Barna vil ikke ha 50/50 mer, barnefar er helt forbanna

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Og jeg har det helt motsatt. Mor bearbeider hele tiden ungene. Den eldste på 15 har gjennomskuet det, hun vil helst være hos meg fordi hun er lei av drama. Den yngste er mer påvirkelig. Mor tar sjelden noe direkte med meg, men tar det via barna. Og det er ofte sånn "Lotte har lyst til å..." som krever en endring i min samværsuke. Da har jeg tidligere snakket med "Lotte" og hun har ønsket akkurat det mosatte. Så har mor tenkt på seg selv og bearbeidet barnet for å oppnå det. Ufyselig oppførsel og ikke minst å dytte barnet foran seg og lyve attpåtil.

Anonymkode: 32b02...6f7

Og du tror aldri femtenåringer kan ombestemme seg? Her var det ofte at barnet sa noe til far, i frykt for å såre far, og kom hjem til meg og jeg måtte prøve å si fra diplomatisk til far. Ofte tok jeg på meg skylda der også, for at far ikke skulle spørre ut barnet på nytt, noe barnet synes var ubehagelig. Så jeg dekket over for barnet ovenfor far, og dekket over for far ovenfor barnet. Ingen dekket noensinne over for meg, eller sa takk. Barnet måtte jeg dekke over for, forstår at barnet var tryggere på meg enn far og dermed ikke ville såre. Far vet ikke engang om alle de gangene jeg dekket over for han.. 

 

Du kommer egentlig med uttalelser min eks ville gjort, min eks som utsatte meg for vold, som barnet heller aldri har fått vite. Min eks som valgte å drikke kaffe med ny dame fremfor første skoledag for vårt felles barn, der jeg fant på en unnskyldning for hvorfor han ikke kunne. Som satt til søsteren sin og klaget over at jeg fikk barnet til å ombestemme seg på ting… 

Anonymkode: ec5b9...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (30 minutter siden):

Skjevest mulig deling er 6/6, men bare på bidragsmottager. For bidragsyter er det 5/6.

Anonymkode: 39e5d...b15

Bidragsytere betaler også maks 25% av brutto inntekt. Finnes ingen slik grense hos bidragsmottaker. 

Anonymkode: dbf10...a1b

[AnonymBruker]

Nordlending90 skrev (39 minutter siden):

Far skal selvfølgelig betale for barna han har. Han skulle tenkt på økonomien sin før han produserte er nytt barna.

Ingen forutser at man må bruke halve lønna si på en fremtidig eksdame når man skal "produsere" barn.

Legg til at hun kontrollerer og påvirker barna også og mannen er sjakk matt. Både mor og systemet jobber aktivt mot mannen.

Anonymkode: 32b02...6f7

[Sirah]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Helt enig. 
 

jeg har selv vokst opp med skilte foreldre, og det at mor her går inn i ukene til far på den måten skaper konflikt og splid, og undergraver far. Det er slitsomt å være barn og forholde seg til nye steforeldre og nye søsken. Det vil bli kjipt en periode, men å lære at man da kan avslutte relasjoner blir helt feil for meg. Barn skal bli hørt, ja. Men her tror jeg situasjonen kunne blitt løst uten å eskalere den opp ved å redusere samvær og la barna bestemme. 

Anonymkode: aa491...231

Nemlig. At det er vanskelig for barna er helt klart og det må bli tatt hensyn til. Men å avslutte relasjonen er helt hindsides all fornuft. Det er faren til barna vi snakker om og forhåpentligvis vil denne situasjonen på sikt løse seg og barna vil igjen få et godt forhold til far men også sitt nye søsken. At det ikke funker med 50 nå er helt tydelig, men å skulle gå fra det til ikke samvær i det hele tatt? 

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

TS skriver at det stikker litt dypere enn bare litt kjøring. Hun skriver også at hun har gjort sitt beste for å snu om tankegangen til 12-åringen.

Jeg har en venninne med et mindre barn enn TS, og de sliter med det samme. Der opplever barnet at stemor mener alt hun gjør er feil, hun blir sendt på rommet etter kjeft eller hvis stemor og far vil være alene hver dag, hun føler seg i veien og ensom. Dette er barnets ord. Mor snakker varmt om far, og gjør alt hun kan for å snu om på situasjonen. Hun har prøvd å snakke med far, møtes på FVK, men far avviser og blir sur for at hun blander seg. Dette er ikke bare noe mor sier, jeg har opplevd det.

Barnet slår seg helt vrang den dagen det er "byttedag", og nekter å dra på skolen. Mor må med tvang gjøre barnet klart om morgenen og få hjelp av ansatte til å fysisk skille barnet fra henne på skolen mens barnet hyler. Når far da skal hente så nekter hun igjen, hyler, klamrer seg fast, og far ringer mor for at hun skal komme og hjelpe til med situasjonen. Mor gjør alt, men det er ikke nok. Hvordan skal hun spille kortene annerledes?

Nå ønsker denne faren å flytte halvannen time unna skolen, men fortsatt beholde 50%, så han er kanskje ikke like god som eksen til TS.

Anonymkode: 32e04...037

Så klart skal ikke dette barnet ha en 50/50 løsning. Det er likevel ganske stor forskjell på 50 og ingenting i det hele tatt. Så klart kan heller ikke far beholde 50 dersom han velger å flytte så langt unna, det sier jo seg selv. Denne faren her har jo ingen oppfatning av virkeligheten.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Og du tror aldri femtenåringer kan ombestemme seg? Her var det ofte at barnet sa noe til far, i frykt for å såre far, og kom hjem til meg og jeg måtte prøve å si fra diplomatisk til far. Ofte tok jeg på meg skylda der også, for at far ikke skulle spørre ut barnet på nytt, noe barnet synes var ubehagelig. Så jeg dekket over for barnet ovenfor far, og dekket over for far ovenfor barnet. Ingen dekket noensinne over for meg, eller sa takk. Barnet måtte jeg dekke over for, forstår at barnet var tryggere på meg enn far og dermed ikke ville såre. Far vet ikke engang om alle de gangene jeg dekket over for han.. 

 

Du kommer egentlig med uttalelser min eks ville gjort, min eks som utsatte meg for vold, som barnet heller aldri har fått vite. Min eks som valgte å drikke kaffe med ny dame fremfor første skoledag for vårt felles barn, der jeg fant på en unnskyldning for hvorfor han ikke kunne. Som satt til søsteren sin og klaget over at jeg fikk barnet til å ombestemme seg på ting… 

Anonymkode: ec5b9...6af

Du er på bærtur. Hvorfor skal du "dekke over"? Hvorfor skal du ikke være ærlig?

Også kobler du mine uttalelser til din påstått voldelige eks? Skjerp deg. Masse.

Du høres ut som du var problemet i dette forholdet..

Anonymkode: 32b02...6f7

[AnonymBruker]

Sirah skrev (Akkurat nå):

Nemlig. At det er vanskelig for barna er helt klart og det må bli tatt hensyn til. Men å avslutte relasjonen er helt hindsides all fornuft. Det er faren til barna vi snakker om og forhåpentligvis vil denne situasjonen på sikt løse seg og barna vil igjen få et godt forhold til far men også sitt nye søsken. At det ikke funker med 50 nå er helt tydelig, men å skulle gå fra det til ikke samvær i det hele tatt? 

Så klart skal ikke dette barnet ha en 50/50 løsning. Det er likevel ganske stor forskjell på 50 og ingenting i det hele tatt. Så klart kan heller ikke far beholde 50 dersom han velger å flytte så langt unna, det sier jo seg selv. Denne faren her har jo ingen oppfatning av virkeligheten.

Trenger ikke å avslutte relasjonen. De kan ha dagssamvær. Barna har sikkert også telefon og kan ta kontakt med far via den når de måtte ønske. 
 

Barna trenger også å vite at de ha lov til å endre mening og at det er helt greit. De kan når som helst dra til far igjen. Men far må faktisk mer på banen og faktisk gjøre det hyggelig for barna å være hos han. Å sende de på rommet, som de må dele, er ikke hyggelig. Barna ønsker tid med far! Det er veldig begrenset hvor mye mor kan gjøre med dette.

Anonymkode: dbf10...a1b

[Sirah]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Trenger ikke å avslutte relasjonen. De kan ha dagssamvær. Barna har sikkert også telefon og kan ta kontakt med far via den når de måtte ønske. 
 

Barna trenger også å vite at de ha lov til å endre mening og at det er helt greit. De kan når som helst dra til far igjen. Men far må faktisk mer på banen og faktisk gjøre det hyggelig for barna å være hos han. Å sende de på rommet, som de må dele, er ikke hyggelig. Barna ønsker tid med far! Det er veldig begrenset hvor mye mor kan gjøre med dette.

Anonymkode: dbf10...a1b

Men i denne situasjonen skal mot ha 100% av omsorgen, det har hun gjort veldig klart. Det virker ikke som om hun ønsker å legge til rette for dagsamvær eller at far skal ha mulighet til å kunne ta med ungene på kule ting om de skulle ønske det for å kunne bygge opp igjen relasjonen. 

En god start her ville vært at far hadde tatt med ungene på noe gøy en gang i uken, eller en helgetur med bare han og barn. For å så på sikt sakte men sikkert introdusert samboer og søsken igjen. Mor har gjort det veldig tydelig at barna skal være hos henne 100% og at far skal betale 9000kr i mnd fordi hun skal stå for alle utgifter. Med en såpass lav inntekt som far har er det ikke mye rom igjen for å kunne gjøre spennende ting med barna. 

Mor burde laget en privat avtale med far på de reelle kostnadene hun har ekstra med at barna bor fast hos henne og latt det bli igjen rom for at forholdet til far gradvis kan bygges opp igjen. Her er det en far som faktisk ønsker dette, men nå har begge parter låst seg fast pga krangel om blant annet penger. Jeg forstår godt at far er forbanna i denne situasjonen, selv om han garantert kunne gjort mye annerledes han også. 

Helt enig med deg i at far må mer på banen for å bygge opp igjen forholdet, men dette må faktisk være praktisk gjennomførbart for han også.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Trenger ikke å avslutte relasjonen. De kan ha dagssamvær. Barna har sikkert også telefon og kan ta kontakt med far via den når de måtte ønske. 
 

Barna trenger også å vite at de ha lov til å endre mening og at det er helt greit. De kan når som helst dra til far igjen. Men far må faktisk mer på banen og faktisk gjøre det hyggelig for barna å være hos han. Å sende de på rommet, som de må dele, er ikke hyggelig. Barna ønsker tid med far! Det er veldig begrenset hvor mye mor kan gjøre med dette.

Anonymkode: dbf10...a1b

Det høres ut som oppskriften på kaos at man hele tiden skal la barna få endre mening og bestemme alt. Det er vel hovedproblemet her, manglende grensesetting og curlingmor.

Anonymkode: 32b02...6f7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Si nei til 12åringen. Ærlig talt. 

Anonymkode: 2e41d...225

Enda det går over psyken og skolearbeidet slik som helsesøster og lærer beskriver? 

Anonymkode: 8ff5b...dcc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg hadde også blitt rimelig pissed om jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk se barna mine mer, og at dette kom til å koste meg 9000 kr i måneden. 

Hadde heller betalt 10 000 for å få lov til å ha de, for å si det sånn.. 

Anonymkode: aeba3...66f

Men det er vel ingenting som tilsier at far ikke får se de mer? 

Anonymkode: 71c0d...aa1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Det høres ut som oppskriften på kaos at man hele tiden skal la barna få endre mening og bestemme alt. Det er vel hovedproblemet her, manglende grensesetting og curlingmor.

Anonymkode: 32b02...6f7

Det er viktig at barna får vite at en avgjørelse ikke må være endelig. For det er det mange tror at det er. Man må være litt fleksibel for å finne en løsning som kan passe. Man snakker om et barn som sliter psykisk pga forholdene. 

Ved å ta dagssamvær framfor overnattingssamvær, bevares kontakten. Det er der fokuset bør være. 

Anonymkode: dbf10...a1b

[AnonymBruker]

Har bare lest første og siste side i tråden

En 12-åring kan ikke KREVE 0% samvære. Ikke en 8-åring som hører på storesøsken heller. Søskensjalusi er helt normalt når det er baby på vei. Men det er ikke normalt å kutte ut foreldre og flytte for det!

Koble inn familievernkontoret og få hjelp til å takle dette bedre uten å kutte ut far! Dette er ikke noe et barn skal bestemme. De skal LYTTES til. Frem til de er 18. En 12-åring skjønner ikke nok til å ta slike avgjørelser. Det er derfor de har foreldre!

Anonymkode: 4cf2c...bcf

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Far har ikke fått beskjed om at han ikke får se barna mer, barna sier de ikke vil bo der 50% av tiden. Det er ikke det samme som å ikke få se dem mer. Men hadde du bare blitt pissed eller faktisk gått konstruktivt til verks for å bedre situasjonen? Virker lettvint å gå i strupen på mor og legge skyld på henne, enda hun vil fortsette ordningen. Men hva med å jobbe med roten av problemet? Hvis barna ikke vil til far må far finne løsninger, mor har sagt hun støtter og framsnakker. Han må bare være villig til å jobbe for det. Når barna føler seg lite verdsatt når de er hos han er det ikke lett for andre å løse problemet. Man kan bli lei seg, såret, men man må ville jobbe for det. Å bli pissed, som du og far tydeligvis blir, er det minst produktive. Det vil drive barna lenger vekk. 

Det må være lov å tenke litt lenger enn sin egen ræv. Selv om han venter nytt barn.

Anonymkode: c6ad7...b60

Ikke pissed som I gått i strupen på noen som helst. Men som i lei meg, frustrert, oppgitt... 

Jeg hadde selvsagt tatt tak i roten til problemet og gjort det jeg ville for at barna skulle ønske å være hos meg. Men for meg hadde det vært utrolig tungt å svelge at barna ikke ville være her mer, og at jeg i tillegg måtte betale 9 000 kr i måneden for det.

Jeg syns ikke det er så rart at han også tenker på det økonomiske oppi dette, for 9000 kr i måneden er faktisk en real slump med penger for ganske mange. Ikke at det nødvendigvis er avgjørende, men helt uvesentlig er det jo heller ikke. 

Anonymkode: aeba3...66f

[AnonymBruker]

NakenPanda skrev (14 timer siden):

Du tror på hva TS sier, men min erfaring at her er det alltid mer i sannheten en en part forteller, hvis begge foreldrene er nogenlunde oppegående vil de ordna det sammen. Tiden for å la barn bestemme er ikke 12 år seriøst, de forteller foreldre hva de tror de ønsker å høre i stor grad og selvfølgelig er det kjipt at far får ny partner for dem, men sånn er livet.

Av erfaring innad i familien fungerer det slik. Vi har ett tilfelle hvor far har ønsket å flytte barnet til han i flere år da mor ikke klarer å følge opp. Barnet slitet veldig og klarer ikke følge opp skolen. Barnet ønsket ikke dette selv fordi det blir strammere vilkår å bo under. Så da får barnet bo hos mor, og barnet fortsetter å neglisjeres.  Barnevernet har vært tydelige på at barnet selv får velge når de er 12 år og eldre.

Anonymkode: ec246...ae9

[AnonymBruker]

Jeg hadde ALDRI ALDRI krevd at far skulle betale vanvittige summer fordi barna skulle bo litt mer hos meg. Det er ikke reelt i det hele tatt at to barn på 8 og 12 år koster 9000kr ekstra per måned de prosentene du går opp i samvær. Og du tjener i tillegg mest! Barna skal leve når de er hos far også! Fy så provosert jeg blir!

Anonymkode: cdf48...9ed

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Jeg syns ikke det er så rart at han også tenker på det økonomiske oppi dette, for 9000 kr i måneden er faktisk en real slump med penger for ganske mange. Ikke at det nødvendigvis er avgjørende, men helt uvesentlig er det jo heller ikke. 

Anonymkode: aeba3...66f

Nå har jeg riktignok 3 barn og ikke 2, men dersom jeg kunne fått en regning på 13.500 kr i måneden - 4.500 kr per barn - og det dekket ALT av utgifter til barna, så hadde jeg takket ja. 

Barnehage, SFO, kontigent til korps og skilag og turn og kampsport og fotball, klær og sko, kjøring hit og dit, mat, gaver (både til barna og når de er bedt i selskap 10+ ganger i året hver), elektronikk, mobilabonnement, busskort, svømmehall, helgeaktiviteter generelt, korpsturer, fotballturneringer, hygieneartikler, frisør, strømmetjenester, for ikke snakke om at jeg betaler for et dobbelt så stort hus som JEG trenger, og dobbelt så mye oppvarming som nødvendig, pluss at ungene elsker lange varme bad/dusjer. Joda, de koster mer enn 13.500 kr i måneden. 

 

Anonymkode: 56697...a54

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Det er viktig at barna får vite at en avgjørelse ikke må være endelig. For det er det mange tror at det er. Man må være litt fleksibel for å finne en løsning som kan passe. Man snakker om et barn som sliter psykisk pga forholdene. 

Ved å ta dagssamvær framfor overnattingssamvær, bevares kontakten. Det er der fokuset bør være. 

Anonymkode: dbf10...a1b

Hvis man sliter psykisk fordi man må dele rom med søsken og sykle til far så må man starte der, og helst først med mors holdninger.

Ærlig talt.

Anonymkode: 32b02...6f7

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Unødvendig og overdreven kommentar. Er du en krenka far som barna ikke gidder ha samvær med? Lukter slik 😂

Anonymkode: daabb...f5e

Eh, nei. Jeg er en kvinne på 38. Men jeg er ikke alltid på kvinners side i disse debattene. Derimot mener jeg at mødre i enkelte tilfeller har altfor mye makt. Jeg har nemlig selv vært vitne til hvordan mor kan gå inn for å ødelegge relasjon mellom barn og far.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Det er jeg enig i. Men likevel er det vanlig å bruke penger på bursdager, ferier og kjøring til og fra når du har barna 100%. Det blir rart å ha barna 100% og aldri unne dem en ferie. Ferier er ikke livsviktig riktignok, men veldig vanlig i våre dager, blir fort et stigma på barneskolen hvis man er en av de som aldri drar på ferie. 
 

Det samme gjelder kjøring til og fra fritidsaktiviteter. Her er det 7 km til den ene fritidsaktiviteten, bussene går en i timen. For å ikke snakke om å kjøre til cuper og kamper. Bussbillett koster også penger. Det blir feil å droppe fritidsaktiviteter for barn også, da blir det mye spilling og stillesitting som også er negativt. I våre dager er det ikke bare å sende unga ut for leke, nå er organiserte fritidsaktiviteter som gjelder. 
 

Jeg laster ikke far for det, men for meg er det naturlig å bruke pengene på sånne ting. 

Anonymkode: c0043...52a

Det er klart, men da bør jo ikke mor gå inn for 100% samvær. 

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Hele poenget er at jeg ikke vil ha barna 100%. For min del så fungerte 50/50 helt fint, jeg hadde muligheten til å hente meg inn annenhver uke. Hadde mye egentid og fritid  osv. Men når eldstemann griner og sier han ikke vil til far, har sagt det helt siden samboeren flytta inn, har selvsagt prøvd å snakke med både far og barnet om dette. Prøvd problemløsning og snakket med FVK og far på tomannshånd, men når det ikke fungerer. Og eldstemann fortsetter å mistrives hos barnefar, såpass at det går utover skolearbeid i følge kontaktlærer og psyken i følge helsesøster, så må jeg nesten lytte til barnet. Dette handler ikke om at far er udugelig, men at eldstemann mistrives hos far. Far har nok fått litt andre prioriteringer etter at samboer flyttet inn, men han er ikke ugrei eller slem mot barna. Det er barnets følelser det er snakk om her. 
 

Jeg krever ingenting her, det er barna. Jeg prøver fremdeles å overtale eldste til 70/30 eller hvert fall annenhver helg. Men det går bare ikke. 

Anonymkode: c0043...52a

Barna påvirkes også av mor, ikke bare av far. Jeg tenker jo at hvordan du reagerer her har mye å si. At du nå begynner å snakke om 100% samvær og legger dette frem, er jo selvfølgelig noe som vil påvirke barnet. Og når man spiller oppunder mistrivsel hos barnet, og lar barnet får styre, så er det klart det bare eskalerer. Din jobb her er jo også fremsnakke far.

Og far må faktisk få lov til å leve sitt liv, akkurat som du skal leve ditt liv. Har denne samboeren gjort noe galt, eller er det kun fordi samboeren eksisterer og det kanskje er nye rutiner/regler? Hvis det er endringen ikke barnet takler, så må det jo forberedes på det. Barnet kan ikke pakkes inn i vatt og forvente at det skal takle det. Det trenger hjelp fra nettopp deg til å takle det.

Selvfølgelig skal barnets trivsel ha høy prioritet, men som lærer ser jeg jo hvordan foreldre i dag behandler sine barn: de tåler lite eller ingen motstand, og de er generelt lite robuste. Og da er det ikke rart barnet ikke tåler at det skjer endring i livet.

Betyr det at man ikke skal høre og lytte til barnet? Nei. Selvfølgelig skal man høre og lytte til barnet. Men man kan ikke lære barnet til å bestemme og få grine seg til viljen sin. At du lar barna kreve er ganske hårreisende. De skal lyttes til, ikke bestemme alt. Det er ganske stor forskjell på dette.

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Du vet at etter barn er fylt 12, så skal deres mening om ønske om bosted veie ganske tungt? 

Anonymkode: a1679...32d

Selvfølgelig. De skal allikevel ikke bestemme alt. 

Endret 21. januar av SPOCA

[NakenPanda]

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Av erfaring innad i familien fungerer det slik. Vi har ett tilfelle hvor far har ønsket å flytte barnet til han i flere år da mor ikke klarer å følge opp. Barnet slitet veldig og klarer ikke følge opp skolen. Barnet ønsket ikke dette selv fordi det blir strammere vilkår å bo under. Så da får barnet bo hos mor, og barnet fortsetter å neglisjeres.  Barnevernet har vært tydelige på at barnet selv får velge når de er 12 år og eldre.

Anonymkode: ec246...ae9

Igjen, barnevernet kan ikke gjøre noe som helst uten at det er fare for barn og da ved dom fra rettsvesenet, det er igjen opp til foreldrene å fordele omsorgen med mindre det foreligger fordeling ved domstol, og dermed blir en 12 års mening ganske så irrelevant. 

Jeg har vært gjennom dette selv og senere vært vitne til hvordan det fungerer i venneflokken, så lenge man er gift (faller under faste lovverk) er det lite TS eller noen andre parter i en slik konflikt kan gjøre for å bestemme hvordan fordelingen skal bli. 

Det er et frivillig kompromiss mellom 2 parter og da blir nødvendigvis ikke alle fornøyde, faktisk vil jeg si at hvis alle er passe misfornøyde er det en god løsning. 

Endret 21. januar av NakenPanda

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Bidragsytere betaler også maks 25% av brutto inntekt. Finnes ingen slik grense hos bidragsmottaker. 

Anonymkode: dbf10...a1b

Og likevel var det nylig en gedigen sutretråd der det ble tatt opp som et problem at bidragsyter kanskje må betale sin andel hvis hen får samboer. Og hvorfor var det ikke samme regel for bidragsmottager? Jeg skjønner ikke hva slags regel det skulle være, når det er snakk om å miste en fordel, en fordel bidragsmottager aldri har hatt.

Anonymkode: 39e5d...b15