Å savne noen som man vet ikke er bra for en..

[AnonymBruker]

Det har gått mange år siden jeg kjente denne personen, men savnet er fortsatt der. Han var nesten 30 år eldre enn meg (Ja, jeg vet det er veldig mye), men han er absolutt den som jeg har vært aller mest glad i, og den som jeg har elsket mest ut av alle mennene som jeg har hatt noe forhold til. Vi hadde så mange fine samtaler og øyeblikk sammen. Vi kunne snakke om alt, og jeg følte meg så "sett". Følte aldri at jeg måtte være noen andre enn meg selv sammen med han. Tror aldri jeg har følt så sterk tiltrekning til noen før, det var noe helt spesielt. Jeg syns han var så utrolig fin.

Men så var det såklart ting som ikke var bra også. Ganske mange ting faktisk som helt åpenbart ikke var bra, og det endte med at jeg tvang meg selv til å kutte kontakt selv om jeg egentlig ikke ønsket det. Det har gått flere år nå og han ofrer meg sikkert ikke en tanke engang nå i dag, og det er jo greit. Jeg forventer ikke det, og hvis jeg skal være logisk og snill mot meg selv så vet jeg jo at jeg ikke bør ha noe med han å gjøre. Allikevel så er savnet og begjæret fremdeles der dypt inni meg, og jeg syns det er vanskelig å håndtere. I flere år nå har jeg gått og tenkt på han. Ofte så ser jeg ting, leser ting, hører sanger som jeg tenker at jeg gjerne skulle fortalt han om eller sendt til han, fordi det er noe jeg vet han ville likt eller ville syns var gøy. 

Det er ganske ensomt. Både fordi jeg ikke har han i livet mitt, og fordi jeg føler ikke at jeg har noen jeg kan snakke med om det. Jeg er redd folk vil dømme meg hvis jeg snakker med noen om det. De få gangene jeg har prøvd føler jeg at folk gjør det, og at de ikke forstår hvorfor jeg hadde følelser for denne personen når han var så mye eldre enn meg. Jeg kan jo ikke noe for at jeg følte meg tiltrukket av han og at jeg fikk så sterke følelser for han.

Så derfor skriver jeg her så jeg hvertfall får skrevet ned noen tanker og luftet de ut anonymt. Og jeg vil gjerne høre hvis noen andre har lignende erfaringer som kan fortelle hvordan dere håndterer å fortsatt ha følelser for noen som dere vet ikke er bra for dere, og som dere ikke lengre har i livet deres.

Anonymkode: 90dee...263

[AnonymBruker]

Det er helt normalt når man selv føler seg ensom. Jeg savner noen ganger  min eksmann og kjernefamilielivet men jeg vet jo godt at vi ikke kan være sammen. Det er bare å tenke på alt det negative som førte til skilsmisse. Jeg vil ikke tilbake dit. 
 

 

 

 

 

Anonymkode: 61aae...b8b

[AnonymBruker]

Å savne noen som har gjort livet vanskelig for en er jo et tegn på en ikke har lært seg å ta vare på seg sjøl og reagere på urett.
Hvorfor ikke savne noen som har vært omsorgsfull og inkluderende og respektfull i stedet ? Det hadde vært det normale . 
Grunnen til at en ikke har normale holdninger og riktig innsikt til at en IKKE skal savne noen som har behandlet en dårlig er fordi en ikke er vant til en god og omsorgsfull relasjon til en mann / partner.   
En må knekke koden for å kunne ta inn en forståelse av en fortjener noe bedre.  
Da er det noen som går og får terapi for å bli mere glade i seg sjøl. 
Det er å anbefale ❤️
 

Anonymkode: 155bf...aff