Er så sliten etter psykologtime. All energien forsvinner ut av kroppen. Får ikke hjelp

[AnonymBruker]

Både jeg og legen mener at jeg ikke får den hjelpen jeg trenger. Så det er en evig kamp. Så jeg får egentlig behandling som ikke gir meg noe. Selvom jeg prøver å si hva som egentlig plager meg. Nå er planen at jeg ikke orker dette mer. At jeg skal få legen til å bli med på et møte og se hva vi skal videre. Men jeg kjenner at jeg egentlig bare vil gi opp dette opplegget og gå privat. Jeg blir så tung til sinns og irritert. Etter hver time så er jeg helt skutt og har ingen energi. Det gjør at jeg ikke klarer å fokusere på jobben etter timene, så i dag ble jeg sendt hjem fra jobb. Fordi mine kollegaer ser hvor mye dette tapper meg. 

Er det virkelig sånn DPS er?

Anonymkode: cf6ca...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Både jeg og legen mener at jeg ikke får den hjelpen jeg trenger. Så det er en evig kamp. Så jeg får egentlig behandling som ikke gir meg noe. Selvom jeg prøver å si hva som egentlig plager meg. Nå er planen at jeg ikke orker dette mer. At jeg skal få legen til å bli med på et møte og se hva vi skal videre. Men jeg kjenner at jeg egentlig bare vil gi opp dette opplegget og gå privat. Jeg blir så tung til sinns og irritert. Etter hver time så er jeg helt skutt og har ingen energi. Det gjør at jeg ikke klarer å fokusere på jobben etter timene, så i dag ble jeg sendt hjem fra jobb. Fordi mine kollegaer ser hvor mye dette tapper meg. 

Er det virkelig sånn DPS er?

Anonymkode: cf6ca...2f3

Hva slags hjelp mener du og legen at du trenger da?

 

Anonymkode: c6454...9dd

[AnonymBruker]

Min psykolog sa jeg kunne forvente å bli sliten etter timer, og at det ikke var uvanlig å få det verre i starten. Å snakke om vanskelige tema er tungt. 

Hun sa en del blir 20% sykemeldt for å orke terapi i starten

Hun hadde også konkrete tips om hva jeg skulle gjøre etter timen. Gå tur. Helst ikke på jobb rett etterpå 

Anonymkode: 0d6af...34c

[AnonymBruker]

Det at du er sliten etter time er ikke det samme som å ikke få den hjelpen du trenger. Helt vanlig å bli sliten etter terapi 

Anonymkode: 0cec6...3e6

[AnonymBruker]

Jeg ble veldig sliten jeg å. Man må jo tenke gjennom mye. Og slik gjør jeg jo ikke til vanlig. Til vanlig så går det jo på automatisk. Så å tenke så mye blir man sliten. Hun sa det var vanlig å føle det slik. Man gråter jo å en del. Jeg har ikke dps. Jeg var bare utslitt og gått på veggen. Og mannen min villa forlate meg.

Anonymkode: 1ce68...fb6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Min psykolog sa jeg kunne forvente å bli sliten etter timer, og at det ikke var uvanlig å få det verre i starten. Å snakke om vanskelige tema er tungt. 

Hun sa en del blir 20% sykemeldt for å orke terapi i starten

Hun hadde også konkrete tips om hva jeg skulle gjøre etter timen. Gå tur. Helst ikke på jobb rett etterpå 

Anonymkode: 0d6af...34c

 

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hva slags hjelp mener du og legen at du trenger da?

 

Anonymkode: c6454...9dd

Jeg skal ikke utlevere meg selv her. Da om jeg sier det så er det fare jeg blir gjenkjent om noen kjente er her. Men bare tro meg, vær så snill. Jeg har vært i behandling i over ett år og det er ikke fremgang. Selv med rutiner og gjør de oppgavene jeg får. Har stadig tilbakefall, slik har det også vært gjennom hele livet. 

Har slitt med depresjon og angst hele livet, jeg mener det kan være lurt å sjekke det i dybden og vende blikket utover, men det er ikke dps enig i. Legen mener også at vi burde begynne å se utover og ikke innover, fordi jeg har hatt så mange tilbakefall og vi har ikke opplevd noe fremgang til tross jeg har vært der ganske lenge. Derfor mener jeg vi burde se litt lenger utover enn innover. For å få bedre oversikt. ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

 

Jeg skal ikke utlevere meg selv her. Da om jeg sier det så er det fare jeg blir gjenkjent om noen kjente er her. Men bare tro meg, vær så snill. Jeg har vært i behandling i over ett år og det er ikke fremgang. Selv med rutiner og gjør de oppgavene jeg får. Har stadig tilbakefall, slik har det også vært gjennom hele livet. 

Har slitt med depresjon og angst hele livet, jeg mener det kan være lurt å sjekke det i dybden og vende blikket utover, men det er ikke dps enig i. Legen mener også at vi burde begynne å se utover og ikke innover, fordi jeg har hatt så mange tilbakefall og vi har ikke opplevd noe fremgang til tross jeg har vært der ganske lenge. Derfor mener jeg vi burde se litt lenger utover enn innover. For å få bedre oversikt. ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

Hva mener du med se utover? At dere skal finne ytre faktorer til din angst og depresjon? Det kan jo være lurt det. Ofte kommer det av ytre årsaker. 

Ellers tenker jeg at det oftest er en bra ting at man blir sliten etter terapi. Er man sliten så betyr det at man har brukt energi på det, at man har jobbet og snakket om vanskelig ting. 

Har dere skrevet opp dine behandlingsmål så dere har noe konkret å jobbe etter? 

Anonymkode: 391c5...5f2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hva mener du med se utover? At dere skal finne ytre faktorer til din angst og depresjon? Det kan jo være lurt det. Ofte kommer det av ytre årsaker. 

Ellers tenker jeg at det oftest er en bra ting at man blir sliten etter terapi. Er man sliten så betyr det at man har brukt energi på det, at man har jobbet og snakket om vanskelig ting. 

Har dere skrevet opp dine behandlingsmål så dere har noe konkret å jobbe etter? 

Anonymkode: 391c5...5f2

Jeg har en familie som er ganske belastet med bipolar lidelse og adhd og alkoholproblemer. (Jeg har selv misbrukt alkohol tidligere noe dps vet). Så jeg vil gå den veien. Først hadde jeg ikke tenkt den tanken selv, frem til min fastlege som for par år siden luftet den tanken. Jeg ble henvist til dps for depresjon for over ett år siden. Og siden vi ikke kommer noe vei, så mener både jeg og legen å sjekke ut dette med utredning. Men det vil ikke dps. Og det mener jeg og legen er helt feil at dps setter seg på bakbeinet og ikke vil samarbeide om det. Så da jeg snakket med dps, om at jeg vil gå den veien, så vil ikke de det og bare fortsetter slik vi har gjort. Ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

[AnonymBruker]

Det er veldig vanlig å bli sliten (utslitt) etter en psykologitime, skulle nesten bare mangle så mye en går gjennom mentalt da

Anonymkode: 91c89...747

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

 

Jeg skal ikke utlevere meg selv her. Da om jeg sier det så er det fare jeg blir gjenkjent om noen kjente er her. Men bare tro meg, vær så snill. Jeg har vært i behandling i over ett år og det er ikke fremgang. Selv med rutiner og gjør de oppgavene jeg får. Har stadig tilbakefall, slik har det også vært gjennom hele livet. 

Har slitt med depresjon og angst hele livet, jeg mener det kan være lurt å sjekke det i dybden og vende blikket utover, men det er ikke dps enig i. Legen mener også at vi burde begynne å se utover og ikke innover, fordi jeg har hatt så mange tilbakefall og vi har ikke opplevd noe fremgang til tross jeg har vært der ganske lenge. Derfor mener jeg vi burde se litt lenger utover enn innover. For å få bedre oversikt. ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

Da gjør du ikke jobben din. Det eneste en psykolog kan gjøre for deg er å gi deg verktøy. For mange betyr rehabilitering ikke nødvendigvis å gå tilbake til hvordan livet ditt var før, men å lære nye måter å leve livet på slik du vil, og få kontroll over områder av livet ditt som kanskje føltes ute av kontroll før. Det er imidlertid viktig å huske at restitusjon er en reise, og det vil ikke alltid være enkelt. Du kan finne det mer nyttig å fokusere på å lære mer om deg selv og utvikle måter å takle på, i stedet for å prøve å bli kvitt hvert symptom på dine psykiske helseproblemer. Hva restitusjon betyr for deg vil være personlig, men for de fleste er det viktigste å finne måter å leve det livet du ønsker.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg har en familie som er ganske belastet med bipolar lidelse og adhd og alkoholproblemer. (Jeg har selv misbrukt alkohol tidligere noe dps vet). Så jeg vil gå den veien. Først hadde jeg ikke tenkt den tanken selv, frem til min fastlege som for par år siden luftet den tanken. Jeg ble henvist til dps for depresjon for over ett år siden. Og siden vi ikke kommer noe vei, så mener både jeg og legen å sjekke ut dette med utredning. Men det vil ikke dps. Og det mener jeg og legen er helt feil at dps setter seg på bakbeinet og ikke vil samarbeide om det. Så da jeg snakket med dps, om at jeg vil gå den veien, så vil ikke de det og bare fortsetter slik vi har gjort. Ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

Fortsetter med hva da? Trodde dps var veldig opptatt av utredning og at det var det første de gjorde. Det er ikke rart folk som går på dps ikke blir bedre når alt de gjør er bare kaffeslabberas og for noen stabilering uten mål og mening. 

Anonymkode: 391c5...5f2

[AnonymBruker]

 

 

Rosa Gnom skrev (1 minutt siden):

Da gjør du ikke jobben din. Det eneste en psykolog kan gjøre for deg er å gi deg verktøy. For mange betyr rehabilitering ikke nødvendigvis å gå tilbake til hvordan livet ditt var før, men å lære nye måter å leve livet på slik du vil, og få kontroll over områder av livet ditt som kanskje føltes ute av kontroll før. Det er imidlertid viktig å huske at restitusjon er en reise, og det vil ikke alltid være enkelt. Du kan finne det mer nyttig å fokusere på å lære mer om deg selv og utvikle måter å takle på, i stedet for å prøve å bli kvitt hvert symptom på dine psykiske helseproblemer. Hva restitusjon betyr for deg vil være personlig, men for de fleste er det viktigste å finne måter å leve det livet du ønsker.

Og alle disse verktøyene gjør jeg. Og har hele tiden gjort. Jeg vil heller ikke tilbake til det livet jeg hadde før, jeg vil ha ett bedre liv. Hvis jeg kunne gått den veien som resten av familien har gjort, gå til utredning og få svar, så kan vi snevre oss  innover etter det. Jeg gjør alle de verktøyene jeg har fått. Og vi evaluerer de i hver time. Jeg føler jeg gjør jobben min. Min familie ser det og påpeker at jeg er flink som gjør det, men jeg får tilbakefall på tilbakefall. Og jeg har endret livet mitt drastisk siden jeg hadde første time. Jeg har hatt kostholdsveileder som hjelper meg til å spise riktig. Jeg er aktiv, og legger meg og står opp til fast tid. Men hverdagen er vanskelig. Jeg har jobber veldig hardt med meg selv, og alle folka rundt meg ser det og påpeker det. Jeg har funnet en veldig sunn hobby som gir meg glede. Likevel har ikke mine symptomsbildet endret seg. Mye av det som jeg strever med i dag følger tilbake til 3 års alderen. 
Men takk for svar. Jeg prøver virkelig

Anonymkode: cf6ca...2f3

[Rosa Gnom]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

 

Og alle disse verktøyene gjør jeg. Og har hele tiden gjort. Jeg vil heller ikke tilbake til det livet jeg hadde før, jeg vil ha ett bedre liv. Hvis jeg kunne gått den veien som resten av familien har gjort, gå til utredning og få svar, så kan vi snevre oss  innover etter det. Jeg gjør alle de verktøyene jeg har fått. Og vi evaluerer de i hver time. Jeg føler jeg gjør jobben min. Min familie ser det og påpeker at jeg er flink som gjør det, men jeg får tilbakefall på tilbakefall. Og jeg har endret livet mitt drastisk siden jeg hadde første time. Jeg har hatt kostholdsveileder som hjelper meg til å spise riktig. Jeg er aktiv, og legger meg og står opp til fast tid. Men hverdagen er vanskelig. Jeg har jobber veldig hardt med meg selv, og alle folka rundt meg ser det og påpeker det. Jeg har funnet en veldig sunn hobby som gir meg glede. Likevel har ikke mine symptomsbildet endret seg. Mye av det som jeg strever med i dag følger tilbake til 3 års alderen. 
Men takk for svar. Jeg prøver virkelig

Anonymkode: cf6ca...2f3

Det er mye jobb. Ingen kan si hvor lang tid det kommer til å ta heller. Det er ikke enkelt. Det er lett å bytte psykolog hvis du føler at du ikke blir hørt,men ha det i bakhodet at det er ikke sikkert det hjelper heller. Dette kan ta flere år.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

 

 

Og alle disse verktøyene gjør jeg. Og har hele tiden gjort. Jeg vil heller ikke tilbake til det livet jeg hadde før, jeg vil ha ett bedre liv. Hvis jeg kunne gått den veien som resten av familien har gjort, gå til utredning og få svar, så kan vi snevre oss  innover etter det. Jeg gjør alle de verktøyene jeg har fått. Og vi evaluerer de i hver time. Jeg føler jeg gjør jobben min. Min familie ser det og påpeker at jeg er flink som gjør det, men jeg får tilbakefall på tilbakefall. Og jeg har endret livet mitt drastisk siden jeg hadde første time. Jeg har hatt kostholdsveileder som hjelper meg til å spise riktig. Jeg er aktiv, og legger meg og står opp til fast tid. Men hverdagen er vanskelig. Jeg har jobber veldig hardt med meg selv, og alle folka rundt meg ser det og påpeker det. Jeg har funnet en veldig sunn hobby som gir meg glede. Likevel har ikke mine symptomsbildet endret seg. Mye av det som jeg strever med i dag følger tilbake til 3 års alderen. 
Men takk for svar. Jeg prøver virkelig

Anonymkode: cf6ca...2f3

Og jeg vet at det ikke er mål om å fjerne symptomsbildet. Jeg vil bare klare å leve en hverdag. Jeg har ikke levd en vanlig hverdag siden vgs. Nå er jeg 30 år og 50% uføretrygdet, fordi jeg blir for stimulert av en 100% jobb

Anonymkode: cf6ca...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg har en familie som er ganske belastet med bipolar lidelse og adhd og alkoholproblemer. (Jeg har selv misbrukt alkohol tidligere noe dps vet). Så jeg vil gå den veien. Først hadde jeg ikke tenkt den tanken selv, frem til min fastlege som for par år siden luftet den tanken. Jeg ble henvist til dps for depresjon for over ett år siden. Og siden vi ikke kommer noe vei, så mener både jeg og legen å sjekke ut dette med utredning. Men det vil ikke dps. Og det mener jeg og legen er helt feil at dps setter seg på bakbeinet og ikke vil samarbeide om det. Så da jeg snakket med dps, om at jeg vil gå den veien, så vil ikke de det og bare fortsetter slik vi har gjort. Ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

Har du selv blitt utredet/diagnosert med noe av dette, altså bipolar og/eller adhd? 
 

Anonymkode: 8be95...ba2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Har du selv blitt utredet/diagnosert med noe av dette, altså bipolar og/eller adhd? 
 

Anonymkode: 8be95...ba2

Ne, det er det både legen og jeg mener vi burde utrede for. Og heller fokusere på videre behandling etter den prosessen. Da får vi ihvertfall svar om det er det eller ikke. Men med tanke på at jeg ikke har fungert i en hverdag på så mange år og fikk 50% uføre kan tyde på at det er noe i den duren. 

Jeg er fullstendig klar over at det tar lang tid å bli frisk fra en depresjon og angst i seg selv. Her er det mer at det er tegn allerede fra barnehage, skoler da PPT var koblet inn og det var sterke ressusjer på meg da jeg gikk på grunnskolen. ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

[Sirah]

Nå tenker jeg bare høyt her TS, men dersom dette er ting du har slitt med siden du var 3 år, så er jo egentlig et år i terapi en dråpe i havet selv om det ikke føles sånn ut. Hva med å snakke med legen om en gradert sykemelding slik at du slipper å tilbake på jobb de dagene du går i terapi? Det høres jo ut som om du trenger å bearbeide timene, ikke reise og presse deg selv på jobb ❤️

Ellers er det lov å be om å bytte psykolog ❤️

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Ne, det er det både legen og jeg mener vi burde utrede for. Og heller fokusere på videre behandling etter den prosessen. Da får vi ihvertfall svar om det er det eller ikke. Men med tanke på at jeg ikke har fungert i en hverdag på så mange år og fikk 50% uføre kan tyde på at det er noe i den duren. 

Jeg er fullstendig klar over at det tar lang tid å bli frisk fra en depresjon og angst i seg selv. Her er det mer at det er tegn allerede fra barnehage, skoler da PPT var koblet inn og det var sterke ressusjer på meg da jeg gikk på grunnskolen. ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

Jeg er 100% enig med lege og deg her. For det er så mange som feilvurderes mtp depresjon, at det viser seg at det er ADHD som ligger i bunn. Og da er terapi håpløst. Mtp at du er genetisk disponert og i tillegg ingen fremgang etter 1 år i terapi, så må legen din pushe hardt gjennom. Depresjon og angst er veldig vanlig tilleggsproblem for ADHD, særlig ubehandlet. 

Det du må gjøre er å skissere helheten av utfordringene dine. Skriv dem opp, sett dem i sammenheng. Krev samtale med psykologspesialist sammen med fastlege, og formidle hvorfor du bør utredes for ADHD (evnt bipolar). Det kan være du er som meg, du har ikke de synlige ADHD tegnene, også går du under radaren. Dessverre flere som opplever. 

Anonymkode: 8be95...ba2

[AnonymBruker]

Sirah skrev (1 minutt siden):

Nå tenker jeg bare høyt her TS, men dersom dette er ting du har slitt med siden du var 3 år, så er jo egentlig et år i terapi en dråpe i havet selv om det ikke føles sånn ut. Hva med å snakke med legen om en gradert sykemelding slik at du slipper å tilbake på jobb de dagene du går i terapi? Det høres jo ut som om du trenger å bearbeide timene, ikke reise og presse deg selv på jobb ❤️

Ellers er det lov å be om å bytte psykolog ❤️

jeg tenker det er riktig å utredde meg. Min familie har også sagt at de skal bli med. Fordi de mener også at de ikke ser noe fremgang hos meg med tanke på angst og depresjon. Når jeg sier at mine problemer startet i 3 års alder, så tenker jeg på at jeg utviklet ikke språk før jeg var i den alderen. Jeg slet med store lærevansker og konsentrasjonsvansker, angsten og depresjonen er noe som kom i voksenalder. Men jeg skjønner hva du mener ❤️ Jeg bare mener det er viktigere for meg å utrede meg før jeg kan få ro til å kunne vende blikket innover igjen. Altså både min mamma og pappa har adhd, pappa har også bipolar lidelse. Det samme med flere av mine onkler og søskenbarn. Så jeg mener jeg har rett til å få et svar på dette, og tilpasse hjelpen deretter om det er tilfellet. ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

jeg tenker det er riktig å utredde meg. Min familie har også sagt at de skal bli med. Fordi de mener også at de ikke ser noe fremgang hos meg med tanke på angst og depresjon. Når jeg sier at mine problemer startet i 3 års alder, så tenker jeg på at jeg utviklet ikke språk før jeg var i den alderen. Jeg slet med store lærevansker og konsentrasjonsvansker, angsten og depresjonen er noe som kom i voksenalder. Men jeg skjønner hva du mener ❤️ Jeg bare mener det er viktigere for meg å utrede meg før jeg kan få ro til å kunne vende blikket innover igjen. Altså både min mamma og pappa har adhd, pappa har også bipolar lidelse. Det samme med flere av mine onkler og søskenbarn. Så jeg mener jeg har rett til å få et svar på dette, og tilpasse hjelpen deretter om det er tilfellet. ts

Anonymkode: cf6ca...2f3

Eller angsten og depresjonen har alltid vært det, men den slo ut på en helt annen måte da jeg ble voksen og flyttet ut. Og startet mitt eget liv. 

Anonymkode: cf6ca...2f3