Hva skal jeg gjøre med et liv jeg ikke takler?

[AnonymBruker]

Og selvsagt har ikke TS latt høre fra seg.

Anonymkode: 27936...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2025 den 15.41):

Så klart det er et valg. Dere vet vel hvordan barn lages. Dersom kapasiteten er sprengt med ett barn må en av dere sterilisere dere.

Vi er alle ansvarlige for å ha kapasitet, helse og økonomi for å ivareta de barna vi velger å få. 

Anonymkode: 793c6...adc

Ble ufør etter begge barna var født.  Jeg hadde litt problemer før de ble født men jeg håndterte det bedre, og visste selvfølgelig ikke at hvor ille det kom til å bli.  Mannen min hadde heller ikke planer om å jobbe så mye.  Men han elsker jobben og derfor ble det med at han startet en konsulent business ved siden av fast jobb, og etter noen år med det ble det 200 %.  Han gjør det ikke fordi han må økonomisk, men fordi jobben også er hobbyen.

Jeg ble ikke diagnostisert med autisme før barna var 3 og 4 år, etter at ene barnet fikk diagnosen.  Jeg var blitt feilbehandlet for depresjon i mange år som har gjort ting mye verre for meg.  

Jeg har vært 70 % ufør i snart 3 år, og er veldig takknemlig for at jeg kan bruke mye tid på å ikke gjøre noe.  Jeg prioriterer å ligge å se i taket i flere timer slik at jeg får spart opp nok energi til å ta meg av barna på ettermiddagen. Men jeg får aldri ladet opp noe overskudd til mer enn det helt nødvendige. Så alt av husarbeid som ikke MÅ gjøres hver dag.

Forstår om enkelte ser det jeg skriver å tenker sitt.  Med rot og/eller gris i alle rom mener jeg det er kopper, fat, tom emballasje, fulle søppelkasser, og full ren oppvaskmaskin på kjøkkenet med noen flekker på gulvet fordi det er dag to uten større opprydding der inne. Stue er det dagens leker utover og søl fra barna fra dagen. Bad og soverom er det ikke klær/håndklær i skuffer/skap men ligger ferdig vasket i hauger i kurver. På kontoret bør det tørkes støv og vaskes gulv det er klær på gulvet i gangen osv.  Det virker sikkert helt rart å bli overveldet av dette, men så er det bare slik det er for meg når jeg er helt tom for energi.  Det har vært noe nesten hver dag i flere uker, så jeg har ikke fått ladet opp skikkelig.  Og da renner det over.  Så når barna er lagt er jeg helt ferdig, og ender ofte med å ikke kunne tenke eller snakke normalt.  
 

Og mannen min pleier ofte å ta det husarbeidet som blir til overs, men akkurat nå har det vært høyt tempo på jobben. Og han krevde at jeg ryddet helt selv for at han ikke klarer konsentrere seg om jobb om han vet det er to dagers rot på kjøkken og stue.  Så det ble skikkelig kræsj der.  Endre med at han tok tømte oppvaskmaskinen og tok vekk tom emballasje og det hjalp på å få det mindre overveldende. 
 

Og barnevernet har vært inne i bildet to ganger fordi jeg ønsket vurdering av tilknytning og omsorgsevne. Og det ble avsluttet etter kort tid fordi de ikke fant noe avvik på omsorg eller tilknytning.  Jeg vokste opp i hjem med omsorgssvikt og var derfor opptatt av at jeg fikk vite om det påvirket omsorgsevnen min.  Noe som ble avkreftet flere ganger.  Barna mine lider ikke, og blir godt ivaretatt av meg og mannen min.  Men ja noen dager får de ikke skikkelig middag men heller pølse med brød, ostesmørbrød take-away osv.  Det er ikke alltid jeg har kapasitet til å lage middag, også fordi det er mat ene barnet mitt ikke klarer spise. 
 

Syns mange også hopper ti verste mulige muligheter.

Ts

Anonymkode: bede1...301

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ble ufør etter begge barna var født.  Jeg hadde litt problemer før de ble født men jeg håndterte det bedre, og visste selvfølgelig ikke at hvor ille det kom til å bli.  Mannen min hadde heller ikke planer om å jobbe så mye.  Men han elsker jobben og derfor ble det med at han startet en konsulent business ved siden av fast jobb, og etter noen år med det ble det 200 %.  Han gjør det ikke fordi han må økonomisk, men fordi jobben også er hobbyen.

Jeg ble ikke diagnostisert med autisme før barna var 3 og 4 år, etter at ene barnet fikk diagnosen.  Jeg var blitt feilbehandlet for depresjon i mange år som har gjort ting mye verre for meg.  

Jeg har vært 70 % ufør i snart 3 år, og er veldig takknemlig for at jeg kan bruke mye tid på å ikke gjøre noe.  Jeg prioriterer å ligge å se i taket i flere timer slik at jeg får spart opp nok energi til å ta meg av barna på ettermiddagen. Men jeg får aldri ladet opp noe overskudd til mer enn det helt nødvendige. Så alt av husarbeid som ikke MÅ gjøres hver dag.

Forstår om enkelte ser det jeg skriver å tenker sitt.  Med rot og/eller gris i alle rom mener jeg det er kopper, fat, tom emballasje, fulle søppelkasser, og full ren oppvaskmaskin på kjøkkenet med noen flekker på gulvet fordi det er dag to uten større opprydding der inne. Stue er det dagens leker utover og søl fra barna fra dagen. Bad og soverom er det ikke klær/håndklær i skuffer/skap men ligger ferdig vasket i hauger i kurver. På kontoret bør det tørkes støv og vaskes gulv det er klær på gulvet i gangen osv.  Det virker sikkert helt rart å bli overveldet av dette, men så er det bare slik det er for meg når jeg er helt tom for energi.  Det har vært noe nesten hver dag i flere uker, så jeg har ikke fått ladet opp skikkelig.  Og da renner det over.  Så når barna er lagt er jeg helt ferdig, og ender ofte med å ikke kunne tenke eller snakke normalt.  
 

Og mannen min pleier ofte å ta det husarbeidet som blir til overs, men akkurat nå har det vært høyt tempo på jobben. Og han krevde at jeg ryddet helt selv for at han ikke klarer konsentrere seg om jobb om han vet det er to dagers rot på kjøkken og stue.  Så det ble skikkelig kræsj der.  Endre med at han tok tømte oppvaskmaskinen og tok vekk tom emballasje og det hjalp på å få det mindre overveldende. 
 

Og barnevernet har vært inne i bildet to ganger fordi jeg ønsket vurdering av tilknytning og omsorgsevne. Og det ble avsluttet etter kort tid fordi de ikke fant noe avvik på omsorg eller tilknytning.  Jeg vokste opp i hjem med omsorgssvikt og var derfor opptatt av at jeg fikk vite om det påvirket omsorgsevnen min.  Noe som ble avkreftet flere ganger.  Barna mine lider ikke, og blir godt ivaretatt av meg og mannen min.  Men ja noen dager får de ikke skikkelig middag men heller pølse med brød, ostesmørbrød take-away osv.  Det er ikke alltid jeg har kapasitet til å lage middag, også fordi det er mat ene barnet mitt ikke klarer spise. 
 

Syns mange også hopper ti verste mulige muligheter.

Ts

Anonymkode: bede1...301

Ganske mye mer info her som kanskje burde vært med i HI, men okey, 

Anonymkode: 0697b...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Og barnevernet har vært inne i bildet to ganger fordi jeg ønsket vurdering av tilknytning og omsorgsevne. Og det ble avsluttet etter kort tid fordi de ikke fant noe avvik på omsorg eller tilknytning.  Jeg vokste opp i hjem med omsorgssvikt og var derfor opptatt av at jeg fikk vite om det påvirket omsorgsevnen min.  Noe som ble avkreftet flere ganger.  Barna mine lider ikke, og blir godt ivaretatt av meg og mannen min.

Du tok kontakt med BV TO ganger for at de skulle vurdere om barna er knyttet til deg og om du har omsorgsevne? Dette syns jeg høres ekstremt rart ut, mener du de skulle se det noe bedre enn deg og mannen din, eller en venninne for den del?
Og dette er jo heller ikke jobben til BV, de er der for barn som blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt, så at de kaster bort ressurser på dette skjønner jeg heller ikke.

Anonymkode: d8a8d...ed2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (14 minutter siden):

Ble ufør etter begge barna var født.  Jeg hadde litt problemer før de ble født men jeg håndterte det bedre, og visste selvfølgelig ikke at hvor ille det kom til å bli.  Mannen min hadde heller ikke planer om å jobbe så mye.  Men han elsker jobben og derfor ble det med at han startet en konsulent business ved siden av fast jobb, og etter noen år med det ble det 200 %.  Han gjør det ikke fordi han må økonomisk, men fordi jobben også er hobbyen.

Jeg ble ikke diagnostisert med autisme før barna var 3 og 4 år, etter at ene barnet fikk diagnosen.  Jeg var blitt feilbehandlet for depresjon i mange år som har gjort ting mye verre for meg.  

Jeg har vært 70 % ufør i snart 3 år, og er veldig takknemlig for at jeg kan bruke mye tid på å ikke gjøre noe.  Jeg prioriterer å ligge å se i taket i flere timer slik at jeg får spart opp nok energi til å ta meg av barna på ettermiddagen. Men jeg får aldri ladet opp noe overskudd til mer enn det helt nødvendige. Så alt av husarbeid som ikke MÅ gjøres hver dag.

Forstår om enkelte ser det jeg skriver å tenker sitt.  Med rot og/eller gris i alle rom mener jeg det er kopper, fat, tom emballasje, fulle søppelkasser, og full ren oppvaskmaskin på kjøkkenet med noen flekker på gulvet fordi det er dag to uten større opprydding der inne. Stue er det dagens leker utover og søl fra barna fra dagen. Bad og soverom er det ikke klær/håndklær i skuffer/skap men ligger ferdig vasket i hauger i kurver. På kontoret bør det tørkes støv og vaskes gulv det er klær på gulvet i gangen osv.  Det virker sikkert helt rart å bli overveldet av dette, men så er det bare slik det er for meg når jeg er helt tom for energi.  Det har vært noe nesten hver dag i flere uker, så jeg har ikke fått ladet opp skikkelig.  Og da renner det over.  Så når barna er lagt er jeg helt ferdig, og ender ofte med å ikke kunne tenke eller snakke normalt.  
 

Og mannen min pleier ofte å ta det husarbeidet som blir til overs, men akkurat nå har det vært høyt tempo på jobben. Og han krevde at jeg ryddet helt selv for at han ikke klarer konsentrere seg om jobb om han vet det er to dagers rot på kjøkken og stue.  Så det ble skikkelig kræsj der.  Endre med at han tok tømte oppvaskmaskinen og tok vekk tom emballasje og det hjalp på å få det mindre overveldende. 
 

Og barnevernet har vært inne i bildet to ganger fordi jeg ønsket vurdering av tilknytning og omsorgsevne. Og det ble avsluttet etter kort tid fordi de ikke fant noe avvik på omsorg eller tilknytning.  Jeg vokste opp i hjem med omsorgssvikt og var derfor opptatt av at jeg fikk vite om det påvirket omsorgsevnen min.  Noe som ble avkreftet flere ganger.  Barna mine lider ikke, og blir godt ivaretatt av meg og mannen min.  Men ja noen dager får de ikke skikkelig middag men heller pølse med brød, ostesmørbrød take-away osv.  Det er ikke alltid jeg har kapasitet til å lage middag, også fordi det er mat ene barnet mitt ikke klarer spise. 
 

Syns mange også hopper ti verste mulige muligheter.

Ts

Anonymkode: bede1...301

Om mannen din jobber såpass mye så tjener han sikkert greit, da bør dere unne dere vaskehjelp en gang pr.uke, så tar dere med dere oppvask rett fra stue og inn på kjøkkenet. Det trenger ikke bli kaos om en rydder etter seg med en gang og ikke lar det hope seg opp. Jeg har vært alene med 2 barn siden de var små, full jobb og hus. Jeg er ekstremt ryddig og renslig, så skjønner jo ikke hvordan folk lar det skli ut. Men skjønner du har det tøft, men start i det små, og jeg personlig tror ikke situasjonen blir bedre om du ligger og stirrer i taket. Ta litt og litt så du kommer ajour. En trives mye bedre i et rent og ryddig hjem.

Det er ingen som dør av at dere tar noe lettvint til middag innimellom. Men du samler neppe overskudd av å ligge rett ut me dkaos rundt deg

Anonymkode: c2874...115

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Om mannen din jobber såpass mye så tjener han sikkert greit, da bør dere unne dere vaskehjelp en gang pr.uke, så tar dere med dere oppvask rett fra stue og inn på kjøkkenet. Det trenger ikke bli kaos om en rydder etter seg med en gang og ikke lar det hope seg opp. Jeg har vært alene med 2 barn siden de var små, full jobb og hus. Jeg er ekstremt ryddig og renslig, så skjønner jo ikke hvordan folk lar det skli ut. Men skjønner du har det tøft, men start i det små, og jeg personlig tror ikke situasjonen blir bedre om du ligger og stirrer i taket. Ta litt og litt så du kommer ajour. En trives mye bedre i et rent og ryddig hjem.

Det er ingen som dør av at dere tar noe lettvint til middag innimellom. Men du samler neppe overskudd av å ligge rett ut me dkaos rundt deg

Anonymkode: c2874...115

Det er ingen av firmaene som vasker som kommer hit vi bor så det går ikke.  Og de bretter vel ikke berg med klær og sorterer i skap og skuffer?  
Veldig lett at det sklir litt ut om man ikke rydder på to dager fordi man ikke har noe overskudd.

Og jo det å ligge rett ut å stirre i taket ER det eneste som gir meg noe energi!

Og med små barn føler jeg meg aldri ajour, fordi alt krever så mye energi.  Jeg klarer rett å slett ikke legge på plass klær osv i den farten det blir vaskes.

ts

Anonymkode: bede1...301

[AnonymBruker]

Heisann 🥰 

Jeg er også autist og mamma.

Jeg har store tenåringer nå, så jeg har kommet meg gjennom det.

Jeg vil bare fortelle deg at du er superflink som klarer å være mamma på tross av at du er autist. ❤️

Jeg har innfunnet meg med at ting alltid kommer til å være litt på halv tolv. Og at det er helt greit.

Så lenge barna får kjærlighet og mat, og man greier å holde huset nogenlunde ok, så er det bra nok!

Du klarer dette!❤️

På tross🤗

Den tiden du sitter og stirrer i taket er nødvendig for deg. Jeg er også sånn i perioder. Det er kroppen som regulerer seg når du er utbrent.

Målet ditt skal ikke være å prestere som normalt. 

Du har havnet i en situasjon du egentlig ikke skulle havnet i. Men du må bare gjøre det beste ut av det, med å gi barna så mye kjærlighet du klarer, og å ta unna det du klarer.

Og hvile deg med god samvittighet ❤️

 

Anonymkode: a3320...e40

[AnonymBruker]

Jeg har en fast rutine på å tømme oppvaskmaskinen hver morgen når jeg lager lunsj til barna.

Jeg har mest energi på morgenen, så jeg får unna ting da. Jeg har også en slow cooker, som jeg fyller opp på morgenen, så jeg slipper å lage middag når jeg ikke har energi.

Så setter jeg meg med en kopp te og slapper av. 

Og du; du trenger ikke å brette klærne. Det holder å legge de oppå hverandre.

 

 

Anonymkode: a3320...e40

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Det er ingen av firmaene som vasker som kommer hit vi bor så det går ikke.  Og de bretter vel ikke berg med klær og sorterer i skap og skuffer?  
Veldig lett at det sklir litt ut om man ikke rydder på to dager fordi man ikke har noe overskudd.

Og jo det å ligge rett ut å stirre i taket ER det eneste som gir meg noe energi!

Og med små barn føler jeg meg aldri ajour, fordi alt krever så mye energi.  Jeg klarer rett å slett ikke legge på plass klær osv i den farten det blir vaskes.

ts

Anonymkode: bede1...301

Hvorfor må det være ett firma? Mange private som vasker for andre, f.eks ungdommer. 

Anonymkode: 7cb89...35a

[AnonymBruker]

Er selv ufør med to barn, og må dele opp uka litt. Noen ganger fungerer det greit, andre ikke, så da flyter det litt mer innimellom. 

Her er litt hvordan jeg gjør det i hvert fall. Rutiner hjelper, men jeg hopper lett over noe om formen er dårlig eller ungene er syke o.l.

Mandag og fredag = rolig. På kvelden rydder jeg  badet for klær mens ungene ordner seg, og plukker opp ting fra stuegulvet. Barna rydder som regel opp selv, men ikke alltid alt blir tatt opp. Prøver å få inn en liten gåtur, om det så bare er et par minutter.

Tirsdag og torsdag = 1-2 gjøremål. Da er det vaske klær, støvsuge stue, dusje eller noe på kjøkkenet (oppvask, vaske benk, støvsuge etc). Hviler ca 2 timer mellom hver ting, da inkl levering/henting. Så feks levere 9, dusje 11, støvsuge 13, hente 15.

Onsdager prøver jeg å gjøre litt mer, avhengig av formen. Da ryddes/støvsuges gang, kjøkken og bad.

Lørdager er «fri» fra husarbeid, mens søndager er soveromsdag. Da skiftes det på sengene (vårt rom den ene uken, barna den andre uken, så det blir hver 2.), og det støvsuges.

Men såklart er det vanskelig å starte, og når huset er «bomba» er det ikke lett. Kanskje start med en plan på hva som må gjøres og hva du håper å få gjort. Lag en for hvert rom. Feks stue - må = rydde bort brukte glass og fat, vil = rydde bort leker. Vanskelig å komme på eksempler når man ikke er i det huset. Men håper du skjønner greia.

Har dere råd, etterlys vaske/ryddehjelp av privatpersoner. Kanskje noen ungdommer har lyst å tjene seg noen kroner på å hjelpe? Og det trenger ikke være store greia. Kanskje noen kan komme å hjelpe med bare stua, kjøkkenet etc? Kanskje noen kan hjelpe til med å handle inn?

Anbefaler også matkasse om det er en mulighet. Da får man alt på døra og man slipper å legge så mye tankekraft i hva, hvor, hvordan.

Snakk med mannen din, er det noe han kunne hjulpet til mer med? Her legger vi barna annenhver gang, med noen få unntak så klart. Jeg ordner søppelposene klar, han tar de med når han drar til jobb siden han uansett må forbi søppeldunkene. Vi bytter på å lage middag, men ikke noe fast (orker du å lage middag i dag?). Og middag kan font være brødskiver eller pølse i brød eller toro tomatsuppe eller en grandis til og med! Ha litt frukt og grønt ved siden av, så er det ett fett. Vi har en dag i uka hvor vi har sånn «kjip» middag, ungene dauer ikke av det. Mine elsker ostesmørbrød middager.

Og dra til legen, sjekk vitaminer. Og kanskje du burde finne noen å prate med. ❤️

Anonymkode: 5fc78...a41

[AnonymBruker]

Hvordan går det med deg, ts?❤️

Anonymkode: a3320...e40

[AnonymBruker]

takinova skrev (På 20.1.2025 den 13.53):

Føler med mannen i huset jeg.

Den mannen som ikke er i huset mener du?

Anonymkode: 30bc2...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 21.02):

Jeg har mann, to barn og vi bor i enebolig.  Men det er for mye for meg, jeg  har problemer med å takle livet meste parten av tiden.  Og det er faktisk ingenting jeg/vi kan gjøre for at det skal bli bedre.

Har nå gjemt meg under dyna etter nervøst sammenbrudd igjen!  Det ene barnet har vært som et gnagsår i øret på meg i hele dag, jeg har ikke hatt energi til å lage ordentlig middag, det er rot og/eller gris i alle rom, jeg har ikke klart å dusje på flere dager, det er for kaldt inne, mannen er utslitt og det er utrolig slitsomt å være samme rom som han da, og jeg har prøvd å takle kjøkkenet. Men har prøvd å rydde der 3 ganger men ender opp med å gråte og hyperventilere å må bare gå ut derfra.

Alt jeg finner på nett er BS om å fjerne/deleger oppgaver for må minimer stress, men det er ikke mulig.

Men nå har mannen beordret meg til å rydde stue og kjøkken i morgen, og ta de andre rommene utover uka, så da vet jeg ikke hvordan uken går.  Jeg har både tannlege, lege og PT-time til uka også, vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom alt dette og i tillegg rydde opp i huset.  Jeg får bare lyst å gråte, og det er i tillegg til å hente i barnehagen, passe på at de har klær og utstyr med hver dag, lage middag og kvelds tell og legging på yngste. 
 

Om jeg er helt ærlig vil jeg bare legge igjen alt, å løpe vekk fra alt å flytte på en hybel for meg selv å aldri snakke med noen igjen!

Jeg takler ikke mer, er bare på bristepunktet hele tiden!  Hvordan takler normale mennesker livet, alt dette og å gå på jobb hver dag? Det undrer jeg meg  virkelig over. Jeg er heldigvis ufør, eller hadde jeg garantert bare logget av for lengst!  

Anonymkode: bede1...301

Jeg er alene om alt det dere til en viss grad deler på. Har også tre barn jeg er alene om(far er død). Kan svare for min egen del, det er drittøft. Jeg har det ganske likt som deg, vurderer å komme meg til legen for å vurdere sykemelding. Er helt på felgen.

Anonymkode: 548fb...cb5

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Ble ufør etter begge barna var født.  Jeg hadde litt problemer før de ble født men jeg håndterte det bedre, og visste selvfølgelig ikke at hvor ille det kom til å bli.  Mannen min hadde heller ikke planer om å jobbe så mye.  Men han elsker jobben og derfor ble det med at han startet en konsulent business ved siden av fast jobb, og etter noen år med det ble det 200 %.  Han gjør det ikke fordi han må økonomisk, men fordi jobben også er hobbyen.

Jeg ble ikke diagnostisert med autisme før barna var 3 og 4 år, etter at ene barnet fikk diagnosen.  Jeg var blitt feilbehandlet for depresjon i mange år som har gjort ting mye verre for meg.  

Jeg har vært 70 % ufør i snart 3 år, og er veldig takknemlig for at jeg kan bruke mye tid på å ikke gjøre noe.  Jeg prioriterer å ligge å se i taket i flere timer slik at jeg får spart opp nok energi til å ta meg av barna på ettermiddagen. Men jeg får aldri ladet opp noe overskudd til mer enn det helt nødvendige. Så alt av husarbeid som ikke MÅ gjøres hver dag.

Forstår om enkelte ser det jeg skriver å tenker sitt.  Med rot og/eller gris i alle rom mener jeg det er kopper, fat, tom emballasje, fulle søppelkasser, og full ren oppvaskmaskin på kjøkkenet med noen flekker på gulvet fordi det er dag to uten større opprydding der inne. Stue er det dagens leker utover og søl fra barna fra dagen. Bad og soverom er det ikke klær/håndklær i skuffer/skap men ligger ferdig vasket i hauger i kurver. På kontoret bør det tørkes støv og vaskes gulv det er klær på gulvet i gangen osv.  Det virker sikkert helt rart å bli overveldet av dette, men så er det bare slik det er for meg når jeg er helt tom for energi.  Det har vært noe nesten hver dag i flere uker, så jeg har ikke fått ladet opp skikkelig.  Og da renner det over.  Så når barna er lagt er jeg helt ferdig, og ender ofte med å ikke kunne tenke eller snakke normalt.  
 

Og mannen min pleier ofte å ta det husarbeidet som blir til overs, men akkurat nå har det vært høyt tempo på jobben. Og han krevde at jeg ryddet helt selv for at han ikke klarer konsentrere seg om jobb om han vet det er to dagers rot på kjøkken og stue.  Så det ble skikkelig kræsj der.  Endre med at han tok tømte oppvaskmaskinen og tok vekk tom emballasje og det hjalp på å få det mindre overveldende.

Og barnevernet har vært inne i bildet to ganger fordi jeg ønsket vurdering av tilknytning og omsorgsevne. Og det ble avsluttet etter kort tid fordi de ikke fant noe avvik på omsorg eller tilknytning.  Jeg vokste opp i hjem med omsorgssvikt og var derfor opptatt av at jeg fikk vite om det påvirket omsorgsevnen min.  Noe som ble avkreftet flere ganger.  Barna mine lider ikke, og blir godt ivaretatt av meg og mannen min.  Men ja noen dager får de ikke skikkelig middag men heller pølse med brød, ostesmørbrød take-away osv.  Det er ikke alltid jeg har kapasitet til å lage middag, også fordi det er mat ene barnet mitt ikke klarer spise. 
 

Syns mange også hopper ti verste mulige muligheter.

Ts

Anonymkode: bede1...301

Denne mannen din, han elsker kanskje jobben sin. Men hva med deg og barna? Elsker han ikke dere??

Dere skal være partnere. Oppfør dere som det. Dere skal være sammen om hjemmet, sammen om barna og sammen om livet.

Du høres skikkelig overveldet ut. Det har bygget seg opp ting over tid og jo mer som bygger seg opp, dess vanskeligere blir det å gjøre noe med det. Det er rett og slett en ond sirkel du er inne i.

Jeg synes du og mannen sammen skal fikse dette. Det er ikke din jobb alene å ta vare på huset og ungene. Sett dere ned og lag en overordnet plan som dere kan gå etter. Det er faktisk viktig at han prioriterer familien sin nå. Om dere tar for dere rom for rom, så blir det lettere å holde det rommet som er tatt i orden etterpå. Dere kan velge først å ta feks 30 min en dag sammen på et rom. Feks kjøkkenet.

Deree kan en ukeplan slik at dere vet hva du og han skal gjøre hver uke. Alterner gjerne slik at man slipper å gjøre de samme tingene om og igjen, spesielt ting man ikke liker.

Og ungene kan også hjelpe til. De kan fint plukke opp lekene sine før de skal legge seg. Deres oppgaver som voksne, er å vise barna hvor lekene skal og at de plassene er tilgjengelig. Om dere også gjør det sammen med barna, helt nydelig.

Jeg kom over noen på toktik som har det som deg. Jeg vil tro det faktisk var mer ekstremt enn hos deg. Men hun hadde lagt ut vidoer, timelaps når hun tar rom for rom. Det tok selvsagt tid. Men kanskje du kan finne noe inspirasjon eller motivasjon der.

Anonymkode: 30bc2...c27

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Den mannen som ikke er i huset mener du?

Anonymkode: 30bc2...c27

Han er i huset han stort sett, er på kontoret mellom 8-16 et par ganger i uka men ellers er han her.

ts

Anonymkode: bede1...301