Jentemammaer, svar ærlig

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (49 minutter siden):

Det er som en liten bestevenn🥰 enn liten Mini deg.

Anonymkode: a1029...626

Det er litt creepy, eller?

Anonymkode: 11bb3...946

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter. Og det er veldig koselig. Men det er ikke likt å være mor til dem, selv om de er samme kjønn. Den ene er lettere for meg å forstå enn den andre, hun er likere meg personlighetsmessig. 

Jeg tenker at det er kjønnsforskjeller på gruppenivå, men de sier lite om hvordan en bestemt gutt eller jente er. Forskjeller i personlighet, temperament, evner og interesser forteller mye mer. 

Den ene datteren min er vil være der ting skjer, er driftig, utadvent og liker matte og alt som er konkret. Jeg er rolig, litt sjenert og har mye fantasi. Jeg tror jeg kunne tenkt at forskjellene mellom datteren og meg handlet om kjønn hvis hun var gutt. Men uansett må jeg jobbe en del for å forstå meg på henne og for å finne det vi har felles.

Anonymkode: 9bcad...775

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har en av hver som nå er voksne og etablert. Jeg føler mer at jeg har "mistet" sønnen min til svigerdatter enn at jeg har "mistet" datter til svigersønn.   Den med at en sønn er en sønn til han får seg en viv, en datter er en datter hele ditt liv stemmer i vårt tilfelle i hvert fall.

Anonymkode: 8f11e...6d8

Sånn er det her også. 

Anonymkode: 1eb4e...6a6

[AnonymBruker]

Jeg har en av hver. Drama med jenter og slosskamp med gutter.

Anonymkode: 02215...cd9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Jeg har en av hver som nå er voksne og etablert. Jeg føler mer at jeg har "mistet" sønnen min til svigerdatter enn at jeg har "mistet" datter til svigersønn.   Den med at en sønn er en sønn til han får seg en viv, en datter er en datter hele ditt liv stemmer i vårt tilfelle i hvert fall.

Anonymkode: 8f11e...6d8

Det stemmer ikke hos meg. Jeg hadde tettere forhold til min datter enn til min sønn under oppveksten. Men nå som de er voksne, så har jeg et veldig nært og godt forhold til min sønn, mens min datter bare prioriterer sin svigerfamilie. 

Anonymkode: e33e6...aaf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det så koselig å være jentemamma som det ser ut til? Jeg har to gutter selv, men alltid tenk jeg skulle få en datter. Dere med begge kjønn, er det ikke litt annerledes å ha en datter enn en sønn, et litt annerledes forhold?

Har et veldig bra forhold til mammaen min, og synes det er trist å ikke få oppleve det samme med en datter ( mest sannsynlig).

Og dere som sier det er det samme å ha gutt, jeg tror dere ikke helt😅 Det er fantastisk med gutter, men det er en litt annen verden enn min. 

Ønsker ikke å høre at jenta mi hadde blitt en guttejente eller at mange jenter skifter kjønn og lignende😅 Jeg ønsker å høre fra dere med helt vanlige kjønnsstereotypiske jenter🤣

Anonymkode: 34c28...6d5

Jeg har jo ikke gutt så kan ikke uttale meg om det, men elsker å være jentemamma. De er typiske jenter selv om de ikke er de mest «jålete». De koser og er kjærlige, elsker lange samtaler sammen, forteller om hva som er viktig for dem, lar meg pynte dem (litt motvillig) - og ja: jeg bare elsker det! 

Anonymkode: 193a3...2a1

[AnonymBruker]

Jeg har to gutter og en jente. Jeg syns helt oppriktig det er like stas med begge kjønn. Guttene mine er veldig ulike og alle tre har sider som jeg liker veldig godt. For meg er det ingen forskjell på hvilket kjønn de har. 
 

ser for meg at det kan bli annerledes når barna er voksne. Jeg og moren min er utrolig ulike og har ikke er særlig nært forhold, men samtidig er det henne jeg henvender meg til når det gjelder mine barn. Slik sett har forholdet bedret seg i voksen alder. Ser for meg at det samme kan skje med mine barn når de blir voksne. Forholdet til jenta blir tettere, mens guttene kan «mistes» litt til eventuelle svigerdøtre. 

Anonymkode: 3435a...159

[Melus]

Hvis jeg måtte valgt å vært mamma til kun ett kjønn, ville jeg valgt gutt. 

[AnonymBruker]

Jeg har tre jenter, og elsker å være jentemamma. Men jeg har alltid ønsket meg en sønn også, en liten gutt 🥰 Men nå er jeg ferdig med barna mine, så da ble det bare jenter på mannen og meg. Men det var rart å gi slipp på "drømmen" om den lille gutten, for med tredje var jeg helt overbevist om at jeg skulle få en sønn. 

Jeg er selvsagt "fornøyd" altså, men jeg tenker at man sikkert ofte kan tenke seg i hvert fall en av hvert kjønn hvis først skal ha flere enn ett barn. Kanskje er jeg så heldig en gang i framtiden å få et barnebarn som er gutt 😊

Anonymkode: 46863...d93

[AnonymBruker]

Har en av hver og elsker det. Mi jente er jentejente slik som meg. Vi shopper, steller oss sammen, jeg spør henne om hvilken kjole hun syns jeg skal ha på meg når jeg skal pynte meg. Elsker å ha ei jente, men hun utfordrer meg på en annen måte en gutten og jeg kan nok være strengere med henne. Hun varierer mer i humør og sutrer 1000x mer. Gutten og jeg har lik humor og ler mye sammen. Så elsker han fotball og det gjør jeg også. 

Anonymkode: a4e2c...f18

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Er det så koselig å være jentemamma som det ser ut til? Jeg har to gutter selv, men alltid tenk jeg skulle få en datter. Dere med begge kjønn, er det ikke litt annerledes å ha en datter enn en sønn, et litt annerledes forhold?

Har et veldig bra forhold til mammaen min, og synes det er trist å ikke få oppleve det samme med en datter ( mest sannsynlig).

Og dere som sier det er det samme å ha gutt, jeg tror dere ikke helt😅 Det er fantastisk med gutter, men det er en litt annen verden enn min. 

Ønsker ikke å høre at jenta mi hadde blitt en guttejente eller at mange jenter skifter kjønn og lignende😅 Jeg ønsker å høre fra dere med helt vanlige kjønnsstereotypiske jenter🤣

Anonymkode: 34c28...6d5

Vi har to av hver. Det er ikke sånn at guttene er mest like hverandre og jentene mest like hverandre. Sånn sett ulike, men ikke knyttet til kjønn. Jeg merker alle ønsker tid med meg. Alle vil gå på kafe, alle vil gå på shopping, alle vil snakke med meg. Alle går på fotball. Jeg ønsket begge kjønn og husker jeg var litt redd for å ikke få det. Når jeg vet det jeg vet nå, tror jeg kanskje ikke jeg hadde vært noe stressa. Eneste er at du må passe på at gutten blir en mann som ikke lar seg styre helt av dama si (merker i vårt forhold og, at jeg er den som er mest på og tenker mest på foreldrene våre, inviterer etc, selv om mannen bidrar masse med mat og styr når det først er planlagt). Og man er jonsom regel nærmest sine egne foreldre. Men langt ifra alltid! Dunkan få svigerdøtre som virkelig elsker å henge med deg.

Anonymkode: 4a4d5...8b7

[AnonymBruker]

Jeg har begge kjønn og jeg skal være så ærlig og si at jentemammarollen kledde meg best. Jeg er veldig «jentete» selv og liker verken biler, dinosaurer, fotball, sandkasse, herjing og støy så jeg har aldri hatt noe til felles med guttene mine. Men jenta mi har elsket perler, tegning og lignende fra hun var 1.5 år, noe jeg også gjør! Det kunne vi pusle med i timesvis. Når hun ble litt større var det lekekjøkken, matlaging med meg, sminke av dukkehode, disney, dukker osv. Når hun ble enda større ble det dans, kor, shopping, cafe ++ 
 

Når man har noe til felles er det jo naturlig man blir nærmere også. Nå er alle voksne og jeg har et godt forhold til alle, men det er jenta mi som er nærmest. Litt tøffere tenåringstid enn med guttene, men sånn er det bare. 
 

Anonymkode: d7726...08e

[Firefine]

To av hver her og selv om de har litt ‘klassiske’ trekk ved sitt kjønn, er jeg like nær alle. 

[AnonymBruker]

Det er koselig, men jeg tror ikke det hadde vært verken mer eller mindre koselig med gutt. 

Anonymkode: 21bf7...085

[AnonymBruker]

Selv tror jeg dette har mer med personlighet enn kjønn: har jente og gutt. Jeg er mer lik gutten min enn dattera mi, og dermed er det lettere å være med sønnen min.. jeg var også veldig ulik moren min som yngre, men vi har god kontakt uansett 

Anonymkode: 83c47...4ff

[AnonymBruker]

Jeg har én av hver, og selv om vi alle har et godt forhold ser man tydelig at jenta er ei pappajente og helst forholder seg til han  Hun har alltid heller villet vært med pappa på jobb, enn med meg på shopping. I voksen alder ringer hun pappa for å slå av en prat, og ringer meg når hun trenger noe 😂 

Sønnen vår er en skikkelig mammadalt og har alltid vært det. Han hang i beina på meg som liten, og elsket shopping helt frem til videregående 🤭 Han bor i nærheten og er innom oss flere dager i uka, mens jenta flyttet bort for å studere og vi har hovedsaklig telefonkontakt. 

Jeg elsker barna mine akkurat like høyt og koser meg like mye i begges selskap - men jenta er nærere far faktisk. Og gutten meg. Så man er jo ikke garantert noe selv om man får en av hver 🤷🏽‍♀️

Anonymkode: 0fbcc...223

[AnonymBruker]

Jeg har begge kjønn og begge har sine fordeler og bakdeler. Er verdens stolteste av jenta mi, men jenter er mer styr, så det holder med en. Så er super fornøyd med at det er gutt jeg fikk flere av, sånn hvis man skal være helt brutalt ærlig.

Anonymkode: 55f13...11c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Jeg har ikke flere fordommer enn deg, jeg vet at ikke alle gutter er like, som heller ikke jenter er det. Og hva jeg erfarer er nettopp erfaring. Men jeg synes i snitt gutter er kjipere barn enn jenter. Ikke min feil at du blir krenket over det. For meg går det helt fint om du synes det er mest stas med gutter.

Ja, jeg er sjeleglad for at jeg fikk jenter. Jeg er nok en bedre jentemamma enn hjem hadde vært guttemamma. 

Anonymkode: 38eca...3b2

For en holdning du har til barn! Hårreisende at voksne mennesker går rundt og tenker sånn om små barn.

Hva når du blir bestemor? Det er 50% sjans for at du blir bestemor til en liten gutt - et ifølge deg selv forferdelig barn med forferdelige interesser. Denne holdningen overfører du vel fort til dine døtre og eventuell fremtidige barnebarns mor.

Stakkars barn.

Anonymkode: 55b0e...5c1

[Arkana]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Jeg tenker at det er kjønnsforskjeller på gruppenivå,

Anonymkode: 9bcad...775

Jeg tror også det, men spørsmålet er om disse forskjellene faktisk ligger i kjønnet eller om det heller handler om hvordan foreldre og samfunnet behandler barn av ulike kjønn. Allerede på fødestuen blir jenter pakket i rosa teppe og gutter i blått, vi vet at foreldre snakker mer med jentebabyer enn guttebabyer, gråt blir tolket som sutring fra jenter og sinne fra gutter og så videre. Måten vi ser, tolker, oppdrar og behandler barn påvirkes altså av kjønnet deres og det er jo både trist, interessant og tankevekkende.

[AnonymBruker]

Jeg har to jenter, og er glad for det, men er usikker på om det de har felles med meg er spesielt for kjønnet. De liker helt andre ting også, og koser seg like mye sammen med faren sin. Den ene liker å perle, synge og slike ting som jeg liker, mens den andre er glad i å spille spill som jeg helt er ærlig synes er litt kjedelig. Tror som andre her i tråden at dette er mer personavhengig enn kjønnsavhengig.

Anonymkode: 3a370...869