Mor og barn ønsker ikke samvær

[AnonymBruker]

Her må jeg være veldig forsiktig og anonymisere en del. Ønsker bare seriøse svar. Alt jeg skriver er helt sant. 

 

Barnet ønsker ikke samvær med mor. Barnet har bodd i fosterhjem siden spedbarnsalder og er i dag mellom 9-11 år gammel. Barnet sier til mor "du er ikke mammaen min", og " jeg har min egen mamma", "ikke kall deg mamma",  og stygge bemerkninger etc. Barnet er nok påvirket i stor grad av fosterforeldrene som ikke legger til rette for noe kontakt med barnets mor eller øvrig biologisk familie. Frem til nylig visste ikke dette barnet hvem som var moren. Ingen i familien har gjort noe galt mot barnet noen gang.

Den øvrige familien til mor har ikke vært interessert i å ha omsorgen for barnet. I dag nekter barnet ofte samvær med mor og div rettssaker har vært prøvd, men de nytter ikke da de ikke blir gjennomført. I dag har mor et helt annet liv enn for 11 år siden, og er lei av å prøve uten at det fører til noe. Mor har dermed besluttet å trekke seg helt unna. Hva med far? Det har også vært en god del mobbing av mor både fra instanser, barnet og fosterforeldrene og mor antar ved 12 års alder vil barnet ha mer å si og dermed vil samvær stoppe helt eller fosterforeldrene vil beslutte adopsjon og tvinge gjennom. Fosterforeldrene er dessuten mer enn 30 år eldre enn foreldrene. Mor har fått høre disse årene hun ikke er bra nok, og at ting ikke har forandret seg nok til at hun kan være en god mor for andre barn. Mor har likevel et godt liv og et helt annet liv i dag med jobb/skole og ny mann og er ikke interessert i å få høre at hen ikke duger lenger. Mor opplever at fosterforeldrene ikke syns hun er bra nok og ønsker barnet for seg selv og ikke får noe informasjon eller innsyn i barnets liv. Barnet hilser ikke på mor ute, og viser misnøye over gaver hen får. Mor får ikke være alene med dette barnet. Alt blir begrunnet med at barnet ikke vil og trenger fosterforeldrene tett på 24/7. Det har vært en ok dialog mellom alle, men svært sjelden de siste årene. Kan barna til fostermor påta seg barnet? Hva vil skje når barnet er myndig?

Nå må alle i mors familie få være i fred fra denne fosterfamilien. Hva er riktig å gjøre av far? Mange såre og vanskelige følelser, og mor fremstår mest av alt fårnærmet. 

Anonymkode: e2b96...d9c

[AnonymBruker]

Det er du som er far? 

Anonymkode: 2cb35...3e7

[AnonymBruker]

Stakkars barnet. 

Synes barnet skal la være å ha kontakt med den biologiske moren da denne damen ikke har hvert i livet til barnet. 

Her er foster moren! Den sanne mamman til barnet. 

Anonymkode: c3a38...b5d

[AnonymBruker]

Var kasteball i systemet selv fra fødsel.

Kuttet ut all kontakt med mor som 14 åring og aldri sett meg tilbake.

Så: hvorfor var barnet under barnevernet fra fødsel av?

Anonymkode: 2df01...0c8

[AnonymBruker]

Det er nok ikke uten grunn at barnet var i fosterhjem fra fødsel av. Mor virker veldig selvsentrert. Det meste i hovedinnlegget handlet om hva mor har vært igjennom, at hun har blitt behandlet dårlig, hun opplever at, etc. Var svært lite konkrete ting uten at mor sine følelser ble nevnt. Og hvordan barnet faktisk har det og hva det ønsker ble lite vektlagt. 
Jeg forstår at det er vanskelig for mor, men om samvær ikke er ønsket og gjennomførbart så er det nok best for barnet å slippe. 

Anonymkode: f0305...ccb

[Katten89]

Skjønte ikke helt hva du vil ha svar på. Høres ut som en elendig mor. Og selv om hun har bedret seg står datteren fritt til å avvise henne. Synes ikke synd på dama. 

[AnonymBruker]

Barnet opplever jo ikke at mor er mor, det er jo ikke så rart når barnet har vokst opp i fosterhjem. Dette er en konsekvens moren må ta, det var hun som sviktet. Barnet er uskyldig.

Anonymkode: 5e661...b58

[AnonymBruker]

Håper bio familie lar barnet få være i fred. Håper de setter sitt eget ego til side. 

La barnet få være med sin ekte familie (fosterfamilien), uten mer innblanding.

Anonymkode: 9bce8...514

[AnonymBruker]

Det er da ikke rart at en elleveåring som inntil nylig ikke har visst hvem som var moren synes det blir fryktelig vanskelig at et ukjent menneske plutselig kommer og kaller seg mamma?

Synes det gjøres mye uklokt her, som nok vanskeliggjør å få bygget noe kontakt med barnet.

En må forstå hvordan dette oppleves for barnet, og hva barnet står i.

 

Anonymkode: d6c59...577

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Det er nok ikke uten grunn at barnet var i fosterhjem fra fødsel av. Mor virker veldig selvsentrert. Det meste i hovedinnlegget handlet om hva mor har vært igjennom, at hun har blitt behandlet dårlig, hun opplever at, etc. Var svært lite konkrete ting uten at mor sine følelser ble nevnt. Og hvordan barnet faktisk har det og hva det ønsker ble lite vektlagt. 
Jeg forstår at det er vanskelig for mor, men om samvær ikke er ønsket og gjennomførbart så er det nok best for barnet å slippe. 

Anonymkode: f0305...ccb

Hvis det er mor som skriver dette er så det ikke rart det er hennes følelser det legges mest vekt på. Ut av forholdets art er ikke sikkert mor vet hva det barnet føler heller.

Anonymkode: bc72a...d82

[AnonymBruker]

Jeg far opplevde å bli avskrevet rett etter fødsel. jeg kan ikke skrive så mye om grunnen, men det har vært et kjønnsskifte hos en av foreldrene slik at det er ikke to foreldre lenger. Jeg har ikke sagt jeg ikke var enig i påstanden. Uten at kjønnskorigerende operasjon ble gjennomført var det vanskelig å ha omsorg for begge 

Anonymkode: e2b96...d9c

[AnonymBruker]

Barnets beste må gå først, selv om det smerter biologisk mor. Det er nok vanskelig å knytte en god relasjon til en fremmed som kaller seg mor, og som kanskje mest av alt oppleves for barnet å skape uro og ustabilitet i kjernefamilien og hverdagen. 

Anonymkode: da1af...105

[AnonymBruker]

Men - tenkte du egentlig å spørre om hva den biologiske faren bør gjøre…?

Du har et par spørsmål om ‘men hva med far’, de druknet bare litt i fortellingene omkring mor,

 

 

Anonymkode: d6c59...577

[AnonymBruker]

Det ble noen misforståelser. Grunnen til at jeg skriver mye om mor er fordi hun har vært involvert hele tiden, men ikke jeg.

Anonymkode: e2b96...d9c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 minutt siden):

Jeg far opplevde å bli avskrevet rett etter fødsel. jeg kan ikke skrive så mye om grunnen, men det har vært et kjønnsskifte hos en av foreldrene slik at det er ikke to foreldre lenger. Jeg har ikke sagt jeg ikke var enig i påstanden. Uten at kjønnskorigerende operasjon ble gjennomført var det vanskelig å ha omsorg for begge 

Anonymkode: e2b96...d9c

Man er da forelder selv om man har skiftet kjønn. Omsorg for begge? Er det snakk om to barn? 

Anonymkode: 401d3...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Her må jeg være veldig forsiktig og anonymisere en del. Ønsker bare seriøse svar. Alt jeg skriver er helt sant. 

 

Barnet ønsker ikke samvær med mor. Barnet har bodd i fosterhjem siden spedbarnsalder og er i dag mellom 9-11 år gammel. Barnet sier til mor "du er ikke mammaen min", og " jeg har min egen mamma", "ikke kall deg mamma",  og stygge bemerkninger etc. Barnet er nok påvirket i stor grad av fosterforeldrene som ikke legger til rette for noe kontakt med barnets mor eller øvrig biologisk familie. Frem til nylig visste ikke dette barnet hvem som var moren. Ingen i familien har gjort noe galt mot barnet noen gang.

Den øvrige familien til mor har ikke vært interessert i å ha omsorgen for barnet. I dag nekter barnet ofte samvær med mor og div rettssaker har vært prøvd, men de nytter ikke da de ikke blir gjennomført. I dag har mor et helt annet liv enn for 11 år siden, og er lei av å prøve uten at det fører til noe. Mor har dermed besluttet å trekke seg helt unna. Hva med far? Det har også vært en god del mobbing av mor både fra instanser, barnet og fosterforeldrene og mor antar ved 12 års alder vil barnet ha mer å si og dermed vil samvær stoppe helt eller fosterforeldrene vil beslutte adopsjon og tvinge gjennom. Fosterforeldrene er dessuten mer enn 30 år eldre enn foreldrene. Mor har fått høre disse årene hun ikke er bra nok, og at ting ikke har forandret seg nok til at hun kan være en god mor for andre barn. Mor har likevel et godt liv og et helt annet liv i dag med jobb/skole og ny mann og er ikke interessert i å få høre at hen ikke duger lenger. Mor opplever at fosterforeldrene ikke syns hun er bra nok og ønsker barnet for seg selv og ikke får noe informasjon eller innsyn i barnets liv. Barnet hilser ikke på mor ute, og viser misnøye over gaver hen får. Mor får ikke være alene med dette barnet. Alt blir begrunnet med at barnet ikke vil og trenger fosterforeldrene tett på 24/7. Det har vært en ok dialog mellom alle, men svært sjelden de siste årene. Kan barna til fostermor påta seg barnet? Hva vil skje når barnet er myndig?

Nå må alle i mors familie få være i fred fra denne fosterfamilien. Hva er riktig å gjøre av far? Mange såre og vanskelige følelser, og mor fremstår mest av alt fårnærmet. 

Anonymkode: e2b96...d9c

Hei Ts. 

Jeg antar at barnet føles seg sviktet og uønsket. Man skal ikke i den alderen føle seg uønsket (det at barnet ble fratatt mor og morens familie ikke ville ta ansvar er mer nok til føle seg uønsket) 

Det er vanskelig situasjon. Ja, man kan forbedre seg om man har vært  dårlig mor. Men om det er nok til å reparere forholdet er vanskelig å si.  Det barnet har allerede vært gjennom mye. Fokuset burde ikke være å sette "etiketter" på hvem som er mor og hvem som er fostermamma. Når barnet får det bedre faller slike ting naturlig.  Det er  dype sår som må helbredes hos barnet, tillit som må fikses og forhold som må pleies.  

Leser lite om fars forhold til barnet i innlegget. 

Rett meg men har barnet levd uvitende frem til nå om at vedkommende har en annen biologisk mor? 

Anonymkode: bc72a...d82

[Pippi Lotta]

Historien henger jo ikke helt sammen, men den er kansje skrevet om for å anonymisere? Hvorfor er mor allerede lei av å prøve, om barnet inn til nylig ikke har vist hvem hun var en gang? Om de in til nylig ikke har kjent hverandre, så betyr jo det at mor har gått lei rimelig fort.

Det er veldig forståelig at barnet synes det er vanskelig at en biologisk forelder plutselig duker opp. Det er et traume å bli forlat, og det tar selfølgelig my tid å bygge opp slik tilit på ny!

Så er det altid vanskelig å være forelder (selv om barnet aldri er blit forlat)! Det at barne er sinte, sure og ufordragelige mot omsorgspersonene sine er en naturlig del av deres utvikling, de trenger å erfare at foreldrene (eller meneskene som har foreldre rollen) elsker de uanset.

Jeg synes det er bekymringsværdig at TS fokuserer så mye på mor sine følelser og så lite på barnet. Har de biologiske foreldrene forsøkt å be om rådgivning eller kurs?

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det ble noen misforståelser. Grunnen til at jeg skriver mye om mor er fordi hun har vært involvert hele tiden, men ikke jeg.

Anonymkode: e2b96...d9c

Du skrev jo at inntil nylig så visste ikke barnet hvem som var moren.

Barnet kjenner åpenbart ingen av dere. 

Her tenker jeg at dere holder dere unna, men at dere sender gaver til bursdag og jul. Og lar barnet kontakte dere dersom det ønsker i fremtiden.

Omsorgsovertakelse fremstår som ren barnemishandling i dette tilfellet, da barnet aldri har hatt noe forhold til hverken biologisk mor eller biologisk far.

Anonymkode: 401d3...09e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Her må jeg være veldig forsiktig og anonymisere en del. Ønsker bare seriøse svar. Alt jeg skriver er helt sant. 

 

Barnet ønsker ikke samvær med mor. Barnet har bodd i fosterhjem siden spedbarnsalder og er i dag mellom 9-11 år gammel. Barnet sier til mor "du er ikke mammaen min", og " jeg har min egen mamma", "ikke kall deg mamma",  og stygge bemerkninger etc. Barnet er nok påvirket i stor grad av fosterforeldrene som ikke legger til rette for noe kontakt med barnets mor eller øvrig biologisk familie. Frem til nylig visste ikke dette barnet hvem som var moren. Ingen i familien har gjort noe galt mot barnet noen gang.

Den øvrige familien til mor har ikke vært interessert i å ha omsorgen for barnet. I dag nekter barnet ofte samvær med mor og div rettssaker har vært prøvd, men de nytter ikke da de ikke blir gjennomført. I dag har mor et helt annet liv enn for 11 år siden, og er lei av å prøve uten at det fører til noe. Mor har dermed besluttet å trekke seg helt unna. Hva med far? Det har også vært en god del mobbing av mor både fra instanser, barnet og fosterforeldrene og mor antar ved 12 års alder vil barnet ha mer å si og dermed vil samvær stoppe helt eller fosterforeldrene vil beslutte adopsjon og tvinge gjennom. Fosterforeldrene er dessuten mer enn 30 år eldre enn foreldrene. Mor har fått høre disse årene hun ikke er bra nok, og at ting ikke har forandret seg nok til at hun kan være en god mor for andre barn. Mor har likevel et godt liv og et helt annet liv i dag med jobb/skole og ny mann og er ikke interessert i å få høre at hen ikke duger lenger. Mor opplever at fosterforeldrene ikke syns hun er bra nok og ønsker barnet for seg selv og ikke får noe informasjon eller innsyn i barnets liv. Barnet hilser ikke på mor ute, og viser misnøye over gaver hen får. Mor får ikke være alene med dette barnet. Alt blir begrunnet med at barnet ikke vil og trenger fosterforeldrene tett på 24/7. Det har vært en ok dialog mellom alle, men svært sjelden de siste årene. Kan barna til fostermor påta seg barnet? Hva vil skje når barnet er myndig?

Nå må alle i mors familie få være i fred fra denne fosterfamilien. Hva er riktig å gjøre av far? Mange såre og vanskelige følelser, og mor fremstår mest av alt fårnærmet. 

Anonymkode: e2b96...d9c

Det riktige å gjøre her spør ts om, men den som trør feil her er ts, enten fordi anonymiseringen lar fantasien til ts løpe løps eller fordi hele beskrivelsen er en oppdiktet historie. 
 

Ingen forstår foreldre opptrer slik du beskriver. Der er lover og regler og der er veiledning for fosterforeldre og tilsyn. 
Skulle fosterforeldre opptre som beskrevet, ville de for lengst mistet retten til å ha fosterbarn. 
 

Det vi ofte ser i saker der foreldre eller nærstående til foreldre går ut offentlig, er at foreldrene er totalt blottet for innsyn i eget liv og egen sak. Der er gjerne et «eie» ønske overfor et barn de har genetisk binding til, men ingen annen positiv binding til. De forstår heller ikke hvordan det er å være barn, og så måtte forholde seg til en eller to foreldre som ikke har vært i stand til å gi barnet det barnet trenger. 
 

Sverting av barnevernet har her gått over til sverting av fosterforeldre. Finn litt bedre søndagsunderholdning enn dette.

Anonymkode: 2545d...4e8

[AnonymBruker]

Du har vel selv som far fått et beslutt på hvor mye du skal få se ditt barn? Du har vel også rett å få prøve å få mer visitasjon. Hvorfor har ikke du tatt større del av livet til barnet ditt? Hva ønsker du? Når barnet blir 18 så kan jo det bestemme selv helt og holdent. Kanskje det søker kontakt eller kanskje det ikke skjer før det er 40 år og kanskje aldri. Virker som at det har gått bra fosterforeldre siden barnet har vært der hele livet sitt. Kanskje det beste er å bare å si «jeg er her for deg hvis du ønsker kontakt». Og så la det være. 

Anonymkode: 926b0...3db