Barna vil ikke ha 50/50 mer, barnefar er helt forbanna

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (36 minutter siden):

Sagt på en annen måte: snakker godt om hverandre. Det er elementær lærdom jeg gir til alle mine elever - og foreldre. Jeg synes at foreldre og omsorgspersoner generelt skal fremsnakke hverandre. Uavhengig av hvor duste man synes hverandre måtte være, så snakker man ikke stygt eller nedsettende om voksenpersoner til barna.

Så dette går egentlig ikke på mor spesifikt, men mor har jo selvfølgelig et ansvar at hun ikke snakker ned far og partner til sitt barn når barna er hos henne. Og det har selvfølgelig også far ansvar for: at han fremsnakker mor og eventuelt hennes valg av partner.

Jeg er enig med deg og har ALDRI snakket negativt om far eller hans samboer. Tvert i mot har jeg snakket positivt om dette, og prøvd å dekke over de gangene barna hadde noe negativt å si om barnefar og hans samboer. Fikk derimot beskjed av FVK og helsesøster om å ta barna på alvor når de har noe fortelle om barnefar og samboeren hans, de må føle seg sett og hørt. Mye av utfordringen ligger i at barna føler seg tilsidesatt og nedprioritert når de er hos far, barna opplever dette brått når barnefar fikk samboer. De trekker blant annet frem at de blir ofte sent på rommet, fordi far og samboer ikke vil ha dem i stua, de to vil ha stua for seg selv. Far blånekter å kjøre barna til venner, på treninger (7 km unna huset), eller til skolen også (4 km unna huset). Siden far bor utenfor skolekretsen er det ett stykke fra han til både trening, barnas venner som alle bor i skolekretsen og skolen. Mens samboer til far blir kjørt rundt over alt. De opplever at far glemmer barna, yngste trekker fram at hun ikke fikk bursdagsgave av far og at bursdagen hennes ikke ble markert hjemme hos far. Den kom i hans samvær uke. Igjen dette er barnas opplevelse av situasjonen, ikke min. 
 

Jeg og far har hatt ett kjempegodt samarbeid. Han og jeg har begge møtt på foreldremøter, vi har hatt gode avtaler på innkjøp, fritidsutstyr, fritidsaktiviteter. Han har tidligere, frem til samboer flyttet inn kjørt barna til treninger og venner, aldri problematisert dette. Men dette endret seg brått etter samboer flytta inn. Ikke noe galt med å ta buss til skole og fritidsaktiviteter, men i tråd med FVK så barna gradvis vennes til det hvis de er vant til å bli kjørt alltid. Tidligere sov far i stua, og barna hadde vært sitt rom, naturlig nok ble romfordelingen annerledes etter at fars mye kjæreste flytta inn. Dette er noe barna trekker frem som noe negativt. Her har jeg støttet far og hans samboer 100% i at de har tatt riktig beslutning, selvsagt skal ett voksent par ha sitt eget rom. 

 

Anonymkode: c0043...52a

[Blått]

SPOCA skrev (18 minutter siden):

Helt enig med deg.

Ja, jeg tror vi er veldig enige når det kommer til det meste 😌 men jeg kjenner jeg orker ikke denne negative energien i tråden så lykke til om du velger å fortsette ❤️ 

[Gammelsmurfen]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Vi har hatt 50/50 helt siden vi gikk ifra hverandre for 5 år siden, det har fungert fint og dette var noe vi ble enige om i felleskap da vi skilte lag. Men siden i fjor sommer har eldstemann mast om at han vil bo fast hos meg og ikke vil til far. Han ble nylig 12 år nå krever han å få bo hos meg fast. Han begrunner det med at han ikke liker fars samboer og det faktum at de venter barn nå snart. Han føler seg tilsidesatt og i veien når han er hos far. Yngste på 8 år har begynt å få samme oppfatning. Barna liker heller ikke at de må dele rom når de er hos far, det blir mye krangling pga det. 
 

Barnefar er fly forbanna og mener at dette er noe jeg lærer opp barna til å si. For barnefar sier det er det veldig «dyrt» gi meg hovedomsorgen. Han tjener en del mindre enn meg, og vil ende opp med å betale 8000kr i barnebidrag månedlig. Han sier at det er hinsides all fornuft at jeg skal «kreve» så mye i bidrag.  Bidraget blir selvfølgelig fastsatt av NAV. Har prøvd å forklare barnefar at de 8000kr skal dekke mat, klær og alt annet for barna. Og det er langt mer enn det to barn i den alderen faktisk koster. 
 

Blir også trist med tanke på at pengene er det eneste barnefar tenker på her. I alle år har jeg trodd at barnefar insisterte på 50/50 fordi han ville se barna sine mest mulig, men så var det egentlig bare økonomisk gevinst som var tanken. 
 

Hvordan løse dette best mulig? Vil ikke ødelegge samarbeidet med far fordi vi trenger hverandre mye i årene som kommer med takke på konfirmasjoner, førerkort og mye annet. 

 

 

Anonymkode: c0043...52a

Barn på 12 skal bli hørt, ikke bestemme. Bestill time hos familievernkontoret for samtale om dette. 

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Jeg er enig med deg og har ALDRI snakket negativt om far eller hans samboer. Tvert i mot har jeg snakket positivt om dette, og prøvd å dekke over de gangene barna hadde noe negativt å si om barnefar og hans samboer. Fikk derimot beskjed av FVK og helsesøster om å ta barna på alvor når de har noe fortelle om barnefar og samboeren hans, de må føle seg sett og hørt. Mye av utfordringen ligger i at barna føler seg tilsidesatt og nedprioritert når de er hos far, barna opplever dette brått når barnefar fikk samboer. De trekker blant annet frem at de blir ofte sent på rommet, fordi far og samboer ikke vil ha dem i stua, de to vil ha stua for seg selv. Far blånekter å kjøre barna til venner, på treninger (7 km unna huset), eller til skolen også (4 km unna huset). Siden far bor utenfor skolekretsen er det ett stykke fra han til både trening, barnas venner som alle bor i skolekretsen og skolen. Mens samboer til far blir kjørt rundt over alt. De opplever at far glemmer barna, yngste trekker fram at hun ikke fikk bursdagsgave av far og at bursdagen hennes ikke ble markert hjemme hos far. Den kom i hans samvær uke. Igjen dette er barnas opplevelse av situasjonen, ikke min. 
 

Jeg og far har hatt ett kjempegodt samarbeid. Han og jeg har begge møtt på foreldremøter, vi har hatt gode avtaler på innkjøp, fritidsutstyr, fritidsaktiviteter. Han har tidligere, frem til samboer flyttet inn kjørt barna til treninger og venner, aldri problematisert dette. Men dette endret seg brått etter samboer flytta inn. Ikke noe galt med å ta buss til skole og fritidsaktiviteter, men i tråd med FVK så barna gradvis vennes til det hvis de er vant til å bli kjørt alltid. Tidligere sov far i stua, og barna hadde vært sitt rom, naturlig nok ble romfordelingen annerledes etter at fars mye kjæreste flytta inn. Dette er noe barna trekker frem som noe negativt. Her har jeg støttet far og hans samboer 100% i at de har tatt riktig beslutning, selvsagt skal ett voksent par ha sitt eget rom. 

 

Anonymkode: c0043...52a

Hva sier fra til beskyldningene da? Nekter han for dette, og hva er begrunnelsen hans? Får de virkelig aldri være i stua? Eller er det slik at de blir "sendt på rommet sitt" fordi de må legge seg? Jeg tenker det er noen nyanseforskjeller her. Å bli sendt på rommet sitt er ikke nødvendigvis et problem slik jeg ser det, men det kommer jo an på omstendighetene rundt.

Og hvorfor skal barna som er såpass store kjøres til treninger og skolen til stadighet? Dette er da ikke spesielt lange avstander? Hvorfor er det så ille at barna lærer seg å være selvstendige? 

Og barnas samboer blir "kjørt overalt". Er dette noe du faktisk vet, eller er dette anekdoter du tar for gitt? Er det en grunn til det? Kan samboer ha en sykdom som gjør at hun må kjøres rundt? Skjer det faktisk, eller er det noe barna smører tykt på? 

At barnet ikke fikk bursdagsgave eller feiring er kritikkverdig, det er jeg enig i. Har han gitt noen begrunnelse for dette, eller fått forklare hva som har skjedd her? 

Det er helt greit at du skriver om barnas opplevelser, men barn snakker ikke alltid sant, og det er også slik at deres opplevelse av verden er heller ikke alltid sann. Som lærer er det ikke sjeldent man hører "Han får alltid bla bla bla". Så viser det seg at det har skjedd én gang. Altså: barn har det med å både overdrive og underdrive. 

Alt det andre du nevner her tenker jeg er naturlig: det er ikke naturlig at far sover i stua når barna faktisk har eget rom de kan dele. Det er ikke rart at samboer ikke ønsker å sove i stua med far altså. Og hvis du nevner dette som et ikke-problem, hvorfor fremhever du dette som et problem da? Barna skal ikke diktere alt i sitt hjem.

Endret 21. januar av SPOCA

[Makavelli]

SPOCA skrev (10 minutter siden):

Da får vi være enige om å være uenige. Jeg mener man har et ansvar for å skape gode relasjoner, spesielt når hun har et slikt maktovertak hun faktisk har.

Hun skriver selv at hun ønsker 100%, se innlegg 16.

Vel, da skriver hun begge deler, og du har valgt å tro på det ene. Det er merkelig. 

[SPOCA]

Makavelli skrev (2 minutter siden):

Vel, da skriver hun begge deler, og du har valgt å tro på det ene. Det er merkelig. 

Hun har opptil flere ganger skrevet at det er meningen at hun skal gå over til 100% samvær. Det har hun skrevet flere ganger i tråden. Det forholder jeg meg til.

Ellers kan jeg jo skrive ditto til deg, så da er vi like langt.

Endret 21. januar av SPOCA

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (4 minutter siden):

Hun skriver selv at hun ønsker 100%, se innlegg 16.

Jeg vil ikke ha barna 100%, det er kjempekrevende og utrolig tøft. Dessuten har barna alt å tape på å ikke se sin far. Vi har prøvd 80/20, i ett halvt år uten at dette har fungert. Vi har prøvd 60/40 i sommerferien 2024 uten at det har fungert. I julen ble eldste tvunget til å dra til far, fikk i etterkant beskjed av helsesøster om at det er ugreit og at hun kobler inn BV hvis dette gjentar seg. Jeg, FVk og far har snakket sammen. FVK, barna og far har snakket sammen. Barna og FVK har snakket sammen. Jeg har fulgt samtlige råd fra FVK og helsesøster på skolen i ett år, uten at noen ting har  fungert. Føler jeg har snudd på hver stein her for å få ting til å fungere. Og du velger selvfølgelig selv om du vil tro på meg eller ikke. Men jeg har ALDRI ønsket barna 100% eller snakket negativt om far. Men når ungene ikke vil være hos far, og har hatt den oppfatningen i over ett år, og skolen mener det går utover skoleprestasjoner og sosialt, så må jeg faktisk lytte til ungene. Det er enten det eller BV sak, i følge helsesøster. 
 

Og nei, 100% hos meg er IKKE den beste løsningen og det er ikke skrevet i sten. Håper inderlig, både for barnas og min egen del at barna vil ha samvær med far i fremtiden. Håper det endrer seg, jeg vil at de skal ha en god relasjon til far. 

Anonymkode: c0043...52a

[AnonymBruker]

Sirah skrev (20 timer siden):

Så mor skal la barna slippe å være med far? Er du dønn seriøs nå? Dette tror jeg ikke noe på. 

Hvis ungene ikke vil bo hos far overhodet mere, så regner jeg med at det er en god grunn til det. Jeg skulle gjerne ha sluppet begge mine. De var grusomme mennesker, og jeg hadde ingen annet valg enn å bo med en av de. Å ringe barnevernet var dessverre ikke noe jeg visste at jeg kunne engang. Det er unormalt at barn ikke vil se eller bo med sin egen far. Derfor regnet jeg ikke med at det gjaldt bagateller.

Anonymkode: e2e61...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det blir jo ikke 4500 i mnd i bidrag for to barn om mor skal ha de 100 prosent. 

Anonymkode: b4aaf...408

Nei, nettopp! Det er jo hele poenget. Bidraget står ikke til de faktiske utgiftene. Far betaler alt, 9000kr, og mor kan putte pengene hun vanligvis legger ut for samvær, rett i egen lomme. Det vil si at mor får det mer luksuriøst enn om de har 50/50 deling. Det er jo ikke sånn at det resterende beløpet som ikke blir brukt på barna den måneden, blir tilbakeført til far. Derfor er jeg for å lage en mer rettferdig avtale privat. 
 

I banken har de også et regnestykke på hvor mye et barn koster. Det er helt hinsides hvor mye de «tar i» i denne utregningen. Akkurat som nav gjør. Klart det er digg å leve i sus og dus, men jeg er altså for at man skal dele på godene. 

Anonymkode: cdf48...9ed

[Blått]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Jeg er enig med deg og har ALDRI snakket negativt om far eller hans samboer. Tvert i mot har jeg snakket positivt om dette, og prøvd å dekke over de gangene barna hadde noe negativt å si om barnefar og hans samboer. Fikk derimot beskjed av FVK og helsesøster om å ta barna på alvor når de har noe fortelle om barnefar og samboeren hans, de må føle seg sett og hørt. Mye av utfordringen ligger i at barna føler seg tilsidesatt og nedprioritert når de er hos far, barna opplever dette brått når barnefar fikk samboer. De trekker blant annet frem at de blir ofte sent på rommet, fordi far og samboer ikke vil ha dem i stua, de to vil ha stua for seg selv. Far blånekter å kjøre barna til venner, på treninger (7 km unna huset), eller til skolen også (4 km unna huset). Siden far bor utenfor skolekretsen er det ett stykke fra han til både trening, barnas venner som alle bor i skolekretsen og skolen. Mens samboer til far blir kjørt rundt over alt. De opplever at far glemmer barna, yngste trekker fram at hun ikke fikk bursdagsgave av far og at bursdagen hennes ikke ble markert hjemme hos far. Den kom i hans samvær uke. Igjen dette er barnas opplevelse av situasjonen, ikke min. 
 

Jeg og far har hatt ett kjempegodt samarbeid. Han og jeg har begge møtt på foreldremøter, vi har hatt gode avtaler på innkjøp, fritidsutstyr, fritidsaktiviteter. Han har tidligere, frem til samboer flyttet inn kjørt barna til treninger og venner, aldri problematisert dette. Men dette endret seg brått etter samboer flytta inn. Ikke noe galt med å ta buss til skole og fritidsaktiviteter, men i tråd med FVK så barna gradvis vennes til det hvis de er vant til å bli kjørt alltid. Tidligere sov far i stua, og barna hadde vært sitt rom, naturlig nok ble romfordelingen annerledes etter at fars mye kjæreste flytta inn. Dette er noe barna trekker frem som noe negativt. Her har jeg støttet far og hans samboer 100% i at de har tatt riktig beslutning, selvsagt skal ett voksent par ha sitt eget rom. 

 

Anonymkode: c0043...52a

Jeg er veldig enig med at du skal støtte barna i deres behov 😌 men jeg tenker her er det bare å puste dypt. Du må først anerkjenne at dette nok setter i gang veldig mange vonde følelser hos far. De velger han helt bort, helt bort. Si til deg selv, uansett hva grunnen var, så ville du ikke kjent på at det var veldig vondt? At han er så sint nå kan nemlig handle om at han har det veldig vondt. Mange mennesker kan bli veldig sinte når de har det vondt. Pust. Snakk rolig med han. La han få ha de følelsene. 😌 Han vil roe seg ned.

Det er viktig at du ikke går i forsvar for det skaper veldig mange vonde følelser. Er han veldig sint når dere snakker sammen så hadde jeg sagt noe som «jeg hører at du er veldig sint nå og jeg forstår veldig godt at du finner denne situasjonen vanskelig.. dette må være veldig vondt for deg.. men det er vanskelig for meg å snakke med deg når du er sånn.. så ta deg 10 minutter, vær så snill, pust rolig også ring meg tilbake. Det er viktig at vi snakker godt om dette for barna våre». Begynner han å snakke om pengene så ville jeg svart noe sånn som «det kan vi ta litt senere, det som er viktigst nå er at vi snakker sammen om samværsfordelingen». Man kan også si ting som «dette må ikke være for alltid, men dette er viktig for barna at vi gjør dette nå. Hva om man prøver det en stund også kan vi snakke om dette igjen om et par måneder?»😌 

Min eks flyttet mange timer bort for en del år siden og jeg gikk over til å ha vært nærmest på fulltid. Jeg syns han var skikkelig dust som tok det valget. 😌 men han ringte meg, både sint og nesten i tårer noen ganger, for det var utrolig vondt for han å si i fra seg så mange samværsdager. Så jeg trøstet, jeg var blid og vi snakket godt om det. Han hadde en del dumme forslag (jeg kalte dem ikke dumme til han, men herregud så teite jeg syns de var) som jeg sa nei til. «Jeg er veldig glad for at du ser etter løsninger og tenker sånn på hvordan du kan få utnyttet tiden mest mulig. Det er veldig tydelig at du er veldig glad i vår sønn, men det der vil ikke fungere for meg og xx på grunn av (sett inn grunn)» Det er noe med å anerkjenne hva som skjer samtidig som man avviser forslaget 😌❤️ 

Men jeg kjenner min eks best og du kjenner din eks best så jeg bare lufter dette. 

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (20 minutter siden):

Hva sier fra til beskyldningene da? Nekter han for dette, og hva er begrunnelsen hans? Får de virkelig aldri være i stua? Eller er det slik at de blir "sendt på rommet sitt" fordi de må legge seg? Jeg tenker det er noen nyanseforskjeller her. Å bli sendt på rommet sitt er ikke nødvendigvis et problem slik jeg ser det, men det kommer jo an på omstendighetene rundt.

Far sier på møte med FVK at ungene blir sendt på rommet kl.18.30/19.00 for da vil de ha stua i fred. 

SPOCA skrev (20 minutter siden):

Og hvorfor skal barna som er såpass store kjøres til treninger og skolen til stadighet? Dette er da ikke spesielt lange avstander? Hvorfor er det så ille at barna lærer seg å være selvstendige? 

Jeg har forklart dette flere ganger tidligere. Nei, de må ikke bli kjørt over alt. Men å sykle 7km en vei, til trening er tidkrevende. Bussene her går hver halvtime, og da tar det 45 min en vei til trening. Det er ikke barnemishandling, men tidkrevende og oppleves dom kjipt for eldste. 

Og barnas samboer blir "kjørt overalt". Er dette noe du faktisk vet, eller er dette anekdoter du tar for gitt? Er det en grunn til det? Kan samboer ha en sykdom som gjør at hun må kjøres rundt? Skjer det faktisk, eller er det noe barna smører tykt på? 

Samboer blir ikke kjørt over alt av barnefar, i følge han. Dette er noe barna sier, 

At barnet ikke fikk bursdagsgave eller feiring er kritikkverdig, det er jeg enig i. Har han gitt noen begrunnelse for dette, eller fått forklare hva som har skjedd her? 
 

Barnefar hadde ikke noe begrunnelse for manglende feiring og gave bortsett fra at de hadde det veldig hektisk den uka og tiden strakk ikke til. Barnefar lovte derimot at han skulle gi barnet en feiring  og gave senere. Det har enda ikke skjedd, det er 7 mnd siden bursdagen. 

Det er helt greit at du skriver om barnas opplevelser, men barn snakker ikke alltid sant, og det er også slik at deres opplevelse av verden er heller ikke alltid sann. Som lærer er det ikke sjeldent man hører "Han får alltid bla bla bla". Så viser det seg at det har skjedd én gang. Altså: barn har det med å både overdrive og underdrive. 
 

nei, tror ikke på alt barna sier. Vet at barn kan smøre litt tykt på og oppleve ting annerledes. Mine barn er ingen unntak, ber derfor barna ta opp uenigheter direkte med far eller på FVK. Har alltid snakket med far og prøvd å nyansere situasjonen for barna, dette er råd fra helsesøster og FVK. 

Alt det andre du nevner her tenker jeg er naturlig: det er ikke naturlig at far sover i stua når barna faktisk har eget rom de kan dele. Det er ikke rart at samboer ikke ønsker å sove i stua med far altså. Og hvis du nevner dette som et ikke-problem, hvorfor fremhever du dette som et problem da? Barna skal ikke diktere alt i sitt hjem.

Enig at far og samboer skal ha eget rom og her har jeg støttet far fullt ut hver gang unga har tatt opp dette. Dette har jeg også skrevet i innlegget du siterer. Grunnen til at jeg tar det opp er fordi barna anser å dele rom hos far som topp 5 negative ting ved å bo hos far. 

Anonymkode: c0043...52a

[AnonymBruker]

SPOCA skrev (27 minutter siden):

Hva sier fra til beskyldningene da? Nekter han for dette, og hva er begrunnelsen hans? Får de virkelig aldri være i stua? Eller er det slik at de blir "sendt på rommet sitt" fordi de må legge seg? Jeg tenker det er noen nyanseforskjeller her. Å bli sendt på rommet sitt er ikke nødvendigvis et problem slik jeg ser det, men det kommer jo an på omstendighetene rundt.

Og hvorfor skal barna som er såpass store kjøres til treninger og skolen til stadighet? Dette er da ikke spesielt lange avstander? Hvorfor er det så ille at barna lærer seg å være selvstendige? 

Og barnas samboer blir "kjørt overalt". Er dette noe du faktisk vet, eller er dette anekdoter du tar for gitt? Er det en grunn til det? Kan samboer ha en sykdom som gjør at hun må kjøres rundt? Skjer det faktisk, eller er det noe barna smører tykt på? 

At barnet ikke fikk bursdagsgave eller feiring er kritikkverdig, det er jeg enig i. Har han gitt noen begrunnelse for dette, eller fått forklare hva som har skjedd her? 

Det er helt greit at du skriver om barnas opplevelser, men barn snakker ikke alltid sant, og det er også slik at deres opplevelse av verden er heller ikke alltid sann. Som lærer er det ikke sjeldent man hører "Han får alltid bla bla bla". Så viser det seg at det har skjedd én gang. Altså: barn har det med å både overdrive og underdrive. 

Alt det andre du nevner her tenker jeg er naturlig: det er ikke naturlig at far sover i stua når barna faktisk har eget rom de kan dele. Det er ikke rart at samboer ikke ønsker å sove i stua med far altså. Og hvis du nevner dette som et ikke-problem, hvorfor fremhever du dette som et problem da? Barna skal ikke diktere alt i sitt hjem.

Hvorfor mistror du henne, og hakker på alt hun sier? Barna vil ikke være hos far. Det er alvorlig og ikke småting regner jeg med. Selvfølgelig vil de ikke bo en plass der de ikke er velkommen i stuen så mye de vil. Det er jo ment å være like mye deres hjem også. Ville du bodd en plass du ikke var velkommen i stuen? Ikke meg, jeg hadde følt meg uvelkommen. Det er så mange som hakker på moren her. Det eneste rette er å lytte til barna og gjøre stemmene deres hørt. Alle barn skal føle seg sett og hørt. Hvis ikke har de det ikke bra. Du virker fiendtlig mot barna og moren. Barna blir jo skvist ut av hjemmet sitt hos faren, nå kommer det en baby til der også. Snart er det ikke plass til barna på det siste rommet engang. Dette har barnefar stelt i stand selv med å prioritere helt feil.

Anonymkode: e2e61...63d

[AnonymBruker]

Blått skrev (2 timer siden):

Nå skulle jeg prøve å fjerne det over også ble siteringen litt rar, men dette er et veldig viktig poeng. Det er noe med å ha forståelse og sympati med hvordan det er å være i andre enden. Man opplever å velge barna bort. Bare forestill deg hvor vondt deg det må være hvis du selv ender opp der. Ikke en gang litt samvær, men velges helt bort. Null niks samvær. Hva hadde du selv følt da? Så skal det gjøres et gigantisk innhugg i økonomien. Masse penger, hver måned, som du ikke har noen kontroll over samtidig du skal prøve å stå oppreist dag inn og dag ut. 

Det er selvfølgelig viktig at barnas hensyn kommer først, men man må ikke glemme at det er flere parter i denne saken som må tas hensyn til. Det må være så ufattelig vondt å være faren her. 

Nei, jeg synes egentlig ikke spesielt synd på far utfra hva jeg leser. Far slenger rundt med pikken og skaffer seg flere barn midt i det som framstår som en krise med de barna han har. De har hatt prøvetid på 6 måneder, og regner med at hun ikke har vært gravid hele tiden...så han visste at ungene ikke trivdes. Han visste at ungene slet psykisk. Hva gjorde han? Nektet å kjøre, lot mor ta ansvar for å få barna til å trives hos HAN. Det er faan meg ingen som hadde vært så lite ansvarsfull enn en mann. 

Han har vondt?? Er det han som føler seg fremmed i sitt eget hus? Er det han som sliter? Men stakkars mann som ikke har evnet å få barna til å føle seg trygg?

Anonymkode: 049d6...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Nei, jeg synes egentlig ikke spesielt synd på far utfra hva jeg leser. Far slenger rundt med pikken og skaffer seg flere barn midt i det som framstår som en krise med de barna han har. De har hatt prøvetid på 6 måneder, og regner med at hun ikke har vært gravid hele tiden...så han visste at ungene ikke trivdes. Han visste at ungene slet psykisk. Hva gjorde han? Nektet å kjøre, lot mor ta ansvar for å få barna til å trives hos HAN. Det er faan meg ingen som hadde vært så lite ansvarsfull enn en mann. 

Han har vondt?? Er det han som føler seg fremmed i sitt eget hus? Er det han som sliter? Men stakkars mann som ikke har evnet å få barna til å føle seg trygg?

Anonymkode: 049d6...2fe

De gikk fra hverandre for 5 år siden. Det er da allmenn akseptert at både mor og far får seg ny familie innen fem år. Skal vi nedsnakke alle skilte foreldre som har funnet ny partner og fått flere barn? 😃

Anonymkode: d2cc2...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

De gikk fra hverandre for 5 år siden. Det er da allmenn akseptert at både mor og far får seg ny familie innen fem år. Skal vi nedsnakke alle skilte foreldre som har funnet ny partner og fått flere barn? 😃

Anonymkode: d2cc2...c3e

Han har gjort en skikkelig dårlig jobb med å ivareta barna i prosessen. Og han har ikke engang plass til de barna han har fra før i boligen, men nå lager han flere. Det er hans jobb, hans viktigste jobb i verden faktisk, å få barna til å føle seg vel i sitt eget hjem og med han. Han har nedprioritert, og nå kommer baksiden. 

Anonymkode: e2e61...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Han har gjort en skikkelig dårlig jobb med å ivareta barna i prosessen. Og han har ikke engang plass til de barna han har fra før i boligen, men nå lager han flere. Det er hans jobb, hans viktigste jobb i verden faktisk, å få barna til å føle seg vel i sitt eget hjem og med han. Han har nedprioritert, og nå kommer baksiden. 

Anonymkode: e2e61...63d

Alle skilte foreldre som starter ny familie nedprioriterer sine første barn. 

Anonymkode: d2cc2...c3e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Men hvordor skal far betale for barna når de ikke vil ha noe med han å gjøre?

Anonymkode: a1ffa...91d

Fordi han er faren.

Anonymkode: e2e61...63d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

syntes også det er bra sinnsykt at ungene plutselig ikke skal se ungene . Syntes alt her vare virker veldig rart 

Hvorfor er det rart når de ikke trives hos han. Vil du bo en plass du ikke trives? Det vil ikke jeg. La barna bestemme. 

Anonymkode: e2e61...63d

[AnonymBruker]

Sirah skrev (21 timer siden):

Men de 9000kr ekstra i måneden som hun kan kreve inn fra far veier vel tyngre enn å hjelpe barna med å få et godt forhold til pappaen sin.

Hvorfor sier du det? Er det sånn du selv tenker? Far er den som virker å  kun tenker på pengene og ikke ungene her.

Anonymkode: e2e61...63d

[Makavelli]

SPOCA skrev (2 timer siden):

Hun har opptil flere ganger skrevet at det er meningen at hun skal gå over til 100% samvær. Det har hun skrevet flere ganger i tråden. Det forholder jeg meg til.

Ellers kan jeg jo skrive ditto til deg, så da er vi like langt.

Vel, nå har TS sagt to ganger at hun ikke ønsker 100%. Om du skal være redelig, så legger du det til grunn.