Er livet så forferdelig etter 50?

[AnonymBruker]

Syns så mange av mine kollegaer klager over dette.

Anonymkode: 0f0dd...0d2

[AnonymBruker]

Gjør det på din måte.

Anonymkode: 78cfe...e83

[AnonymBruker]

Vet mange har det virkelig bra både i 50, 60, 70 og årene. Jeg syns det er vanskelig. Føler meg eldre enn jeg er, sliter litt med å lære nye systemer, blir sliten av ingen ting, trives best hjemme i fred og ro, gamle syke foreldre osv osv. Er stort sett helt uten energi.

Anonymkode: cb2b7...b3b

[AnonymBruker]

Om du gjør en innsats for å holde deg i form er livet helt topp i 50 åra.

Jeg runda 50 i fjor, er fysisk og mentalt sprekere enn jeg var i 20 åra og har mye romsligere økonomi, så jeg er veldig fornøyd der jeg er nå i livet. 😀

Anonymkode: ec958...1cc

[AnonymBruker]

Nei, jeg synes ikke det. Men jeg er jo ikke så sprek som da jeg var ung, har fått dårligere syn og hørsel, masse sykdommer, og tenker en del på døden og at det kanskje ikke er så lenge igjen. 

Noen ganger kjenner jeg på sorg over alt som er for sent og at jeg gjerne skulle gjort ting på nytt, startet livet på nytt, valgt annerledes, gjort noe mer spennende, ikke latt andre mennesker tråkke på meg. 

Samtidig er jeg stolt over meg selv og prøver å gjøre det beste ut av det jeg har. Med andre ord er slett ikke livet forferdelig i 50-årene, men det er en periode med refleksjon og selvgranskelse fordi en blir tvunget til å konfrontere egne livsvalg og egen dødelighet. 

Anonymkode: be171...24c

[AnonymBruker]

Jeg har det vanskelig i 40-årene på grunn av tenåringsbarn. Når jeg kommer i 50-årene er de voksne, da slipper jeg i hvert fall å bli holdt ansvarlig. Men forhåpentligvis har de fått litt mer fornuft slik at de ikke kommer i trøbbel i utgangspunktet.

For min del kan jeg ikke se for meg at 50-årene blir vanskeligere. Jeg hadde heller slitt med helsa enn å gå gjennom tenåringsperioden til barn en gang til.

Anonymkode: 6623b...bd8

[AnonymBruker]

Det går opp og ned. Men jeg tror fysisk aktivitet og nok søvn er ekstremt viktig.

Anonymkode: c75f3...4ad

[exictence]

Jeg er veldig fornøyd og er over 50. Tre jeg er mer fornøyd enn jeg noen gang har vært.

[AnonymBruker]

Det behøver ikke å bli ille.

Hadde sykdom fra før av, og noen år med overgangsalder gjorde det ikke bedre. Fikk noen år med elendig søvn pga hetetokter og uro. Men tror jeg slapp billig unna i forhold til mange andre. Er 58 nå, og merker godt at jeg ikke klarer så mye som før. Men jeg har som sagt en sykdom. Hvis du er frisk, trener, spiser sunt osv, så kan det hende at du ikke merker noen endring i 50-årene. Så ikke ta sorgene på forskudd 🙂

Anonymkode: 73aa1...9be

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (18 minutter siden):

Nei, jeg synes ikke det. Men jeg er jo ikke så sprek som da jeg var ung, har fått dårligere syn og hørsel, masse sykdommer, og tenker en del på døden og at det kanskje ikke er så lenge igjen. 

Noen ganger kjenner jeg på sorg over alt som er for sent og at jeg gjerne skulle gjort ting på nytt, startet livet på nytt, valgt annerledes, gjort noe mer spennende, ikke latt andre mennesker tråkke på meg. 

Samtidig er jeg stolt over meg selv og prøver å gjøre det beste ut av det jeg har. Med andre ord er slett ikke livet forferdelig i 50-årene, men det er en periode med refleksjon og selvgranskelse fordi en blir tvunget til å konfrontere egne livsvalg og egen dødelighet. 

Anonymkode: be171...24c

Er hørselen mye dårligere?

Anonymkode: 0f0dd...0d2

[AnonymBruker]

Gjelder om å ta vare på seg selv med trening, sunt kosthold, være i aktivitet. Forfaller en på sofaen og bare spiser drittmat så blir kroppen deretter og. Mye en kan gjøre selv. Overgangsalder kommer alle i, og da kan en ta grep selv. 

Anonymkode: 4e225...cae

[AnonymBruker]

Jeg vil si annerledes er et bedre ord enn forferdelig. 

Jeg holder meg i OK form, og spiser sånn ganske sunt. Likevel har jeg ikke den energien jeg hadde før. Der hvor jeg i 20-30 og -40 årene kunne få med meg alt i livet, så har jeg ikke lengre ork til det. Det er på ingen måte forferdelig at det er slik, men jeg må helt klart prioritere hvor og hva jeg ønsker å legge energien min i. Så når det blir beskrevet 50-åringer som sitter i sofaen og ser på boksen, så handler det for min del om at jeg har mye mer behov for å gjøre ingen ting, enn jeg hadde før. 

Anonymkode: c84e3...516

[AnonymBruker]

Overgangsalderen er dritt.. Vanskeligere å sove (våkner på natten og våkner for tidlig). Hetetokter. Leddsmerter. Sexlivet endrer seg (mindre lyst og tørrere slimhinner). Hormoner.. 

For min del har jeg fått foreldre som er blitt såpass opp i alder at de trenger litt mer støtte i tillegg til at jeg har barn som flytter hjemmefra. Begge deler er nye faser i livet og en stor endring.

i tillegg ser jeg at både kropp og hud forandrer seg. Jeg er fortsatt slank (167 og 59 kg), men kroppen er annerledes enn for 10 år siden. Dette er også en endring.

Jeg er mye mer stresset enn før. Jeg tror mye av det jeg har listet opp er min årsak til stresset mitt.

Jeg vil ikke si at livet er dårlig, men jeg skulle ønske det var bedre.

Anonymkode: b8ec6...428

[AnonymBruker]

Det er som andre sier, man må ta vare på seg selv. Være aktiv sosialt og mentalt, trene, spise sunt. 

Disse tingene blir bare viktigere og viktigere jo eldre man blir. 

Oppsøk hjelp (vurder privat om fastlegen ikke tar deg på alvor), ha gjerne helseforsikring. Eksempelvis vil en spesialist hjelpe deg bedre ved overgangsplager enn fastlegen kan. 

Anonymkode: 72120...fdb

[Angelheart2]

Syns livet ble enda litt bedre etter 50, jeg. 
Barna klarer seg selv, noe som betyr at jeg og mannen kan bruke mer tid på oss. Har endelig fått kjøpt meg igjen motorsykkel, denne har vært ofret i småbarnstida. Vi reiser mer, har kjøpt oss feriehus i utlandet og bruker rett og slett tid og penger på oss selv. God mat, vin og hyggelige opplevelser.
Helsa er fortsatt god, men vi er begge glade i å trene, være på fjellet, være aktive, så det henger jo sammen. Overgangsalderen var faktisk ikke så ille når man bare fikk litt medisinsk hjelp. 
Livet smiler og barnebarna kommer på besøk, men man kan sende de hjem igjen når man trenger fri 😄

[AnonymBruker]

Er et stykke fra 50 ennå selv, men det jeg ser rundt meg er at det kommer mye an på helse. Kjenner en del som er ganske spreke og som "lever livet", ofte fordi barna har blitt store og klarer seg selv, evt. at de ikke har barn. Samtidig ser jeg de med dårligere helse, og som nok ikke lever livet på samme måte.

Anonymkode: 6f4a5...9cc

[Fjugur]

Jeg synes ikke det

[AnonymBruker]

Jeg synes livet ble dritt etter 40 jeg da. Skjønner at man er dødelig og utseendet forfaller. 

Anonymkode: ef4a1...ccf