Rik og fattig under samme tak og med felles barn.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (50 minutter siden):

TRÅDSTARTER: 

Jeg tror at han ikke vil gifte seg fordi formuen han sparer opp etter at ekteskapet er inngått vil være felles(?). Jeg har ikke spurt han om det, men jeg tror det er derfor. Han er en kontrollfreak og jeg tror han er redd for å miste kontrollen over pengene sine. Er det noen mulighet for å gifte seg, men at vi avtaler at han kan forsette å spare som han pleier og ta med seg disse pengene som en helhet ved et eventuelt brudd? 

Anonymkode: 07242...a9d

Ja, selvsagt? Dere kan sette opp ektepakt og spesifisere hva som skal være særeie.

Anonymkode: 6e350...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ja, selvsagt? Dere kan sette opp ektepakt og spesifisere hva som skal være særeie.

Anonymkode: 6e350...0ce

Men det er helt sprøtt når de har vært sammen siden de var studenter og har felles barn.

Anonymkode: 191c6...0e1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Takk for tipset.

Han vet hvor lite jeg tjener. Har også vist han nøyaktig hva jeg bruker penger på når han mener jeg sløser.

Jeg har nevnt bryllup flere ganger, men det virker relativt utelukket for hans del. Velger å ikke ta det som et rødt flagg, men synes jo det er litt rart at det bare avfeies når vi har vært sammen så lenge og straks har to felles barn. 

Anonymkode: 07242...a9d

Selvfølgelig vil han ikke gifte seg om han er gjerrig. Blir dere gift, så utløser det forsørgelsesplikt. 

Tenk å være sammen med en mann som syns det er greit at partner tar hele den økonomiske burden ved å få felles barn? 😬

Hadde han gått gravid og vært hjemme med ungene, så hadde han nok ikke opparbeidet seg de samme økonomiske fordelene som han har i dag. Du har vært med på å gjøre det oppnåelig for han, mens du har satt deg selv til side.

Han betaler ikke for tannlege en gang? Er han sadist?

Jeg er sjokkert! 

 

Anonymkode: 8a18e...128

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Men det er helt sprøtt når de har vært sammen siden de var studenter og har felles barn.

Anonymkode: 191c6...0e1

Det at noen har vært lenge sammen og har felles barn er i seg selv ikke noe argument for at det er «sprøtt» å sette opp en ektepakt. Det finnes mange tilfeller hvor det er idioti å la være. 

Anonymkode: 6e350...0ce

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

? Det virker utelukket for min samboer at vi skal ha helt felles økonomi, noe jeg forsåvidt kan forstå

Han vil mao ikke gifte seg med deg. Men det er greit å la deg føde barna hans, lide økonomisk, ta støyten ved p være hjemme? Du gir han deg, ditt liv, du gir han barn, kjærlighet. Hva gir han deg? Faan ikke en dritt. Han er snill når han får alt han vil ha. 

Dette er ikke greit TS. Kan du tilgi dette? Hvor liten han har fått deg til å føle deg? Er dette en mann liksom? En som tar seg av familien? Eller er det slik nå at du faktisk ikke har en mann som bryr seg, men en ung gutt som ikke forstår at han nå må ta vare på deg etter at DERE har fått barn i deres situasjon. Det vil han ikke. Han vil ikke se dere som en enhet. Klart det er rødt flagg. Du må forlange at han er hjemme, så får du jobb...og han får leve på ingenting. 

Fyy faan TS. Jeg blir så sint. Jeg blir mest av alt sint på hvordan en mann i dag tror at likestilling er at han ikke er ansvarlig for familien og deres velbefinnende. Ingen trygghet, bare mitt og mitt. Og du er ansvarlig for å føde og ta støyten. 

Han er ikke snill TS. Han er ikke ansvarlig. Han er en drittsekk som har latt deg ta støyten. Hadde han vært glad i deg på ordentlig så hadde han gjort det økonomisk.

Håpet du ikke har sex med svinet. Jeg synes også at du må fortelle slekt og venner hvordan det er. Så skammelig for han. Så jævla flaut. 

 

Anonymkode: f2724...f4f

[AnonymBruker]

Siden du har lav inntekt, har dere vurdert å la han ta en del av fellesperioden i permisjon nr 2 så du får høyere inntekt litt fortere?

Anonymkode: b5c9b...7c1

[Lønnesirup01]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

TRÅDSTARTER: 

Jeg tror at han ikke vil gifte seg fordi formuen han sparer opp etter at ekteskapet er inngått vil være felles(?). Jeg har ikke spurt han om det, men jeg tror det er derfor. Han er en kontrollfreak og jeg tror han er redd for å miste kontrollen over pengene sine. Er det noen mulighet for å gifte seg, men at vi avtaler at han kan forsette å spare som han pleier og ta med seg disse pengene som en helhet ved et eventuelt brudd? 

Anonymkode: 07242...a9d

Du kjenner jo denne mannen best. Hva er grunnen til at han er en «kontrollfreak»? Er det noe ved hans bakgrunn eller oppvekst som har gjort ham slik?

Det å etablere seg med et annet menneske og stifte familie innebærer en viss risiko. Man er nødt til å slippe litt taket. Du VET aldri at de aldri går fra deg, du må håpe på det. Her er mange kvinner blitt like ille, de «helgarderer» seg hele tiden i påvente av skilsmisse.

Grunnen til at opparbeidet formue normalt deles etter et ekteskap er jo at det (som regel) er felles valg som er tatt og at den enes arbeidsinnsats er tilrettelagt for av den andre. Nå vet jeg ikke hvor mye han jobber, men om ikke annet er det rimeligere å være to enn en. Så spørsmålet er jo hvor han hadde bodd og hva livet hadde kostet ham alene. 

Jeg tenker at dere kan ha en prat om dette som gir dere en bedre balanse, og ikke minst kan du planlegge litt mer fornuftig for fremtiden.

Men min erfaring er også at holdning til penger sitter ganske dypt fra ens oppvekst, og hvis sparing er arenaen der han er opptatt av å ha kontroll, så vil han nok aldri, uansett, være en generøs fyr. Han er ikke skrudd sammen til å tenke «det er bare penger, man kan alltids tjene mer» (slik min mann tenker, som ikke alltid er lett det heller).

Spørsmålet er da om du klarer å leve med en slik personlighetstype.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for tipset.

Han vet hvor lite jeg tjener. Har også vist han nøyaktig hva jeg bruker penger på når han mener jeg sløser.

Jeg har nevnt bryllup flere ganger, men det virker relativt utelukket for hans del. Velger å ikke ta det som et rødt flagg, men synes jo det er litt rart at det bare avfeies når vi har vært sammen så lenge og straks har to felles barn. 

Anonymkode: 07242...a9d

Du bør sørge for å ha på plass en del argumenter for hvorfor ulikheten er så stor. Det ene er det åpenbare, at du nå får støtte på grunnlag av lavere regnet lønn pga 2 tette. Det andre er at når du går svanger og er i permisjon, så har du lite mulighet til å heve kompetanse og forhandle høyere lønn, heller ikke til å bytte stilling med høyere lønn. Med dette mister du også mer til pensjon.

Alt dette skjer fordi du bærer frem og er hjemme med deres felles barn. Det minste han skulle gjort av anstendighet var å kompensere for det. Det er helt åpenbart. Vær forsiktig når dere ha samtale og ja, ha med en profesjonell. Gjerrige mennesker, uansett hvor bra de er ellers, diskuterer alltid til egen fordel og andres ulempe og fører regnskap på samme måte, samt at de alltid argumenterer for at deres gode økonomi kommer av deres økonomiske valg, mens andres dårligere situasjon kommer av deres dårlige valg (slik han sier at du sløser feks).

Håper det ordner seg for dere. Det går ikke an å se på sin kone ikke ha råd til tannlegebehandling og klær. Det er å tråkke  langt over kjiphetsgrensa. Det hadde vært langt å tråkke over den uten grunn også, fordi man hjelper de man elsker når man kan.

Anonymkode: 4d446...c6b

[AnonymBruker]

Ingen som leser det du skriver tenker at mannen din er en av gutta på Exit slik du forestiller deg. Han høres ut som en gjerrig og ekkel egoist som lar konas tenner råtne uten at han bryr seg. Han er gjerrig og du er billig i drift - eller faktisk betaler du selv for at han får utnytte deg. 

Anonymkode: c495b...d11

[AnonymBruker]

Dette er noe av det mest hinsides jeg har lest. Dere har vært sammen siden studietiden, har felles barn men separat økonomi hvor du lever i fattigdom og jobber redusert og tar det tredje skiftet gratis? 
 

Leser du hva du selv skriver? Hvordan tolererer du dette? 
 

jeg har hatt to samboerskap, et jeg er i nå, og delt økonomi fra start i den forstand at man deler. Min første samboer har jeg to felles barn med og han har tjent 2-5 ganger min inntekt fra vi startet samboerskapet. Jeg hadde fri tilgang til alt, vi var et fellesksskap. Min nåværende samboer og jeg har separat økonomi pga ekstra leilighet i utland som er hans og betaler våre utgifter separat men han betaler meg husleie, og annet når vi er sammen. Fordi han er en enslig mann med god økonomi og jeg er en alenemor med ok økonomi. 
 

din samboer høres faktisk horribel ut . Jeg hadde krevd delt økonomi eller gått, så enkelt er det. Ditt offer i deres samliv he gitt han alle muligheter i livet. Og offer vil det bli den dagen han går for det er jo heleigvis planen når han nekter å dele sitt med familien sin. Jeg er i sjokk rett og slett. 

Anonymkode: fd6f8...52c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Takk for tipset.

Han vet hvor lite jeg tjener. Har også vist han nøyaktig hva jeg bruker penger på når han mener jeg sløser.

Jeg har nevnt bryllup flere ganger, men det virker relativt utelukket for hans del. Velger å ikke ta det som et rødt flagg, men synes jo det er litt rart at det bare avfeies når vi har vært sammen så lenge og straks har to felles barn. 

Anonymkode: 07242...a9d

Det er vel ingen hemmelighet at gjerrige som tjener mer enn partner ikke er særlig begeistret for ekteskap. Det medfører forsørgelsesplikt og delvis (tror jeg) felles formue, til tross for at det kan opprettes særeie. Men dette kan dere også snakke med noen om.

Jeg vet ikke hvorfor du gifter deg? Hvis det er av romantiske grunner for din del, må du belage deg på at for ham er ikke dette en romantisk, men en engstelig affære, rett og slett fordi han tenker så mye på penger.

Anonymkode: 4d446...c6b

[AnonymBruker]

1 hour ago, Lønnesirup01 said:

Du kjenner jo denne mannen best. Hva er grunnen til at han er en «kontrollfreak»? Er det noe ved hans bakgrunn eller oppvekst som har gjort ham slik?

Det å etablere seg med et annet menneske og stifte familie innebærer en viss risiko. Man er nødt til å slippe litt taket. Du VET aldri at de aldri går fra deg, du må håpe på det. Her er mange kvinner blitt like ille, de «helgarderer» seg hele tiden i påvente av skilsmisse.

Grunnen til at opparbeidet formue normalt deles etter et ekteskap er jo at det (som regel) er felles valg som er tatt og at den enes arbeidsinnsats er tilrettelagt for av den andre. Nå vet jeg ikke hvor mye han jobber, men om ikke annet er det rimeligere å være to enn en. Så spørsmålet er jo hvor han hadde bodd og hva livet hadde kostet ham alene. 

Jeg tenker at dere kan ha en prat om dette som gir dere en bedre balanse, og ikke minst kan du planlegge litt mer fornuftig for fremtiden.

Men min erfaring er også at holdning til penger sitter ganske dypt fra ens oppvekst, og hvis sparing er arenaen der han er opptatt av å ha kontroll, så vil han nok aldri, uansett, være en generøs fyr. Han er ikke skrudd sammen til å tenke «det er bare penger, man kan alltids tjene mer» (slik min mann tenker, som ikke alltid er lett det heller).

Spørsmålet er da om du klarer å leve med en slik personlighetstype.

Hva med risikoen TS har utsatt seg for? To svangerskap, det er masse risiko knyttet til både graviditet og fødsel. Hun har vært utenfor jobb i lang tid og derfor har hun gått glipp av kompetansebygging, utvikling, lønnsøkninger. Mannen hennes tjener sikkert like mye eller mer enn før hun ble gravid. Det er TS som har tatt på seg all risiko her, helsemessig, karrieremessig og økonomisk. Mannen sin situasjon er helt uendret. 

Anonymkode: b49f7...c17

[AnonymBruker]

Nå vet jeg ikke om du har sønner eller døtre TS, men om din datter hadde kommet til deg i voksen alder.
Gravid og med tannverk og spurt om å få lånt penger av deg, moren sin, fordi mannen hennes som har en godt betalt jobb og til og med sparer penger på siden ikke vil gi sin kone/samboer tannlegebehandling. 
Hva hadde du da rådet din datter til å gjøre? 
 

Anonymkode: b28b4...708

[AnonymBruker]

Ler og ler. Herregud kvinner, hvor finner dere disse egoistiske drittsekkene av noen menn  og hvorfor i huleste velger dere å få barn med dem?? Og ikke bare ett barn, men to 🤣🤣🤣

Anonymkode: aa2dd...7ce

[AnonymBruker]

Jeg tror du er litt hjernevasket ts. For oss som leser dette så ringer det røde bjeller. Det er ikke ok å ha et forhold med en person( i ti år med felles barn) og se på egne penger som kun dine når partneren går gravid hjemme og passer dine barn. 

Og så sier du at dere må ha en ektepakt for å ikke dele formuen han har bygget opp i disse årene? Hører du egentlig hva du selv sier her.

Du fortjener mye bedre. Tenk selv om din egen datter skulle havne i en lignende situasjon som en over sier. Hva ville du tenke om din datter er gravid og ikke får jobbet, hun passer på barna til samboeren og sakker akterut lønnsmessig, har ikke råd til maten hun vil ha, nye klær og tannlege. Hva sier du til datteren din Ts?

Anonymkode: 06a79...185

[Cartman]

Du har skutt gullfuglen

[AnonymBruker]

Jeg tror du bør kontakte familievernkontoret…dere trenger å få startet ting på nytt skal dette ha noen sjans. Hvis det har noen sjans…  dette krever nok mer enn en samtale og en avtale om prosentfordeling… 

Anonymkode: f1008...f08

[Blåttvann]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Takk for all respons på innlegget - både gode råd og spennende utsagn om at jeg mangler ryggrad, er en dott, en fødemaskin osv.. Det har vært interessant lesning, og for de som tror jeg troller med dere så stemmer dessverre ikke det.

Innlegget ble skrevet mens jeg en natt satt oppe og passet på et sykt barn, noe som ga meg tid til å tenke. Jeg ser at det er mange spørsmål om hvordan jeg har havnet i denne situasjonen. Mange gir også uttrykk for at mannen min er en skikkelig drittsekk. Dere får meg til å tenke på Adam fra Exit, men han er heldigvis ikke sånn. Han er snill, morsom, varm og omtenksom, men også ganske gjerrig. 

Jeg og mannen min møttes da vi begge var fattige studenter. Vi har vært sammen i over et tiår og har det egentlig veldig bra sammen - sett bort ifra de økonomiske problemene. Det er altså ikke sånn at jeg har møtt en rik mann og tenkt at jeg skal leve et liv som forsørget, hjemmeværende husfrue. Dette er absolutt ikke noe jeg kan tenke meg da jeg er helt avhengig av sosialt samvær med voksne og faglige utfordringer for å trives. Jeg har en jobb og skal tilbake til den etter mammaperm.

Grunnen til at inntekten min nå er så lav er at barn nummer to kom som en overraskelse før jeg rakk å komme ordentlig i gang med jobb etter førstemann (spiralen skal rett inn igjen etter neste fødsel, for å si det sånn). Permisjonspengene er derfor beregnet ut fra en lavere inntekt enn den jeg normalt sett har. Jeg tjener absolutt ikke fett i jobben min, men heldigvis litt bedre enn det jeg får utbetalt nå. 

Min samboer og jeg har vært sammen i mange år og den økonomiske forskjellen har gradvis økt. Det er nok derfor jeg bare har latt det skure og gå så lenge. At det toppet seg her om dagen er veldig bra. Jeg har nå startet samtalen om vår økonomiske fremtid. Det går mot at vi skal se på en prosentvis beregning av hvor mye den enkelte skal bidra for å få ting til å gå opp. Jeg ønsker å få med en profesjonell på laget som kan hjelpe oss med hvordan vi kan få hverdagsøkonomien til å gå opp på en rettferdig måte, samt hjelpe oss å utarbeide en samboerkontrakt. Noen som har tips til hvem dette kan være? Sosionom? Advokat? Det virker utelukket for min samboer at vi skal ha helt felles økonomi, noe jeg forsåvidt kan forstå.

Anonymkode: 07242...a9d

Vi betaler etter prosent av inntekt, pluss at mannen tar all mat. Jeg spiser billig frokost, lunsj og middag når jeg spiser for meg selv.

Han tjente dobbelt av meg, nå trippelt, og betaler trippelt av meg hver måned. Han sitter likevel igjen med trippelt så mye som meg etter dette.

Jeg tar derimot mye mer av hus og hjem, så skulle vi betalt noen for å ta hans del slik jeg gjør så hadde han nok måttet punge ut mer totalt sett.

Han betaler også alle ferier, men vi drar ikke på noen dyre reiser da. Reiser miljøvennlig.

Mannen hadde betalt for tannlege hvis jeg trengte det.

Endret 24. januar av Blåttvann

[Trolltunge]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Takk for all respons på innlegget - både gode råd og spennende utsagn om at jeg mangler ryggrad, er en dott, en fødemaskin osv.. Det har vært interessant lesning, og for de som tror jeg troller med dere så stemmer dessverre ikke det.

Innlegget ble skrevet mens jeg en natt satt oppe og passet på et sykt barn, noe som ga meg tid til å tenke. Jeg ser at det er mange spørsmål om hvordan jeg har havnet i denne situasjonen. Mange gir også uttrykk for at mannen min er en skikkelig drittsekk. Dere får meg til å tenke på Adam fra Exit, men han er heldigvis ikke sånn. Han er snill, morsom, varm og omtenksom, men også ganske gjerrig. 

Jeg og mannen min møttes da vi begge var fattige studenter. Vi har vært sammen i over et tiår og har det egentlig veldig bra sammen - sett bort ifra de økonomiske problemene. Det er altså ikke sånn at jeg har møtt en rik mann og tenkt at jeg skal leve et liv som forsørget, hjemmeværende husfrue. Dette er absolutt ikke noe jeg kan tenke meg da jeg er helt avhengig av sosialt samvær med voksne og faglige utfordringer for å trives. Jeg har en jobb og skal tilbake til den etter mammaperm.

Grunnen til at inntekten min nå er så lav er at barn nummer to kom som en overraskelse før jeg rakk å komme ordentlig i gang med jobb etter førstemann (spiralen skal rett inn igjen etter neste fødsel, for å si det sånn). Permisjonspengene er derfor beregnet ut fra en lavere inntekt enn den jeg normalt sett har. Jeg tjener absolutt ikke fett i jobben min, men heldigvis litt bedre enn det jeg får utbetalt nå. 

Min samboer og jeg har vært sammen i mange år og den økonomiske forskjellen har gradvis økt. Det er nok derfor jeg bare har latt det skure og gå så lenge. At det toppet seg her om dagen er veldig bra. Jeg har nå startet samtalen om vår økonomiske fremtid. Det går mot at vi skal se på en prosentvis beregning av hvor mye den enkelte skal bidra for å få ting til å gå opp. Jeg ønsker å få med en profesjonell på laget som kan hjelpe oss med hvordan vi kan få hverdagsøkonomien til å gå opp på en rettferdig måte, samt hjelpe oss å utarbeide en samboerkontrakt. Noen som har tips til hvem dette kan være? Sosionom? Advokat? Det virker utelukket for min samboer at vi skal ha helt felles økonomi, noe jeg forsåvidt kan forstå.

Anonymkode: 07242...a9d

Vi fikk faktisk hjelp fra familierådgiver for å få en rettferdig fordeling av økonomi. Vi skrev tydelig i søknaden at det var økonomisk fordeling som i hovedsak medførte at vi ikke fungerte som par, hva vi ikke klarte å enes om og hva vi trengte hjelp til å diskutere, for ellers ville vi gå fra hverandre. Hvilket var reelt. Vi var uforenlige angående økonomi, og jeg var tom for tro, håp og vennlighet. Da fikk vi en familierådgiver som var spesielt god på dette med økonomi og uenighet rundt det. Det ble en ny begynnelse for oss, og reddet nok vårt forhold. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Hva med risikoen TS har utsatt seg for? To svangerskap, det er masse risiko knyttet til både graviditet og fødsel. Hun har vært utenfor jobb i lang tid og derfor har hun gått glipp av kompetansebygging, utvikling, lønnsøkninger. Mannen hennes tjener sikkert like mye eller mer enn før hun ble gravid. Det er TS som har tatt på seg all risiko her, helsemessig, karrieremessig og økonomisk. Mannen sin situasjon er helt uendret. 

Anonymkode: b49f7...c17

Det er en risiko vi tar. Risikoen har ikke blitt større de siste femti år, poenget ditt er verdiløst i kvinnekamp. 

Anonymkode: 6e350...0ce