Hva skal jeg gjøre med et liv jeg ikke takler?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Kan godt gi deg litt pes, jeg.

Du behøver ikke denne informasjonen til noen ting. TS har sannsynligvis fått barn av samme grunn som alle andre får barn, dette er ikke nødvendig å spørre om og hun behøver ikke å forsvare det ovenfor deg. Spørsmålet du stiller er ikke relevant for trådens tema, med mindre du har en tidsmaskin til utlån. TS ber om råd til hva hun kan gjøre for å få det bedre. Det er så unødvendig og slemt å komme med stikk til noen som allerede står på stupet.

Anonymkode: 5ac9c...f4b

Det er jo tråder som dette som gjør at man blir skeptisk til dette med at uføre ønsker seg barn. Noen er jo faktisk så syke at de ikke klarer med et liv med barn og alt hva det innebærer. Hvis man ikke har den selvinnsikten, så er det jo barnet det går utover. (Samt en selv og resten av familien).

Anonymkode: 27936...6ca

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Kan godt gi deg litt pes, jeg.

Du behøver ikke denne informasjonen til noen ting. TS har sannsynligvis fått barn av samme grunn som alle andre får barn, dette er ikke nødvendig å spørre om og hun behøver ikke å forsvare det ovenfor deg. Spørsmålet du stiller er ikke relevant for trådens tema, med mindre du har en tidsmaskin til utlån. TS ber om råd til hva hun kan gjøre for å få det bedre. Det er så unødvendig og slemt å komme med stikk til noen som allerede står på stupet.

Anonymkode: 5ac9c...f4b

Klart det er relevant om man får barn som ufør ….

Anonymkode: 4af80...01e

[AnonymBruker]

Lurer litt på hvor rotete det kan bli? Er det virkelig SÅ uoverkommelig å rydde? Hva er det dere driver med, som griser så fælt?? 

Anonymkode: 0697b...98d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har mann, to barn og vi bor i enebolig.  Men det er for mye for meg, jeg  har problemer med å takle livet meste parten av tiden.  Og det er faktisk ingenting jeg/vi kan gjøre for at det skal bli bedre.

Har nå gjemt meg under dyna etter nervøst sammenbrudd igjen!  Det ene barnet har vært som et gnagsår i øret på meg i hele dag, jeg har ikke hatt energi til å lage ordentlig middag, det er rot og/eller gris i alle rom, jeg har ikke klart å dusje på flere dager, det er for kaldt inne, mannen er utslitt og det er utrolig slitsomt å være samme rom som han da, og jeg har prøvd å takle kjøkkenet. Men har prøvd å rydde der 3 ganger men ender opp med å gråte og hyperventilere å må bare gå ut derfra.

Alt jeg finner på nett er BS om å fjerne/deleger oppgaver for må minimer stress, men det er ikke mulig.

Men nå har mannen beordret meg til å rydde stue og kjøkken i morgen, og ta de andre rommene utover uka, så da vet jeg ikke hvordan uken går.  Jeg har både tannlege, lege og PT-time til uka også, vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom alt dette og i tillegg rydde opp i huset.  Jeg får bare lyst å gråte, og det er i tillegg til å hente i barnehagen, passe på at de har klær og utstyr med hver dag, lage middag og kvelds tell og legging på yngste. 
 

Om jeg er helt ærlig vil jeg bare legge igjen alt, å løpe vekk fra alt å flytte på en hybel for meg selv å aldri snakke med noen igjen!

Jeg takler ikke mer, er bare på bristepunktet hele tiden!  Hvordan takler normale mennesker livet, alt dette og å gå på jobb hver dag? Det undrer jeg meg  virkelig over. Jeg er heldigvis ufør, eller hadde jeg garantert bare logget av for lengst!  

Anonymkode: bede1...301

De dagligdagse oppgave du lister opp er forøvrig helt elementære ting som folk gjør hver eneste dag uten å måtte hente seg inn med å stirre opp i taket i 5 timer.. hvis du ikke evner å utføre dem burde du virkelig skaffe prosfesjonell hjelp. Gå til legen. Evt. utredning på psykiaktrisk sykehus. 

Anonymkode: 0697b...98d

[AnonymBruker]

Ufør...

Anonymkode: aba21...564

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Jeg har mann, to barn og vi bor i enebolig.  Men det er for mye for meg, jeg  har problemer med å takle livet meste parten av tiden.  Og det er faktisk ingenting jeg/vi kan gjøre for at det skal bli bedre.

Har nå gjemt meg under dyna etter nervøst sammenbrudd igjen!  Det ene barnet har vært som et gnagsår i øret på meg i hele dag, jeg har ikke hatt energi til å lage ordentlig middag, det er rot og/eller gris i alle rom, jeg har ikke klart å dusje på flere dager, det er for kaldt inne, mannen er utslitt og det er utrolig slitsomt å være samme rom som han da, og jeg har prøvd å takle kjøkkenet. Men har prøvd å rydde der 3 ganger men ender opp med å gråte og hyperventilere å må bare gå ut derfra.

Alt jeg finner på nett er BS om å fjerne/deleger oppgaver for må minimer stress, men det er ikke mulig.

Men nå har mannen beordret meg til å rydde stue og kjøkken i morgen, og ta de andre rommene utover uka, så da vet jeg ikke hvordan uken går.  Jeg har både tannlege, lege og PT-time til uka også, vet ikke hvordan jeg skal komme meg gjennom alt dette og i tillegg rydde opp i huset.  Jeg får bare lyst å gråte, og det er i tillegg til å hente i barnehagen, passe på at de har klær og utstyr med hver dag, lage middag og kvelds tell og legging på yngste. 
 

Om jeg er helt ærlig vil jeg bare legge igjen alt, å løpe vekk fra alt å flytte på en hybel for meg selv å aldri snakke med noen igjen!

Jeg takler ikke mer, er bare på bristepunktet hele tiden!  Hvordan takler normale mennesker livet, alt dette og å gå på jobb hver dag? Det undrer jeg meg  virkelig over. Jeg er heldigvis ufør, eller hadde jeg garantert bare logget av for lengst!  

Anonymkode: bede1...301

Jeg takler det ikke jeg heller. Er i samme situasjon. ☹️ Nettopp tilbake på jobb etter 2 mnd sykemelding, det hjalp litt. Men er jo tilbake til det samme kjøret nå 🤷‍♀️

Anonymkode: ef8e3...487

[AnonymBruker]

Det er vel ikke så rart at mannen som jobber 200 %, dvs 75 timers uke ber kona som er hjemme hele dagen om å rydde?

 

Anonymkode: c2e36...444

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 timer siden):

Sover mellom 7 - 11 timer

Vi har ikke familie i  nærheten og ingen venner heller. Det er virkelig ikke noe løsning, det er ikke bare noe jeg sier og jeg er ikke deprimert så det går ikke over sånn heller.  Jeg bare sliter med at å være voksen og ha familie har for mange krav og jeg blir utmattet og frynsete!  Jeg må ligge på sengen å stirre i taket i 5 timer for å takle å lage middag og legge et barn, så er det å sove å stirre i taket i 5 timer igjen.  Det er ikke nok tid til å bygge opp overskuddet, når overskuddet endelig er bygget opp blir det ferie, jul, besøk osv og jeg tappes igjen.  

Ts

Anonymkode: bede1...301

Depresjon er jo akkurat det du beskriver TS... 

Anonymkode: 68326...c58

[AnonymBruker]

Kan dere få hjelp av Familiestøtten?

Anonymkode: 7a6e9...c46

[AnonymBruker]

Evt. ta kontakt med familievernkontoret for hjelp og avslasting. Det kan umulig være sunt for barn å vokse opp under slike forhold.. 

Anonymkode: 0697b...98d

[AnonymBruker]

Jeg ville solgt huset og flytt nærmere der dere får tjenester (vaskehjelp osv). Begynn med matkasser og bestill mat via Oda. Dere må faktisk gjøre drastiske endringer i livene deres. 

Anonymkode: 8414c...e57

[AprilLudgate]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

De fleste takler å sjonglere jobb og husarbeid fordi de har partnere som hjelper til istedet for å beorde. De fleste klarer delegere, fordi de har en partner som hjelper til.

De fleste kommer seg igjennom dagene fordi partneren bryr seg om de, og ikke beordrer en som allerede er utslitt til å gjøre enda mer.

Jeg hadde rømt, om jeg hadde hatt en idiot av en partner.

Anonymkode: 248b5...b6a

Det kan tenkes at det ikke foregikk helt slik TS beskriver.

TS: får du ordentlig behandling? Også medisinsk?

Har du ubehandlet adhd eller autisme? 

Endret 6 timer siden av AprilLudgate

[AnonymBruker]

Til dere som spør "hvorfor fikk du barn da?", så håper jeg dere er like på og kritiske neste gang det kommer utsagn som "du angrer aldri på barna du får 🥰🥰😍" og "tenk på gamlehjemmet". For det er desverre empatiløse/barnehatende/simple sjeler her inne som helt ukritisk lirer av seg sånt uten et snev av nettvett. Det er konstruktivt å ta utsagn som det, å gaule om det i en tråd til en overveldet mamma er ikke det. Nå er barna her, og de kan ikke returneres.

TS, har du noen tanker om hva som kunne gjort situasjonen bedre for deg?

Anonymkode: c1fde...8ce

[TLR]

AnonymBruker skrev (10 timer siden):

Det er så utrolig trist å lese svarene i denne tråden. Jeg tror det er en stor andel av brukere på KG som rett og slett fullstendig mangler empati, og elsker å sparke folk som allerede ligger nede.

Anonymkode: d8a8d...ed2

Har empati men er realisk. Noen ganger må man ta seg selv i nakken 

[AnonymBruker]

Hei! Jeg er alenemor til to og i full jobb. Jeg har også tidligere deprimert som følge av en livskrise, og følte på det samme kaoset som TS her beskriver. Jeg ble i denne perioden liggende passiv under dyna, den miste oppgave ble for stor - klarte å gjøre et minimum for at barna skulle ha det greit, men ikke mer. For meg ble redning rutiner, og nå har jeg klart å komme meg opp av grøfta og er er på full fart inn i en overskuddstilværelse hvor jeg faktisk ser og utnytter ressursene mine. Faste rutiner:

0600: Står opp går på badet selv

0630: Vekker barna, de steller seg selv

Lager frokost og matpakker, ta ut av oppvaskmaskin. Drikker kaffe.

0730: Barn 1 sendes på skole

Rydder etter frokost, sminker og ordner meg selv

0750 Barn 2 sendes på skole

0800 Drar på jobb

1600 Hjem fra jobb, lager middag. 

1700 - 2000 Kjøring fritidsaktiviteter eller lekser. Vaske 1 rom, vaske og brette en klesvask. Handle ved behov.

2000 Kveldsmat og legging av barn 

21 - 22 Pakke sekker, sette på oppvaskmaskin

22 - 23 Egentid (TV og/eller personlig pleie)

23 Legger meg

I helgene prioriterer jeg å sove lenger, men følger planen for husarbeid da også. 

Anonymkode: 41e7f...f6e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Alt jeg finner på nett er BS om å fjerne/deleger oppgaver for må minimer stress, men det er ikke mulig.

Allerede her er det jo motvilje til å gjøre noe med dette...klart det er mulig, slutt å tull, "Alle" klarer å fordele oppgaver i hjemmet. Så den innstillingen er BS om du spør meg...

Er du deprimert? Har du angst? Får du oppfølging hos legen for dette? Hvis ikke er det på tide.
Du skal prioritere legetimen din, og kanskje enda agendaen der... for dine reaksjoner er ikke normale dessverre.
Om det er noe fysisk galt, eller om det er psykisk er ikke lett å vite, men legen er rett sted.

Jobber du? Du nevner ikke jobb... er du hjemme hele dagen, uten jobb, men klikker om mannen synes du skal rydde litt?
For alt annet du nevner er jo helt normale ting de fleste fint tar seg av sammen med 100% jobb. 

Får du nok søvn og nok d-vitamin?
Jeg blir lett nesten litt deprimert om vinteren uten skikkelig tilskudd av d-vitamin (40-50 ug daglig for min del - de anbefale 10ug hjelper meg nada...). Da kan livet føles slik du beskriver faktisk. En evig døs av underskudd og tiltaksløshet. Så om du ikke har passet på D-vitaminene er det allerede en mulig årsak. Her i huset er det vinterens viktigste ting, å huske d-vitaminene. Jernmangel som noen påpeker kan nok føles ganske likt. Få legen til å ta en god screening. Og ehm, skal sies herfra, at jeg trenger av en eller annen grunn mer d-vitamin enn legen mener jeg trenger. Nivåene kan være helt normale på blodprøvene, evt "i nede del av normalen", og jeg har allikevel enorm effekt av tilskudd. Så jeg må si jeg under meg veldig over det normalnivået, og har for egen del bestemt at det er bare tall noen har bestemt, så får jeg høre på min egen kropp i stedet. Legen sier det ikke er skadelig med tilskuddet, hun mener det ikke er vits når prøvene er fine, men at jeg jo bestemmer selv. Jeg bestemmer at jeg vil ha overskudd, energi og ikke føle meg deprimert, selv om prøvene er normale. 

Søvn er jo vesentlig... minst 8 timer. Om vinteren trenger jeg mye mer søvn enn om sommeren. Også helt naturlig egentlig. Skulle gjerne hatt 9-10 timer om vinteren...og en 6-7 om sommeren. Så å sove nok, prioritere god og nok søvn, kan være magisk.

Men, ryddes må det jo selv om du føler deg sliten. Du virker nesten litt sånn trassig... som 8-åringen min kan bli når jeg sier hun skal rydde opp etter seg. Men du er voksen og kan ta deg sammen. Kanskje du må ta en alvorsprat med deg selv om å være voksen, at det er greit at voksenoppgaver er kjipt, men sånn seriøst liksom, slutte å oppføre seg som en forvokst tenåring. Hender jeg må bli litt streng med meg selv om akseptere en viss sorg over at voksne ikke alltid er så gøy. Men at jeg har forlatt barnerommet, så klesvask må faktisk tas før jeg evt sjekker facebook.

Og for guds skyld, bli kvitt sosiale medier!! Hvis du er på dem, de er drepen for motivasjonen til et helt vanlig LIV. Men så er det et helt vanlig liv vi faktisk skal leve. Så har du snap, insta, facebook, tiktok osv, slett appene i minst 30 dager og se hva det gjør med deg - og med huset ditt. Jeg tuller IKKE! Har gjort dette flere ganger selv. To apper har kommet tilbake men med kraftige reguleringer så de ikke blir så lett å bry seg om. Livet er mye bedre uten! Virkelig.
 

Anonymkode: f9912...a0c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jobber du? Du nevner ikke jobb... er du hjemme hele dagen, uten jobb, men klikker om mannen synes du skal rydde litt?
For alt annet du nevner er jo helt normale ting de fleste fint tar seg av sammen med 100% jobb. 

 

Anonymkode: f9912...a0c

TS skriver jo at hun er ufør, så mest sannsynligvis er hun 100% ufør.

Anonymkode: fc66d...f98

[AnonymBruker]

Hvorfor i all verden få to barn når du åpenbart ikke engang klarer å ivareta din egen personlige hygiene og har så sterkt nedsatt boevne? 😨

Her må du kontakte barnevernet for barnas skyld 💙

Anonymkode: d7e4f...e4a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Klart det er relevant om man får barn som ufør ….

Anonymkode: 4af80...01e

Det er ikke relevant for trådens tema som er tips og råd til hvordan TS kan få det bedre. Din fordømmelse er ikke til noen hjelp for TS.

Anonymkode: 5ac9c...f4b

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (16 minutter siden):

Hvorfor i all verden få to barn når du åpenbart ikke engang klarer å ivareta din egen personlige hygiene og har så sterkt nedsatt boevne? 😨

Her må du kontakte barnevernet for barnas skyld 💙

Anonymkode: d7e4f...e4a

Herregud... hvorfor anta så mye negativt rundt ting du ikke vet noe om? Du aner ikke når TS ble syk og det har uansett ikke noe å si nå. Prøv å ikke være så jævlig dømmende.

Kontakte barnevernet er et ok råd, men før man gjør det bør faren trappe ned fra 200% jobb til 100%. Det går bare ikke at barnevernet skal ta over ungene fordi mannen har tatt på seg for mye!

Anonymkode: 5ac9c...f4b