Hvordan redde forholdet?

[AnonymBruker]

Jeg søker etter tips og råd, og vil gjerne ikke ha noen stygge og useriøse kommenterer på dette, da det er første gangen jeg skriver noe her. Så jeg og kjæresten min har vært sammen i start 5 mnd. Veldig lite, men allikevel føles det ut som en evighet. De første månedene var alt så fint, og vi hadde aldri problemer. Da klarte vi, eller mest han og gi meg den bekreftelsen på at han ønska og være med meg. Sånne småting. Når jeg ble sammen med han hadde jeg akkurat gått ut som ett forhold der gutten bare brukte meg når han ville, samtlig som han var med andre.

Han jeg er sammen med nå, er så vanskelig og snakke med følelser om. Fordi han skal virke så tøff. Han skriver jeg elsker deg hver natt, men føler det bare er en rutine for han hver gang han skal legge seg. Han bor fortsatt hjemme og har hele familien til stede, så vi er aldri alene. Så nå etter den kjipe perioden spurte jeg om vi skulle dra og finne på noe eller dra på hytta mi. Men det ville han ikke. Han ville bare være hjemme. Etter og ha vært der noe dager orka jeg det ikke så jeg dro. 
 

Før han ble sammen med meg var han sikker på at han ikke ville ha barn, men etter at han ble kjent med meg ville han ha. Dette var i starten. Når jeg spør om han kan se for seg en fremtid og unger med meg, sier han ja. Han sier han kan se for seg en fremtid, men unger holder han fortsatt litt tilbake. Når jeg spurte om han følte at jeg var den rette sier han bare «det får tiden vise» og at vi bare har vært sammen noen mnd. Jeg har en tendens til og gå helt i kjelleren når det er sånn og overtenker mye. Da sier jeg ofte at vi burde ta en pause eller slå opp. Fordi jeg er så redd for og bli såra. Men jeg skal slutte med det! Det er sånne småting som og sende meg søte videoer til søte meninger som han aldri gjør og jeg tenker sånn. 
 

Noen som har opplevd det samme før? Gjerne fortell!

Anonymkode: e1846...a3f

[AnonymBruker]

Du skriver ikke alder, men ut ifra innlegget virker dere i tidlig 20 årene?

 

Først og fremst tror jeg det er smart å sette seg ned dere to alene og ha en forventningsavklaring. Dere er bare 5 måneder inn i forholdet, så man trenger ikke å rushe noe, samtidig som det er greit å legge litt føringer på hva som skal skje de neste årene.

Studerer eller jobber dere? Ambisjoner? Tanker om ett samliv? 

Det å snakke om barn er forsåvidt greit det, men greit å bo sammen og kjenne på om dere er klar for det ansvaret og takler dere hverandres opp og ned sider når de grå dagene kommer? 

Anonymkode: 1b4be...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Du skriver ikke alder, men ut ifra innlegget virker dere i tidlig 20 årene?

 

Først og fremst tror jeg det er smart å sette seg ned dere to alene og ha en forventningsavklaring. Dere er bare 5 måneder inn i forholdet, så man trenger ikke å rushe noe, samtidig som det er greit å legge litt føringer på hva som skal skje de neste årene.

Studerer eller jobber dere? Ambisjoner? Tanker om ett samliv? 

Det å snakke om barn er forsåvidt greit det, men greit å bo sammen og kjenne på om dere er klar for det ansvaret og takler dere hverandres opp og ned sider når de grå dagene kommer? 

Anonymkode: 1b4be...6af

Ja vi er i 20 årene begge to😊

Jeg studerer og jobber, og han jobber. Vi bor ikke på samme plass, men jeg vil jo flytte ut med han engang. Men han tar alt som det kommer. Og det er greit. Men vet ikke om jeg overreagerer når han sier de tingene, som at tiden får vise om jeg er den rette og at han ser på en fremtid med meg

Anonymkode: e1846...a3f

[aerox]

Sorry, men her tenker jeg det er lurt å forlate skipet. Finn deg en som bryr seg, vil ha deg, virkelig setter deg som første prioritet, som har like verdier som deg, en som ønsker seg ett livslangt liv med deg. 

De mennene finnes! La denne sløve typen seile sin egen sjø.

[AnonymBruker]

Ts her.

Tror bare han er veldig lei av og prate om det her nå, og det er jeg til ett punkt også. Men tenkte og skrive her for og høre om andres meninger rundt dette

Anonymkode: e1846...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Ts her.

Tror bare han er veldig lei av og prate om det her nå, og det er jeg til ett punkt også. Men tenkte og skrive her for og høre om andres meninger rundt dette

Anonymkode: e1846...a3f

Tenker at du ikke skal presse for mye på om dere skal ha barn og om du er den rette for han.

Altså dere er i 20 årene, pust!!! Herlighet, dere har så god tid.

 

Ville heller satt litt mer press på at han bor hjemme hos mamma og pappa jeg, og at det ikke er så mye "KJÆRESTETID" eller mulighet for dere å utvikle dere som par om han ikke vil finne på noe med deg, og bare være hjemme. Hvor lenge ser han for seg å bo hjemme? Er det for å spare penger? Hvor mye penger sparer han faktisk? 
Greit å bo hjemme en stund altså, men det er vanskelig å utvikle seg med mindre han har foreldre som setter krav. 

Anonymkode: 1b4be...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg søker etter tips og råd, og vil gjerne ikke ha noen stygge og useriøse kommenterer på dette, da det er første gangen jeg skriver noe her. Så jeg og kjæresten min har vært sammen i start 5 mnd. Veldig lite, men allikevel føles det ut som en evighet. De første månedene var alt så fint, og vi hadde aldri problemer. Da klarte vi, eller mest han og gi meg den bekreftelsen på at han ønska og være med meg. Sånne småting. Når jeg ble sammen med han hadde jeg akkurat gått ut som ett forhold der gutten bare brukte meg når han ville, samtlig som han var med andre.

Han jeg er sammen med nå, er så vanskelig og snakke med følelser om. Fordi han skal virke så tøff. Han skriver jeg elsker deg hver natt, men føler det bare er en rutine for han hver gang han skal legge seg. Han bor fortsatt hjemme og har hele familien til stede, så vi er aldri alene. Så nå etter den kjipe perioden spurte jeg om vi skulle dra og finne på noe eller dra på hytta mi. Men det ville han ikke. Han ville bare være hjemme. Etter og ha vært der noe dager orka jeg det ikke så jeg dro. 
 

Før han ble sammen med meg var han sikker på at han ikke ville ha barn, men etter at han ble kjent med meg ville han ha. Dette var i starten. Når jeg spør om han kan se for seg en fremtid og unger med meg, sier han ja. Han sier han kan se for seg en fremtid, men unger holder han fortsatt litt tilbake. Når jeg spurte om han følte at jeg var den rette sier han bare «det får tiden vise» og at vi bare har vært sammen noen mnd. Jeg har en tendens til og gå helt i kjelleren når det er sånn og overtenker mye. Da sier jeg ofte at vi burde ta en pause eller slå opp. Fordi jeg er så redd for og bli såra. Men jeg skal slutte med det! Det er sånne småting som og sende meg søte videoer til søte meninger som han aldri gjør og jeg tenker sånn. 
 

Noen som har opplevd det samme før? Gjerne fortell!

Anonymkode: e1846...a3f

Jeg tenker umiddelbart at du kanskje ikke er helt klar til å være i et forhold nå. Lær deg å stå mer på egne bein og få bedre selvtillit og selvrespekt, slik at det ikke blir partners jobb å holde deg "flytende". Sier ikke dette for å være kjip, men starten av 20 årene er en ganske merkelig periode i livet og det er for de fleste ikke der man skal legge de største framtidsplanene. Prioriter studie og venner, få en jobb, klar deg selv - så går du videre med forhold. 

Anonymkode: 2ddca...047

[AnonymBruker]

Det høres jo ut som om dere ikke passer sammen i det hele tatt, det er jo en grunn til at du føler som du føler. Jeg har selv vært i dårlige forhold hvor jeg har tenkt at «jeg må jobbe med meg selv» for jeg ble masete og følte det sånn eller sånn. For jeg er også ekstremt sensitiv. Men så møtte jeg mannen min og vet du hva, det var faktisk aldri noe problem? Ting gikk fra å være vanskelig til å bare bli så utrolig enkelt. Lekende lett. Det er sånn det skal være. Hva er vits med å ha en partner man ikke kan snakke om følelsene sine med? Å være en emosjonell støttespiller er jo noe av det aller viktigste, syntes nå jeg, i et parforhold.

Tenk deg om nøye om dette er noe du er villig til å leve med, for et forhold går kun to veier: enten blir det slutt på et punkt, eller så er dere sammen til dere dør. Om du ikke kan tenke deg det siste, hva er det som gjør at du ikke bare kan gå med en gang?

Anonymkode: 2980a...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Tenker at du ikke skal presse for mye på om dere skal ha barn og om du er den rette for han.

Altså dere er i 20 årene, pust!!! Herlighet, dere har så god tid.

 

Ville heller satt litt mer press på at han bor hjemme hos mamma og pappa jeg, og at det ikke er så mye "KJÆRESTETID" eller mulighet for dere å utvikle dere som par om han ikke vil finne på noe med deg, og bare være hjemme. Hvor lenge ser han for seg å bo hjemme? Er det for å spare penger? Hvor mye penger sparer han faktisk? 
Greit å bo hjemme en stund altså, men det er vanskelig å utvikle seg med mindre han har foreldre som setter krav. 

Anonymkode: 1b4be...6af

Han er 3 år eldre enn meg, og jeg vil jo ikke flytte ut enda jeg heller. Han er veldig flink på og spare, og sparer alt. Han tenker så mye på dette med pensjon, at han ikke vil jobbe frem til han blir veldig gammel. Så er disse tingene han tenker på. Men han sier jo at han vil være med meg, at han ikke vil gjøre det slutt og at han elsker meg hver dag. Er bare at vi aldri er alene. Og jeg vil bare være sammen med en som kjemper for meg, da jeg ikke er vandt med sånt. Han er jo veldig enkel av seg🤗

Anonymkode: e1846...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Det høres jo ut som om dere ikke passer sammen i det hele tatt, det er jo en grunn til at du føler som du føler. Jeg har selv vært i dårlige forhold hvor jeg har tenkt at «jeg må jobbe med meg selv» for jeg ble masete og følte det sånn eller sånn. For jeg er også ekstremt sensitiv. Men så møtte jeg mannen min og vet du hva, det var faktisk aldri noe problem? Ting gikk fra å være vanskelig til å bare bli så utrolig enkelt. Lekende lett. Det er sånn det skal være. Hva er vits med å ha en partner man ikke kan snakke om følelsene sine med? Å være en emosjonell støttespiller er jo noe av det aller viktigste, syntes nå jeg, i et parforhold.

Tenk deg om nøye om dette er noe du er villig til å leve med, for et forhold går kun to veier: enten blir det slutt på et punkt, eller så er dere sammen til dere dør. Om du ikke kan tenke deg det siste, hva er det som gjør at du ikke bare kan gå med en gang?

Anonymkode: 2980a...a68

Fordi det var det frem til 3 uker siden, alt var så lett med han. Og selvom han ikke pratet så mye om følelser, så trøstet han meg og kom med bra ord. Men er bare at han alltid skal være så «tøff». Han tenker på ting, men holder de inni seg. Det eneste jeg vil er og være sammen med han, fordi han er bestevennen min også. Og det sier han selv. Men den siste måneden har alt bare vært veldig rart🙈og jeg har klikka for de minste ting som har kommet i mot meg

Anonymkode: e1846...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Han tenker så mye på dette med pensjon, at han ikke vil jobbe frem til han blir veldig gammel.

Tenk så trist å bruke all sin tid på å tenke på pensjon når man er i tidlig 20 åra, også er det ingen garanti for at man blir gammel heller!

 

Trådstarter... Dere vil ikke utvikle dere som par om dere ikke har med kjærestetid. Om dere begge to bor hjemme hos mamma og pappa på hver deres kant, så er det vel kanskje altfor tidlig å snakke om barn vel? 

Anonymkode: 1b4be...6af

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Tenk så trist å bruke all sin tid på å tenke på pensjon når man er i tidlig 20 åra, også er det ingen garanti for at man blir gammel heller!

 

Trådstarter... Dere vil ikke utvikle dere som par om dere ikke har med kjærestetid. Om dere begge to bor hjemme hos mamma og pappa på hver deres kant, så er det vel kanskje altfor tidlig å snakke om barn vel? 

Anonymkode: 1b4be...6af

Jeg vil ikke ha barn nå, men om noen år! De planene er altfor tidlig nå. Men jeg vil bare vite om at vi jobber frem mot og komme dit en dag. Jeg vil ikke kaste bort tiden min på en person som ikke vil det samme som jeg, fordi jeg vil disse tingene med han. Men er det kanskje litt tidlig og vite om han er den rette enda? Vi har vært sammen 5 mnd

Anonymkode: e1846...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Fordi det var det frem til 3 uker siden, alt var så lett med han. Og selvom han ikke pratet så mye om følelser, så trøstet han meg og kom med bra ord. Men er bare at han alltid skal være så «tøff». Han tenker på ting, men holder de inni seg. Det eneste jeg vil er og være sammen med han, fordi han er bestevennen min også. Og det sier han selv. Men den siste måneden har alt bare vært veldig rart🙈og jeg har klikka for de minste ting som har kommet i mot meg

Anonymkode: e1846...a3f

Det kan være at du blir veldig påvirka av at han ikke vil dele med deg på samme måte som du deler med han, men at du ikke helt tenker over det fordi du liksom bare må «godta at han er sånn». Jeg hadde blitt veldig sår jeg også om jeg følte at jeg var den eneste som virkelig puttet følelsene mine inn i forholdet men ikke fikk noe særlig tilbake. Husk at det ikke er kun din jobb å redde forholdet, og det aldri kommer til å gå med mindre han er interessert i å redde det heller.
 

Hva er det som har blitt rart den siste mnd om du kan sette fingeren på det?

Anonymkode: 2980a...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Det kan være at du blir veldig påvirka av at han ikke vil dele med deg på samme måte som du deler med han, men at du ikke helt tenker over det fordi du liksom bare må «godta at han er sånn». Jeg hadde blitt veldig sår jeg også om jeg følte at jeg var den eneste som virkelig puttet følelsene mine inn i forholdet men ikke fikk noe særlig tilbake. Husk at det ikke er kun din jobb å redde forholdet, og det aldri kommer til å gå med mindre han er interessert i å redde det heller.
 

Hva er det som har blitt rart den siste mnd om du kan sette fingeren på det?

Anonymkode: 2980a...a68

Han sier jo at han kan se for deg en fremtid med meg, og han går sånne småting som jeg kanskje ikke ser. Sender meg melding om han skal lage noe mat til meg når jeg kommer hjem fra jobb. Og skriver før forsiktig. 
 

Jeg er mer av den typen som kanskje må ha ei søt melding i ny og ne, og fine ord. Fordi jeg trenger sårt den bekreftelsen fordi jeg er så redd for og bli plutselig forlatt igjen. 
 

Han er i den alderen der og henge med gutta, og drikke er morsomt. Han tar livet som det kommer. Jeg er sånn jeg også, men jenter er vel bare mer på andre ting.

Anonymkode: e1846...a3f

[AnonymBruker]

Høres ut som om at du egentlig vet at dere ikke passer så godt men kommer med en masse unnskyldninger allikevel for å bli fordi du er overbevist om at dere er bestevenner selv om han ikke engang klarer å fortelle deg hva han går og tenker på. Håper du finner han fyren som kan gi deg det du trenger en dag. Masse lykke til!

Anonymkode: 2980a...a68

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (51 minutter siden):

Høres ut som om at du egentlig vet at dere ikke passer så godt men kommer med en masse unnskyldninger allikevel for å bli fordi du er overbevist om at dere er bestevenner selv om han ikke engang klarer å fortelle deg hva han går og tenker på. Håper du finner han fyren som kan gi deg det du trenger en dag. Masse lykke til!

Anonymkode: 2980a...a68

Vi passer jo sammen, men jeg stresser kanskje mer med ting enn han. Men hva hadde dere gjort? Noen som har opplevd noen lignende?

Anonymkode: e1846...a3f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Fordi jeg trenger sårt den bekreftelsen fordi jeg er så redd for og bli plutselig forlatt igjen.

Det er veldig dumt å hoppe rett inn i et nytt forhold når man ikke har jobba med bagasjen fra forrige forhold. Du burde være singel og jobbe med deg selv.

Anonymkode: 2c83c...73f