Kan det kalles en livskrise når man blir feildiagnostisert med en alvorlig psykisk diagnose?

[AnonymBruker]

^^

Anonymkode: 3bc58...3bf

[RoryGilmore]

Ja! Det skjedde med min bror. Han ble ganske overkjørt av helsepersonel. Når han kjempet med å endre den så falt han i en dyp depresjon. Det var også veldig vanskelig for oss i familien da vi var maktesløse en periode. Men han fikk riktig diagnose etter en hard kamp. Og nå har han det veldig bra ❤️ Det var definitivt en livskrise

[AnonymBruker]

Det kommer jo helt an på.

Noen legger seg ned og "dør"

Noen bruker lang tid på å kartlegge og kjøre en fight

Andre børster det av seg og eier livet sitt.

Mennesker er for komplekse til å gi et standardsvar for dette. Noen ønsker å være offer, noen ønsker å være vinnere og noen ønsker å bli oversett. Din tråd er et enkelt spørsmål. Du kommer ingen vei med det verken på KG eller i Helsevesenet.

 

Jeg har selv fått stempelet UFØR i panna av DPS og fratatt barn i en mnd. Jeg hadde 100% jobb etter 11 mnd og 80%(fra 50) samvær etter 3 år. Til sammenligning brukte de 2 år på å dra meg inn til behandling. Mye handler om instilling og personlig evne til å klare/ikke klare. Jeg skjønte først som frisk at jeg var alvorlig deprimert.

En ting som er soleklart er at man må samarbeide med måte. Ikke la de gi deg vilkårlige diagnoser, men for å unngå det så forutsetterdet et visst samarbeid. Å sitte å leke spesiell og unik hjelper deg virkelig ikke. 

Anonymkode: 12243...1b3

[Capazitet]

Kvifor trur du at diagnosen er feil?

[AnonymBruker]

Capazitet skrev (2 minutter siden):

Kvifor trur du at diagnosen er feil?

hva snakker du om? Jeg spør generelt. Har sett Helene sjekker inn der ei har blitt feildiagnostisert med lettere psykisk utviklingshemming. Det må jo være helt krise når sånt skjer. Ts

Anonymkode: 3bc58...3bf

[AnonymBruker]

Føler ikke helt at det er livskrise. Livskrise er jo en reell alvorlig diagnose, om den er feil så er det en svikt i helsevesenet og kan rettes opp i. At det er en alvorlig belastende sak, det er det helt klart

Anonymkode: 45242...1e9

[Fountaine]

Det som er mest krise er at man kan risikere å få feil behandling. Hvis man får en diagnose og får medisiner som hjelper så har man mest sannsynlig riktig diagnose.

[Istapp]

Diagnosen lettere psykisk utviklingshemmet kan gis basert på evnenivå (IQ 70 og lavere til moderat grad), men fungeringen din sosialt, egenpleie, fungering i hverdagen skal også vurderes før en diagnose settes. Med trening kan man bli dyktigere i disse ferdighetene, som gjør at man ikke tilfredsstiller diagnosen lenger. Men noen rakettforsker intelligensmessig/evnemessig er man fortsatt ikke, ligger nok rimelig nært lettere psykisk utviklingshemmet likevel. 

MEN så skal ikke en evnetest alene gi diagnose, helheten skal vurderes og gjerne skal andre kartlegginger/tester tas i tillegg. Det kan foreligge andre underliggende utfordringer, f.eks har man tatt en språklig evnetest vil resultatet kunne bli lavt dersom en språkvanske ikke er avdekket. Tas en språklig og en ikke-språklige evnetest vil man elemenere bort en eventuell skjult vanske med språk. 

En diagnose er en "ferskvare", den beskriver og tilfredsstiller symptomer der og da under kartlegging og undersøkelser, men etter noe tid kan trening ha gjort at man mestrer noe bedre. Spesielt i grenseområdet om man ligger innenfor eller rett utenfor kan være vanskelig å vurdere 100 % og det er også disse som evnt kan på et senere tidspunkt "miste diagnosen". Det betyr ikke at man trenger å ha vært feil-diagnostisert tidligere.