Parforhold/barn på ulike plasser-skoler.

[AnonymBruker]

Bare nysgjerrig på hvordan folk løser dette?(At barna går på to ulike skoler er uaktuelt).

Han jeg dater har barn på en skole et stykke unna, der moren også bor. Jeg har også barn og barnefar bor her.
Hvordan skal man løse dette om det blir noe av i fremtiden som et par? Evt kunne man bodd midt imellom å kjørt barna annenhver uke.
Det kan ikke bare være meg som sliter med denne problemstillingen. Så vil bare spørre om det er andre som har samme greia og hvordan løser folk dette?

Anonymkode: 727d2...9e0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Han jeg dater har barn på en skole et stykke unna, der moren også bor. Jeg har også barn og barnefar bor her.

Anonymkode: 727d2...9e0

Vent til barna er ferdig med skolen. Eller har du en plan om at hans barn skal flytte 100% til mor så du får ha han selv?

Anonymkode: b26da...eb3

[AnonymBruker]

Vent med å flytte til barna flytte ut - hvorfor stresse med mine-dine-våre om man ikke må? 

Anonymkode: 33f9d...c91

[AnonymBruker]

Dere må jo ikke på død og liv bo sammen for å være sammen ? Kan bo sammen i barnefri uker . 

Anonymkode: 32f74...4be

[AnonymBruker]

Det er mange år til våre barn på begge sider går ut av skolen.. så må tenke på løsninger.. blir litt vel mange år å bare være helgekjærester isåfall. Evt kan man jo ha to hus å bo annenhver uke fra hverandre. Lurer bare på hva andre gjør(?)

Anonymkode: 727d2...9e0

[AnonymBruker]

Vi er særboere. Bor hvert vårt sted når vi har barn (og kan tilbringe enkelte helger sammen med alle barna). Ellers bor vi sammen i barnefrie uker. Planen er å bo sammen når barna har flyttet ut - det er 10 år+. 

Et annet par jeg kjenner valgte å utvide boligen for å få plass til alle - 5 barn til sammen. Den ene parts barn måtte bytte skole. Gikk greit i begynnelsen. Nå er det bare styr og stor suppe med misfornøyde ekser på begge sider, og paret selv er på randen til brudd. For barnas skyld, håper jeg det ordner seg...ellers blir det enda en stor omstilling på relativt kort tid. 

 

 

Anonymkode: a28f7...540

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Vi er særboere. Bor hvert vårt sted når vi har barn (og kan tilbringe enkelte helger sammen med alle barna). Ellers bor vi sammen i barnefrie uker. Planen er å bo sammen når barna har flyttet ut - det er 10 år+. 

Et annet par jeg kjenner valgte å utvide boligen for å få plass til alle - 5 barn til sammen. Den ene parts barn måtte bytte skole. Gikk greit i begynnelsen. Nå er det bare styr og stor suppe med misfornøyde ekser på begge sider, og paret selv er på randen til brudd. For barnas skyld, håper jeg det ordner seg...ellers blir det enda en stor omstilling på relativt kort tid. 

 

 

Anonymkode: a28f7...540

Det hørtes slitsomt ut. Ja man vil jo helt sikkert prøve da, men tror jeg ville tenkt på x er også. Vanskelig med kjærligheten når man har barn på hver sin kant. Men er jo ikke alltid lett å finne noen i nærmiljøet, så forstår at folk prøver ulike ting for å få det til å funke

Anonymkode: 727d2...9e0

[AnonymBruker]

Hvor lang avstand snakker vi?

Og har dere likt syn på økonomi, grunnleggende verdier og barneoppdragelse?

Har barna møtt hverandre? Har dere testet å bo sammen over lengre perioder i ferier etc og følt på familiedynamikken? 

Her hadde vi ikke muligheten til å treffes uten å involvere barna pga avstanden. Vi var begge alene med barna og vi skjønte raskt at det måtte bli oss. Men vi var rasjonelle og realistiske og vi tok barna med i prosessen og lot dem styre hvor ofte vi skulle møtes. 

Da vi innså at barna også visste det var oss og bare ville ha mer etter uker sammen i strekk og vi kunne vitne at vi hadde likt syn på alle de viktigste tingene mht overnevnte pratet vi med barna om å kjøpe hus sammen.

Det vil da bli et flytt på dem, men det er noe som mest sannsynlig ville skjedd uansett da han pendler og jobber der jeg bor og alene har det blitt vanskelig mht tid og få ting til å gå rundt.

Her vil han få mye mindre reisetid til jobb og få mer fritid og mer tid til barna.

Vi har hele tiden vært klar på at uansett hva vi føler ville vi ikke flyttet sammen om vi ikke så at barna ville blitt lykkelig. Han ville fremdeles ha flyttet hit, men vi hadde da vært særboere. 

Så. Hvor mye har dere testet dere og barna mht om dere vil fungere som en familie med alt det innebærer?

Anonymkode: 2ec99...2a8

[AnonymBruker]

Man flytter ikke så langt bort at man tvinger barna ut av skolekretsen og bort fra vennene sine annen hver uke. Til et liv i bil, planlegging og kjøring til alle aktiviteter, treff av venner osv. 

Da er det dere foreldre som får bytte på å bo hos hverandre i den barnefri uken. Dette er jeg innstillt på selv også. I minimum 8 år. 

Anonymkode: 60ab0...c75

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Man flytter ikke så langt bort at man tvinger barna ut av skolekretsen og bort fra vennene sine annen hver uke. Til et liv i bil, planlegging og kjøring til alle aktiviteter, treff av venner osv. 

Da er det dere foreldre som får bytte på å bo hos hverandre i den barnefri uken. Dette er jeg innstillt på selv også. I minimum 8 år. 

Anonymkode: 60ab0...c75

Dette! Poenget med å bo sammen forsvinner nesten om annenhver uke tilbringes i bilen til og fra venner, skole, aktiviteter osv. Jeg har forsøkt begge deler, og det ble et nytt liv fritidsmessig når jeg og barnefar nå bor i kort gangavstand fra hverandre. Jeg har venner som ønsker å bo sammen, men da må de enten tilbringe all tid i bilen eller så må barna bytte skole. Og det går jo ikke når eksen bor i den gamle skolekretsen. Ikke mange ekser er villige til å flytte etter en eks for barnas skyld når man er etablert. Jeg har innsett at særbo er eneste løsningen for mitt forhold inntil barna flytter hjemmefra. Alternativt kan mine barn bo mest hos far av praktiske årsaker, det ønsker jeg ikke. Det samme gjelder for min nåværende partner. Vi har løst det med å i praksis bo sammen de ukene vi har barnefri, så har vi barna i hver vår bolig de ukene vi har dem ❤️ Det er litt trist å ikke kunne dele alle dager med partner, men barna kommer først. De får mer ro og stabilitet med nåværende løsning og vi ønsker ikke å forandre på det. 

Anonymkode: 0a673...eec

[AnonymBruker]

Tenk på barnas behov før deres egne. De har ikke valgt situasjonen, og er uskyldige oppi det hele. Folk som setter eget behov for kjæreste over barnas behov har jeg ingen respekt for 

Anonymkode: 5c12e...29b

[AnonymBruker]

Har dere begge barna 50/50?

Anonymkode: 8dae8...92d

[AnonymBruker]

Det går fint å ha barna på ulike skoler, det som er kjedelig for barna er å bo langt unna skolen og klassekameratene sine og foreldre. 

 

Anonymkode: cb037...03c