Barna vil ikke ha 50/50 mer, barnefar er helt forbanna

[AnonymBruker]

Vi har hatt 50/50 helt siden vi gikk ifra hverandre for 5 år siden, det har fungert fint og dette var noe vi ble enige om i felleskap da vi skilte lag. Men siden i fjor sommer har eldstemann mast om at han vil bo fast hos meg og ikke vil til far. Han ble nylig 12 år nå krever han å få bo hos meg fast. Han begrunner det med at han ikke liker fars samboer og det faktum at de venter barn nå snart. Han føler seg tilsidesatt og i veien når han er hos far. Yngste på 8 år har begynt å få samme oppfatning. Barna liker heller ikke at de må dele rom når de er hos far, det blir mye krangling pga det. 
 

Barnefar er fly forbanna og mener at dette er noe jeg lærer opp barna til å si. For barnefar sier det er det veldig «dyrt» gi meg hovedomsorgen. Han tjener en del mindre enn meg, og vil ende opp med å betale 8000kr i barnebidrag månedlig. Han sier at det er hinsides all fornuft at jeg skal «kreve» så mye i bidrag.  Bidraget blir selvfølgelig fastsatt av NAV. Har prøvd å forklare barnefar at de 8000kr skal dekke mat, klær og alt annet for barna. Og det er langt mer enn det to barn i den alderen faktisk koster. 
 

Blir også trist med tanke på at pengene er det eneste barnefar tenker på her. I alle år har jeg trodd at barnefar insisterte på 50/50 fordi han ville se barna sine mest mulig, men så var det egentlig bare økonomisk gevinst som var tanken. 
 

Hvordan løse dette best mulig? Vil ikke ødelegge samarbeidet med far fordi vi trenger hverandre mye i årene som kommer med takke på konfirmasjoner, førerkort og mye annet. 

 

 

Anonymkode: c0043...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Blir også trist med tanke på at pengene er det eneste barnefar tenker på her. I alle år har jeg trodd at barnefar insisterte på 50/50 fordi han ville se barna sine mest mulig, men så var det egentlig bare økonomisk gevinst som var tanken. 

Jeg forstår dere begge.

8000 kr er mye! 

Og han kan fint ha hatt et ønske 50/50 selv om han også synes 8000 kr er mye. 

 

 

Anonymkode: 3b02b...936

[Sirah]

Jeg forstår begge jeg også. 8000kr er et alvorlig innhugg i økonomien hans. Spesielt når han venter barn med ny samboer. Dere står fritt til å avtale privat bidrag som er mer levelig for han. Når det er sagt så er det hans barn også og du bør oppfordre dem til å være der.

[AnonymBruker]

Har du vært i kontakt med familievernkontoret? Tenker de bør snakke med barna og far. Kanskje lettere å komme til en god løsning for alle med en ikke-involvert tredjepart? Skal ikke se bort fra at far bruker pengene for å dekke over for sorgen over at barna ikke ønsker å være hos han. 

Anonymkode: 18b5e...e0e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Vi har hatt 50/50 helt siden vi gikk ifra hverandre for 5 år siden, det har fungert fint og dette var noe vi ble enige om i felleskap da vi skilte lag. Men siden i fjor sommer har eldstemann mast om at han vil bo fast hos meg og ikke vil til far. Han ble nylig 12 år nå krever han å få bo hos meg fast. Han begrunner det med at han ikke liker fars samboer og det faktum at de venter barn nå snart. Han føler seg tilsidesatt og i veien når han er hos far. Yngste på 8 år har begynt å få samme oppfatning. Barna liker heller ikke at de må dele rom når de er hos far, det blir mye krangling pga det. 
 

Barnefar er fly forbanna og mener at dette er noe jeg lærer opp barna til å si. For barnefar sier det er det veldig «dyrt» gi meg hovedomsorgen. Han tjener en del mindre enn meg, og vil ende opp med å betale 8000kr i barnebidrag månedlig. Han sier at det er hinsides all fornuft at jeg skal «kreve» så mye i bidrag.  Bidraget blir selvfølgelig fastsatt av NAV. Har prøvd å forklare barnefar at de 8000kr skal dekke mat, klær og alt annet for barna. Og det er langt mer enn det to barn i den alderen faktisk koster. 
 

Blir også trist med tanke på at pengene er det eneste barnefar tenker på her. I alle år har jeg trodd at barnefar insisterte på 50/50 fordi han ville se barna sine mest mulig, men så var det egentlig bare økonomisk gevinst som var tanken. 
 

Hvordan løse dette best mulig? Vil ikke ødelegge samarbeidet med far fordi vi trenger hverandre mye i årene som kommer med takke på konfirmasjoner, førerkort og mye annet. 

 

 

Anonymkode: c0043...52a

Feil i innlegget. Det er 9000kr ikke 8000. 

Anonymkode: c0043...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 minutter siden):

Barnefar er fly forbanna og mener at dette er noe jeg lærer opp barna til å si. For barnefar sier det er det veldig «dyrt» gi meg hovedomsorgen. Han tjener en del mindre enn meg, og vil ende opp med å betale 8000kr i barnebidrag månedlig. Han sier at det er hinsides all fornuft at jeg skal «kreve» så mye i bidrag.  Bidraget blir selvfølgelig fastsatt av NAV. Har prøvd å forklare barnefar at de 8000kr skal dekke mat, klær og alt annet for barna. Og det er langt mer enn det to barn i den alderen faktisk koster. 

Alt dette sier veldig mye om barnefar. Han er jo ikke glad i barna sine. Bare pengene. Ikke rart de ikke trives. 😟

Anonymkode: e2e61...63d

[AnonymBruker]

om ikke penger er no issue kan du jo droppe bidraget, eller er det en issue for deg å ? 

Anonymkode: 3d60f...0b2

[AnonymBruker]

Sirah skrev (8 minutter siden):

Når det er sagt så er det hans barn også og du bør oppfordre dem til å være der.

Hvis ikke de vil og barnemor ikke er den som står bak, så synes jeg de skal få slippe. Ikke tvinge de til ting de ikke vil. Det tar de med seg videre i livet, og det kan utvikle seg negativt. La stemmene deres (barna) bli hørt, det er viktig. 

Anonymkode: e2e61...63d

[AnonymBruker]

Sirah skrev (8 minutter siden):

Jeg forstår begge jeg også. 8000kr er et alvorlig innhugg i økonomien hans. Spesielt når han venter barn med ny samboer. Dere står fritt til å avtale privat bidrag som er mer levelig for han. Når det er sagt så er det hans barn også og du bør oppfordre dem til å være der.

Jeg oppfordrer barna til å være hos han. Og vi har hatt et godt samarbeid hittil. Men det endret seg for eldstemann da ny samboer kom inn i bildet. Eldste har mast om å bo fast hos meg siden ny samboer flyttet inn. Så er det trangt hos far, og barna liker ikke å dele rom…

Anonymkode: c0043...52a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

om ikke penger er no issue kan du jo droppe bidraget, eller er det en issue for deg å ? 

Anonymkode: 3d60f...0b2

barna hun skal ha ansvar for, koster jo penger. Og far må jo forsørge barna sine. 
Dette er vel penger han uansett ville brukt på de, på aktiviteter, klær, mat etc.

Anonymkode: cb3db...a1b

[SPOCA]

Men, fremsnakker du far og ny samboer da? Oppfordrer du barna til å være hos far? Er far generelt en god far? Stiller han opp for barna sine generelt sett? 

For, det er jo klart at ting endrer seg når far får seg en ny i livet. Men, hvis far ellers har vært tilstedeværende, og faktisk stiller opp, så skjønner jeg selvfølgelig at det er sårt for far. Ja, kanskje fokuset kommer litt feil ut, men det er vel kanskje en blanding av sjokk og sorg? Prøv å se det fra fars side: hva hadde du følt hvis du ikke lenger skulle ha 50/50, at det var dine barn som ønsket å bo hos far? Jeg regner vel med at du hadde fått sjokk?

Jeg forstår også veldig godt at 9000 kr er mye, for det er jo det. Det må jo være lov å si det, uten at du tolker far i verste mening her. 

Jeg forstår også deg, når det er sagt, og barn skal lyttes til. Men, det er ikke rart hvis dette er et sjokk for far altså.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (22 minutter siden):

Vi har hatt 50/50 helt siden vi gikk ifra hverandre for 5 år siden, det har fungert fint og dette var noe vi ble enige om i felleskap da vi skilte lag. Men siden i fjor sommer har eldstemann mast om at han vil bo fast hos meg og ikke vil til far. Han ble nylig 12 år nå krever han å få bo hos meg fast. Han begrunner det med at han ikke liker fars samboer og det faktum at de venter barn nå snart. Han føler seg tilsidesatt og i veien når han er hos far. Yngste på 8 år har begynt å få samme oppfatning. Barna liker heller ikke at de må dele rom når de er hos far, det blir mye krangling pga det. 
 

Barnefar er fly forbanna og mener at dette er noe jeg lærer opp barna til å si. For barnefar sier det er det veldig «dyrt» gi meg hovedomsorgen. Han tjener en del mindre enn meg, og vil ende opp med å betale 8000kr i barnebidrag månedlig. Han sier at det er hinsides all fornuft at jeg skal «kreve» så mye i bidrag.  Bidraget blir selvfølgelig fastsatt av NAV. Har prøvd å forklare barnefar at de 8000kr skal dekke mat, klær og alt annet for barna. Og det er langt mer enn det to barn i den alderen faktisk koster. 
 

Blir også trist med tanke på at pengene er det eneste barnefar tenker på her. I alle år har jeg trodd at barnefar insisterte på 50/50 fordi han ville se barna sine mest mulig, men så var det egentlig bare økonomisk gevinst som var tanken. 
 

Hvordan løse dette best mulig? Vil ikke ødelegge samarbeidet med far fordi vi trenger hverandre mye i årene som kommer med takke på konfirmasjoner, førerkort og mye annet. 

 

 

Anonymkode: c0043...52a

Det er MYE i bidrag. Jeg får 6700 for mine to 

Anonymkode: 00e33...188

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

om ikke penger er no issue kan du jo droppe bidraget, eller er det en issue for deg å ? 

Anonymkode: 3d60f...0b2

Barn koster, det er snakk om dobbelt så mye i matutgifter, fritidsaktiviteter, klær, utstyr, gaver, mobiler etc. for å ikke snakke om kjøring til og fra, bursdager og ferier. Barnefar må forsørge barna sine, de er like mye hans ansvar. 

Anonymkode: c0043...52a

[AnonymBruker]

Stakkar far.. er han skuffa og forbanna....

Anonymkode: f71ac...d79

[AnonymBruker]

Jeg synes 9000 var mye i bidrag , og du kan jo tenke hvordan det hadde vært om du hadde vært den bidragspliktige i en sånn situasjon . 
Vil du innfri barna dine sine ønsker så kan du bli nødt til å gå ned i bidrag for å bevare samarbeidet. 
Du tjener jo mere enn han , men allikevel 9000 i bidrag ? 
Hva tjener dere egentlig ? 

Anonymkode: 60c73...9d9

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det er MYE i bidrag. Jeg får 6700 for mine to 

Anonymkode: 00e33...188

Det er ikke mye, fordi jeg skal ha barna 100%. Altså alle helger, ferier og helligdager. Yngste går på sfo fulltid. Begge har ulike fritidsaktiviteter som koster.

Anonymkode: c0043...52a

[Sirah]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Barn koster, det er snakk om dobbelt så mye i matutgifter, fritidsaktiviteter, klær, utstyr, gaver, mobiler etc. for å ikke snakke om kjøring til og fra, bursdager og ferier. Barnefar må forsørge barna sine, de er like mye hans ansvar. 

Anonymkode: c0043...52a

Ja og far ønsker å ha dem 50 prosent 🤷‍♀️ Det er like mye hans barn som mor sine!

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Barn koster, det er snakk om dobbelt så mye i matutgifter, fritidsaktiviteter, klær, utstyr, gaver, mobiler etc. for å ikke snakke om kjøring til og fra, bursdager og ferier. Barnefar må forsørge barna sine, de er like mye hans ansvar. 

Anonymkode: c0043...52a

Dette er faktisk ikke noe barnebidraget i utgangspunktet dekker:

Fra Navs sider:

Sitat

Det er kostnader som ikke regnes som utgifter til den daglige forsørgelsen av barnet. Som for eksempel feriereiser, reisekostnader ved samvær, gaver, lommepenger, feiring av merkedager, eller kostbare fritidsaktiviteter. 

Far kan jo ikke lastes for at mor velger år reise til Spania med ungene, for å ta et eksempel.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Jeg synes 9000 var mye i bidrag , og du kan jo tenke hvordan det hadde vært om du hadde vært den bidragspliktige i en sånn situasjon . 
Vil du innfri barna dine sine ønsker så kan du bli nødt til å gå ned i bidrag for å bevare samarbeidet. 
Du tjener jo mere enn han , men allikevel 9000 i bidrag ? 
Hva tjener dere egentlig ? 

Anonymkode: 60c73...9d9

Jeg har helt gjennomsnittlig lønn selvom jeg tjener mer enn barnefar. Han tjener noe under gjennomsnittet. 
 

Jeg har ca 700 000kr i årsinntekt og han har 580 000-600 000.

Anonymkode: c0043...52a

[SPOCA]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Det er ikke mye, fordi jeg skal ha barna 100%. Altså alle helger, ferier og helligdager. Yngste går på sfo fulltid. Begge har ulike fritidsaktiviteter som koster.

Anonymkode: c0043...52a

Hvorfor skal du ha barna plutselig 100%? Jeg forstår godt at far blir forbannet hvis du går fra å kreve 50 til 100% samvær. Det er jo uhørt at du legger opp til det så lenge far ikke er helt udugelig.

Endret 4 timer siden av SPOCA