Jeg har så lyst til å forlate mannen min

[AnonymBruker]

Irak skrev (40 minutter siden):

Ofre? Er det noen jeg har ofret for, så er det barna mine, og det har jeg gjort med glede. De betyr alt for meg. 

Jeg kunne ikke gjort noe annerledes. Det kan være begrenset hvor mye ressurser man skal ha som menneske. Om man går i slikt for lenge så sier det stopp før eller siden. Heller før enn siden tenker jeg. 

Det kan umulig være bra for helsa og være sammen med en person man egentlig ikke elsker både fysisk og psykisk. Om man ikke har helsa i behold...

Hvordan skal man da klare å ta seg av barna sine? 

Mange klarer helt utmerket å oppdra barn med noen de ikke er forelsket i lengre.

Anonymkode: a37c6...4a8

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Mange klarer helt utmerket å oppdra barn med noen de ikke er forelsket i lengre.

Anonymkode: a37c6...4a8

Så bra for dem 👏👏👏👏

[AnonymBruker]

Irak skrev (26 minutter siden):

Det er min mening heter det, og den har jeg lov til å ha. Utifra det jeg har lært om barns utvikling så kan jeg hevde dette. Det er opp til mennesker her på KG om de tenker det er et godt råd eller ikke. Jeg kan ikke tenke for andre mennesker. Ærlig talt! 

Sex er bra for helsa, og selvfølgelig er det mye annet også som er bra. Jeg er opptatt av det som kan være helsefremmende. Det er jo det som gjør at vi kan være så heldige å leve lengre. Lykkelige parforhold kan bidra til det. Hva som er lykke må nesten andre mennesker klare å definere selv. 

Det er mange faktorer som også spiller inn som genetikk og miljø. Forutsetninger har også mye og si, og det er det som er mitt poeng. Kjærlighet kan fremme alt dette. Det rommer så mye. 

Om folk vil leve slik de alltid har gjort så kan de jo bare gjøre det. De må da kunne være istand til å ta beslutninger for seg selv, ellers vil jeg anbefale terapi. Det er veldig bra for helsa 👏👏👏👏

Siden du nevner «barns utvikling», så foreligger det jo veldig mye forskning som viser at skilsmisse påvirker barn negativt (og såvidt meg bekjent INGEN forskning som viser at barn har det bedre med skilte foreldre enn med foreldre som samarbeider godt, men ikke har et sexliv og/eller er kjærlige med hverandre).

https://www.forskning.no/partner-ntnu-barn-og-ungdom/sliter-etter-skilsmisse/1032800

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/O8zQVl/forskere-har-maalt-helsen-til-foreldre-og-barn-foer-og-etter-samlivsbrudd-utviklingen-peker-i-hver-sin-retning

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tror-okte-adferdsproblemer-i-skolen-skyldes-skilsmisse-_-fhi-vil-forske-mer-pa-barns-opplevelse-1.15954627

Men jeg skjønner jo at du foretrekker å leve i fornektelse og innbille deg selv at det var en «fordel» for barna dine at du gikk fra mannen din, fordi det er for vondt å se sannheten i øynene.

Anonymkode: bd867...bb2

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (7 minutter siden):

Siden du nevner «barns utvikling», så foreligger det jo veldig mye forskning som viser at skilsmisse påvirker barn negativt (og såvidt meg bekjent INGEN forskning som viser at barn har det bedre med skilte foreldre enn med foreldre som samarbeider godt, men ikke har et sexliv og/eller er kjærlige med hverandre).

https://www.forskning.no/partner-ntnu-barn-og-ungdom/sliter-etter-skilsmisse/1032800

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/O8zQVl/forskere-har-maalt-helsen-til-foreldre-og-barn-foer-og-etter-samlivsbrudd-utviklingen-peker-i-hver-sin-retning

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tror-okte-adferdsproblemer-i-skolen-skyldes-skilsmisse-_-fhi-vil-forske-mer-pa-barns-opplevelse-1.15954627

Men jeg skjønner jo at du foretrekker å leve i fornektelse og innbille deg selv at det var en «fordel» for barna dine at du gikk fra mannen din, fordi det er for vondt å se sannheten i øynene.

Anonymkode: bd867...bb2

Jeg tror også barn har det godt så lenge foreldrene har respekt for hverandre og har en slags enighet om samarbeidet hjemme, og at det er bedre enn skilsmisse. Og de voksne har det bra og er fornøyd med livet sånn. 

Men når de voksne ikke har det bra og det er gnisninger og ubehagelig stemning hjemme, så tror jeg fort barn kan få det bedre med to foreldre som har det bra på hver sin kant. Samtidig er det vel lite forskning på akkurat det, så vanskelig å si. 

Anonymkode: 06242...0cc

[Kryneren]

Barn senser mye.  Mine foreldre gikk fra hverandre da jeg va19. Lenge før merket vi at det ikke var bra. Det er jo trist når det er sånn, og det ble ikke superbra med en gang. Men på sikt var det nok best at de gikk fra hverandre. Det hadde ikke med at de hadde andre i kikkerten. Men ting ble mer stabilt likevel. Rart kanskje,  men sånn ble det.  

[AnonymBruker]

Har du sjansen til å gå, så gå! 

Jeg har ingen mulighet til å gå, og jeg kjenner på det hver dag! Og betaler prisen for å bli hver dag. Man kan ikke leve sånn for alltid og eneste grunnen til at jeg holder ut er tanken på at barna snart blir eldre. Om 7år er minste så stor at pappaen ikke kan holde han igjen når jeg drar. Misunner de som faktisk kan dra, og jeg tror ikke dere skjønner hvor heldige dere faktisk er 

Anonymkode: b9f26...ab0

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Jeg tror også barn har det godt så lenge foreldrene har respekt for hverandre og har en slags enighet om samarbeidet hjemme, og at det er bedre enn skilsmisse. Og de voksne har det bra og er fornøyd med livet sånn. 

Men når de voksne ikke har det bra og det er gnisninger og ubehagelig stemning hjemme, så tror jeg fort barn kan få det bedre med to foreldre som har det bra på hver sin kant. Samtidig er det vel lite forskning på akkurat det, så vanskelig å si. 

Anonymkode: 06242...0cc

Ja - det sier seg jo selv, at hvis det er krangel, dårlig stemning mellom foreldrene etc, så er skilsmisse mest sannsynlig et bedre alternativ. 

Men det er jo ikke det vi diskuterer her - TS skriver at de samarbeider fint og at det er lite krangling, og da mener jeg det er helt uforsvarlig å anbefale skilsmisse - iallfall hvis man baserer anbefalingen på argumentet «for barnas skyld», og at barna «fortjener en lykkelig mor i et kjærlig forhold». Man kan godt velge å gå likevel, men da får man være ærlig på at man setter egne behov først, og at man prioriterer egeninteresser over barnas psykiske helse. All tilgjengelig forskning tyder på at skilsmisse er negativt for barn (selvsagt med unntak for situasjoner med vold, overgrep, mye krangling etc - men dette påpekte jeg jo også i innlegget over).

Anonymkode: bd867...bb2

[Irak]

AnonymBruker skrev (20 minutter siden):

Siden du nevner «barns utvikling», så foreligger det jo veldig mye forskning som viser at skilsmisse påvirker barn negativt (og såvidt meg bekjent INGEN forskning som viser at barn har det bedre med skilte foreldre enn med foreldre som samarbeider godt, men ikke har et sexliv og/eller er kjærlige med hverandre).

https://www.forskning.no/partner-ntnu-barn-og-ungdom/sliter-etter-skilsmisse/1032800

https://www.aftenposten.no/foreldreliv/i/O8zQVl/forskere-har-maalt-helsen-til-foreldre-og-barn-foer-og-etter-samlivsbrudd-utviklingen-peker-i-hver-sin-retning

https://www.nrk.no/tromsogfinnmark/tror-okte-adferdsproblemer-i-skolen-skyldes-skilsmisse-_-fhi-vil-forske-mer-pa-barns-opplevelse-1.15954627

Men jeg skjønner jo at du foretrekker å leve i fornektelse og innbille deg selv at det var en «fordel» for barna dine at du gikk fra mannen din, fordi det er for vondt å se sannheten i øynene.

Anonymkode: bd867...bb2

Jeg gikk fra min X for at jeg ikke hadde noe annet valg. Han bedrev psykisk vold mot barna våre. De hadde det vondt. 

Jeg synes det er kjempeflott at du viser til forskning, og jeg har lest mye forskning på dette temaet selv siden det interesserer meg. 

Jeg har uttrykt min personlige mening i forhold til kjærlighet, og det står jeg for. Det beste for barn er kjærlige rollemodeller. At barn vokser opp med to foreldre som elsker hverandre. Kjærlighet gir grobunn for barns utvikling, og der det er mye kjærlighet fra før vil det potensielt bli mer av det. Det er godt for barn å oppleve. 

Kjærlighet kan fremme barns utvikling. Der kjærlighet vokser og gror, gjør hjemmet det beste sted for barn på jord. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (2 minutter siden):

Jeg gikk fra min X for at jeg ikke hadde noe annet valg. Han bedrev psykisk vold mot barna våre. De hadde det vondt. 

Jeg synes det er kjempeflott at du viser til forskning, og jeg har lest mye forskning på dette temaet selv siden det interesserer meg. 

Jeg har uttrykt min personlige mening i forhold til kjærlighet, og det står jeg for. Det beste for barn er kjærlige rollemodeller. At barn vokser opp med to foreldre som elsker hverandre. Kjærlighet gir grobunn for barns utvikling, og der det er mye kjærlighet fra før vil det potensielt bli mer av det. Det er godt for barn å oppleve. 

Kjærlighet kan fremme barns utvikling. Der kjærlighet vokser og gror, gjør hjemmet det beste sted for barn på jord. 

Klart at kjærlighet er viktig for barns utvikling, men dette handler jo i all hovedsak om at foreldre viser kjærlighet, omsorg og nærhet overfor barna. Hvis foreldre gir barna mye nærhet, tid, kos og på andre måter viser at barna er elsket, så gir dette barna best mulig utgangspunkt for å selv leve gode liv og nå sitt fulle potensial.

Så  kan det godt hende det er enda litt bedre for barna om foreldrene også viser kjærlighet overfor hverandre - akkurat som det er veldig mye annet som er «optimalt» for barns oppvekstforhold. Som et sunt kosthold med mat laget fra grunnen, aldri søtsaker og brus, mye fysisk aktivitet, tur og friluftsliv, lese for barna hver dag, ingen skjermbruk, diskutere samfunnsspørsmål med barna, lære barna å spille et instrument osv osv osv.

Men ingen foreldre klarer å levere optimalt på alle aspekter som er «best for barna», så vi må alle gjøre så godt vi kan, og levere som best vi kan på de faktorene vi makter og evner. Barn tar neppe mer skade av at foreldre ikke har sex eller kjærtegner hverandre, enn av å spise kun halvfabrikata eller aldri bli lest for.

Men barn tar HELT åpenbart (i følge massevis av forskning) skade av skilsmisse, så hvis foreldrene samarbeider godt og det ikke er r åpenlys konflikt, er det ingen tvil om at barna har det best om foreldrene hoder sammen.

Anonymkode: bd867...bb2

[Irak]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 23.27):

Dere som hyler om hvor egoistisk det er å skille seg:

Har dere vært i den situasjonen at det å ha sex med partneren føles ut som å ligge med en bror? At penetrering føles som voldtekt for hele kroppen skriker at dette er feil? At dere hver dag gråter i bilen på vei hjem fra jobb for dere gruer dere til å komme hjem til en veldig negativ partner? Som bare hakker og kjefter? At det går så langt som at det å krasje bilen i høy hastighet kjennes som eneste utvei?

Jeg har vært der. Og kjenner jeg blir så eitrende forbanna på dere som mener at vi som tar valget om å gå gjør det som er mest lettvint for oss og tar det mest egoistiske valget ovenfor ungene. 

Anonymkode: 1522e...535

Jeg var der at jeg ville ikke hjem. Visste aldri hva som møtte meg.

Kom han til å være i et godt humør idag? 

Hadde han stått opp? 

Kom han til å ville bidra med noe?

Kom han til å kjefte på meg eller barna? 

Det var så vondt og hjerteskjærende...At jeg klarte å bo 15 år med denne mannen her, er mer enn jeg begriper...

Utad var han sjarmerende..

Det er ingen, og da mener jeg ingen som vet hva som foregår bak husets fire vegger...

Så for mine barns skyld så skilte jeg meg. Det var vondt for jeg elsket han, men han skadet meg og barna. Det er ikke ekte kjærlighet. Man skader ikke de man elsker slik. Ikke på dette viset. 

[Irak]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Klart at kjærlighet er viktig for barns utvikling, men dette handler jo i all hovedsak om at foreldre viser kjærlighet, omsorg og nærhet overfor barna. Hvis foreldre gir barna mye nærhet, tid, kos og på andre måter viser at barna er elsket, så gir dette barna best mulig utgangspunkt for å selv leve gode liv og nå sitt fulle potensial.

Så  kan det godt hende det er enda litt bedre for barna om foreldrene også viser kjærlighet overfor hverandre - akkurat som det er veldig mye annet som er «optimalt» for barns oppvekstforhold. Som et sunt kosthold med mat laget fra grunnen, aldri søtsaker og brus, mye fysisk aktivitet, tur og friluftsliv, lese for barna hver dag, ingen skjermbruk, diskutere samfunnsspørsmål med barna, lære barna å spille et instrument osv osv osv.

Men ingen foreldre klarer å levere optimalt på alle aspekter som er «best for barna», så vi må alle gjøre så godt vi kan, og levere som best vi kan på de faktorene vi makter og evner. Barn tar neppe mer skade av at foreldre ikke har sex eller kjærtegner hverandre, enn av å spise kun halvfabrikata eller aldri bli lest for.

Men barn tar HELT åpenbart (i følge massevis av forskning) skade av skilsmisse, så hvis foreldrene samarbeider godt og det ikke er r åpenlys konflikt, er det ingen tvil om at barna har det best om foreldrene hoder sammen.

Anonymkode: bd867...bb2

Jeg har aldri påstått noen av disse tingene du beskriver. Jeg har delt en mening. Det er min rett å kunne gjøre det. Om du ikke liker den så må du nesten ta ansvar for det selv. 

Kjærlighet er det optimale i alle sammenhenger. Det er det jeg fremhever så får andre klare å bedømme det som er best for dem. 

Takk for meg. 

[AnonymBruker]

Irak skrev (3 minutter siden):

Jeg var der at jeg ville ikke hjem. Visste aldri hva som møtte meg.

Kom han til å være i et godt humør idag? 

Hadde han stått opp? 

Kom han til å ville bidra med noe?

Kom han til å kjefte på meg eller barna? 

Det var så vondt og hjerteskjærende...At jeg klarte å bo 15 år med denne mannen her, er mer enn jeg begriper...

Utad var han sjarmerende..

Det er ingen, og da mener jeg ingen som vet hva som foregår bak husets fire vegger...

Så for mine barns skyld så skilte jeg meg. Det var vondt for jeg elsket han, men han skadet meg og barna. Det er ikke ekte kjærlighet. Man skader ikke de man elsker slik. Ikke på dette viset. 

Men da var du jo i en HELT annen situasjon enn det TS beskriver - ser du fortsatt ikke hvorfor det reageres på at du anbefaler TS å gå?

Anonymkode: bd867...bb2

[Irak]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Men da var du jo i en HELT annen situasjon enn det TS beskriver - ser du fortsatt ikke hvorfor det reageres på at du anbefaler TS å gå?

Anonymkode: bd867...bb2

Nå valgte jeg og gi forståelse til en annen som var i samme situasjon som meg. Jeg skiller på innleggene i en og samme tråd, og mener fortsatt det jeg mener. 

Folk kan gjerne reagere alt de vil for meg. Jeg velger å utfordre. Så håper jeg ts er istand til å ta et valg selv basert på all informasjonen i denne tråden. 

Nå er jeg ferdig. 

[Kryneren]

Alle har jo sin egen livssituasjon.  Vi kan ikke leve andres liv  bare vårt eget. 

 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Ja - det sier seg jo selv, at hvis det er krangel, dårlig stemning mellom foreldrene etc, så er skilsmisse mest sannsynlig et bedre alternativ. 

Men det er jo ikke det vi diskuterer her - TS skriver at de samarbeider fint og at det er lite krangling, og da mener jeg det er helt uforsvarlig å anbefale skilsmisse - iallfall hvis man baserer anbefalingen på argumentet «for barnas skyld», og at barna «fortjener en lykkelig mor i et kjærlig forhold». Man kan godt velge å gå likevel, men da får man være ærlig på at man setter egne behov først, og at man prioriterer egeninteresser over barnas psykiske helse. All tilgjengelig forskning tyder på at skilsmisse er negativt for barn (selvsagt med unntak for situasjoner med vold, overgrep, mye krangling etc - men dette påpekte jeg jo også i innlegget over).

Anonymkode: bd867...bb2

Ja, var ikke uenig med deg, så slapp helt av 😊

Anonymkode: 06242...0cc

[AnonymBruker]

Jeg tror ikke det er uvanlig i lange samliv at man går fra forelskelse/elske noen, til å bli venner. 

Og jeg tror også at mange som går fra hverandre fordi de "bare" var venner nå og ikke følte på kjærlighet lengre, oppdager at de var glad i den andre parten likevel. 

Man vet hva man har, men ikke hva man får. 

Er det best for barna å forholde seg til 2 hjem, nye partnere/stesøsken, dårlig samvittighet ovenfor den foreldren man ikke er sammen med, eller er det best for barna å vokse opp med foreldre som er venner og samarbeider? 

Satt på spissen, så syns jeg at det blir som å velge om man selv skal gå ut av forholdet for å bli lykkelig, eller skal man bli i forholdet slik at barna forblir lykkelige. 

Det er vanskelig å få til begge deler dessverre. 

Anonymkode: b59a1...e0a

[AnonymBruker]

Livet er for kort, ta skrittet og gå mens dere fortsatt er venner. Å dra det ut blir en langsom pine for både voksne og barn. 

Anonymkode: b9599...040

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2025 den 7.38):

Hva tenkte du at i gode og onde dager og til døden skiller oss ad, betydde?

Med selvmordstanker inne i bildet er det klart det er mye å jobbe med. Dårlig sex og negative partner er noe som kan forbedres, men da må begge parter gå inn for det og mulig ulike fagpersoner involveres.

Dette.

Anonymkode: a37c6...4a8

Så til enhver pris skal man holde sammen i ulykkelig ekteskap så barna kan bo i et hus og ikke to? 

Hadde bært evig nag ovenfor foreldrene mine om de holdt sammen for min skyld og de selv var ulykkelig og utsatte seg selv for depresjon i xx antall år bare for at jeg skulle lære at man må være sammen med den man valgte som 20-åring, fordi sånn er det bare?

Anonymkode: 49ed8...299

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 23.27):

Dere som hyler om hvor egoistisk det er å skille seg:

Har dere vært i den situasjonen at det å ha sex med partneren føles ut som å ligge med en bror? At penetrering føles som voldtekt for hele kroppen skriker at dette er feil? At dere hver dag gråter i bilen på vei hjem fra jobb for dere gruer dere til å komme hjem til en veldig negativ partner? Som bare hakker og kjefter? At det går så langt som at det å krasje bilen i høy hastighet kjennes som eneste utvei?

Jeg har vært der. Og kjenner jeg blir så eitrende forbanna på dere som mener at vi som tar valget om å gå gjør det som er mest lettvint for oss og tar det mest egoistiske valget ovenfor ungene. 

Anonymkode: 1522e...535

Det du beskriver er jo helt legitim grunn til skilsmisse, det er åpenbart dysfunksjonell dynamikk (kjefting, hakking osv), men det var ikke i premissene til TS.

Anonymkode: 5a896...289

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 7.2.2025 den 18.45):

Så til enhver pris skal man holde sammen i ulykkelig ekteskap så barna kan bo i et hus og ikke to? 

Hadde bært evig nag ovenfor foreldrene mine om de holdt sammen for min skyld og de selv var ulykkelig og utsatte seg selv for depresjon i xx antall år bare for at jeg skulle lære at man må være sammen med den man valgte som 20-åring, fordi sånn er det bare?

Anonymkode: 49ed8...299

Ikke til enhver pris nei, men burde kanskje ikke love noen gode og onde dager om en har tenk til å forlate hvis en mister litt følelser eller sexen blir kjipere? 

Jeg, på den andre siden, hadde «bært evig nag» ovenfor mine foreldre om de hadde valgt meg bort 50% av tiden bare for å få litt mer spennende sex.

Anonymkode: a37c6...4a8