Hva skal jeg gjøre med et liv jeg ikke takler?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (13 timer siden):

Sover du på natten? 

Hvis du er veldig trøtt, sliten, slapp og skjør, så kan selv små oppgaver føles overveldende. Hvis du har en to do-liste som et langt vondt år, så må du kanskje prøve å tenke én ting om gangen og i kategorier. For eksempel ta alt som har med mat først. Deretter klær. Også kan mannen støvesuge når han kommer fra jobb. 
 

 

Anonymkode: e1da0...b75

Dette. Og kanskje stiller du for høye krav til deg selv og livet rundt deg for øvrig. Man kan ikke få «alt». Nå har du valgt dette A4-livet. Så legg ned forventninger og krav. Starte å gjøre litt i gangen og ta gode pauser. Gi deg selv takk for både små gjøremål og hvilepausene. 

Anonymkode: d4cbd...5e1

[Nutz]

AnonymBruker skrev (7 timer siden):

Ah! Rydd vei folkens! Vi har fått inn livs-eksperten her! Gratulerer! Hvordan føles det å være et ultra-fantastisk menneske som vet hvordan alle valg vil påvirke livet og som vet hvordan livet garantert blir? Vær så snill, gi oss svaret O du store person!

Anonymkode: 99f17...244

Jeg er ufør selv og vel inneforstått med at barn ikke er noe jeg hadde taklet. Derfor lurer jeg på hva som gjør at folk likevel velger å få barn. Det florerer av tråder som dette her inne, der folk ikke evner å ta vare på seg selv, barn og hus.

[takinova]

Føler med mannen i huset jeg.

[AnonymBruker]

Nutz skrev (1 time siden):

Jeg er ufør selv og vel inneforstått med at barn ikke er noe jeg hadde taklet. Derfor lurer jeg på hva som gjør at folk likevel velger å få barn. Det florerer av tråder som dette her inne, der folk ikke evner å ta vare på seg selv, barn og hus.

Det er vel ikke alltid et valg. Vi venter barn nr 2 uplanlagt. Jeg har såvidt fått hodet over vann da barn 1 er blitt større. Jeg fungerer delvis igjen og hverdagen går rundt med mye hjelp fra min mann.

Nå får vi altså barn nr 2. Jeg vet at det kommer til å bli et helvete til det barnet også er stor og flink. Min mann hadde derimot er sterkt ønske om å beholde dette barnet, vel viten om at det innebærer mye ekstra jobb på han.

Det å velge abort er et tøft valg og er ikke for alle, ufør eller ikke ufør. 

Anonymkode: 71602...07d

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Det er vel ikke alltid et valg. Vi venter barn nr 2 uplanlagt. Jeg har såvidt fått hodet over vann da barn 1 er blitt større. Jeg fungerer delvis igjen og hverdagen går rundt med mye hjelp fra min mann.

Nå får vi altså barn nr 2. Jeg vet at det kommer til å bli et helvete til det barnet også er stor og flink. Min mann hadde derimot er sterkt ønske om å beholde dette barnet, vel viten om at det innebærer mye ekstra jobb på han.

Det å velge abort er et tøft valg og er ikke for alle, ufør eller ikke ufør. 

Anonymkode: 71602...07d

Så klart det er et valg. Dere vet vel hvordan barn lages. Dersom kapasiteten er sprengt med ett barn må en av dere sterilisere dere.

Vi er alle ansvarlige for å ha kapasitet, helse og økonomi for å ivareta de barna vi velger å få. 

Anonymkode: 793c6...adc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Så klart det er et valg. Dere vet vel hvordan barn lages. Dersom kapasiteten er sprengt med ett barn må en av dere sterilisere dere.

Vi er alle ansvarlige for å ha kapasitet, helse og økonomi for å ivareta de barna vi velger å få. 

Anonymkode: 793c6...adc

Man bruker da prevensjon av en grunn, men den er ikke 100% garantert. Mener du alle uføre skal steriliseres? Hva med de som blir uføre og taper kapasitet, økonomi etc etter de har fått barn? Skal barnevernet hente de da?

Artig sorteringssamfunn du ønsker deg ❤️

Anonymkode: 71602...07d

[AnonymBruker]

7 minutter siden, AnonymBruker said:

Man bruker da prevensjon av en grunn, men den er ikke 100% garantert. Mener du alle uføre skal steriliseres? Hva med de som blir uføre og taper kapasitet, økonomi etc etter de har fått barn? Skal barnevernet hente de da?

Artig sorteringssamfunn du ønsker deg ❤️

Anonymkode: 71602...07d

Jeg skrev at man har et valg og at man må ta ansvar for de barna man velger å få. Sorteringssamfunn var det du som tok opp. 

Det er stor forskjell på å få barn når man allerede er ufør og eventuelt bli det etter barn, i min mening.

Mener du at TS sin situasjon er forsvarlig og umulig å unngå?

Anonymkode: 793c6...adc

[AnonymBruker]

Så du er ufør og mannen jobber 200%? 
Jeg skjønner at han da forventer at du gjør noe hjemme. 
Nå vet jeg ikke hvorfor du er ufør, men kjenner ei som er det og hun bruker alle helgene på å feste. Så klager hun i ukedagene at hun ikke får til å rydde hjemme og at det er slitsomt å være med barna. 
Det kan ikke være bra for noen å gå rundt hjemme og ikke fylle dagen med noe, da møter man veggen til slutt. 
Det høres ut som at du er lei av å være hjemme og da blir alt et stort problem. Du har dagen fri når mann og barn er på jobb/skole/barnehage. 
Prøv å ta deg sammen og ta en dusj, så rydder du litt og litt. Trenger ikke å være et helt rom om gangen. Men sett mål at imorgen skal jeg stå opp, rydde i det skapet eller noe sånt og så ta en dusj. Gå deg en 30 min tur hver dag. 
Dette vil hjelpe deg og gjøre at livet ikke føles så håpløst. 
 

Anonymkode: a0f01...833

[exictence]

Du er vel uføre for en grunn? Da er det jo helt naturlig at du føler at du ikke har overskudd. merkelig oguhørt at du blir beordret til å rydde

[AnonymBruker]

exictence skrev (39 minutter siden):

Du er vel uføre for en grunn? Da er det jo helt naturlig at du føler at du ikke har overskudd. merkelig oguhørt at du blir beordret til å rydde

Så oss som er ufør skal altså bare sitte eller ligge på en sofa uten å gjøre noe ? Siden det er uhørt at hun blir bedt om å rydde. Selvfølgelig kan hun også bidra med husarbeid selv om hun er ufør.

Anonymkode: e297e...cb8

[exictence]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Så oss som er ufør skal altså bare sitte eller ligge på en sofa uten å gjøre noe ?

Nei, absolutt ikke. Men jeg har forståelse for at uføre noen ganger kan føle seg så sliten at en ikke orker noe særlig.

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

 

Siden det er uhørt at hun blir bedt om å rydde. Selvfølgelig kan hun også bidra med husarbeid selv om hun er ufør.

Anonymkode: e297e...cb8

Jeg sa beordret, det virker litt hardere og bestemmende av mannen hennes. Men jeg vet ikke hvordan de har fordelt tingene. I hvert fall er det viktig og fint å snakke til hverandre i en respektfull måte.

Endret 21. januar av exictence

[AnonymBruker]

Du må rett og slett ta deg sammen. Begynn med noe lite. For hver ting du gjør, teller du. Første dagen klarer du kanskje to ting. Neste dagen klarer du kanskje 4. 

Depresjonen mater seg med depresjon og du må bryte denne sirkelen.

Anonymkode: 22650...eb9

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du trenger hjelp fra psykolog. Jeg syns du virker deprimert? Damer med udiagnostisert AD/HD kan òg slite med å gjennomføre huslige eller kjedelige oppgaver. 

Håper du søker hjelp ❤️

Anonymkode: 52a22...e0e

[AnonymBruker]

Er dette trolling?? 😳

Anonymkode: 594aa...49c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 21.10):

Ta en tur til legen, ta blodprøve og få sjekket om du mangler noe. Snakk med legen om hvordan du har det.

Benytt dere av barnevakt.

Kan dere betale noen til å vaske? 

Hvordan er det med nattesøvnen?

Anonymkode: a127d...bd7

Barnevakt? Hvorfor tar ikke mannen legging av unger ts? Du er jo ufør og barn er jo mer krevende enn jobb i mange tilfeller, han må hjelpe deg. Du er på bristepunktet og da må mannen kunne rydde og ordne i huset mens du kommer deg ovenpå. Høres ut som om mannen til ts kanskje kan bidra mer hjemme. Er man ufør betyr det ikke at man skal gjøre alt hjemme.

Anonymkode: 40eec...9b1

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 21.02):

Jeg har mann, to barn og vi bor i enebolig.  Men det er for mye for meg, jeg  har problemer med å takle livet meste parten av tiden.  Og det er faktisk ingenting jeg/vi kan gjøre for at det skal bli bedre.

Har nå gjemt meg under dyna etter nervøst sammenbrudd igjen!  Det ene barnet har vært som et gnagsår i øret på meg i hele dag, jeg har ikke hatt energi til å lage ordentlig middag, det er rot og/eller gris i alle rom, jeg har ikke klart å dusje på flere dager, det er for kaldt inne, mannen er utslitt og det er utrolig slitsomt å være samme rom som han da, og jeg har prøvd å takle kjøkkenet. Men har prøvd å rydde der 3 ganger men ender opp med å gråte og hyperventilere å må bare gå ut derfra.

Alt jeg finner på nett er BS om å fjerne/deleger oppgaver for må minimer stress, men det er ikke mulig.

Men nå har mannen beordret meg til å rydde stue og kjøkken i morgen, og ta de andre rommene utover uka, så da vet jeg ikke hvordan uken går.  Jeg har både tannlege, lege og PT-time til uka også, vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom alt dette og i tillegg rydde opp i huset.  Jeg får bare lyst å gråte, og det er i tillegg til å hente i barnehagen, passe på at de har klær og utstyr med hver dag, lage middag og kvelds tell og legging på yngste. 
 

Om jeg er helt ærlig vil jeg bare legge igjen alt, å løpe vekk fra alt å flytte på en hybel for meg selv å aldri snakke med noen igjen!

Jeg takler ikke mer, er bare på bristepunktet hele tiden!  Hvordan takler normale mennesker livet, alt dette og å gå på jobb hver dag? Det undrer jeg meg  virkelig over. Jeg er heldigvis ufør, eller hadde jeg garantert bare logget av for lengst!  

Anonymkode: bede1...301

1. Ring lege for en akutt time og si det akkurat som det er. Du trenger hjelp.

2. Logg ut fra dette forumet. 90% her er idioter som saumfarer disse forane for å tråkke på andre. Uansett hva du skriver,  så vil de finne noe galt. 

Anonymkode: 9e85c...6a3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2025 den 8.35):

Det er jo tråder som dette som gjør at man blir skeptisk til dette med at uføre ønsker seg barn. Noen er jo faktisk så syke at de ikke klarer med et liv med barn og alt hva det innebærer. Hvis man ikke har den selvinnsikten, så er det jo barnet det går utover. (Samt en selv og resten av familien).

Anonymkode: 27936...6ca

Det er jo faktisk slik. Jeg har valgt vekk barn fordi selv om jeg har lyst og det er et savn, har jeg selvinnsikt til å vite at det er en kjempetrigger for både angst, depresjon, simultankapasiten og min psykisk helse. Og jeg vet at det ikke finnes sjanse for at jeg har mulighet eller kapasitet til å ha både oppdra barn og stå full jobb. Ganske mange med min tilstand/diagnose er uføre i utgangspunktet, og prosenten som har stått i jobb og klart seg såvidt uten andre ytre belastninger og påkjenninger, men blitt uføre etter at de har fått barn er enda større.  

Anonymkode: 74d61...f2e

[AnonymBruker]

Jeg mener det er noe psykt over mennesker som ikke evner å rydde et kjøkken uten å få sammenbrudd og hyperventilere, da bør man faktisk oppsøke prosfesjonell helsehjelp, ikke spørre randomme strangers på et nettforum "hvordan normale mennesker takler livet, alt dette og å gå på jobb hver dag?"

TS skrive videre: "Det undrer jeg meg  virkelig over. Jeg er heldigvis ufør, eller hadde jeg garantert bare logget av for lengst!"

Hun er ufør, heldigvis for henne, likevell "logger hun av" og ligger i senga og stirret i taket i fem timer, fordi å rydde kjøkkenet blir en for stor oppgave. 

Er det rart hun får krasse svar? Det er noe med tonen i innlegget som vitner om ekstremt negativ og passiv tankegang, får inntrykk av mangel vilje til å ta tak i egen situasjon og helse. 

De fleste av oss er heldigvis friske og raske og har ingen problemer med å sjonglere en hverdag i tillegg til å gå på jobb hver dag. Og de fleste av oss tar grep for å beholde liv og helse dersom utfordringer oppstår. Man kan faktisk ikke bare legge seg ned å gi opp. Det finnes da muligheter for å skaffe hjelp dersom det fremstår som eneste alternativ og siste utveg. 

 

 

Anonymkode: 0697b...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg mener det er noe psykt over mennesker som ikke evner å rydde et kjøkken uten å få sammenbrudd og hyperventilere, da bør man faktisk oppsøke prosfesjonell helsehjelp, ikke spørre randomme strangers på et nettforum "hvordan normale mennesker takler livet, alt dette og å gå på jobb hver dag?"

TS skrive videre: "Det undrer jeg meg  virkelig over. Jeg er heldigvis ufør, eller hadde jeg garantert bare logget av for lengst!"

Hun er ufør, heldigvis for henne, likevell "logger hun av" og ligger i senga og stirret i taket i fem timer, fordi å rydde kjøkkenet blir en for stor oppgave. 

Er det rart hun får krasse svar? Det er noe med tonen i innlegget som vitner om ekstremt negativ og passiv tankegang, får inntrykk av mangel vilje til å ta tak i egen situasjon og helse. 

De fleste av oss er heldigvis friske og raske og har ingen problemer med å sjonglere en hverdag i tillegg til å gå på jobb hver dag. Og de fleste av oss tar grep for å beholde liv og helse dersom utfordringer oppstår. Man kan faktisk ikke bare legge seg ned å gi opp. Det finnes da muligheter for å skaffe hjelp dersom det fremstår som eneste alternativ og siste utveg. 

 

 

Anonymkode: 0697b...98d

Skal en person som er helt tydelig psykisk syk tåle å få krasse svar? Synes du det er rimelig? Dette hadde du ikke tenkt ordentlig gjennom, ikke sant. Veldig mange som er psykisk syke er ikke klar over det selv. De oppsøker ikke hjelp for det fordi de bare tror de selv er håpløse som ikke greier det alle andre greier.

Anonymkode: 5ac9c...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (58 minutter siden):

Skal en person som er helt tydelig psykisk syk tåle å få krasse svar? Synes du det er rimelig? Dette hadde du ikke tenkt ordentlig gjennom, ikke sant. Veldig mange som er psykisk syke er ikke klar over det selv. De oppsøker ikke hjelp for det fordi de bare tror de selv er håpløse som ikke greier det alle andre greier.

Anonymkode: 5ac9c...f4b

Hva mener du vi skal gjøre da? Pakke dem inn i bomull, stryke dem medhårs og si "ja, stakkars deg, bare bli på stedet hvil du, så går det sikkert over.. " ? 

Hvis man ikke greier å rydde kjøkkenet og stirrer i taket i 5 timer i strekk, ja, da går man til legen og ber om hjelp. 

Anonymkode: 0697b...98d