Hva skal jeg gjøre med et liv jeg ikke takler?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 minutter siden):

Til og med folk i hundre prosent jobb rekker å dusje i tillegg til å rydde og ta seg av barn og hjem.

Anonymkode: 71f35...fb3

Men det er ikke like lett når man allerede er syk, og har en egoist av en partner som beordret en til å rydde fremfor å dusje...

Anonymkode: 248b5...b6a

[AnonymBruker]

Er du utredet for Asperger/adhd?

Anonymkode: a3320...e40

[AnonymBruker]

Kjenner jeg er oppriktig nysgjerrig på om du var uføretrygdet før dere valgte å få to barn uten familie eller venner i nærheten?

Anonymkode: 07e26...ec2

[Brukerano]

Kan du faktisk reise bort en uke? Faktisk ta en pause? 
 

jeg har det som deg, men jeg har ikke barn. Og jeg kan ikke få barn. Jeg takler ikke livet som voksen. Alt som skal gjøres, maten som skal lages. Jeg har flere sammenbrudd hver uke. Og drømmer ol å bare rømme fra alt 

[Nutz]

AnonymBruker skrev (44 minutter siden):

Har mangel på jern men tar tilskudd nå.

Legen kan ikke gjøre noe med hvordan jeg har det, med mindre hun flytter inn og overtalt familien min.

Det er ingen av firmaene som kommer hit vi bor, de rydder heller ikke.

Sover mellom 7 - 11 timer

 

 

Han hjelper til men han jobber 200% også, er vanligvis han som rydder bad og stue. Men nå etter nyttår er det mye på jobb og han har ikke like god tid. Så jeg må gjøre mer, men er allerede utbrent etter jul.

 

Vi har ikke familie i  nærheten og ingen venner heller. Det er virkelig ikke noe løsning, det er ikke bare noe jeg sier og jeg er ikke deprimert så det går ikke over sånn heller.  Jeg bare sliter med at å være voksen og ha familie har for mange krav og jeg blir utmattet og frynsete!  Jeg må ligge på sengen å stirre i taket i 5 timer for å takle å lage middag og legge et barn, så er det å sove å stirre i taket i 5 timer igjen.  Det er ikke nok tid til å bygge opp overskuddet, når overskuddet endelig er bygget opp blir det ferie, jul, besøk osv og jeg tappes igjen.  

Ts

Anonymkode: bede1...301

Får sikkert pes for dette, men må bare spørre: hvorfor har du valgt å få barn?

[AnonymBruker]

Nutz skrev (10 minutter siden):

Får sikkert pes for dette, men må bare spørre: hvorfor har du valgt å få barn?

Kan godt gi deg litt pes, jeg.

Du behøver ikke denne informasjonen til noen ting. TS har sannsynligvis fått barn av samme grunn som alle andre får barn, dette er ikke nødvendig å spørre om og hun behøver ikke å forsvare det ovenfor deg. Spørsmålet du stiller er ikke relevant for trådens tema, med mindre du har en tidsmaskin til utlån. TS ber om råd til hva hun kan gjøre for å få det bedre. Det er så unødvendig og slemt å komme med stikk til noen som allerede står på stupet.

Anonymkode: 5ac9c...f4b

[AnonymBruker]

Tror du trenger en innleggelse på psykiatrisk avd. 

Anonymkode: 521dc...935

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

De fleste takler å sjonglere jobb og husarbeid fordi de har partnere som hjelper til istedet for å beorde. De fleste klarer delegere, fordi de har en partner som hjelper til.

De fleste kommer seg igjennom dagene fordi partneren bryr seg om de, og ikke beordrer en som allerede er utslitt til å gjøre enda mer.

Jeg hadde rømt, om jeg hadde hatt en idiot av en partner.

Anonymkode: 248b5...b6a

 

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Så at han jobber mye for han rett til å kommandere deg rundt som en slave som ikke engang rekker dusje? Han mener helt seriøst at det er viktigere at du rydder kjøkkenet enn at du rekker ta deg en dusj?

 

Anonymkode: 248b5...b6a

Jeg tror nok heller TS mann gjør enormt mye. Både med hjem og barn, i tillegg jobber han 200%, som TS skriver. "Beordringen" kan nok og være erfaringen hans om at TS faktisk må ha hjelp for å klare helt elementære ting i en husholdning.
 

Hadde han vært en idiot av en partner som du skriver- så hadde HAN rømt for lengst. Unnskyld TS, men det høres utrolig slitsomt ut å bo med deg. Du er sikkert vennlig og grei, men kjente jeg bare ble dratt med av det pessimistiske svartmalingen av livet- og du skriver at du er ikke en gang deprimert? Er du bare utrolig negativ? To friske barn, en partner som stiller opp, hele dagene for deg selv og alt du ser er slit og mørke?

For meg høres det ut som depresjon- men kjenner samtidig til mennesker som bare ser grusomt mørkt på alt.

Anonymkode: 7cb89...35a

[AnonymBruker]

Det er så utrolig trist å lese svarene i denne tråden. Jeg tror det er en stor andel av brukere på KG som rett og slett fullstendig mangler empati, og elsker å sparke folk som allerede ligger nede.

Anonymkode: d8a8d...ed2

[AnonymBruker]

Det er en fase, du kommer til å føle deg bedre om en liten stund. Husk at man ikke skal ta store livsavgjørelser i kriser og vanskelige livsfaser. Du trenger hvile og å prate med noen. Kanskje legen er fin å prate med eller kan henvise deg.  

Anonymkode: 01cd0...12b

[AnonymBruker]

Nutz skrev (7 timer siden):

Får sikkert pes for dette, men må bare spørre: hvorfor har du valgt å få barn?

Ah! Rydd vei folkens! Vi har fått inn livs-eksperten her! Gratulerer! Hvordan føles det å være et ultra-fantastisk menneske som vet hvordan alle valg vil påvirke livet og som vet hvordan livet garantert blir? Vær så snill, gi oss svaret O du store person!

Anonymkode: 99f17...244

[Memorangen]

Men i alle dager, du er er ufør og har et nervøst sammenbrudd og mannen beordrer deg til å rydde? Han høres jo helt gal ut. Her må faktisk han innse at han må ta den største lasten hjemme en periode, ellers må dere faktisk ha hjelp. 

[AnonymBruker]

Du og mannen må faktisk finne løsninger på dette. Det bor barn i huset, som ut fra din beskrivelse, lever i en svinesti, som ikke får middag, som har foreldre som ikke evner og som ikke er påskrudd. Og det er bekymringsfullt. 

Her må dere manne og kvinne dere opp slik at dere kan gi barna god omsorg, gode oppvekstvilkår og gode levekår. 

Anonymkode: 6ed8f...e35

[hvaduikkeser]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Du må gå til legen og få en sykemelding, og muligens få en henvisning til samtalehjelp. Det høres ut som dere må prioritere annerledes. Hvorfor må han jobbe 200%? 
Når man har små barn så må man innse at man ikke kan kjøre samme linje som før. Det går ikke opp. Nå er vel begges helse, samt det å ta godt vare på barna det som bør prioriteres først og fremst. Personlig er jeg først og fremst mamma, alt annet kommer lengre bak i rekka. 

Anonymkode: 58627...390

Sykmelding fra å være ufør?

[AnonymBruker]

Akkurat middagen kan dere kjøpe ferdig. 

Anonymkode: 7a6e9...c46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Du og mannen må faktisk finne løsninger på dette. Det bor barn i huset, som ut fra din beskrivelse, lever i en svinesti, som ikke får middag, som har foreldre som ikke evner og som ikke er påskrudd. Og det er bekymringsfullt. 

Her må dere manne og kvinne dere opp slik at dere kan gi barna god omsorg, gode oppvekstvilkår og gode levekår. 

Anonymkode: 6ed8f...e35

Enig i dette. 
Om dere, som er to voksne i husholdningen, ikke klarer å gi barna dere har satt til verden helt elementære ting som et rent hus, middag og emosjonell kontakt, så får dere kontakte barnevernet og be om hjelp derfra. 
Makan til sutring. 

Hilsen alenemor i full jobb, som bretter opp ermene og gjør det som må gjøres fordi barna mine fortjener det. Aldri har jeg lagt meg til under dyna og gitt opp, mens barna blir overlatt til seg selv.

Anonymkode: ac527...9b0

[AnonymBruker]

Hvorfor satte du i gang med familie som ufør? Stakkars mann som jobber så mye og er også utslitt.

Anonymkode: 4af80...01e

[AnonymBruker]

Vet ikke om du tror på noe ts, men bønn virker. Det er bevist gang på gang, og har selv erfaring med at å be faktisk skaper endring. 

Jeg er selv i en veldig dårlig periode nå, og deg eneste jeg føler jeg har kontroll over er bønnen. Og allerede 3 dag etter at jeg begynte å be skjedde det positive endringer som gavner meg. 
Opplever ingen stor mirakuløs endring, men små skritt i riktig retning ❤️
kanskje Verdt et forsøk i alle fall? 

Anonymkode: ab5dd...93c

[AnonymBruker]

Stakkars dere ❤️

Det du beskriver høres ikke ut som veldig veldig mye på timeplanen, men det er nok overveldende når du ikke er helt på plass etter jula. Det ER energitappende å være vert og være rundt så mange mennesker! 

Jeg tenker at et alternativ du har her, er å lage deg delmål. Her er en liste jeg fint kunne finne på å bruke ila en dag: 

* Legg fra deg telefonen/stå opp av senga og ta ut av oppvaskmaskinen. Før du setter deg igjen eller går tilbake til dyna, så setter du inn i oppvaskmaskinen.

* På kvelden, ta ut av oppvaskmaskinen igjen. 

* Om morgenen: sett inn i oppvaskmaskinen før du begynner å smøre matpakke. Når du er ferdig levert, sett inn resten fra morgenen, så kan du legge deg under dyna og hvile frem til første avtale.

* Rett før du går avsted til avtalen din (ha gjerne på sko, samma det), så går du innom kjøkkenet og tar med deg søpla. 

* Når du er hjemme fra avtalen din så setter du i nye poser, henger også en på tripptrappstolen som du fyller opp i løpet av dagen. 

* Så bestiller du deg to nye robotstøvsugere, en til hver etasje. Med sånn moppefunksjon. Bruk de flittig når de kommer, bond med mannen din over hvordan dere kan styre de fra tlf osv. 

* Sett på en maskin med tøy. Sleng alt i trommelen når den er ferdig, selv om strømmen er dyr. 

* Rydd gang før ungene kommer hjem. 

* Rydd ganga etter at ungene har kommet hjem.

* Vask over bord og kjøkkenbenk. 

- Og du? Noen ganger fyller jeg oppvaskmaskin bare halvfull, sånn at det skal være lettere for meg å ta det ut igjen. Av og til tar jeg ut bare en etasje før jeg fyller på igjen og kjører alt en gang til.

Jeg lar heller soverommet og vaskerommet være fullt kaos, og stua innbydende og hyggelig. Jeg prøver å passe på at oppvaskmaskinen er tømt før vi begynner å spise middag (som forresten mannen har laget). 

Anonymkode: 76c7e...eee

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Enig i dette. 
Om dere, som er to voksne i husholdningen, ikke klarer å gi barna dere har satt til verden helt elementære ting som et rent hus, middag og emosjonell kontakt, så får dere kontakte barnevernet og be om hjelp derfra. 
Makan til sutring. 

Hilsen alenemor i full jobb, som bretter opp ermene og gjør det som må gjøres fordi barna mine fortjener det. Aldri har jeg lagt meg til under dyna og gitt opp, mens barna blir overlatt til seg selv.

Anonymkode: ac527...9b0

Fysj så kvalmt å klare å skrive noe slikt til et menneske i krise. 

Anonymkode: 576e5...c83