Barna vil ikke ha 50/50 mer, barnefar er helt forbanna

[Blått]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):Jeg hadde tatt livet av meg om jeg var i hans situasjon - både å miste kontakten med barna OG økonomisk ruin.

Anonymkode: 137de...9f5

Nå skulle jeg prøve å fjerne det over også ble siteringen litt rar, men dette er et veldig viktig poeng. Det er noe med å ha forståelse og sympati med hvordan det er å være i andre enden. Man opplever å velge barna bort. Bare forestill deg hvor vondt deg det må være hvis du selv ender opp der. Ikke en gang litt samvær, men velges helt bort. Null niks samvær. Hva hadde du selv følt da? Så skal det gjøres et gigantisk innhugg i økonomien. Masse penger, hver måned, som du ikke har noen kontroll over samtidig du skal prøve å stå oppreist dag inn og dag ut. 

Det er selvfølgelig viktig at barnas hensyn kommer først, men man må ikke glemme at det er flere parter i denne saken som må tas hensyn til. Det må være så ufattelig vondt å være faren her. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Tror mange her i kommentarfeltet sliter med matematikk.

Om far bruker 4500kr på barna de to ukene han har barna, og mor bruker tilsvarende, blir dette totalt 9000kr i måneden fordelt på begge foreldre. Dersom barna skal bo hos mor 100% av tiden, hvorfor skal far da betale hele beløpet barna koster hele måneden? Da kan jo mor sette 4500kr direkte inn på sparekonto, mens far går 4500kr i underskudd hver måned. Det riktige blir at far betaler 4500kr i bidrag, slik at begge foreldre betaler halvparten av utgiftene for barna.
 

Regnestykket MÅ baseres på de faktiske kostnadene, og ikke legges opp som spareordning for den av foreldrene som mottar bidrag. 

Anonymkode: cdf48...9ed

Det blir jo ikke 4500 i mnd i bidrag for to barn om mor skal ha de 100 prosent. 

Anonymkode: b4aaf...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Far betaler allerede halvparten av dette!!! Folk leser jo ikke

Anonymkode: 4d19a...184

Men foreldre skal ikke dele 50/50 på utgiftene!!!!! Med mindre de tjener eksakt det samme og har barna like mye. Foreldrene skal bidra etter evne, tjener du mest, skal du også bidra mest.

Anonymkode: b2fb7...d20

[Blått]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Ikke mor heller, hun er jo like opptatt av å kreve inn de pengene…

To barn koster virkelig ikke 9000 i måneden, med mindre det forventes at de skal drive med motorsport, ridning og golf, gå kun i dyre designerklær, og spise hummerhaler  og indrefilet hver dag.

Penger er jo tydeligvis det eneste du tenker på også? Om du til og med tjener mer enn ham er det helt hinsides at han skal betale deg 9000 i måneden for å ikke så se barna sine.

Jeg hadde tatt livet av meg om jeg var i hans situasjon - både å miste kontakten med barna OG økonomisk ruin.

Anonymkode: 137de...9f5

 

Blått skrev (1 minutt siden):

Nå skulle jeg prøve å fjerne det over også ble siteringen litt rar, men dette er et veldig viktig poeng. Det er noe med å ha forståelse og sympati med hvordan det er å være i andre enden. Man opplever å velge barna bort. Bare forestill deg hvor vondt deg det må være hvis du selv ender opp der. Ikke en gang litt samvær, men velges helt bort. Null niks samvær. Hva hadde du selv følt da? Så skal det gjøres et gigantisk innhugg i økonomien. Masse penger, hver måned, som du ikke har noen kontroll over samtidig du skal prøve å stå oppreist dag inn og dag ut. 

Det er selvfølgelig viktig at barnas hensyn kommer først, men man må ikke glemme at det er flere parter i denne saken som må tas hensyn til. Det må være så ufattelig vondt å være faren her. 

Dette jeg prøvde å sitere. Fikk ikke til den.. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Tror mange her i kommentarfeltet sliter med matematikk.

Om far bruker 4500kr på barna de to ukene han har barna, og mor bruker tilsvarende, blir dette totalt 9000kr i måneden fordelt på begge foreldre. Dersom barna skal bo hos mor 100% av tiden, hvorfor skal far da betale hele beløpet barna koster hele måneden? Da kan jo mor sette 4500kr direkte inn på sparekonto, mens far går 4500kr i underskudd hver måned. Det riktige blir at far betaler 4500kr i bidrag, slik at begge foreldre betaler halvparten av utgiftene for barna.
 

Regnestykket MÅ baseres på de faktiske kostnadene, og ikke legges opp som spareordning for den av foreldrene som mottar bidrag. 

Anonymkode: cdf48...9ed

Mener du at nav sliter med matematikk også? 

Anonymkode: 39e5d...b15

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

9000kr er kanskje ikke mye, men hvis du dobler dette får du 18000kr. 9000 er «kun» far sitt tilskudd. Skal mor unnlates barneutgifter fordi hun de bor hos henne?

Anonymkode: cdf48...9ed

Det er ingen som unnlates noe som helst, har du lest om hvordan nav regner ut bidrag i det hele tatt? 

Anonymkode: b4aaf...408

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (29 minutter siden):

Blabla er en fin diskusjonsteknikk. Mener du at en forelder skal settes i grus fordi nav har en kalkulator? Er man ikke medmennesker, og vil hverandre godt? Jeg ga vårt felles hus til far fordi jeg ønsket at barna mine skulle få fortsette å bo i barndomshjemmet sitt. Han kunne aldri sittet med det dersom jeg krevde det jeg kunne hatt krav på ut fra «kalkulatorer». 

Anonymkode: cdf48...9ed

Navs system tar hensyn til at bidragspliktig skal ha igjen nok til eget liv og evt andre barn han forsørger. Det blir ikke mer rettferdig enn dette, det er et system som er klin likt for alle, det får faen ikke blitt mer riktig. Det at bidragspliktig eventuelt er et økonomisk rotehue og ikke klarer å holde orden på på resten av økonomien son, som det offentlige mener er fullt mulig, kan ingen noe for. Og spesielt lite synd på vedkommende er om han i tillegg deler husvære og alle slike utgifter med en voksen til.

Anonymkode: b2fb7...d20

[AnonymBruker]

Blått skrev (3 minutter siden):

Nå skulle jeg prøve å fjerne det over også ble siteringen litt rar, men dette er et veldig viktig poeng. Det er noe med å ha forståelse og sympati med hvordan det er å være i andre enden. Man opplever å velge barna bort. Bare forestill deg hvor vondt deg det må være hvis du selv ender opp der. Ikke en gang litt samvær, men velges helt bort. Null niks samvær. Hva hadde du selv følt da? Så skal det gjøres et gigantisk innhugg i økonomien. Masse penger, hver måned, som du ikke har noen kontroll over samtidig du skal prøve å stå oppreist dag inn og dag ut. 

Det er selvfølgelig viktig at barnas hensyn kommer først, men man må ikke glemme at det er flere parter i denne saken som må tas hensyn til. Det må være så ufattelig vondt å være faren her. 

Gjør nok mest vondt på bankkontoen til far. Når barna ofte må sitte på rommet de deler fordi far og samboer vil ha stua for seg selv, og når far sluttet å kjøre barna når han fikk ny samboer så sier det vel litt om hvor prioriteringene hans er?

Jeg har mer tanke på hvor vondt det må gjøre for barna å oppleve å bli nedgradert så til de grader. 

Anonymkode: 8c2cf...e3e

[Blått]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Gjør nok mest vondt på bankkontoen til far. 

Anonymkode: 8c2cf...e3e

Og det er med sånne kommentarer som gjør at man bare ødelegger forholdet for alltid. Man er nødt til å puste, tenke og anerkjenne at det er et menneske til i den debatten som har følelser, som trenger å bli tatt hensyn til. 

[Makavelli]

Blått skrev (24 minutter siden):

Det er absolutt ingenting du kan si som kan overbevise meg om at to barn i den alderen koster 23-24.000 kr i måneden. Som sagt så skjønner jeg at han er sur.  

Her anfører du altså er du er bedre skikket enn NAV til å regne ut bidragene. Det må du gjerne mene, men det er nå slik systemet fungerer per i dag.

SPOCA skrev (18 minutter siden):

Sagt på en annen måte: snakker godt om hverandre. Det er elementær lærdom jeg gir til alle mine elever - og foreldre. Jeg synes at foreldre og omsorgspersoner generelt skal fremsnakke hverandre. Uavhengig av hvor duste man synes hverandre måtte være, så snakker man ikke stygt eller nedsettende om voksenpersoner til barna.

Så dette går egentlig ikke på mor spesifikt, men mor har jo selvfølgelig et ansvar at hun ikke snakker ned far og partner til sitt barn når barna er hos henne. Og det har selvfølgelig også far ansvar for: at han fremsnakker mor og eventuelt hennes valg av partner.

Beklager, men her sier du to forskjellige ting. Den ene tingen du sier, er at mor har et ansvar for å fremsnakke far. Deretter sier du at hun har et ansvar for å ikke snakke ned far. Hvilke av de to er det du mener?

[Makavelli]

Blått skrev (18 minutter siden):

Nå skulle jeg prøve å fjerne det over også ble siteringen litt rar, men dette er et veldig viktig poeng. Det er noe med å ha forståelse og sympati med hvordan det er å være i andre enden. Man opplever å velge barna bort. Bare forestill deg hvor vondt deg det må være hvis du selv ender opp der. Ikke en gang litt samvær, men velges helt bort. Null niks samvær. Hva hadde du selv følt da? Så skal det gjøres et gigantisk innhugg i økonomien. Masse penger, hver måned, som du ikke har noen kontroll over samtidig du skal prøve å stå oppreist dag inn og dag ut. 

Det er selvfølgelig viktig at barnas hensyn kommer først, men man må ikke glemme at det er flere parter i denne saken som må tas hensyn til. Det må være så ufattelig vondt å være faren her. 

Hvis mine barn velger meg bort, så ligger svaret i meg selv. Kun jeg kan drive mine barn bort fra meg.

Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan far er den det skal være synd på. Far har gått videre i livet. Han har fått ny partner, og han har et nytt barn på vei. Livet er på topp for ham.

Barna derimot, de må se på at faren deres har valgt en annen kvinne enn deres mor, og at det kommer et nytt menneske til verden. Et nytt menneske som de deler bare halvparten av opphavet med. 

Beklager, men det er barna det er synd på her. Det er barna som er ofrene for foreldrenes valg. Når barn går til det ekstreme skrittet at de nekter samvær med en forelder, så er det noen bakenforliggende årsaker. Så enten lyver TS, og har snakket ned far slik at de ikke ønsker å være der, eller så snakker TS sant, og far har oppført på en slik måte at barna ikke lenger ønsker å bo der og tilbringe tid med ham. Svaret kan gjerne ligge et sted i mellom disse ytterpunktene, erfaringsmessig gjør det gjerne det.

Det er tross far som er voksen her, og må ta ansvar. Barna er 8 og 12. Hvilket ansvar skal man forvente at de tar, når de sannsynligvis står midt oppi det største traumet i livet sitt hittil....?

[SPOCA]

Makavelli skrev (5 minutter siden):

Her anfører du altså er du er bedre skikket enn NAV til å regne ut bidragene. Det må du gjerne mene, men det er nå slik systemet fungerer per i dag.

Beklager, men her sier du to forskjellige ting. Den ene tingen du sier, er at mor har et ansvar for å fremsnakke far. Deretter sier du at hun har et ansvar for å ikke snakke ned far. Hvilke av de to er det du mener?

Begge deler. Det er ikke motsetninger av hverandre. Hva er det som er så vanskelig å forstå her? Mor har jo et ansvar for å skape god relasjon med sin far, akkurat som far har det i motsatt fall. Forskjellen er bare at mor her skal trumfe gjennom 100% samvær. Det gjør at hun har ganske stor makt og overtaket i situasjonen.

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (1 minutt siden):

Begge deler. Det er ikke motsetninger av hverandre. Hva er det som er så vanskelig å forstå her? Mor har jo et ansvar for å skape god relasjon med sin far, akkurat som far har det i motsatt fall. Forskjellen er bare at mor her skal trumfe gjennom 100% samvær. Det gjør at hun har ganske stor makt og overtaket i situasjonen.

Vil råde deg til å lese innlegg 265 i denne tråden. Ønsker ikke å trumfe igjennom 100% samvær, har forklart alt jeg har gjort for å unngå dette. Vi har prøvd 80/20 i nesten ett halvt år uten at det har fungert. 

Anonymkode: c0043...52a

[Blått]

Makavelli skrev (7 minutter siden):

Hvis mine barn velger meg bort, så ligger svaret i meg selv. Kun jeg kan drive mine barn bort fra meg.

Jeg klarer virkelig ikke å se hvordan far er den det skal være synd på. Far har gått videre i livet. Han har fått ny partner, og han har et nytt barn på vei. Livet er på topp for ham.

Barna derimot, de må se på at faren deres har valgt en annen kvinne enn deres mor, og at det kommer et nytt menneske til verden. Et nytt menneske som de deler bare halvparten av opphavet med. 

Beklager, men det er barna det er synd på her. Det er barna som er ofrene for foreldrenes valg. Når barn går til det ekstreme skrittet at de nekter samvær med en forelder, så er det noen bakenforliggende årsaker. Så enten lyver TS, og har snakket ned far slik at de ikke ønsker å være der, eller så snakker TS sant, og far har oppført på en slik måte at barna ikke lenger ønsker å bo der og tilbringe tid med ham. Svaret kan gjerne ligge et sted i mellom disse ytterpunktene, erfaringsmessig gjør det gjerne det.

Det er tross far som er voksen her, og må ta ansvar. Barna er 8 og 12. Hvilket ansvar skal man forvente at de tar, når de sannsynligvis står midt oppi det største traumet i livet sitt hittil....?

Jeg avslutter her nå. Jeg skjønner meg ikke på dere som mener at det er enten eller. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Du kan være sympatisk og anstendig mot far, du kan ta hensyn til at han har det vondt som den som blir valgt samtidig som du prioriterer og setter barna først, men når jeg leser svarene her, med så mange som sliter med å forstå sånt, hva jeg anser som elementær folkeskikk, så skjønner jeg jo godt at det blir betente familieforhold. 😌 

Endret 21. januar av Blått

[SPOCA]

Blått skrev (1 minutt siden):

Jeg avslutter her nå. Jeg skjønner meg ikke på dere som mener at det er enten eller. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Du kan være sympatisk og anstendig mot far, du kan ta hensyn til at han har det vondt som den som blir valgt samtidig som du prioriterer og setter barna først, men når jeg leser svarene her, med så mange som sliter med å forstå sånt, hva jeg anser som elementær folkeskikk, så skjønner jeg jo godt at det blir betente familieforhold. 😌 

Helt enig med deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Mor får bra med barnetrygd for tre barn som også skal dekke mye av det du ramser opp. Videre skal ikke barnebidrag dekke fritidsaktiviteter. Også ligger det jo her at bidagsmottsæaker også skal bla opp 13.500 av lønna si, så det du sier er at barna koster 27.000 i måneden. 

Eller tenkte du at far skulle betale alt? Du skriver jo egentlig det.

Anonymkode: 32b02...6f7

Barnetrygden legges til i inntekten til bidragmottakeren, så det blir tatt hensyn til dette når utregningen av bidrag gjøres.

Bidragsyter betaler max 5/6 av hva nav mener barn koster, og maks 25% av brutto inntekt

Anonymkode: dbf10...a1b

[AnonymBruker]

Og skal det at barna ikke liker å ligge på samme rom, være et issue?? 

Anonymkode: 91ae3...891

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Vil råde deg til å lese innlegg 265 i denne tråden. Ønsker ikke å trumfe igjennom 100% samvær, har forklart alt jeg har gjort for å unngå dette. Vi har prøvd 80/20 i nesten ett halvt år uten at det har fungert. 

Anonymkode: c0043...52a

Jeg har lest innlegget. Det bekrefter veldig mye av det jeg tenker. FVK er generelt ikke nøytrale, stort sett holder de med mor, så akkurat dette er jeg ikke veldig overrasket over. At de har foreslått 80/20 er jo helt hårreisende som prøveordning. At man ikke engang begynner å prøve med 60/40, eller 70/30, men rett til 80/20 er jo helt bak mål. Det viser jo at de ikke har interesse av barnet skal bygge relasjon med far. 

Du skriver ingenting om hvorfor ny samboer er så forferdelig, og hva det er som gjør at samvær ikke fungerer. Om du bare bekrefter barnets negative følelser og lar barnet styre, er det ikke rart barnet står i disse følelsene over tid. Selvfølgelig skal barnets følelser og tanker lyttes til, men det kommer an på hvordan man gjør det på. Det jeg reagerer på er måten du gjør det, ikke at du gjør det i seg selv. 

Det at du er villig til å la barnet miste helt kontakt med sin far sier til meg at du overhodet ikke er interessert i et godt forhold mellom far og barn. 

[Makavelli]

SPOCA skrev (12 minutter siden):

Begge deler. Det er ikke motsetninger av hverandre. Hva er det som er så vanskelig å forstå her? Mor har jo et ansvar for å skape god relasjon med sin far, akkurat som far har det i motsatt fall. Forskjellen er bare at mor her skal trumfe gjennom 100% samvær. Det gjør at hun har ganske stor makt og overtaket i situasjonen.

Å skape en god relasjon med far =/= fremsnakke far og hans nye samboer. Å fremsnakke er synonymt med å skryte, å omtale med positive ordelag. Så lenge mor ikke sier noe negativt om far, så gjør hun sitt. Dersom hun ønsker å fremsnakke far og hans nye samboer, står hun selvfølgelig fritt til det.

Ingenting i HI tilsier at mor ønsket å trumfe gjennom 100% samvær. Jeg antar du mener fast bosted. Jeg ser at min tolkning også er korrekt, da du i innlegg nr 413 har fått svar fra mor om at de har forsøkt 80/20 i et halvt år uten at det har forsøkt. Du spekulerer altså i fakta, og tillegger TS negative karakteristikker som er usanne.

Blått skrev (6 minutter siden):

Jeg avslutter her nå. Jeg skjønner meg ikke på dere som mener at det er enten eller. Det ene utelukker faktisk ikke det andre. Du kan være sympatisk og anstendig mot far, du kan ta hensyn til at han har det vondt som den som blir valgt samtidig som du prioriterer og setter barna først, men når jeg leser svarene her, med så mange som sliter med å forstå sånt, hva jeg anser som elementær folkeskikk, så skjønner jeg jo godt at det blir betente familieforhold. 😌 

Vi har kun informasjonen fra mor, og må forholde oss til den. Noe annet blir spekulasjoner, og helt meningsløst.

Ut i fra HI, så har far hatt fokus på det økonomiske. Jeg klarer ikke å lese at far har hatt fokus på hvordan barna opplever situasjonen, og hva som er den bakenforliggende årsaken til at de ikke ønsker å bo hos ham - og kanskje ikke engang ønsker samvær med ham. Det eneste jeg kan se i HI, er at far har anklaget mor for å lære opp barna til å si disse tingene. Dette er rimelig grove anklager. Ergo ligger realiteten nærmere en av to ting; mor har drevet med foreldrefiendtliggjøring (som er fars anklage), eller så har far drevet bort barna med sin oppførsel (som er mors anklage) og hatt hovedfokus på det økonomiske.

Jeg har jobbet tett opp mot foreldrekonflikter i mange år. Når barn velger bort en forelder, så er det alltid gode grunner for det, siden barn stort sett er veldig lojale mot foreldrene sine. I denne saken høres det ut som far har "glemt" sine særkullsbarn når han har gått inn i et nytt forhold med en ny kvinne, og er i ferd med å starte på familie nummer to. Dersom det er sannheten, så er det kun far som kan reparere denne relasjonen. Og vet du hva? Da er det strengt tatt ikke noe "synd" på ham. Han har i så fall forsømt sine plikter som far, når hans to barn føler det slik.

Uansett vil vi aldri ha nok informasjon til å komme med fasit. Vi må diskutere ut i fra perspektivet til TS.

[SPOCA]

Makavelli skrev (2 minutter siden):

Å skape en god relasjon med far =/= fremsnakke far og hans nye samboer. Å fremsnakke er synonymt med å skryte, å omtale med positive ordelag. Så lenge mor ikke sier noe negativt om far, så gjør hun sitt. Dersom hun ønsker å fremsnakke far og hans nye samboer, står hun selvfølgelig fritt til det.

Ingenting i HI tilsier at mor ønsket å trumfe gjennom 100% samvær. Jeg antar du mener fast bosted. Jeg ser at min tolkning også er korrekt, da du i innlegg nr 413 har fått svar fra mor om at de har forsøkt 80/20 i et halvt år uten at det har forsøkt. Du spekulerer altså i fakta, og tillegger TS negative karakteristikker som er usanne.

Da får vi være enige om å være uenige. Jeg mener man har et ansvar for å skape gode relasjoner, spesielt når hun har et slikt maktovertak hun faktisk har.

Hun skriver selv at hun ønsker 100%, se innlegg 16.