Rik og fattig under samme tak og med felles barn.

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hva med risikoen TS har utsatt seg for? To svangerskap, det er masse risiko knyttet til både graviditet og fødsel. Hun har vært utenfor jobb i lang tid og derfor har hun gått glipp av kompetansebygging, utvikling, lønnsøkninger. Mannen hennes tjener sikkert like mye eller mer enn før hun ble gravid. Det er TS som har tatt på seg all risiko her, helsemessig, karrieremessig og økonomisk. Mannen sin situasjon er helt uendret. 

Anonymkode: b49f7...c17

Ok?

Jeg snakker om mannen til TS, ikke TS. Hvis han er en kontrollfreaken så innser han ikke at han også må ta en risiko. Skjønner ikke helt hvorfor du tror du motsier meg her.

Endret 25. januar av Lønnesirup01

[AnonymBruker]

For 10 år siden var jeg student, og samboeren min gikk på aap (ble etterhvert ufør).

Når mobilen min knuste og jeg ikke hadde råd til ny, kjøpte han meg en ny en som en overraskelse. Det var ett massivt innhugg i de 10 000,- han fikk inn på konto i måneden.

Når han ble ufør og jeg fremdeles var student. Og vi ville reise og besøke familie i hele ferien uten at jeg hadde utsikter til å få sommerjobb der ga han meg "lommepenger" og tok fellesutgifter i disse månedene slik at det skulle være en fin ferie for meg også.

Dette var i starten av forholdet vårt.

10 år senere er han fremdeles ufør, mens jeg har en godt betalt jobb. Selvfølgelig betaler jeg mye mer til felles potten enn hva han gjør månedlig.

Jeg sparte opp til og betalte egenkapitalen alene, men vi eier huset 50/50. Månedlig betaler vi lånet og andre faste utgifter 75/25. Så betaler jeg mesteparten av maten, og han må ALDRI spørre meg om han kan legge noe i handlekurven. Ihvertfall ikke når det er vanlige dagligvarer. Hadde han skulle kjøpt krabbe til 3 000,- hadde vi nok måttet snakke om det før han la det på kassa og forventet jeg skulle betale, men det har aldri skjedd. Jeg betaler også ferier og mye av "luksusgodene" vi unner oss.

Hvis jeg hadde hørt at han trengte å gå til tannlegen og ikke hadde råd ville jeg tatt av sparepengene mine med en gang. Det er mannen jeg elsker, og far til mine barn, det er snakk om.

Jeg er selv en "sparer". Vokst opp i en familie som hadde lite å rutte med. Så jeg er veldig prisbevisst når det kommer til hva jeg kjøper til meg selv, og ønsker å spare en sum hver eneste måned. Men familien min tar jeg da vare på uansett!

Ikke finn deg i en så urettferdig fordeling.

Anonymkode: 0b001...89c

[AnonymBruker]

Trolltunge skrev (15 timer siden):

Vi fikk faktisk hjelp fra familierådgiver for å få en rettferdig fordeling av økonomi. Vi skrev tydelig i søknaden at det var økonomisk fordeling som i hovedsak medførte at vi ikke fungerte som par, hva vi ikke klarte å enes om og hva vi trengte hjelp til å diskutere, for ellers ville vi gå fra hverandre. Hvilket var reelt. Vi var uforenlige angående økonomi, og jeg var tom for tro, håp og vennlighet. Da fikk vi en familierådgiver som var spesielt god på dette med økonomi og uenighet rundt det. Det ble en ny begynnelse for oss, og reddet nok vårt forhold. 

Kan du skrive litt mer om hvordan utfordringene deres utartet seg og hvordan de hjalp dere?

Eller har du kanskje skrevet om dette før? Det hadde vært nyttig å lese om tror jeg. 

Anonymkode: 9afb2...32d

[Vera]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 19.11):

Seriøst? Har man ikke ansvar for noe selv? Bare skylde på mannen for at hun ikke har penger? 
 

Jeg kjenner ingen oppegående kvinner som har produsert mange barn uten å sørge for at de selv har inntekt og økonomi i orden. Og hvis det er sånn at ts er 21 år gammel, så kan det ikke være den biologiske klokken som har gjort at hun har måttet skynde seg å produsere mange barn på rappen. 

Anonymkode: 6e350...0ce

Har man ikke bestemt seg for å satse på hverandre og familien A/S når man produserer barn SAMMEN? Det virker som du tenker at det å produsere barn er kvinnens jobb - og at hun skal sørge for at alt ligger til rette for at hun skal kunne forsørge, samt ta vare på barna. 
Det fungerer ikke slik. Man drar lasset sammen - og akkurat nå er TS opptatt med små barn i hjemmet - da får barnas far sørge for det økonomiske til TS kommer seg ut i arbeid igjen. 
Og - har man valgt å satse sammen, mener jeg at det ikke finnes min og din økonomi - da er det VÅR økonomi. 

[AnonymBruker]

Når du velger selv og bli husmor så får du ta konsekvensene av å være sammen med en gjerrigknark. Lykke til med det dritt livet du kommer til å ha. Jeg håper for guds skyld at du ikke har døtre som kommer til å ta etter deg 🤦🏻‍♀️

Anonymkode: c9cfa...908

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Når du velger selv og bli husmor så får du ta konsekvensene av å være sammen med en gjerrigknark. Lykke til med det dritt livet du kommer til å ha. Jeg håper for guds skyld at du ikke har døtre som kommer til å ta etter deg 🤦🏻‍♀️

Anonymkode: c9cfa...908

Hun er ikke husmor. Hun er i barselpermisjon...

Anonymkode: 8a18e...128

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Kan du skrive litt mer om hvordan utfordringene deres utartet seg og hvordan de hjalp dere?

Eller har du kanskje skrevet om dette før? Det hadde vært nyttig å lese om tror jeg. 

Anonymkode: 9afb2...32d

I vårt tilfelle tjente jeg mest, og jeg vil si han var svært urimelig. Jeg tror egentlig ikke det er noe uenighet om det. Mine penger var liksom våre penger og hans penger hans penger, og jeg hadde det fulle og hele ansvaret for å få det til å gå rundt økonomisk med mine (tydeligvis våre) penger, og så brukte han penger på kjekkere ting, som fine klær, gå ut og så videre. Han var raus angående slikt, men å betale halve strømregningen...  Ble regelrett krise hver gang jeg prøvde å få ham til å bidra til det nødvendige.

Han synes fordelingen var ypperlig. Jeg tok alt av utgifter han synes var kjedelige, og så var han showmakeren i familien. Den som inviterte ut, ga fine gaver og kom hjem med egentlig unødvendige duppeditter som var "kjekt å ha". Det er ikke bare en gang jeg har slengt gaver han kom med til meg tilbake til ham for å si det slik. Vanskelig å beskrive hvordan det er å få en jakke til 4000 kr når man manglet 2000 kr til viktig regning, og jeg var så bekymret for økonomi generelt at det holdt meg våken på natta. 

De satte opp budsjett. Som jeg også hadde gjort utallige ganger, men det er noe med at det er en utenforstående som reagerer sterkt på hvor urimelig ting har vært, og gir klar beskjed om det. Var 100% tydelige på at han måtte bidra til det kjedelige. Familierådgivere skal være nøytrale i utgangspunktet, men de må selvsagt påpeke ting som er absolutt urimelig. Som både vår historie og denne er. Fullstendig urimelig at samarbeid og bidrag ikke gir en bedre balanse. 

Etter dette har han bidratt rimelig til faste "kjedelige" utgifter. Har aldri vært oppe til diskusjon igjen heller. Familierådgiver var tydelig nok angående hvor urimelig han var at det sitter. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 24.1.2025 den 12.30):

Takk for all respons på innlegget - både gode råd og spennende utsagn om at jeg mangler ryggrad, er en dott, en fødemaskin osv.. Det har vært interessant lesning, og for de som tror jeg troller med dere så stemmer dessverre ikke det.

Innlegget ble skrevet mens jeg en natt satt oppe og passet på et sykt barn, noe som ga meg tid til å tenke. Jeg ser at det er mange spørsmål om hvordan jeg har havnet i denne situasjonen. Mange gir også uttrykk for at mannen min er en skikkelig drittsekk. Dere får meg til å tenke på Adam fra Exit, men han er heldigvis ikke sånn. Han er snill, morsom, varm og omtenksom, men også ganske gjerrig. 

Jeg og mannen min møttes da vi begge var fattige studenter. Vi har vært sammen i over et tiår og har det egentlig veldig bra sammen - sett bort ifra de økonomiske problemene. Det er altså ikke sånn at jeg har møtt en rik mann og tenkt at jeg skal leve et liv som forsørget, hjemmeværende husfrue. Dette er absolutt ikke noe jeg kan tenke meg da jeg er helt avhengig av sosialt samvær med voksne og faglige utfordringer for å trives. Jeg har en jobb og skal tilbake til den etter mammaperm.

Grunnen til at inntekten min nå er så lav er at barn nummer to kom som en overraskelse før jeg rakk å komme ordentlig i gang med jobb etter førstemann (spiralen skal rett inn igjen etter neste fødsel, for å si det sånn). Permisjonspengene er derfor beregnet ut fra en lavere inntekt enn den jeg normalt sett har. Jeg tjener absolutt ikke fett i jobben min, men heldigvis litt bedre enn det jeg får utbetalt nå. 

Min samboer og jeg har vært sammen i mange år og den økonomiske forskjellen har gradvis økt. Det er nok derfor jeg bare har latt det skure og gå så lenge. At det toppet seg her om dagen er veldig bra. Jeg har nå startet samtalen om vår økonomiske fremtid. Det går mot at vi skal se på en prosentvis beregning av hvor mye den enkelte skal bidra for å få ting til å gå opp. Jeg ønsker å få med en profesjonell på laget som kan hjelpe oss med hvordan vi kan få hverdagsøkonomien til å gå opp på en rettferdig måte, samt hjelpe oss å utarbeide en samboerkontrakt. Noen som har tips til hvem dette kan være? Sosionom? Advokat? Det virker utelukket for min samboer at vi skal ha helt felles økonomi, noe jeg forsåvidt kan forstå.

Anonymkode: 07242...a9d

Han vil ikke ha helt delt økonomi?! Ærlig talt! Du kan jo si at hvis dere ikke skal ha helt delt økonomi, så får han selv ha 50 % av ansvaret for barna sine! Ellers flytter du, og lever sinnsykt fett på barnebidrag fra han som innser at han har en livsstil som er komplett uforenlig med det å ha barn.

Du sitter oppe om nettene, du føder barna hans, du vasker gulp og spy, du gruser din egen karriere fullstendig (tror du virkelig at han kommer til å gidde å være hjemme med sykt barn eller å følge opp timer til helsestasjon, fastlege, tannlege, vennegrupper, fritidsaktiviteter og foreldremøter? 🤣🤣), og han kommer hjem til ferdig middag og rent hus etter å ha pleiet karrieren sin i 12 timer med høye smørbrød og gratis farris på blankpolerte møtebord. 

Anonymkode: aa2dd...7ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Hun er ikke husmor. Hun er i barselpermisjon...

Anonymkode: 8a18e...128

Hun kommer jo til å bli det. En så egoistisk karrierejeger kommer aldri til å gidde å tilrettelegge egen hellige arbeidstid for syke barn (de fleste bhg-barn er syke i flere uker hvert år), årlige foreldresamtaler for begge barn, oppfølgingstimer med høyde/vektkontroller og vaksinasjoner for begge barna på helsestasjon etter bhg-start, osv. På skolen blir det enda verre da man skal følge opp alt fra lekser og vennegrupper til fritidsaktiviteter. Bare vårt eldste barn har hatt 5 tannlegetimer ifbm tannregulering det siste året. Det forventes tross alt at foreldre tar seg fri flere ganger i måneden for å følge opp egne barn. Det er derfor stadig flere stopper på ett barn. TS sin karriere VIL gå i grus, det må hun bare innse først som sist. 

Anonymkode: aa2dd...7ce

[AnonymBruker]

Vera skrev (3 timer siden):

Har man ikke bestemt seg for å satse på hverandre og familien A/S når man produserer barn SAMMEN? Det virker som du tenker at det å produsere barn er kvinnens jobb - og at hun skal sørge for at alt ligger til rette for at hun skal kunne forsørge, samt ta vare på barna. 
Det fungerer ikke slik. Man drar lasset sammen - og akkurat nå er TS opptatt med små barn i hjemmet - da får barnas far sørge for det økonomiske til TS kommer seg ut i arbeid igjen. 
Og - har man valgt å satse sammen, mener jeg at det ikke finnes min og din økonomi - da er det VÅR økonomi. 

Nei, jeg tenker ikke at det er kvinnens jobb. Jeg tenker det er en voksen persons jobb å avklare den økonomiske situasjonen rundt å få flere barn, ikke bare anta at man tenker likt. 

Det er for eksempel ikke en selvfølge at mor tar mesteparten av permisjonen. 

Anonymkode: 6e350...0ce

[Vera]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Nei, jeg tenker ikke at det er kvinnens jobb. Jeg tenker det er en voksen persons jobb å avklare den økonomiske situasjonen rundt å få flere barn, ikke bare anta at man tenker likt. 

Det er for eksempel ikke en selvfølge at mor tar mesteparten av permisjonen. 

Anonymkode: 6e350...0ce

Jeg skjønner ikke helt hva du mener her..hvor i hovedinnlegget leser du at TS var alene om å ønske flere barn? Jeg tar utgangspunkt i at barna var ønsket av begge - så lenge det ikke fremkommer i hovedinnlegget at TS pushet på alene om å få flere barn..

Diskusjonen blir jo temmelig merkelig om man skal finne på problemstillinger.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Han vil ikke ha helt delt økonomi?! Ærlig talt! Du kan jo si at hvis dere ikke skal ha helt delt økonomi, så får han selv ha 50 % av ansvaret for barna sine! Ellers flytter du, og lever sinnsykt fett på barnebidrag fra han som innser at han har en livsstil som er komplett uforenlig med det å ha barn.

Du sitter oppe om nettene, du føder barna hans, du vasker gulp og spy, du gruser din egen karriere fullstendig (tror du virkelig at han kommer til å gidde å være hjemme med sykt barn eller å følge opp timer til helsestasjon, fastlege, tannlege, vennegrupper, fritidsaktiviteter og foreldremøter? 🤣🤣), og han kommer hjem til ferdig middag og rent hus etter å ha pleiet karrieren sin i 12 timer med høye smørbrød og gratis farris på blankpolerte møtebord. 

Anonymkode: aa2dd...7ce

Word!

TS, håper du leser denne før du starter samtalen. Dette med felles økonomi bør være et absolutt krav - du stiller opp minst like mye som ham, selv om du ikke får betalt for det.

Og husk - alternativet for ham er mange mange tusen i barnebidrag til deg, så du kan faktisk stille krav og er ikke noen svak part. Sjekket bidragskalkulatoren så vidt. Om han tjener 1 mill og du 500000 vil du få 8500 kr fra ham hver eneste måned og du vil også få 3x barnetrygd. Dette er alternativet hans. Du selv vil også få en lavere barnehagekostnad om lønna er lav.

Anonymkode: da4da...ad6

[AnonymBruker]

Anne Elisabeth Hagen, er det deg?

Anonymkode: 49d10...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Anne Elisabeth Hagen, er det deg?

Anonymkode: 49d10...693

Må si jeg lo godt nå. Men TS bør virkelig lese seg opp på den historien 💔

Anonymkode: c495b...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 23.1.2025 den 2.56):

Min samboer tjener mye mer enn meg, noe som fører til store økonomiske forskjeller innad i heimen og dårlig selvfølelse hos meg. Jeg tjener ca. 20 000 kr i måneden, mens han har millionlønn.

Grunnen til min lave inntekt er at jeg nå og over flere år har gått gravid eller vært hjemme med spebarn, noe jeg fremdeles er. Det topper seg nå når jeg innser at jeg ikke har råd til å betjene studielånet denne måneden. Jeg har heller ikke penger til å gå til tannlegen nå, noe jeg sårt har behov for da jeg mistenker hull i en tann. Jeg har ønsket meg penger til tannlegebesøk av samboer i bursdagspresang, noe som bidrar til at jeg føler meg liten i forholdet. Noe annet som sliter på selvfølelsen et at jeg alltid går i de samme klærne fordi jeg ikke har råd til å kjøpe meg nye klær. Jeg ønsker meg klær til jul og i bursdagspresang av familie, og det er ikke fordi jeg ikke har noe annet å ønske meg, men fordi jeg ikke har råd til å erstatte klærne når de blir utslitt. 

Vi eier boligen vi bor i 50-50 og betaler likt på boliglån og andre boutgifter. Han betaler mer for mat enn meg i måneden, men vi spiser da stort sett det han vil. Jeg synes det er vanskelig å be om "fine" matvarer som frukt og rene kjøttprodukter, da han helst kjøper det rimeligste alternativet. Dette hjelper heller ikke på selvfølelsen, da jeg føler jeg må be om lov til å legge varer i handlekurven - omtrent som da jeg var barn på handletur med egne foreldre. 

Jeg tar meg råd til å spare ca. 3000 kr i måneden for å sikre pensjonisttilværelsen, da jeg taper endel pensjonspoeng på å ikke være yrkesaktiv. Ellers går alle pengene til bolig, telefon, studielån og andre faste utgifter. Han sparer store summer hver måned, har snart nedbetalt studielånet, støtter moren sin økonomisk og har en helt annen økonomisk frihet enn det jeg har. Jeg forventer ikke at han skal forsørge meg, men nå som jeg har lite penger fordi jeg produserer felles barn så skulle jeg ønske at de økonomiske forskjellene mellom oss var litt mindre. 

Jeg får stadig høre hvor heldig jeg er som er sammen med en som er så vellykket. Familie og venner tror nok at jeg lever i sus og dus under hans vinger, selv om de som ser meg mest nok har begynt å forstå at jeg er fattig selv om jeg bor med en som er rik, blant annet fordi jeg alltid går med de samme slitte klærne. Jeg har blant annet fått kommentarer av venninner og av mamma som nok har skjønt at jeg har lite å rutte med.

Jeg gruer meg til ungene blir så store at de plukker opp den økonomiske forskjellen mellom mamma og pappa.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget og vet at det er veldig mange som har det forferdelig i forhold til meg. Jeg tror jeg bare måtte få ut litt frustrasjon fordi de økonomiske forskjellene gjør at jeg føler meg liten i forholdet og egentlig i livet ellers. Det må forresten nevnes på tampen her at jeg helst skulle vært yrkesaktiv samtidig som jeg bedriver babyproduksjon, men at jobben min gjør dette vanskelig. 

Anonymkode: 07242...a9d

Dere høres nesten ut som romkamerater i et kollektiv som har valgt å få barn sammen. Det er jo ikke noe «vi» mellom dere. Be om fullstendig felles økonomi eller ta barna med å gå. Du får antakelig dårlig råd da og - men da slipper du å sitte å se på at mannen din legger seg opp penger og koser seg mens du går som en fattig, barneproduserende hushjelp.

Anonymkode: db4c4...d47

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Må si jeg lo godt nå. Men TS bør virkelig lese seg opp på den historien 💔

Anonymkode: c495b...d11

Jeg har ikke fulgt med på den saken og Wikipedia gir lite info. Har du tips til en god oversikt over utviklingen i saken? 

Anonymkode: 9afb2...32d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Jeg har ikke fulgt med på den saken og Wikipedia gir lite info. Har du tips til en god oversikt over utviklingen i saken? 

Anonymkode: 9afb2...32d

https://www.nrk.no/norge/anne-elisabeth-hagen-kunne-fatt-flere-hundre-millioner-ved-en-skilsmisse-1.14999699

 

De var gift i 50 år og hadde fire felles barn, og hele milliardformuen til Tom Hagen ble bygget opp mens de var gift. Likevel ville han ikke unne henne mer enn en hyttetomt på Biri, 200 000,- og en Citroën dersom de skulle skilles. Hun forsvant sporløst etter at mange hadde hørt henne snakke om at hun ønsket å skille seg. I ettertid viser det seg at ektepakten var så urettferdig at den trolig ikke ville være gyldig. Hm….

Anonymkode: c495b...d11

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Nei, jeg tenker ikke at det er kvinnens jobb. Jeg tenker det er en voksen persons jobb å avklare den økonomiske situasjonen rundt å få flere barn, ikke bare anta at man tenker likt. 

Det er for eksempel ikke en selvfølge at mor tar mesteparten av permisjonen. 

Anonymkode: 6e350...0ce

Jeg vil selvfølgelig anta at min partner forstår såpass at hvis noe også bare hadde falt seg sånn, så hadde han fått mer økonomisk ansvar. Jeg forventer da mer enn en blind partner som ikke ser urettferdighet før den det går utover må påpeke det. Faktisk. Prosentfordeling der den som tjener mye mer, betaler mer, hadde jeg foreslått selv, også som den som tjente mest. Og hadde jeg vært blind, så hadde jeg i det minste skjønt greia når jeg så den andres inntekt, eller at jeg leste at partneren min ønsket seg penger til tannbehandling. Det er ikke mye å forvente.

Men selvfølgelig, har man en blind partner, så må man si ifra. Men nå er han ikke blind, men gjerrig og har sagt til sin partner at hun har dårlig råd fordi hun sløser.

Anonymkode: 4d446...c6b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

https://www.nrk.no/norge/anne-elisabeth-hagen-kunne-fatt-flere-hundre-millioner-ved-en-skilsmisse-1.14999699

 

De var gift i 50 år og hadde fire felles barn, og hele milliardformuen til Tom Hagen ble bygget opp mens de var gift. Likevel ville han ikke unne henne mer enn en hyttetomt på Biri, 200 000,- og en Citroën dersom de skulle skilles. Hun forsvant sporløst etter at mange hadde hørt henne snakke om at hun ønsket å skille seg. I ettertid viser det seg at ektepakten var så urettferdig at den trolig ikke ville være gyldig. Hm….

Anonymkode: c495b...d11

Bare for å legge til, og hvorfor jeg skrev "AEH er det deg", er fordi folk i området rundt også reagerte på at hun ikke hadde penger/råd til hverdagslige ting. Det er bl.a nevnt at hun ikke fikk betalt for seg på matbutikken. Det er klart at det er forskjell på å "være god for" mye penger og å ha tilgjengelige midler, (og sett i lys av ettertiden hadde han tydelig begge) men det er gjennomgående hårreisende hvordan hun ble behandlet og slik TS forteller om hverdagen sender det tankene til dette. Hvordan kan man få barn med noen og ikke unne deres andre forelder et helt vanlig, verdig liv? Hvordan er man skrudd sammen når man lever et tilsynelatende normalt familieliv, men sammen med en man vet innerst inne hadde hatt en enklere og på mange måter (økonomi, selvtillit, trygghet) bedre hverdag hvis de gikk videre uten deg og det bare står på din uvilje at det ikke er slik?

Er det sykelig dominanse, gjerrighet, mangel på empati eller bare idioti? 

Anonymkode: 49d10...693

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Bare for å legge til, og hvorfor jeg skrev "AEH er det deg", er fordi folk i området rundt også reagerte på at hun ikke hadde penger/råd til hverdagslige ting. Det er bl.a nevnt at hun ikke fikk betalt for seg på matbutikken. Det er klart at det er forskjell på å "være god for" mye penger og å ha tilgjengelige midler, (og sett i lys av ettertiden hadde han tydelig begge) men det er gjennomgående hårreisende hvordan hun ble behandlet og slik TS forteller om hverdagen sender det tankene til dette. Hvordan kan man få barn med noen og ikke unne deres andre forelder et helt vanlig, verdig liv? Hvordan er man skrudd sammen når man lever et tilsynelatende normalt familieliv, men sammen med en man vet innerst inne hadde hatt en enklere og på mange måter (økonomi, selvtillit, trygghet) bedre hverdag hvis de gikk videre uten deg og det bare står på din uvilje at det ikke er slik?

Er det sykelig dominanse, gjerrighet, mangel på empati eller bare idioti? 

Anonymkode: 49d10...693

Ja den saken er jo svært interessant. Det kom frem mye i ettertid som folk hadde reagert på om de hadde forstått hvordan Anne Elisabeth hadde det. 

Anonymkode: 06a79...185