Rik og fattig under samme tak og med felles barn.

[AnonymBruker]

Min samboer tjener mye mer enn meg, noe som fører til store økonomiske forskjeller innad i heimen og dårlig selvfølelse hos meg. Jeg tjener ca. 20 000 kr i måneden, mens han har millionlønn.

Grunnen til min lave inntekt er at jeg nå og over flere år har gått gravid eller vært hjemme med spebarn, noe jeg fremdeles er. Det topper seg nå når jeg innser at jeg ikke har råd til å betjene studielånet denne måneden. Jeg har heller ikke penger til å gå til tannlegen nå, noe jeg sårt har behov for da jeg mistenker hull i en tann. Jeg har ønsket meg penger til tannlegebesøk av samboer i bursdagspresang, noe som bidrar til at jeg føler meg liten i forholdet. Noe annet som sliter på selvfølelsen et at jeg alltid går i de samme klærne fordi jeg ikke har råd til å kjøpe meg nye klær. Jeg ønsker meg klær til jul og i bursdagspresang av familie, og det er ikke fordi jeg ikke har noe annet å ønske meg, men fordi jeg ikke har råd til å erstatte klærne når de blir utslitt. 

Vi eier boligen vi bor i 50-50 og betaler likt på boliglån og andre boutgifter. Han betaler mer for mat enn meg i måneden, men vi spiser da stort sett det han vil. Jeg synes det er vanskelig å be om "fine" matvarer som frukt og rene kjøttprodukter, da han helst kjøper det rimeligste alternativet. Dette hjelper heller ikke på selvfølelsen, da jeg føler jeg må be om lov til å legge varer i handlekurven - omtrent som da jeg var barn på handletur med egne foreldre. 

Jeg tar meg råd til å spare ca. 3000 kr i måneden for å sikre pensjonisttilværelsen, da jeg taper endel pensjonspoeng på å ikke være yrkesaktiv. Ellers går alle pengene til bolig, telefon, studielån og andre faste utgifter. Han sparer store summer hver måned, har snart nedbetalt studielånet, støtter moren sin økonomisk og har en helt annen økonomisk frihet enn det jeg har. Jeg forventer ikke at han skal forsørge meg, men nå som jeg har lite penger fordi jeg produserer felles barn så skulle jeg ønske at de økonomiske forskjellene mellom oss var litt mindre. 

Jeg får stadig høre hvor heldig jeg er som er sammen med en som er så vellykket. Familie og venner tror nok at jeg lever i sus og dus under hans vinger, selv om de som ser meg mest nok har begynt å forstå at jeg er fattig selv om jeg bor med en som er rik, blant annet fordi jeg alltid går med de samme slitte klærne. Jeg har blant annet fått kommentarer av venninner og av mamma som nok har skjønt at jeg har lite å rutte med.

Jeg gruer meg til ungene blir så store at de plukker opp den økonomiske forskjellen mellom mamma og pappa.

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette innlegget og vet at det er veldig mange som har det forferdelig i forhold til meg. Jeg tror jeg bare måtte få ut litt frustrasjon fordi de økonomiske forskjellene gjør at jeg føler meg liten i forholdet og egentlig i livet ellers. Det må forresten nevnes på tampen her at jeg helst skulle vært yrkesaktiv samtidig som jeg bedriver babyproduksjon, men at jobben min gjør dette vanskelig. 

Anonymkode: 07242...a9d

[AnonymBruker]

Men hva sier han om dette, og hvorfor har dere valgt å gjøre det sånn? Dere må vel ha snakket skikkelig om dette, både da dete flyttet sammen og da dere fikk barn?

Anonymkode: d8062...594

[AnonymBruker]

Har han million i mnd? 

Anonymkode: ad494...136

[AnonymBruker]

Hvorfor deler dere ikke utgiftene prosentvis etter inntekt? 

Anonymkode: 1e32c...96b

[AnonymBruker]

Dere burde ventet med barn før du fikk deg jobb. Ikke få barn mens man fortsatt studerer liksom. 

Anonymkode: 14055...b21

[pressplay]

Er alle barna felles? Hvem er det som betaler for barnas utgifter?

Det er ikke riktig at alle utgifter skal deles 50/50 hvis du må jobbe deltid for å ta av deg barna slik at han kan jobbe fulltid fordi han tjener mest. Hvis han ikke tar sin dro av kaken så tjener ikke familien på at han jobber.

[AnonymBruker]

Hvorfor får man barn med en sånn mann….

Anonymkode: 5df42...f45

[AnonymBruker]

Herlighet, du blir IKKE behandlet bra. Jeg hadde dratt for lenge siden og det verste er at da hadde du mest sannsynlig kommet bedre ut av det økonomisk(støtte fra NAV og barnebidrag osv)

Her burde utgifter definitivt deles prosentvis etter inntekt som en annen bruker sier over. Han kan nå sitte å bygge seg opp en stor formue, mens du risikerer å nærmest sitte på bar bakke om noe skulle skje.
Hos oss deler vi det meste likt, men jeg blir å tjene mer enn han etterhvert. Da var det jeg som tok opp med han om det å dele utgifter prosentvis etter inntekt, slik at han også har mulighet til å spare og leve livet normalt. Skal han liksom komme til meg å spørre om å låne penger til klær, en øl, helseartikler mm. Bare jeg skriver det, så hører man jo at dette er helt på tryne. 
 

Har du snakket med han om dette? For meg virker det som at han ikke bryr seg om ditt ve og vell i det hele tatt, er STORT rødt flagg! Har noe empati i det hele tatt? 

Ta en runde med deg selv og finn ut hvorfor i all verden du finner deg i dette, og tenk over om han virkelig er en du ønsker å dele resten av din fremtid med.

Anonymkode: fd760...eaa

[AnonymBruker]

Dette var vondt å lese. 
selvfølgelig skal han forsørge deg! Du er mor til hans barn, ergo hans ansvar at hele husholdning trives og skinner. Herlighet, hva er det du finner deg i? Sett ned foten, krev mer av han. Hvis ikke han er villig til å samarbeide, hadde jeg heller skilt lag og nøyd meg med barnebidrag 

Anonymkode: 27ff2...9f6

[AnonymBruker]

Fy faen for en dritt, er selv mann og tjener mye bedre en min kone, men kunne aldri engang tenkt tanken om at mitt er mitt og ditt er ditt. Fra vi flyttet sammen har vi hatt felles økonomi, noe annet ville jeg ikke akseptert. Om hun ønsker noe, vil kjøpe seg noe større som er til/for henne så oppmuntrer jeg henne. Vi er begge forsiktige med penger og sparer en del, ikke har noen av oss dyre hobbyer som krever større investeringer.

Har vennepar som deler alle utgifter, matkonto osv 50/50 og har mer enn en gang lurt på om de bruker samme deling i sengen også. (Nå har du fått orgasme, nå er det min tur!!!) Merker også de gangene vi har vært på turer med disse at penger alltid blir tema, og det må være slitsomt. 
 

Takker meg til å ha min partner som bidrar med det hun og ville gjort det samme om det var motsatt. Får vondt av å lese innlegget ditt TS og ønsker virkelig at du/dere får til en endring.

Anonymkode: 3df3e...6b7

[petterm]

Høres veldig slitsomt ut!

Hva får du ut av forholdet? 

Hvorfor er du sammen med han?

Kjærester/samboere skal være rause mot hverandre og ville hverandre vel!

Han er sikkert fornøyd med forholdet. Han har gratis hushjelp, gratis sex, gratis barnepass og gratis fødemaskin!

Jeg skjønner ikke at du gidder!

Du ville sannsynligvis fått det bedre alene.

[petterm]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Dere burde ventet med barn før du fikk deg jobb. Ikke få barn mens man fortsatt studerer liksom. 

Anonymkode: 14055...b21

Man betaler ikke på studielånet før man er ferdig å studere.

TS har jobb, men tjener ikke så mye fordi hun i tillegg til betalt jobb har en stilling der hun jobber gratis med barnepass, barneproduksjon og husarbeid!

[AnonymBruker]

Er du rengjøringsassistenten hans og kokke og barnevakt?

Anonymkode: ad494...136

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Er du rengjøringsassistenten hans og kokke og barnevakt?

Anonymkode: ad494...136

Det står da ingen steder at han ikke tar sin del av husarbeidet?

Anonymkode: 4db6e...42d

[Mr&Ro]

Been there, done that. Aldri mere! 

Ja, hva vil du? Det er absolutt ingenting som kommer til å forandre seg over tid, det blir bare verre etter hvert som ungene blir eldre og tar en større del av deres felles økonomi.

Hva gjør du når barna skal ha utstyr til fritidsaktiviteter, være med venner, eller skal ha klær? Skal de få dette fra deres felles økonomi der du må øke din part?

Ønsker deg virkelig lykke til for det trenger du ❤️

[AnonymBruker]

Han må betale inn til din pensjon hvis du er hjemme med hans barn. 

Anonymkode: ac816...9f1

[AnonymBruker]

Han høres ut som en drittsekk, spør du meg. Han er i hverfall ikke glad i deg, dessverre. Ingen lar en de elsker trenge tannlege uten å bidra økonomisk til det.

Hvor mange barn har dere? Når i forholdet startet dette med at han ikke unner deg noe? Du vil mest sannsynlig få det bedre uten ham.

Når du er hjemmeværende, skal han minimum sette inn penger på pensjonskontoen din. Gjør du alt hjemme? I så fall er det din fortjeneste at han kan bruke tiden på å tjene penger. Da skal du ha betalt for jobben du gjør.

Anonymkode: 437ac...f10

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (42 minutter siden):

Det står da ingen steder at han ikke tar sin del av husarbeidet?

Anonymkode: 4db6e...42d

TS høres ut som en dott, fullstendig uten ryggrad for verken barna sine eller seg selv. 

Kanskje hun så for seg noe helt annet i begynnelsen av forholdet, dessuten står det ikke nevnt med ett ord at hun har prøvd å ta en seriøs prat med samboer om dette. 

 

Anonymkode: 98b51...dd8

[AnonymBruker]

Han høres jo ikke noe grei ut, men synes unnskyldningen din for å ha lav inntekt ikke henger på greip? Hvorfor få barn så tett at man ikke rekker å jobbe noe mellom dem? 
 

Jeg har kollegaer som har fått barn med relativt kort mellomrom, men de har jo ikke hatt spesielt lav inntekt i de periodene av den grunn?

Anonymkode: 6e350...0ce

[AnonymBruker]

Jeg får vondt av å lese om din sitasjon, for det minner meg veldig om min egen mor og hennes samboer.  I min barndom så var vi ansett som "fattige" basert på min mors inntekt. Samboeren hennes tjente en million i året, men var mye bortreist - og mamma måtte vente på neste lønning for å kunne kjøpe så enkle ting som melk. 

De hadde også 50/50 på boliglån etc. Mamma kjøpte alt av mat når samboer ikke var der, og han kjøpte mest ting som han selv hadde lyst på. 

Men - kanskje du kunne ha forsøkt å ha en samtale med han om situasjonen og forklare hvordan du opplever det og hva det får deg til å føle? Dere er jo en felles familie, og det å ivareta hverandre og hjelpe hverandre burde egentlig være et selvfølge. Og på mange måter så er jo du årsaken til at han faktisk har mulighet til å jobbe og tjene såpass mye som han gjør - nettopp fordi du har hovedansvaret for barna. 

Når det er sagt så synes jeg det blir for enkelt at folk skriver "hvorfor er du sammen med han?" "Jeg hadde gått på dagen!".. Det er mer komplisert enn som så, spesielt når man er i en økonomisk utfordrende situasjon. Det er ikke lett å klare seg alene, og når man har barn så blir det også med en gang mye mer komplisert.. Men jeg er absolutt enig i at en endring burde skje. Han burde tenke at dere er en familie som står sammen, og ikke at dere er "hver for dere" økonomisk. 

Eventuelt så tenker jeg at han burde kutte ned på jobben og være mer hjemme med barna - slik at du kan få deg en jobb og tjene penger som er dine egne? Kanskje han hadde begynt å innse situasjonen om du presenterte denne løsningen for han? 

Det virker som at dette er en utrolig vanskelig situasjon for deg, og jeg føler virkelig med deg. Bare husk at det også finnes hjelp der ute - terapeuter etc. som kan hjelpe deg/dere. Kanskje en samtale med en parterapeut kunne ha hjulpet han med å se din side, og forstå at et forhold burde være et samarbeid. Det høres ut som du står veldig alene, og jeg vet gjennom mamma at det er en følelse som bygger seg opp mer og mer. Det er veldig ødeleggende over tid å bli behandlet sånn i et forhold.

Anonymkode: fb1ea...ea4