel. Hans eldste er begynt å bli mer selvstendig, men yngste går det veldig tregt med. 

Det er en enorm kontrast til min egen barndom - ikke bare mtp. deltidsjobbing, men generell selvstendighet. Det å legge skitne klær i skittentøyskurven (eller en dag vaske selv!), lage egen mat (eller til familien), benytte offentlig transport for å komme seg steder. Jeg husker selv jeg hadde Heimkunnskap på skolen og lærte å lage måltider, og fra 6. klasse lagde jeg (og søsken) middag til familien en dag i uken hver. Mens min stesønn på samme alder får ostesmørbrød servert på rommet og knapt lager egen matpakke.

Jeg trodde i lengre tid at dette handlet om et generasjonsskifte, fordi mannen min alltid argumenterte med at "det er sånn nå", "ingen av hennes venner har heller jobb" og "alle blir kjørt". Men jeg lurer på om det også har noe med flere samlivsbrudd å gjøre? Jeg kan jo godt forestille meg at det er vanskeligere å overholde rutiner med to hjem. Jeg ser også at min stedatter har primært venninner med skilte foreldre, og de har alle sluttet på fritidsaktiviteter rundt 12-13-årsalderen, mens de som holder det gående har gifte foreldre. Det er kanskje en kombinasjon av mange ting - å være enige i å pushe tenåringene litt, samt logistikk og uenigheter rundt deltakelse (lettere at de bare slutter). 

Anonymkode: b1bd3...b26

[AnonymBruker]

Jeg ser ingen stor forskjell på de som har skilte foreldre og de som ikke har det. Ofte er det de med skilte foreldre som tar ekstrajobber tidligere pga. økonomi.

Ærlig talt tror jeg den manglende innsatsviljen til "dagens ungdom" skyldes oss foreldre. Selv er jeg mor til to barn som bor hos meg halve tiden, og 17-åringen er så opptatt med skole og fritidsaktiviteter at hen ikke har tid til å jobbe. Og jeg lar henne slippe unna pliktene i hjemmet fordi jeg synes synd på henne som har så mange jern i ilden. Far er likedan.

Min oppvekst var heller ikke så annerledes, jeg hadde et eldre søsken som det var mye styr med, så jeg gled under radaren. Min første sommerjobb fikk jeg da jeg var 18-19.

Vi vil dem så vel at vi ikke gidder å sette krav, og når vi bare har dem halve tiden, skal vi i hvert fall ikke bruke den tida på å mase og kjase.

Når det er sagt, så er 17-åringen veldig pliktoppfyllende, hen gjør det jeg ber om, og har for første gang lyst til å få seg en sommerjobb. Mest for å tjene penger, da hen ikke får nok i lommepenger.

Anonymkode: e7e94...6ad

[AnonymBruker]

Jeg begynte å jobbe når jeg var 15, flyttet hjemmefra når jeg var 16. Ble dengt sønder og sammen hver gang jeg ikke gjorde som pappa ville. Ble gravid som 20 åring, i et misforstått forsøk på å finne kjærlighet. Det er ikke et mål at barna mine følger min standard. Jeg har hatt en bratt læringskurve, har sørget for at barna mine har fått en annen. Jeg er streng, ikke redd for å stille krav, men er rettferdig. 

Min eldste hadde utfordringer som tenåring. Dessverre arvet han noen sårbarheter fra sin far, som gjorde at han ble sent voksen. I dag studerer han og jobber ved siden av. Han har nok arvet noe fra sin mor også, som gjør at når han først kom i gang, så går det bra. 

Min mellomste flyttet hjemmefra som 18 åring og begynte i lære. Dette var hans første jobb og det er helt greit. Vi har ikke krevd at de skal jobbe ved siden av vgs. Vi ønsker at de prioriterer skolen. 

Minstemann er såpass ung enda, at vi vet ikke hvor veien fører der. Det er helt greit. Veien blir til mens vi går. 

Jeg jobber med ungdom hver dag og syns slettes ikke de er håpløse. Jeg syns mange ungdom i dag, er lagt mer fornuftige, enn jeg selv var. Mine egne barn inkludert. De vokser opp i en annen verden og det er ikke så lett å sammenlikne. "takk gud, for at sosiale medier ikke fantes da jeg var ung" Jeg kan ha galskapen min for meg selv og blånekte på at det har skjedd. At det er vanskelig å velge, er vel ikke så rart. De utsettes for impulser fra alle kanter. De lærer seg å forhandle tidlig, igjennom skilte foreldre. Selv jeg gjorde det. Satte mine foreldre opp mot hverandre, fordi jeg kunne! Det ser jeg mye av blant ungdom. Foreldre er så redd for å miste relasjon til barna sine, til den andre, at de går på akkord med seg selv fremfor å sette grenser. 

Anonymkode: 1a649...2e5

[AnonymBruker]

Jobbet fra jeg var 13 vasket en bhg etter stemning og gikk med avis i helger. Satt barnepike for nabo barn fra jeg var 11år

Begge ungdommen her begynte å pakke ved ho naboer å tjene penger på det fra de var 11/12 år, når de var 13 startet de som avløser i helger og i ferier. 

De er nå 18 og 20 år. De har spart mye av det de har tjent. Betalt billapwn selv, kjøpte bil uten lån. Og god vei på egenkapital 

Anonymkode: eac90...a1f

[AnonymBruker]

Det jeg ser STOR forskjell på er hvor enkelt det var for meg å få meg jobb som ungdom. Det var bare å vi man ville ha en avisrute, så fikk man det. I dag er det veldig vanskelig…

Anonymkode: 84edf...f20