Barna vil ikke ha 50/50 mer, barnefar er helt forbanna

[AnonymBruker]

Sirah skrev (7 minutter siden):

Jeg forstår at du leser innleggene mine på den måten og det med rette. Det blir postet tråd på tråd her inne fra fortvilte mødre som har fått barn med fullstendig tilbakestående menn og som er superfortvilt over at faren ikke vil ha ungene. Her har TS en eksmann som ønsker dette - han vil faktisk ha dem 50 prosent av tiden. Han virker også som et oppegående menneske - et menneske mor har hatt et godt samarbeid med i 5 år. 

Nå har derimot ting blitt litt vanskelig og da skal hun nekte far å se ungene i det hele tatt. Hun skal faktisk gå fra 50% samvær og ned til 0. Dette med en mann hun har hatt et godt samarbeid med. I tillegg skal hun loppe han for alt han har av penger og dermed gjøre det enda vanskeligere for han å kunne finne på noe hyggelig med ungene om han først skal ha dem. Dette vil så klart også gå utover fars nye barn - søskenet til ungene! Mannen tjener UNDER 600.000kr i året - det er da klart at 9000kr i mnd er et alvorlig innhugg i økonomien hans. TS står fritt til å lage en privat avtale - men dette er hun ikke interessert i fordi «hun har krav på». Fullstendig vel vitende om at dette vil gå kraftig utover far, barn og nytt søsken.

TS har valgt å få ikke bare et, men to barn med denne mannen. Så klart skal 12 åringen bli hørt. Det er også tydelig at en 50/50 løsning ikke fungerer her. Men å ta fra far absolutt all samvær med barna sine? Det er jo fullstendig vilt! Og det på bakgrunn av at barna må dele rom, at de må sykle til fritidsaktiviteter og at de ikke er bestevenn med stemor. I tillegg undergraver mor fars avgjørelser ved å blant annet stille opp som privatsjåfør i fars uker? Hun kunne like gjerne fortalt ungen at far er en dritt som ikke gidder å kjøre!

Jeg har en kamerat som sitter i en tilsvarende situasjon nå. Jeg er faktisk ikke overrasket en plass om TS er hans ekskone. Jeg skal love deg at det finnes flere sider av en sak og i denne situasjonen har mot aktivt gått inn og sabotert samvær i åresvis. I 5 år faktisk. Beløpet som blir krevet er også likt. Men for utenforstående forteller mor nøyaktig samme versjon som mor i denne tråden. Nå sitter det en far som venter et nytt barn og mest sannsynlig må selge huset pga krav om barnebidrag fra mor. Er det rettferdig og innbyr til et godt samarbeid om ungene fremover?

Det finnes alltid flere sider av en sak. Din, min og sannheten. Merkelig at det alltid er mor som er en helgen mens far er drittsekken. Menn har virkelig ikke sterkt nok rettsvern i dette landet.

Unnskyld om jeg tar helt feil her, men er det ikke BARNA som har krav på det?

Anonymkode: 32e04...037

[norw]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Det er veldig mange som har hengt seg opp i bidragets størrelse og nærmest halshugger TS for det.

Bidraget er jo beregnet av NAV, en nøytral instans, så hvis man har et problem med satsene så kanskje man skal ta det med...NAV?

Ja, det er mye penger, men barna har jo rett til å opprettholde samme standard som før, og det må far bidra med hvis han ikke har samvær. Far har også samboer, som gjør at han har bedre betjeningsevne enn TS i NAVs øyne.

Selv kan jeg ikke forestille meg hvordan det hadde vært å ha to barn helt alene. Mine er barnehagebarn enda, og jeg har en ganske fast 08-16 jobb. Når tiden for aktiviteter kommer så må jeg i så fall gå tidlig fra jobb noen ganger uten mulighet for å hente det inn senere = tapt lønn. Heldigvis for meg så har jeg et stort nettverk, så de kunne ha hentet og ordnet med middag slik at vi kunne reist rett på det som trengs, men ikke alle har det.

Jeg regner med at bidraget ikke skal dekke at bidragsmottaker jobber redusert, men for noen er det kanskje eneste mulighet tilå holde hodet over vann. Da er bidraget plutselig ikke så stort lenger.

Nå er jeg enda sammen med barnefar, og har ingen planer om å gå fra han, men jeg hadde hvert fall lent meg på at bidragskalkulatoren stemmer.

Anonymkode: 32e04...037

Uenig i det markerte. Både voksne og barn må tilpasse seg realitetene, mulig kutt i forbruk, levestandard.

[Sirah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Unnskyld om jeg tar helt feil her, men er det ikke BARNA som har krav på det?

Anonymkode: 32e04...037

Så da rettferdiggjør det at nytt søsken må gå betraktelig ned i levestandard og at far ikke skal ha ha mulighet til å finne på noe som helst gøy med ungene dersom han en sjelden gang får innvilget å se dem? TS står fritt til å lage en privat avtale som er mer levelig for alle, men dette er hun helt uinteressert i. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde også blitt rimelig pissed om jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk se barna mine mer, og at dette kom til å koste meg 9000 kr i måneden. 

Hadde heller betalt 10 000 for å få lov til å ha de, for å si det sånn.. 

Anonymkode: aeba3...66f

Jeg også.

Dette må være helt hjerteskjærende for far. 

En snart tenåring hadde greid å lage drama, selv om foreldrene var sammen også. Man kan ikke la tenåringer sine svingete hormoner bestemme noe så drastisk.

Tenåringen vil miste sitt forhold til far. Konsekvensen av det, er ikke en 12 åring moden nok til å se.

Far taper, men barna taper mest. De mister far.

Anonymkode: d2cc2...c3e

[AnonymBruker]

Far har tilgang på NAV som alle andre. Han har hatt en prøveordning der han ikke har giddet å ta tak i det skole, helsesøster og barna hans forteller han. At de ikke trives og føler seg tilsidesatt. Det er mange her som sier at mer enn to barn bør ikke en mor få, men her kjører far på, skaffer samboer og flere barn, uten å sikre en trygg overgang for barn som tydelig har gitt uttrykk for at de sliter. Og nå er HAN forbannet...

....det må han jo vel være, men han burde jo være forbannet på seg selv. 

Anonymkode: 049d6...2fe

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde også blitt rimelig pissed om jeg fikk beskjed om at jeg ikke fikk se barna mine mer, og at dette kom til å koste meg 9000 kr i måneden. 

Hadde heller betalt 10 000 for å få lov til å ha de, for å si det sånn.. 

Anonymkode: aeba3...66f

Far har ikke fått beskjed om at han ikke får se barna mer, barna sier de ikke vil bo der 50% av tiden. Det er ikke det samme som å ikke få se dem mer. Men hadde du bare blitt pissed eller faktisk gått konstruktivt til verks for å bedre situasjonen? Virker lettvint å gå i strupen på mor og legge skyld på henne, enda hun vil fortsette ordningen. Men hva med å jobbe med roten av problemet? Hvis barna ikke vil til far må far finne løsninger, mor har sagt hun støtter og framsnakker. Han må bare være villig til å jobbe for det. Når barna føler seg lite verdsatt når de er hos han er det ikke lett for andre å løse problemet. Man kan bli lei seg, såret, men man må ville jobbe for det. Å bli pissed, som du og far tydeligvis blir, er det minst produktive. Det vil drive barna lenger vekk. 

Det må være lov å tenke litt lenger enn sin egen ræv. Selv om han venter nytt barn.

Anonymkode: c6ad7...b60

[AnonymBruker]

Sirah skrev (20 minutter siden):

Jeg forstår at du leser innleggene mine på den måten og det med rette. Det blir postet tråd på tråd her inne fra fortvilte mødre som har fått barn med fullstendig tilbakestående menn og som er superfortvilt over at faren ikke vil ha ungene. Her har TS en eksmann som ønsker dette - han vil faktisk ha dem 50 prosent av tiden. Han virker også som et oppegående menneske - et menneske mor har hatt et godt samarbeid med i 5 år. 

Nå har derimot ting blitt litt vanskelig og da skal hun nekte far å se ungene i det hele tatt. Hun skal faktisk gå fra 50% samvær og ned til 0. Dette med en mann hun har hatt et godt samarbeid med. I tillegg skal hun loppe han for alt han har av penger og dermed gjøre det enda vanskeligere for han å kunne finne på noe hyggelig med ungene om han først skal ha dem. Dette vil så klart også gå utover fars nye barn - søskenet til ungene! Mannen tjener UNDER 600.000kr i året - det er da klart at 9000kr i mnd er et alvorlig innhugg i økonomien hans. TS står fritt til å lage en privat avtale - men dette er hun ikke interessert i fordi «hun har krav på». Fullstendig vel vitende om at dette vil gå kraftig utover far, barn og nytt søsken.

TS har valgt å få ikke bare et, men to barn med denne mannen. Så klart skal 12 åringen bli hørt. Det er også tydelig at en 50/50 løsning ikke fungerer her. Men å ta fra far absolutt all samvær med barna sine? Det er jo fullstendig vilt! Og det på bakgrunn av at barna må dele rom, at de må sykle til fritidsaktiviteter og at de ikke er bestevenn med stemor. I tillegg undergraver mor fars avgjørelser ved å blant annet stille opp som privatsjåfør i fars uker? Hun kunne like gjerne fortalt ungen at far er en dritt som ikke gidder å kjøre!

Jeg har en kamerat som sitter i en tilsvarende situasjon nå. Jeg er faktisk ikke overrasket en plass om TS er hans ekskone. Jeg skal love deg at det finnes flere sider av en sak og i denne situasjonen har mot aktivt gått inn og sabotert samvær i åresvis. I 5 år faktisk. Beløpet som blir krevet er også likt. Men for utenforstående forteller mor nøyaktig samme versjon som mor i denne tråden. Nå sitter det en far som venter et nytt barn og mest sannsynlig må selge huset pga krav om barnebidrag fra mor. Er det rettferdig og innbyr til et godt samarbeid om ungene fremover?

Det finnes alltid flere sider av en sak. Din, min og sannheten. Merkelig at det alltid er mor som er en helgen mens far er drittsekken. Menn har virkelig ikke sterkt nok rettsvern i dette landet.

Jeg forstår bare ikke HVORDAN du mener mor skal fortsette å tilrettelegge for samvær for 12-åringen. Bruke makt? Vold? Ignorere det skolen og helsesøster sier om barnets psykiske tilstand? 

Anonymkode: 8d543...46d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Far har tilgang på NAV som alle andre. Han har hatt en prøveordning der han ikke har giddet å ta tak i det skole, helsesøster og barna hans forteller han. At de ikke trives og føler seg tilsidesatt. Det er mange her som sier at mer enn to barn bør ikke en mor få, men her kjører far på, skaffer samboer og flere barn, uten å sikre en trygg overgang for barn som tydelig har gitt uttrykk for at de sliter. Og nå er HAN forbannet...

....det må han jo vel være, men han burde jo være forbannet på seg selv. 

Anonymkode: 049d6...2fe

Mor og far er uenig i oppdragelsen. Far mener en 12 åring er i stand til å sykle til aktiviteter og venner selv. Mor mener ikke det. Hun velger å undergrave fars autoritet , ved å kjører dem rundt, selv når de er hos far. 

Trenger ikke være psykolog for å forstå hvorfor barna ikke respekterer far? 

Anonymkode: d2cc2...c3e

[Sirah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg forstår bare ikke HVORDAN du mener mor skal fortsette å tilrettelegge for samvær for 12-åringen. Bruke makt? Vold? Ignorere det skolen og helsesøster sier om barnets psykiske tilstand? 

Anonymkode: 8d543...46d

Mor kunne f.eks startet med å ikke undergrave fars avgjørelser i hans uker. Som sagt hadde det vært svært interessant å høre fars versjon av denne saken. I tillegg er dette opplysninger som ikke kom frem før TS hadde fått masse tyn i tråden av mange forskjellige brukere. Det er rart med det, når ting ikke er viktige nok til å komme med i HI så skal de vektlegges sterkt senere i tråden. Men det er jo KG i et nøtteskall.

[Nordlending90]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

om ikke penger er no issue kan du jo droppe bidraget, eller er det en issue for deg å ? 

Anonymkode: 3d60f...0b2

Far skal selvfølgelig betale for barna han har. Han skulle tenkt på økonomien sin før han produserte er nytt barna.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 timer siden):

Vi har hatt 50/50 helt siden vi gikk ifra hverandre for 5 år siden, det har fungert fint og dette var noe vi ble enige om i felleskap da vi skilte lag. Men siden i fjor sommer har eldstemann mast om at han vil bo fast hos meg og ikke vil til far. Han ble nylig 12 år nå krever han å få bo hos meg fast. Han begrunner det med at han ikke liker fars samboer og det faktum at de venter barn nå snart. Han føler seg tilsidesatt og i veien når han er hos far. Yngste på 8 år har begynt å få samme oppfatning. Barna liker heller ikke at de må dele rom når de er hos far, det blir mye krangling pga det. 
 

Barnefar er fly forbanna og mener at dette er noe jeg lærer opp barna til å si. For barnefar sier det er det veldig «dyrt» gi meg hovedomsorgen. Han tjener en del mindre enn meg, og vil ende opp med å betale 8000kr i barnebidrag månedlig. Han sier at det er hinsides all fornuft at jeg skal «kreve» så mye i bidrag.  Bidraget blir selvfølgelig fastsatt av NAV. Har prøvd å forklare barnefar at de 8000kr skal dekke mat, klær og alt annet for barna. Og det er langt mer enn det to barn i den alderen faktisk koster. 
 

Blir også trist med tanke på at pengene er det eneste barnefar tenker på her. I alle år har jeg trodd at barnefar insisterte på 50/50 fordi han ville se barna sine mest mulig, men så var det egentlig bare økonomisk gevinst som var tanken. 
 

Hvordan løse dette best mulig? Vil ikke ødelegge samarbeidet med far fordi vi trenger hverandre mye i årene som kommer med takke på konfirmasjoner, førerkort og mye annet. 

 

 

Anonymkode: c0043...52a

Jeg tror det er lurt å ta det opp på familievernkontoret.  Du må også tenke på om 100% hos deg er fornuftig og praktisk.  Tenker det er greit at barna er noe hos faren uansett om de vil eller ikke så lenge han er grei og klarer å ta vare på dem. Dere må kanskje øke samværet med deg en periode bare, si 70/30. Det kan også være praktisk for far med tanke på nyfødt og slikt.  Det at barna vil, betyr ikke at det er det mest fornuftige... der kan bare være at de føler seg utrygge pga ny voksen og kommende baby hos far og trenger tid. Jeg tror at her hadde jeg prøvd å prate med far på familievernkontoret og foreslå noe lignende.  Så kan dere jo avtale et møte om ett år for å se om det er mulig å øke samværet hos far.

Anonymkode: fa35f...437

[AnonymBruker]

Sirah skrev (13 minutter siden):

Så da rettferdiggjør det at nytt søsken må gå betraktelig ned i levestandard og at far ikke skal ha ha mulighet til å finne på noe som helst gøy med ungene dersom han en sjelden gang får innvilget å se dem? TS står fritt til å lage en privat avtale som er mer levelig for alle, men dette er hun helt uinteressert i. 

Et nytt søsken vil jo ikke gå ned i levestandard, all den tid det ikke er født enda. Det vil bli født inn i en eksisterende standard med to foreldre som bor sammen.

Barna som allerede er her vil jo være de som merker forskjellen.

Anonymkode: 32e04...037

[Sirah]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Et nytt søsken vil jo ikke gå ned i levestandard, all den tid det ikke er født enda. Det vil bli født inn i en eksisterende standard med to foreldre som bor sammen.

Barna som allerede er her vil jo være de som merker forskjellen.

Anonymkode: 32e04...037

Neida det er jo et godt poeng. Men om det er rettferdig er en helt annen sak.

[AnonymBruker]

norw skrev (18 minutter siden):

Uenig i det markerte. Både voksne og barn må tilpasse seg realitetene, mulig kutt i forbruk, levestandard.

Jeg er ikke helt enig i det. Barna har allerede tapt mye på å ikke ha to foreldre som bor sammen. De har også tapt når de har varslet om misnøye, men ikke blitt tatt på alvor.

Det er de voksnes ansvar å tilpasse seg realitetene. Mor blir helt alene med to barn og må tilpasse deretter, og far må tilpasse seg økonomisk.

Anonymkode: 32e04...037

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

 

 

Jeg synes anslått underholdskostnad stemmer ganske godt jeg. Bidragssummene er beregnet ut fra forbruksutgifter + boutgifter + tilsynsutgifter = underholdskostnad. 

Underholdskostnaden fordeles på foreldrene ut fra inntekt, skjevest mulige deling er at den ene skal dekke 5/6. 

Deretter fradrag for samvær. 
 

Her er alle satser: 

https://lovdata.no/nav/rundskriv/v1-55-02

Anonymkode: ec5b9...6af

Skjevest mulig deling er 6/6, men bare på bidragsmottager. For bidragsyter er det 5/6.

Anonymkode: 39e5d...b15

[AnonymBruker]

Sirah skrev (1 minutt siden):

Neida det er jo et godt poeng. Men om det er rettferdig er en helt annen sak.

Etter å ha lest en del sånne tråder her på KG så har jeg lagt merke til at det legges mye vekt på samboers inntekt også, siden det gjør at far får bedre bidragsevne.

Jeg skjønner at det føles feil, og at det kanskje vektlegges litt for mye, men fars bidragsevne vil jo også påvirkes av det nye barnet. Og evt. et til med tiden. Likevel står far og stemor i den posisjonen om at de er to om det i det daglige og økonomisk. Det er ikke til å stikke under en stol at det er en stor besparelse å være to. Ja, kanskje man har større og dyrere bolig, men TV/internett, renovasjon osv er noe et par kan dele i to, mens en som er alene har samme utgiften alene.

Anonymkode: 32e04...037

[Sirah]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Etter å ha lest en del sånne tråder her på KG så har jeg lagt merke til at det legges mye vekt på samboers inntekt også, siden det gjør at far får bedre bidragsevne.

Jeg skjønner at det føles feil, og at det kanskje vektlegges litt for mye, men fars bidragsevne vil jo også påvirkes av det nye barnet. Og evt. et til med tiden. Likevel står far og stemor i den posisjonen om at de er to om det i det daglige og økonomisk. Det er ikke til å stikke under en stol at det er en stor besparelse å være to. Ja, kanskje man har større og dyrere bolig, men TV/internett, renovasjon osv er noe et par kan dele i to, mens en som er alene har samme utgiften alene.

Anonymkode: 32e04...037

Så klart skal ny samboers inntekt også vektlegges og det er klart at de er to om utgiftene og at TS er alene. Så klart skal far være med å betale for egne unger. Det tror jeg ingen her i tråden er uenige om. 

Jeg har lest litt i andre aktive tråder her inne nå og det er ufattelig mange fedre som gir fullstendig blanke i barna sine. Trist at den faren som faktisk ønsker å være en pappa ikke skal få lov og i tillegg straffes beinhardt økonomisk for det.

Hadde TS spilt kortene sine annerledes ved å f.eks respektert far sine regler i sitt eget hjem så er det mulig at ikke denne 12-åringen hadde syntes at far hadde vært totalt idiot. Så klart syntes 12 åringen det når mor bare går inn og gir ungen viljen sin med f.eks kjøring. Det hadde vi syntes om vi var 12 år gamle også.

[AnonymBruker]

Hadde jeg vært mor hadde jeg pelt meg ut av denne tråden og tatt imot de 9000 kr i mnd med GLEDE. 

Far har høstet som han sår. Slik er livet.

Anonymkode: 93854...80a

[AnonymBruker]

Sirah skrev (11 minutter siden):

Så klart skal ny samboers inntekt også vektlegges og det er klart at de er to om utgiftene og at TS er alene. Så klart skal far være med å betale for egne unger. Det tror jeg ingen her i tråden er uenige om. 

Jeg har lest litt i andre aktive tråder her inne nå og det er ufattelig mange fedre som gir fullstendig blanke i barna sine. Trist at den faren som faktisk ønsker å være en pappa ikke skal få lov og i tillegg straffes beinhardt økonomisk for det.

Hadde TS spilt kortene sine annerledes ved å f.eks respektert far sine regler i sitt eget hjem så er det mulig at ikke denne 12-åringen hadde syntes at far hadde vært totalt idiot. Så klart syntes 12 åringen det når mor bare går inn og gir ungen viljen sin med f.eks kjøring. Det hadde vi syntes om vi var 12 år gamle også.

Helt enig. 
 

jeg har selv vokst opp med skilte foreldre, og det at mor her går inn i ukene til far på den måten skaper konflikt og splid, og undergraver far. Det er slitsomt å være barn og forholde seg til nye steforeldre og nye søsken. Det vil bli kjipt en periode, men å lære at man da kan avslutte relasjoner blir helt feil for meg. Barn skal bli hørt, ja. Men her tror jeg situasjonen kunne blitt løst uten å eskalere den opp ved å redusere samvær og la barna bestemme. 

Anonymkode: aa491...231

[AnonymBruker]

Sirah skrev (7 minutter siden):

Så klart skal ny samboers inntekt også vektlegges og det er klart at de er to om utgiftene og at TS er alene. Så klart skal far være med å betale for egne unger. Det tror jeg ingen her i tråden er uenige om. 

Jeg har lest litt i andre aktive tråder her inne nå og det er ufattelig mange fedre som gir fullstendig blanke i barna sine. Trist at den faren som faktisk ønsker å være en pappa ikke skal få lov og i tillegg straffes beinhardt økonomisk for det.

Hadde TS spilt kortene sine annerledes ved å f.eks respektert far sine regler i sitt eget hjem så er det mulig at ikke denne 12-åringen hadde syntes at far hadde vært totalt idiot. Så klart syntes 12 åringen det når mor bare går inn og gir ungen viljen sin med f.eks kjøring. Det hadde vi syntes om vi var 12 år gamle også.

TS skriver at det stikker litt dypere enn bare litt kjøring. Hun skriver også at hun har gjort sitt beste for å snu om tankegangen til 12-åringen.

Jeg har en venninne med et mindre barn enn TS, og de sliter med det samme. Der opplever barnet at stemor mener alt hun gjør er feil, hun blir sendt på rommet etter kjeft eller hvis stemor og far vil være alene hver dag, hun føler seg i veien og ensom. Dette er barnets ord. Mor snakker varmt om far, og gjør alt hun kan for å snu om på situasjonen. Hun har prøvd å snakke med far, møtes på FVK, men far avviser og blir sur for at hun blander seg. Dette er ikke bare noe mor sier, jeg har opplevd det.

Barnet slår seg helt vrang den dagen det er "byttedag", og nekter å dra på skolen. Mor må med tvang gjøre barnet klart om morgenen og få hjelp av ansatte til å fysisk skille barnet fra henne på skolen mens barnet hyler. Når far da skal hente så nekter hun igjen, hyler, klamrer seg fast, og far ringer mor for at hun skal komme og hjelpe til med situasjonen. Mor gjør alt, men det er ikke nok. Hvordan skal hun spille kortene annerledes?

Nå ønsker denne faren å flytte halvannen time unna skolen, men fortsatt beholde 50%, så han er kanskje ikke like god som eksen til TS.

Anonymkode: 32e04...037