Hund som konstant stresset og kan knurre til barnet

[AnonymBruker]

Hei. Trenger råd om hva vi kan gjøre for å bedre forholdet til hunden vår.

Vi har hatt hunden siden den var valp, og den er nå 8 år. Siden starten har den vært livredd alt på hjul; biler, sykler, løpehjul etc. Den er også avlet til å være en varsler, så bjeffer hver gang det ringer/banker på døren, er usikker når ukjente folk kommer på besøk, blir «fort» vandt til folk om han får hilse, men ikke alle er like glad i hund og det må respekteres (med ukjente mener jeg om vi f.eks må ha inne en rørlegger, elektriker, e.l på befaring så ikke så ofte heldigvis!). I tillegg til at den hater katter og bjeffer på ALLE hunder ved passeringer. 
 

Vi har brukt flere år og mange 10-talls tusen kroner på hundetrenere med forskjellige fremgangsmetoder, og har etterhvert bare lært oss å leve med at vi ikke kommer helt i mål med passeringer av andre hunder, samt sykler/løperhjul. Biler tåler han nå så bra at vi faktisk kan gå tur langs bilveien uten tegn til mye stress. 
 

Men, så kommer det et barn til verden som nå er passert ett år. Han vil gjerne leke med hunden, og vi prøver så godt vi kan å tilrettelegge for at barn og hund skal bli kjent og trygg på hverandre, men hunden viser resursforsvar på lekene når de leker. Dvs kan knurre om barnet forsøker å ta leken fra hunden. Det samme gjelder selvsagt tyggebein, så barnet får ALDRI være i nærheten av hunden når hunden spiser. Da plasseres barn og hund med sperring mellom seg. 
 

Jeg er livredd for at hunden skal bite barnet under lek, så de leker selvsagt aldri alene sammen/er alene sammen. I tillegg er det et herk å gå tur med hunden pga bjeffing mot det aller meste, så dette kvir vi oss til mer enn noen sinne. Før barnet kom til verden var det bare å dra ut i skogen/opp på fjellet for triggerfrie turer, men dette klarer vi ikke i hverdagen. Ellers har vi forsøkt hundebarnehage for avlastning, men det ble for tidkrevende og dyrt. Vi har heller ingen i nettverket som kan hjelpe oss med å gå de lange , triggerfrie turene hunden burde ha hver dag. Vi gjør vårt aller beste. 

Vi er helt på randen til hva vi klarer nå. Og lurer derfor på om noen kan kjenne seg igjen i dette, og har noen gode tips til hvordan vi kan få til en bedre hverdag? Omplassering virker umulig, i tillegg er jeg redd for å omplassere, så ender hunden med å bli enda mer stresset og etterhvert faktisk bite noen.. 

 

phu langt innlegg, men håper noen har noe råd.

Anonymkode: dfe45...b4e

[AnonymBruker]

Uff, høres slitsomt ut. 
Det viktigste av alt er å tenkte på barnet her. Barn på 1 år er utrolig uforutsigbare og det vet hunder. Det gjør dem utrygge, som igjen skaper mer stress, som ikke kommer til å gå over. 
Kan dere f.eks ha en grind ut til gangen, og la hunden ligge å hvile der når barnet leker i stua? 
 

Den dagen hunden biter barnet vil du aldri tilgi deg selv, så her er det viktig å ligge foran 🙏 

Lykke til

Anonymkode: 8f392...a5d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Hei. Trenger råd om hva vi kan gjøre for å bedre forholdet til hunden vår.

Vi har hatt hunden siden den var valp, og den er nå 8 år. Siden starten har den vært livredd alt på hjul; biler, sykler, løpehjul etc. Den er også avlet til å være en varsler, så bjeffer hver gang det ringer/banker på døren, er usikker når ukjente folk kommer på besøk, blir «fort» vandt til folk om han får hilse, men ikke alle er like glad i hund og det må respekteres (med ukjente mener jeg om vi f.eks må ha inne en rørlegger, elektriker, e.l på befaring så ikke så ofte heldigvis!). I tillegg til at den hater katter og bjeffer på ALLE hunder ved passeringer. 
 

Vi har brukt flere år og mange 10-talls tusen kroner på hundetrenere med forskjellige fremgangsmetoder, og har etterhvert bare lært oss å leve med at vi ikke kommer helt i mål med passeringer av andre hunder, samt sykler/løperhjul. Biler tåler han nå så bra at vi faktisk kan gå tur langs bilveien uten tegn til mye stress. 
 

Men, så kommer det et barn til verden som nå er passert ett år. Han vil gjerne leke med hunden, og vi prøver så godt vi kan å tilrettelegge for at barn og hund skal bli kjent og trygg på hverandre, men hunden viser resursforsvar på lekene når de leker. Dvs kan knurre om barnet forsøker å ta leken fra hunden. Det samme gjelder selvsagt tyggebein, så barnet får ALDRI være i nærheten av hunden når hunden spiser. Da plasseres barn og hund med sperring mellom seg. 
 

Jeg er livredd for at hunden skal bite barnet under lek, så de leker selvsagt aldri alene sammen/er alene sammen. I tillegg er det et herk å gå tur med hunden pga bjeffing mot det aller meste, så dette kvir vi oss til mer enn noen sinne. Før barnet kom til verden var det bare å dra ut i skogen/opp på fjellet for triggerfrie turer, men dette klarer vi ikke i hverdagen. Ellers har vi forsøkt hundebarnehage for avlastning, men det ble for tidkrevende og dyrt. Vi har heller ingen i nettverket som kan hjelpe oss med å gå de lange , triggerfrie turene hunden burde ha hver dag. Vi gjør vårt aller beste. 

Vi er helt på randen til hva vi klarer nå. Og lurer derfor på om noen kan kjenne seg igjen i dette, og har noen gode tips til hvordan vi kan få til en bedre hverdag? Omplassering virker umulig, i tillegg er jeg redd for å omplassere, så ender hunden med å bli enda mer stresset og etterhvert faktisk bite noen.. 

 

phu langt innlegg, men håper noen har noe råd.

Anonymkode: dfe45...b4e

Jeg ville iallfall ha begynt med å skjerme hunden fra barnet, og ikke legge opp til at de skal leke sammen overhodet. Hvis hunden skal bli trygg på barnet, må den oppleve at barnet ikke kommer bort til den i det hele tatt en lang periode. Barn er uforutsigbare, og når barnet er så liten, bygger de ikke noe forhold ved å være sammen. Tvert imot bygger det jo opp under en konflikt. 

Prioriter også aktiviteter for hunden som roer ned. Godbitsøk eller andre søkeaktiviteter er fint, og er noe dere bør prioritere i hverdagen.

Anonymkode: b6f94...dca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg ville iallfall ha begynt med å skjerme hunden fra barnet, og ikke legge opp til at de skal leke sammen overhodet. Hvis hunden skal bli trygg på barnet, må den oppleve at barnet ikke kommer bort til den i det hele tatt en lang periode. Barn er uforutsigbare, og når barnet er så liten, bygger de ikke noe forhold ved å være sammen. Tvert imot bygger det jo opp under en konflikt. 

Prioriter også aktiviteter for hunden som roer ned. Godbitsøk eller andre søkeaktiviteter er fint, og er noe dere bør prioritere i hverdagen.

Anonymkode: b6f94...dca

Det gjør vi massevis av, og har gjort i alle år for stressredusering, men ellers takk for tips 🙏

Anonymkode: dfe45...b4e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Uff, høres slitsomt ut. 
Det viktigste av alt er å tenkte på barnet her. Barn på 1 år er utrolig uforutsigbare og det vet hunder. Det gjør dem utrygge, som igjen skaper mer stress, som ikke kommer til å gå over. 
Kan dere f.eks ha en grind ut til gangen, og la hunden ligge å hvile der når barnet leker i stua? 
 

Den dagen hunden biter barnet vil du aldri tilgi deg selv, så her er det viktig å ligge foran 🙏 

Lykke til

Anonymkode: 8f392...a5d

Veldig slitsomt. Vi har han bak grinden eller i gangen ofte, men da bare piper hunden og vil opp til oss. Noe som også er ufattelig slitsomt å høre på.

Anonymkode: dfe45...b4e

[Makavelli]

Det er bare å omplassere, og vært 100% ærlige på utfordringene dere har hatt. Noe annet er uforsvarlig overfor barnet. 

[AnonymBruker]

Hunden og barnet trenger ikke å bli kjent. Det beste man kan lære en hund, er å være nøytral til barn.

Hundetrener er ikke en beskyttet tittel. Hvem som helst kan kalle seg hundetrener. Atferdsspesialister/atferdskonsulenter har derimot utdanning innen hundepsykologi og holder seg oppdatert på nyere forskning innen hundeatferd og trening, og det er derfor alltid bedre å henvende seg til en atferdsspesialist enn "bare" en hundetrener. Her er en liste over atferdsspesialister rundt om i Norge. De kan komme hjem til dere, observere, og legge frem en plan. 

https://atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund

Sladretrening og motbetinging er ting du bør lese deg opp om (om du ikke allerede har det). Stressreduksjon også, og les litt om trigger-stacking hund. Én av mine hunder har et høyt baseline stressnivå, som betyr at det ikke skal så mye til før stresset skyter opp til et nivå hvor hun utagerer eller generelt tar dårlige valg. Jeg bruker derfor litt tid på passe på at stressnivået holder seg nogenlunde stabilt gjennom uka. Det vil si, har hun hatt en stressende dag hvor det har skjedd mye, så tar vi det ganske rolig neste dag. Da blir det vekdig korte tisseturer, også graver jeg heller ned litt snacks i hagen som hun får grave opp.

Når det kommer til ringeklokke, så kan man lære hunden at lyden av ringeklokka er en kommando til å gå og legge seg på plassen sin (eller gå inn i bur/grind). Den trenger ikke å hilse på alle med en gang (kun når den er rolig) og jo mer man legger inn en slik rutine, jo mer vil hunden falle til ro. Hunder liker å leve i en verden hvor "sånn er det". Blir de vant til en rutine, vil de akseptere det som "sånn er det". Forvirring og usikkerhet rundt en situasjon fordi situasjonen ikke har en fast ramme, er verre. Hunder er ikke glad i å føle seg forvirret.

 

 

Anonymkode: 4c6e9...fb1