Hvorfor han noen et stort behov for å poste på SoMe? Inspirert av en annen tråd om sorg og SoMe

[AnonymBruker]

Inspirert av en annen tråd der noen postet om egen sorg på SoMe i tide og utide. 

Jeg forstår på et vis denne personens behov for å dele sin smerte. For jeg bor selv alene (med barn) og har egentlig ingen rundt meg i hverdagen. 

Jeg er dessuten nylig blitt ufør pga alvorlig sykdom og dermed er kollegaer også ute av min hverdag. 

Men behovet for å være noe for noen, behovet for å bli sett og tatt på alvor er jo der fortsatt. Ja kanskje enda mer enn før. 

Kan det være mangel på livsvitner som er årsak til at noen poster uforholdsmessig mye på SoMe?

Selv poster jeg ikke så mye nå, men da jeg ble syk la jeg ut en del. Og fortsatt kan jeg lese gjennom gamle poster og få følelsen av kjærlighet, varme og omsorg gjennom de svarene jeg fikk. 

Ensomheten er brutal, og jeg tror mange finner en form for trøst i å i det minste bli sett gjennom SoMe. 

Hva tenker dere? 

Anonymkode: 5e7e9...55e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Og fortsatt kan jeg lese gjennom gamle poster og få følelsen av kjærlighet, varme og omsorg gjennom de svarene jeg fikk. 

Ensomheten er brutal, og jeg tror mange finner en form for trøst i å i det minste bli sett gjennom SoMe

Jeg tror du er inne på noe vesentlig her.

De fleste av oss ønsker å blir sett, som i form av omsorg, kjærlighet, føle tilhørighet og tilknytning til andre. Det er normale følelser og mekanismer hos de fleste mennesker. Vi ønsker anerkjennelse og vi ønsker bekreftelse på vår eksistens. 

Får vi ikke disse behovene dekker i det virkelige livet så er sosiale medier en "verden" der man kan få det man ønsker. Tror også at mange bruker diskusjonsforum til dette. Som KG. Selv om man er anonym så får man kanskje svar, tommel opp og bekreftelser på at man er noe, man betyr noe og man er ikke helt uvesentlig. 

Anonymkode: f1822...87b

[AnonymBruker]

Kan nok være et behov for å bli sett når man poster kjipe/triste ting. Jeg synes likevel man skal passe seg for å bli for personlig i some. En del utleverer svært personlige ting. Jeg synes det er fint å informere om et dødsfall, men å gang på gang poste hvor lei seg man er, hvor mye man savner vedkommende osv er bare kleint for andre. Sannheten er at mindretallet på sosiale medier bryr seg, de fleste er bekjente. De som står deg nærmest kommuniserer du med via andre kanaler.

Nå skal det sies at jeg overhode ikke forstår hva f eks navere får ut av å poste om sitt stusselige smerteliv med like poster dag etter dag hvor kun fremmede og ensomme navere andre steder i landet gir respons. Dvs jeg forstår ikke hva man får ut av å få respons fra fremmede. 

Anonymkode: 7ac1c...e20

[AnonymBruker]

Tror det er litt delt. Noen poster som et skrik om hjelp, andre har et stort behov for oppmerksomhet. Mener at det er forsket på at de som poster mye (f.eks. influencere) har en narsissistisk personlighet. 
Det som blir postet vil aldri forsvinne, og det kan bli brukt til ulike formål totalt ut av din kontroll. Tror ikke alle skjønner omfanget av dette dessverre. 

Anonymkode: 65b0f...0fb