Har du følt at psykologen ikke lytter til deg, men i stedet prøver å overkjøre deg?

[AnonymBruker]

Jeg begynte for noen måneder siden til psykolog hos DPS.  De første timene så følte jeg at hun lyttet og det måtte hun jo også gjøre for å forstå hva jeg sliter med. Men ved rundt fjerde time så begynte psykologen å ta styringen på en måte jeg ikke likte.  Det sa jeg også til henne, at jeg syntes hun brukte timene på ting jeg ikke var interessert i og at hun ikke virket å være enig med meg i hva jeg egentlig trengte hjelp til.  Da anerkjente hun at hun var uenig med meg i hva jeg egentlig trengte hjelp til og at det var hun som var den profesjonelle og at jeg burde lytte til henne. 

Nå er jeg ikke interessert i at psykologen kun skal jatte med meg. Så jeg syntes det var greit å få tilbakemeldinger jeg ikke likte. Men problemet er at  når jeg og hun er uenige så virker hun ikke noe interessert i å høre mine argumenter for hvorfor jeg mener jeg har rett. Hun virker heller ikke interessert i å gi argumenter for hvorfor hun har rett, utover å vise til psykolog-tittelen sin. 

Noen som har opplevd lignende? Jeg har planer om å bytte psykolog. For dette fungerer dårlig for meg. Jeg føler jeg kaster bort både min og hennes tid.  

Anonymkode: 77d8b...b99

[AnonymBruker]

Haha du går jo til psykolog får å få hjelp. Eller ikke ser selv problemet. Så begynner du å jobbe i mot en hjelp 😂😂😂

Anonymkode: 0fbd5...8e2

[AnonymBruker]

Hva er det du selv mener du trenger hjelp til da? 

Og hva er det hun mener du trenger hjelp til? 

Anonymkode: 11233...850

[mommyaka]

Jepp. Jeg kom til en psykolog for å snakk om min angst. Først tine snakket vi om min sykdom, min familie etc. Resten av mine 4 timer snakket vi bare om min datter som sov dårlig og hvordan hun mente jeg kunnet fikse dette. Begynte å gi meg tips til hvordan vi kunne legge henne, rutiner etc( tro meg dette hadde vi holdt o mange år)

Så vi kom aldri inn på min angst etc...alt handlet plutselig min søvn og min datters søvn...:/ gikk ut fra alle de 4 timene trist og gråt da hun aldri hørt på meg. Etter 5 time sa hun at hun tror ikke trenger mer psykologi..og da kunne jeg ringe sånn åpen linje i kommunen 🤦

 

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (12 minutter siden):

Jepp. Jeg kom til en psykolog for å snakk om min angst. Først tine snakket vi om min sykdom, min familie etc. Resten av mine 4 timer snakket vi bare om min datter som sov dårlig og hvordan hun mente jeg kunnet fikse dette. Begynte å gi meg tips til hvordan vi kunne legge henne, rutiner etc( tro meg dette hadde vi holdt o mange år)

Så vi kom aldri inn på min angst etc...alt handlet plutselig min søvn og min datters søvn...:/ gikk ut fra alle de 4 timene trist og gråt da hun aldri hørt på meg. Etter 5 time sa hun at hun tror ikke trenger mer psykologi..og da kunne jeg ringe sånn åpen linje i kommunen 🤦

 

Huff, det var leit. Både at du endte med å gråte etter fire av fem timer fordi psykologen ikke lyttet, men også at du ikke fikk ny psykolog..

TS

Anonymkode: 77d8b...b99

[AnonymBruker]

Ja, skulle snakke om et overgrep. Og sa etterhvert at jeg ikke ville snakke om det så mye, men ville ta det i mitt tempo. Så når jeg var klar for å fortelle mer, så stoppet hun meg og sa "du ville jo ikke snakke om det" Også gikk hun videre til noe annet 

Anonymkode: b5108...fc4

[mommyaka]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Huff, det var leit. Både at du endte med å gråte etter fire av fem timer fordi psykologen ikke lyttet, men også at du ikke fikk ny psykolog..

TS

Anonymkode: 77d8b...b99

Jeg spurte også om vi kunne teste meg for adhd( ganske sikker på at jeg har dette) fikk svar at jeg kunne jeg ikke ha da jeg klarte å utdanne meg...

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 minutter siden):

Ja, skulle snakke om et overgrep. Og sa etterhvert at jeg ikke ville snakke om det så mye, men ville ta det i mitt tempo. Så når jeg var klar for å fortelle mer, så stoppet hun meg og sa "du ville jo ikke snakke om det" Også gikk hun videre til noe annet 

Anonymkode: b5108...fc4

Utrolig trist at du har blitt utsatt for overgrep og ekstremt ufølsomt av psykologen. 

mommyaka skrev (2 minutter siden):

Jeg spurte også om vi kunne teste meg for adhd( ganske sikker på at jeg har dette) fikk svar at jeg kunne jeg ikke ha da jeg klarte å utdanne meg...

Jeg har lest mange artikler om ADHD i avisen det siste året og virker som om det du beskriver her er svært vanlig. Altså at mange psykologer ikke har noe kunnskap om hva ADHD er.  Det blir også spesielt ille når de samtidig er portvoktere for hvem som skla få ADHD-utredning. 

TS

Anonymkode: 77d8b...b99

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (44 minutter siden):

Jepp. Jeg kom til en psykolog for å snakk om min angst. Først tine snakket vi om min sykdom, min familie etc. Resten av mine 4 timer snakket vi bare om min datter som sov dårlig og hvordan hun mente jeg kunnet fikse dette. Begynte å gi meg tips til hvordan vi kunne legge henne, rutiner etc( tro meg dette hadde vi holdt o mange år)

Så vi kom aldri inn på min angst etc...alt handlet plutselig min søvn og min datters søvn...:/ gikk ut fra alle de 4 timene trist og gråt da hun aldri hørt på meg. Etter 5 time sa hun at hun tror ikke trenger mer psykologi..og da kunne jeg ringe sånn åpen linje i kommunen 🤦

 

Men.. angst henger sammen med stress. Så i god behandling bør kilder til stress jobbes nøye med for å redusere angst. F.eks hvis man sover dårlig bør all behandling først starte der faktisk, fordi det er veldig vanskelig å bli bedre psykisk hvis søvnen er dårlig, det er helt grunnleggende kunnskap for psykologer og vanlig ved oppstart i terapi. Det er fryktelig synd dersom psykologen ikke greier å bygge opp nok allianse rundt sammenhengende for den psykiske helsen. Veldig mange i terapi vil veldig gjerne snakke om plagene sine, men er litt uinteressert i å lytte til endrende innspill, dessverre.

Anonymkode: 4990c...4c5

[AnonymBruker]

Jeg tenker at du bør gi dette en sjanse. Hun har mye kunnskap og erfaring med dette og kan se sammenhenger du ikke ser. Det er jo derfor du er der, fordi du ikke greier å løse dette på egenhånd. Hvis du greier å legge argumentene dine til side og jobbe med psykologen i stedet for mot, så vil du kanskje gjøre noen oppdagelser. Jeg har vært der du er og det er ikke bare lett! Men er veldig glad i ettertid for at jeg valgte å legge vekk "egoet" mitt, for når jeg kom ut på andre siden var livskvaliteten min en helt annen.

En i tråden skriver at psykologen bare fokuserte på søvn. Å sove godt er utrolig viktig for psykisk helse. Det er veldig mange som undervurderer akkurat hvor viktig dette er. Tenker at det ikke er rart at hun valgte å bruke tid på det mtp. angst!

 

Anonymkode: 7cf24...5ba

[AnonymBruker]

mommyaka skrev (1 time siden):

Jeg spurte også om vi kunne teste meg for adhd( ganske sikker på at jeg har dette) fikk svar at jeg kunne jeg ikke ha da jeg klarte å utdanne meg...

Men dersom du ikke var henvist for det er det jo ikke sikkert det var satt av ressurser til å gjøre det, og da kan ikke en psykolog bare trylle frem de.

Anonymkode: 9d55f...c44

[Memorangen]

mommyaka skrev (1 time siden):

Jeg spurte også om vi kunne teste meg for adhd( ganske sikker på at jeg har dette) fikk svar at jeg kunne jeg ikke ha da jeg klarte å utdanne meg...

Dette svaret fikk jeg også hos en psykolog en gang. Jeg kunne umulig ha adhd for jeg "hadde jo klart meg bra" . Ikke alle psykologer som er så gode. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 minutter siden):

Men dersom du ikke var henvist for det er det jo ikke sikkert det var satt av ressurser til å gjøre det, og da kan ikke en psykolog bare trylle frem de.

Anonymkode: 9d55f...c44

Men det var jo ikke det psykologen sa. Psykologen sa at hun ikke kunne ha ADHD fordi hun har utdanning. 

Anonymkode: 77d8b...b99

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Men det var jo ikke det psykologen sa. Psykologen sa at hun ikke kunne ha ADHD fordi hun har utdanning. 

Anonymkode: 77d8b...b99

Nei, men det kan likevel være det psykologen egentlig mente.

Anonymkode: 9d55f...c44

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Noen som har opplevd lignende? Jeg har planer om å bytte psykolog. For dette fungerer dårlig for meg. Jeg føler jeg kaster bort både min og hennes tid.  

Anonymkode: 77d8b...b99

Du vil egentlig ha en samtalepartner som skal lytte til deg?

Anonymkode: 686cc...665

[AnonymBruker]

Ja det har jeg opplevd. Det tok flere år etterpå før jeg innså at hun hadde rett. Jeg kunne ikke bli frisk på noen annen måte. Men jeg hadde ikke sjanse til å se det da. Hun prøvde å nå inn til meg på mange ulike måter, men jeg var for redd for endringen til å være åpen for å prøve. Alt måtte modnes hos meg i lang tid.

Så da begynte jeg å følge rådene hennes og ble frisk. Men som sagt; ingenting hun kunne sagt hadde fått meg til å innse det før.

Noen ganger er vi så låst fast i egne tanker, mønster og følelser at vi blir resistent mot riktig behandling. Jeg kunne nok også tenkt meg en psykolog som var mer enig med meg, lot meg føle meg mer sett osv. Men det hadde ikke hjulpet meg.

Anonymkode: 48f7e...437

[AnonymBruker]

Jeg opplevde det med en psykiater på DPS. Jeg ble sendt dit pga fødselsdepresjon. 

Da jeg kom, var det første hun sa til meg "Hva har du å være lei deg for da, du som har en frisk og fin baby?" og det var ikke ironisk eller sarkastisk. Når jeg prøvde å forklare hvordan jeg følte det, ble alt jeg sa avbrutt og glatt avfeid. Når jeg prøvde å si at jeg ble overstimulert og sliten av all den fysiske kontakten, avbrøt hun meg og sa krasst at det var min egen feil som drev og plukket ham opp og at babyer hadde bra av å ligge og gråte... (dette var da en åtte uker gammel baby...). Når jeg sa jeg var lei meg for jeg slet med ammingen ble jeg også der bare avbrutt midt i en setning med at "amming er tull, du må gi erstatning og flaske" - og det var umulig å få komme til og si at han ikke TOK flaske.. 

Etter to minutter hvor alt jeg prøvde å si ble bryskt avbrutt og avvist, fant hun frem reseptblokken og ville sette meg rett på antidepressiva og sa at da måtte jeg slutte med ammingen for disse kunne jeg ikke amme med. Da jeg sa at jeg ville prøve samtaleterapi først, siden det er det som er anbefalt, fikk jeg regelrett kjeft for å være hysterisk opptatt av amming og ha medisinfobi. 

Det endte med at jeg ba om å få en annen behandler, og hun ble helt sjokkert over at førstemann ville sette meg rett på noe hun beskrev som svært sterke medisiner, hun ville ikke gi medisiner i det hele tatt og mente samtaleterapi var mer enn godt nok.. (og det var det). 

Anonymkode: 96fa9...053

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Men.. angst henger sammen med stress. Så i god behandling bør kilder til stress jobbes nøye med for å redusere angst. F.eks hvis man sover dårlig bør all behandling først starte der faktisk, fordi det er veldig vanskelig å bli bedre psykisk hvis søvnen er dårlig, det er helt grunnleggende kunnskap for psykologer og vanlig ved oppstart i terapi. Det er fryktelig synd dersom psykologen ikke greier å bygge opp nok allianse rundt sammenhengende for den psykiske helsen.

Anonymkode: 4990c...4c5

Dette!!! 👆🏻

Anonymkode: ee536...883

[AnonymBruker]

Jeg gikk til privat psykolog, da jeg var veldig deprimert, og slet med spiseforstyrrelse. Jeg er og åpen, så første time fortalte jeg om traumer fra barndommen, hvordan spiseforstyrrelsen startet, og hva som var vanskelig i livet nå. Etter det så brukte vi 90% av timene til å prate om politikk. Så jeg sluttet jo og gå til han. Kunne jo ikke betale en formue for å prate om politikk.

Anonymkode: caa98...9a7

[AnonymBruker]

Å gå i terapi kan være intimt og vanskelig. Det er ikke lett å finne en terapeut man klaffer med. Ganske sjokkert over noen av svarene her som nærmest antyder at en psykolog har alltid rett, bare fordi de er psykolog. Og at man skal godta og finne seg i alt de kommer med uten noen forklaring, annet enn «sånn er det bare, jeg vet best». Det å ha en utdanning betyr ikke at du passer i yrket ditt. Ikke alle er flinke i jobben sin. Det er heller ikke sånn at alle terapier passer alle mennesker. Det som er rett for meg kan være fullstendig skivebom for neste pasient. 
 

Og, ja, jeg har opplevd mye rart fra psykologer. En mente at å får barn ville løse alle mine problemer. Jeg var ikke frisk nok til å ta vare på meg selv på det tidspunktet, og har heller aldri hatt lyst på barn. Det trodde han ikke på, for alle kvinner vil ha barn. Det er meningen med å være kvinne. Det var første (og siste) time. Eller time… etter 10 minutter sendte han meg hjem for å ha sex med mannen min. 

Anonymkode: c3497...1bc