hvordan tror du verden hadde sett ut

[Nita]

Vel, det er ikke sikkert. Men det har noe med å møte frykt å gjøre som faktisk har hjulpet i mange av mine venners tilfelle b.l.a

Hvis man unngår frykt kilden, så hjelper nemlig ikke det så stort, for da vokser jo frykten bare mer. Dvs, om man konfronteres med fryktkilden, så kan man med tid få et annen reaksjon, altså at man kan bli bedre med tiden.

Ofte så bunner jo frykten ut i noe som egentlig ikke gir en reell fare. Jeg tror da heller at det må være godt for mennesket å konfronteres med at denne frykten ikke har noen reell fare likevel.

Å sitte hjemme og la tankene svirre har ihvertfall ikke så mye hensikt på lang sikt.

←

Hva skulle vi gjort uten "psykologer" som deg

Endret 10. mars 2006 av Nita

[Gjest Gjest]

Hva skulle vi gjort uten "psykologer" som deg

←

Thus recovery from social anxiety is largely based on confronting your fears. Start with the mildest fear and work up to the harder ones. Do not avoid fearful situations and remember that more practice is better than less practice. When you confront a fear, remember to take deep even breaths, relax your muscles and check your thoughts. That is, say to yourself: "It's OK. I can do this. It's frightening but I am not going to die or lose control.

Tja, denne "psykologen" så ihvertfall ut til å like teorien..

http://www.queendom.com/chaiselongue/menta...m_patryan1.html

Altså, for all del , jeg forstår at i mange tilfeller så er en mental diagnose uoverkommelig og uførestrygd er nødvendig. Men det skader likevel ikke å gjøre det man kan for å bli frisk før man går hen og skaffer trygd.

[Gjest Bellatrix]

Man må faktisk gjøre det man kan før man får uføretrygd.

[Gjest Gjest]

Man må faktisk gjøre det man kan før man får uføretrygd.

←

Og det finnes flere former for trygd.

Jeg kjenner flere som sitter med uførestrygd hvor de ikke har gjort det de kan for å bli fungerende i en jobb situasjon.

Og selv om de er flotte mennesker på mange måter, så har de en instilling som provoserer både meg og sikkert andre med tanke på at de bevisst gjør seg svakere enn de er ovenfor trygdetater for å motta trygd.

[Gjest Gjest]

Jeg tror man måtte avskaffet de små kjernefamiliene og gått tilbake til storfamilier igjen, slik at flere av de som er uten stort nettverk i dag hadde hatt noen til å forsørge seg om de skulle bli syke eller gamle. Det ville sikkert blitt færre kvinner i arbeid, fordi flere måtte vært hjemme og tatt seg av gamle og syke.

Hvis alle trygdeordninger var borte - betyr det at offentlige barnehager osv ikke ville eksistert heller? Kontantstøtta ville vel vært borte.

Jeg tror ikke så mange fler hadde vært ute i lønnet arbeid - for det kommer an på hvordan samfunnsøkonomien ellers ble styrt, blant annet.

Du ville selvsagt ikke ha trygdesnyltere, men du ville kanskje hatt en del som snyltet på storfamilien sin i stedet.

[Christiane]

Det er et temmelig interessant tankeeksperiment.

Dersom det ikke eksisterer trygdeordninger, så spørs det om det ville eksistert offentlig tilgang til skolegang, helsetjeneste, eldrehjem og lignende. På flere måter ville man altså vært tilbake til tiden rundt 1850-tallet i Europa (dog med betraktelig bedre teknologi), med både positive og negative sider.

[Gjest gjest1]

Hmm... noen mener at fravær av trygdeordninger ville tvinge folk som egentlig ikke gidder, ut i jobb.

Har dere tenkt på arbeidsledigheten i det hele tatt? Det er ikke jobb for alle i dette landet... Det er mange som aldri blir vurdert, uansett hvor mye de ønsker en jobb eller hvor mange jobber de faktisk søker på.

Interessant hvordan enkelte klarer å ha så enkle og sort/hvite løsninger på alt, uten å ha tenkt en tanke skikkelig igjennom før de presenterer den for folket.

[Gjest #Spidergirl#]

Hmm... noen mener at fravær av trygdeordninger ville tvinge folk som egentlig ikke gidder, ut i jobb.

Har dere tenkt på arbeidsledigheten i det hele tatt? Det er ikke jobb for alle i dette landet... Det er mange som aldri blir vurdert, uansett hvor mye de ønsker en jobb eller hvor mange jobber de faktisk søker på.

Interessant hvordan enkelte klarer å ha så enkle og sort/hvite løsninger på alt, uten å ha tenkt en tanke skikkelig igjennom før de presenterer den for folket.

←

Enig med deg! Men må supplere litt her med egne meninger. Eg har støtteordninger i bøtte og spann men likevell er ikkje framtiden min sikker i det hele tatt. Eg meiner og tru at eg er like ressurssterk som andre folk og har eit brennende ønske om å gjera ein innsats i arbeidslivet. I og med at samfunnet vårt i nokre tilfeller er litt trangsynt. Er eg usikker på om min vilje og kvalifikasjoner er nok i og med at eg har det handicapet eg har.

Merker her behovet for informasjon om det å leve med ein skade/sykdom. Folk trur at alt er så lettvindt.

Uten støtteordninger kunne eg ikkje :

1. Fått hjelpemiddler ( hjelpemiddelsentralen er ein del av trygdeordningen)ergo ikkje bevegd meg, sove godt, komt på skulen sjølv, osv.

2. Ikkje bodd borte (får assistanse i huset, lite men nøvendig) det er dekt av trygden.

3. Hatt vanskelig for å gå på skulen

4. Ikkje noko sosialt liv

5. ingen sommerjobb fant ingen sjølv og eg har søkt!!!Fekk arbeidspraksis gjennom aetat.

6. Ikkje alltid fått mat

7. ingen trening (hadde ikkje hatt råd)

9. helkrøpling (kunne ikkje tatt operasjonar for å bli bedre.

10. Eg elsker livet men eg hadde nok ikkje hatt lyst til å levd. Eg kjenner folk med min skade som er verre enn meg som sliter i dag eg trur eg skal ta meg ein tur ned til afrika og sjå kossen eg kunne ha hatt det eller kossen familien min kunne ha hatt det!!!!!!!

Dette var ikkje noko klageinnlegg den som leser dagboka mi veit at eg har det supert Ein dag kan dere bli skadd eller noko. Den dagen vil dere like at dere bor i Norge, sjølv om Norge også har eit stykke igjen på å bli heilt bra. Norge er jo faktisk kåra til det beste landet å bu i. Dette kan nok også diskuterast i det uendlige men slik er iallefall fakta.

Endret 12. mars 2006 av #Spidergirl#

[Gjest Gjest]

http://forum.kvinneguiden.no/index.php?showtopic=183544

Da hadde slike som det skrives om her, måttet jobbe isteden for å snylte (og det hadde vært til pass for dem!)