Folk som er veldig nasjonalistiske til "hjemlandet" sitt

[AnonymBruker]

Jeg har aldri klart å forstå folk som er så nasjonalistiske til hjemlandet sitt, mens de bor i et annet land. Med dette mener jeg altså ikke at man er glad i og savner norsk natur mens man studerer i London. Jeg mener første- eller annengenerasjons innvandrere som hele tiden skal skryte av hvor bra "hjemlandet" sitt er, og hvor dårlige Norge er til sammenlikning. Spesielt merkelig er det jo med annengenerasjons innvandrere som faktisk aldri har bodd i "hjemlandet" sitt, men bare vært på ferie der. Jeg hører det ofte med personer fra Pakistan og Kosovo, men jeg har også hørt det fra helt andre land.

Hvorfor flytter man ikke bare til det landet, hvis det er så mye bedre enn Norge? De har jo kunnet dra på ferie til de samme landene, så de er trygge. Og er de for utrygge til å kunne flytte tilbake, så er vel landene strengt tatt ikke bedre enn Norge.

Noen som har tanker hvorfor folk sier slikt?

Anonymkode: 43e7b...28a

[AnonymBruker]

Det har alltid vært sånn, se på norskamerikanere 

Anonymkode: 42727...df0

[AnonymBruker]

Jeg er veldig stolt av landet mitt men jeg velger også å bo hær. Når jeg reiser drar jeg til land som har like verdier. Greit å være stolt av landet sitt men ikke greit å rakke ned på landet du velger å bosette deg i, da flytter man.

Anonymkode: d0326...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg er veldig stolt av landet mitt men jeg velger også å bo hær. Når jeg reiser drar jeg til land som har like verdier. Greit å være stolt av landet sitt men ikke greit å rakke ned på landet du velger å bosette deg i, da flytter man.

Anonymkode: d0326...6cb

Helt innafor å være stolt, men du går vel ikke rundt å sier at hjemlandet ditt er bedre enn Norge...?

Anonymkode: 43e7b...28a

[AnonymBruker]

Jeg datet en engelskmann. Etter 7 år i Norge kunne han ikke snakke ett ord norsk. Alt var shitty, maten, musikken, øl var shitty. Kort sagt, jeg gikk drittlei.

Anonymkode: 653b7...b1f

[AnonymBruker]

Interessant tema. Har lurt på det samme selv. Har jobbet innenfor akademia i mange år, og møtt på veldig mange utlendinger bosatt i Norge. Disse er jo gjerne 1. generasjon da. Men mange av dem kan ikke norsk, prøver ikke å lære norsk, og blir sure hvis noe skal foregå på norsk. Helt greit når du har bodd her i 2 uker, men etter flere år (gjerne 8-10 år) så bør du være flytende i språket. 

Mange klager på maten, særlig de fra asiatiske land som bruker mye mer krydder. Det er mye klaging på mennesker, vi er så vanskelig å komme innpå. Det er mye klaging på vær og vind og alt. Men de må jo faktisk ikke være her. Jeg skjønner stipendiater som er innom for en kortere periode og kanskje er litt sjokkert, men hvis du har fast jobb og kjøpt deg hus og stiftet familie, så har du tatt et valg om å bli her. Da må du nesten gjøre en innsats og.. 

 

Anonymkode: 9f343...d76

[AnonymBruker]

Tror det handler mye om å føle at man ikke mister røttene sine. Synes også det er teit å sammenligne hjemlandet med Norge, fordi Norge og Skandinavia er unikt på mange måter. Det er nesten sånn at man får street cred hvis man er norsk pluss noe annet. Ser det på ungen min. Han skryter veldig av mitt fødeland. Selv har han aldri vært der. Jeg har vært nøye på å lære han at nå er vi i Norge, her har vi det faktisk kjempebra. Det er ok å savne familie, savne mat og være nysgjerrig på kulturen. Selvfølgelig! Det er ok å være stolt, det er jo jeg også. Men man trenger ikke snakke ned Norge når man vil snakke opp hjemlandet. Begge land har både positive og negative aspekter. Nå er vi derimot i Norge, og det skal vi også være stolte av. 

Anonymkode: d47dc...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Jeg har aldri klart å forstå folk som er så nasjonalistiske til hjemlandet sitt, mens de bor i et annet land. Med dette mener jeg altså ikke at man er glad i og savner norsk natur mens man studerer i London. Jeg mener første- eller annengenerasjons innvandrere som hele tiden skal skryte av hvor bra "hjemlandet" sitt er, og hvor dårlige Norge er til sammenlikning. Spesielt merkelig er det jo med annengenerasjons innvandrere som faktisk aldri har bodd i "hjemlandet" sitt, men bare vært på ferie der. Jeg hører det ofte med personer fra Pakistan og Kosovo, men jeg har også hørt det fra helt andre land.

Hvorfor flytter man ikke bare til det landet, hvis det er så mye bedre enn Norge? De har jo kunnet dra på ferie til de samme landene, så de er trygge. Og er de for utrygge til å kunne flytte tilbake, så er vel landene strengt tatt ikke bedre enn Norge.

Noen som har tanker hvorfor folk sier slikt?

Anonymkode: 43e7b...28a

De er gjerne ikke det? Men når de er i Norge så kjenner de på ting som temperatur/klima, lynne, mat mm.Det er ofte en del land som er mulig å besøke i noen uker fordi det ikke er krig der, men som likevel i perioder har uro og ustabilitet. Da hjelper det liksom ikke å elske landskapet og maten.

Jeg som har bodd i Norge hele mitt liv, savner landsdelen jeg kommer fra, selv om jeg antageligvis ikke kommer til å flytte tilbake dit. Jeg tåler ikke klimaet der så bra, samtidig som nettverket mitt i hovedsak er her. Jeg savner også steder jeg har besøkt som jeg av ulike grunner ikke vil eller kan bo. 

Anonymkode: 999c5...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Interessant tema. Har lurt på det samme selv. Har jobbet innenfor akademia i mange år, og møtt på veldig mange utlendinger bosatt i Norge. Disse er jo gjerne 1. generasjon da. Men mange av dem kan ikke norsk, prøver ikke å lære norsk, og blir sure hvis noe skal foregå på norsk. Helt greit når du har bodd her i 2 uker, men etter flere år (gjerne 8-10 år) så bør du være flytende i språket. 

Mange klager på maten, særlig de fra asiatiske land som bruker mye mer krydder. Det er mye klaging på mennesker, vi er så vanskelig å komme innpå. Det er mye klaging på vær og vind og alt. Men de må jo faktisk ikke være her. Jeg skjønner stipendiater som er innom for en kortere periode og kanskje er litt sjokkert, men hvis du har fast jobb og kjøpt deg hus og stiftet familie, så har du tatt et valg om å bli her. Da må du nesten gjøre en innsats og.. 

Anonymkode: 9f343...d76

Å klage på været er da veldig norsk! 😀 

Akademia pleide å hverken ha forventning til eller tilbud om at utenlandske ansatte skulle lære seg norsk. Norskkursene var også ofte dårlig tilpassa dem. Nå finnes det egne norskkurs beregna på akademikere, og mange ansettes med klausul om å enten kunne norsk eller ta norskkurs inntil de kan det.

Anonymkode: 999c5...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Jeg datet en engelskmann. Etter 7 år i Norge kunne han ikke snakke ett ord norsk. Alt var shitty, maten, musikken, øl var shitty. Kort sagt, jeg gikk drittlei.

Anonymkode: 653b7...b1f

Spennende at en engelskmann klager på maten i Norge 😛 

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

De er gjerne ikke det? Men når de er i Norge så kjenner de på ting som temperatur/klima, lynne, mat mm.Det er ofte en del land som er mulig å besøke i noen uker fordi det ikke er krig der, men som likevel i perioder har uro og ustabilitet. Da hjelper det liksom ikke å elske landskapet og maten.

Anonymkode: 999c5...211

De er gjerne ikke hva...? Forstod deg ikke helt!

Poenget er jo at dersom det bare er mulig å besøke det noen uker, og ikke bo der, er det jo de facto ikke et bedre land å bo i. Merk at jeg ikke snakker om de som savner ting fra hjemlandet sitt, og gjerne skulle hatt tingene de savner her. Jeg snakker om de som uttaler at hjemlandet er bedre enn Norge.

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Tror det handler mye om å føle at man ikke mister røttene sine. Synes også det er teit å sammenligne hjemlandet med Norge, fordi Norge og Skandinavia er unikt på mange måter. Det er nesten sånn at man får street cred hvis man er norsk pluss noe annet. Ser det på ungen min. Han skryter veldig av mitt fødeland. Selv har han aldri vært der. Jeg har vært nøye på å lære han at nå er vi i Norge, her har vi det faktisk kjempebra. Det er ok å savne familie, savne mat og være nysgjerrig på kulturen. Selvfølgelig! Det er ok å være stolt, det er jo jeg også. Men man trenger ikke snakke ned Norge når man vil snakke opp hjemlandet. Begge land har både positive og negative aspekter. Nå er vi derimot i Norge, og det skal vi også være stolte av. 

Anonymkode: d47dc...df4

Synes du har et god perspektiv for barnet ditt. Har du lært barnet ditt morsmål?

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Interessant tema. Har lurt på det samme selv. Har jobbet innenfor akademia i mange år, og møtt på veldig mange utlendinger bosatt i Norge. Disse er jo gjerne 1. generasjon da. Men mange av dem kan ikke norsk, prøver ikke å lære norsk, og blir sure hvis noe skal foregå på norsk. Helt greit når du har bodd her i 2 uker, men etter flere år (gjerne 8-10 år) så bør du være flytende i språket. 

Mange klager på maten, særlig de fra asiatiske land som bruker mye mer krydder. Det er mye klaging på mennesker, vi er så vanskelig å komme innpå. Det er mye klaging på vær og vind og alt. Men de må jo faktisk ikke være her. Jeg skjønner stipendiater som er innom for en kortere periode og kanskje er litt sjokkert, men hvis du har fast jobb og kjøpt deg hus og stiftet familie, så har du tatt et valg om å bli her. Da må du nesten gjøre en innsats og.. 

Anonymkode: 9f343...d76

Jeg kan jo forstå at norsk er litt vanskelig å lære seg om man snakker godt engelsk. Men likevel så må man som du sier stå til ansvar for de valgene man tar som voksen.

Anonymkode: 43e7b...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

 

Synes du har et god perspektiv for barnet ditt. Har du lært barnet ditt morsmål?

 

Anonymkode: 43e7b...28a

Han kan litt, men jeg kom selv så tidlig hit at det er norsk som jeg anser som mitt førstespråk. Foreldrene mine var også nøye med at vi måtte lære oss språket her, for det er bare et fåtall som ellers ville skjønt oss. De så verdien i norsk og engelsk, og det er jeg veldig glad for. Snakker kun morsmål med andre fra samme miljø. Ungen har vokst opp et sted der de fleste er norsk på begge sider, og dermed er det norsk han hører. Vennene hans som er innvandrere, snakker nødvendigvis ikke vårt morsmål, så da blir det jo norsk der også. Han har også norsk far, så det har mest gått i norsk, altså. Men han kan litt. Han har fått tilbud om å lære det bedre, men han er ikke så interessert enda. Det er ok.

Anonymkode: d47dc...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

De er gjerne ikke hva...? Forstod deg ikke helt!

Poenget er jo at dersom det bare er mulig å besøke det noen uker, og ikke bo der, er det jo de facto ikke et bedre land å bo i. Merk at jeg ikke snakker om de som savner ting fra hjemlandet sitt, og gjerne skulle hatt tingene de savner her. Jeg snakker om de som uttaler at hjemlandet er bedre enn Norge.

Anonymkode: 43e7b...28a

De er gjerne ikke bare skeptisk til Norge. Men når de savner og sammenligner, så blir det lett sånn at man bare ser det positive et annet sted og sammenligner bare med det negative i Norge. Spesielt om man er litt... temperamentsfull og lett lever seg inn i øyeblikket og følelsen. 

Det er generelt ikke helt uvanlig å være ganske ambivalent til ting. Skal tro jeg har hørt mange nordmenn med norsk opphav som i vinter har klagd mye om hvor ille alt er i Norge og at det "ikke er meningen at folk skal bo så langt nord og vi skulle ha bodd fulltid i feriehuset i Spania" 😄

Anonymkode: 999c5...211

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Helt innafor å være stolt, men du går vel ikke rundt å sier at hjemlandet ditt er bedre enn Norge...?

Anonymkode: 43e7b...28a

Jeg er nordmann som bor i Norge.

Anonymkode: d0326...6cb

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (57 minutter siden):

Han kan litt, men jeg kom selv så tidlig hit at det er norsk som jeg anser som mitt førstespråk. Foreldrene mine var også nøye med at vi måtte lære oss språket her, for det er bare et fåtall som ellers ville skjønt oss. De så verdien i norsk og engelsk, og det er jeg veldig glad for. Snakker kun morsmål med andre fra samme miljø. Ungen har vokst opp et sted der de fleste er norsk på begge sider, og dermed er det norsk han hører. Vennene hans som er innvandrere, snakker nødvendigvis ikke vårt morsmål, så da blir det jo norsk der også. Han har også norsk far, så det har mest gått i norsk, altså. Men han kan litt. Han har fått tilbud om å lære det bedre, men han er ikke så interessert enda. Det er ok.

Anonymkode: d47dc...df4

Angående dette med språk er jeg uenig, og det samme er de fleste fagfolk. Det har en iboende verdi i å lære seg flere språk. Barnet ville uansett lært seg norsk (og engelsk) på skolen. Faktisk er det ofte mer destruktivt for barna å ha foreldre som snakker gebrokkent norsk hjemme, fremfor at de snakker sitt morsmål. Jo flere språk man lærer seg som barn, desto lettere er det å lære seg og forstå språk senere.

I tillegg vil det jo ha en verdi at man kan kommunisere med familie som kun snakker det språket. 

Anonymkode: 43e7b...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Spennende at en engelskmann klager på maten i Norge 😛 

De er gjerne ikke hva...? Forstod deg ikke helt!

Poenget er jo at dersom det bare er mulig å besøke det noen uker, og ikke bo der, er det jo de facto ikke et bedre land å bo i. Merk at jeg ikke snakker om de som savner ting fra hjemlandet sitt, og gjerne skulle hatt tingene de savner her. Jeg snakker om de som uttaler at hjemlandet er bedre enn Norge.

Synes du har et god perspektiv for barnet ditt. Har du lært barnet ditt morsmål?

Jeg kan jo forstå at norsk er litt vanskelig å lære seg om man snakker godt engelsk. Men likevel så må man som du sier stå til ansvar for de valgene man tar som voksen.

Anonymkode: 43e7b...28a

Ja det med maten var veldig spesielt. Han levde på ferdigpizza som han varmet i mikroen og hadde ett lass ketchup på...pannekaker kunne han ha da.

Anonymkode: 653b7...b1f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Angående dette med språk er jeg uenig, og det samme er de fleste fagfolk. Det har en iboende verdi i å lære seg flere språk. Barnet ville uansett lært seg norsk (og engelsk) på skolen. Faktisk er det ofte mer destruktivt for barna å ha foreldre som snakker gebrokkent norsk hjemme, fremfor at de snakker sitt morsmål. Jo flere språk man lærer seg som barn, desto lettere er det å lære seg og forstå språk senere.

I tillegg vil det jo ha en verdi at man kan kommunisere med familie som kun snakker det språket. 

Anonymkode: 43e7b...28a

Nå snakker ikke jeg gebokkent, jeg snakker like bra som de fleste andre nordmenn. Besteforeldre snakker halvt om halvt. Da han var baby og liten, snakket jeg mye morsmål til han. Han skjønner mye, men snakker altså ikke ofte selv. Jeg tenker at for oss har norsk vært mest naturlig, og så lenge han ikke er veldig interessert i å praktisere språket mer selv, så presser jeg ikke. Det er helt opp til han. Språket er dessuten valgfag på vgs, så her kan han ta det hvis han ønsker. Det er ikke et "ukjent" språk i så måte, det er mange som lærer det på skolen eller som drar på utveksling til land der det snakkes. Så han har alle muligheter i verden til å lære seg det bedre, på egne premisser. 

Anonymkode: d47dc...df4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Nå snakker ikke jeg gebokkent, jeg snakker like bra som de fleste andre nordmenn. Besteforeldre snakker halvt om halvt. Da han var baby og liten, snakket jeg mye morsmål til han. Han skjønner mye, men snakker altså ikke ofte selv. Jeg tenker at for oss har norsk vært mest naturlig, og så lenge han ikke er veldig interessert i å praktisere språket mer selv, så presser jeg ikke. Det er helt opp til han. Språket er dessuten valgfag på vgs, så her kan han ta det hvis han ønsker. Det er ikke et "ukjent" språk i så måte, det er mange som lærer det på skolen eller som drar på utveksling til land der det snakkes. Så han har alle muligheter i verden til å lære seg det bedre, på egne premisser. 

Anonymkode: d47dc...df4

Det kommer til å være mye vanskeligere å lære dette språket på VGS, enn om han hadde lært det som barn. Og selvfølgelig har han ikke vært interessert, barn forstår ikke verdien av slik. Jeg kjenner dog mange andre- og tredjegenerasjons innvandrere som er irriterte på foreldrene sine for at de ikke lærte dem språket fra hjemlandet. 

Beklager, men her mener jeg du har frarøvet barnet ditt muligheten til en uvurderlig kilde til læring...

Anonymkode: 43e7b...28a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Det kommer til å være mye vanskeligere å lære dette språket på VGS, enn om han hadde lært det som barn. Og selvfølgelig har han ikke vært interessert, barn forstår ikke verdien av slik. Jeg kjenner dog mange andre- og tredjegenerasjons innvandrere som er irriterte på foreldrene sine for at de ikke lærte dem språket fra hjemlandet. 

Beklager, men her mener jeg du har frarøvet barnet ditt muligheten til en uvurderlig kilde til læring...

Anonymkode: 43e7b...28a

Du må gjerne mene det, det lever jeg fint med 😊

Anonymkode: d47dc...df4