AnonymBruker Skrevet 20. januar #41 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (7 timer siden): Det er et helt sykt vondt mørke å dra inn fremmede kvinner og risikere alt fra uønskede svangerskap til kjønnssykdommer, åvite at han ikke er hjemme fordi han knuller andre kvinner, da er ekteskapet i prinsipp over. Mitt ønske er å leve harmonisk som venner og samarbeidspartnere for barnas skyld. Det ønsker ikke han, da hans sexliv åpenbart er viktigere enn at barna får vokse opp i en hel familie. Anonymkode: cc8e4...098 Trist å lese! Høres ut som du er fanget Jeg synes du skal dra! Dritt i huset, og pengene ingenting er viktigere enn å finne lykken og freden i seg selv. Barna kommer til å ha det mye bedre med en gladere mor tro meg. Det merker dem så godt. Ikke alle barn er lykkelige å vokse opp i en hel familie. Så lenge de har deg så blir dem glade. Anonymkode: 983c1...366 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #42 Del Skrevet 20. januar Du sier selv at dere fungerer fint i hverdagen , men vil likevel gå , du har ingen garanti for at det blir annerledes eller at gresset er grønnere på andre siden , det eneste du oppnår er vel å se bara mindre. Jeg hadde ikke valgt å gå på de prosaene du skriver men det er meg Anonymkode: c2e7c...d91 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #43 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (5 timer siden): Dere som hyler om hvor egoistisk det er å skille seg: Har dere vært i den situasjonen at det å ha sex med partneren føles ut som å ligge med en bror? At penetrering føles som voldtekt for hele kroppen skriker at dette er feil? At dere hver dag gråter i bilen på vei hjem fra jobb for dere gruer dere til å komme hjem til en veldig negativ partner? Som bare hakker og kjefter? At det går så langt som at det å krasje bilen i høy hastighet kjennes som eneste utvei? Jeg har vært der. Og kjenner jeg blir så eitrende forbanna på dere som mener at vi som tar valget om å gå gjør det som er mest lettvint for oss og tar det mest egoistiske valget ovenfor ungene. Anonymkode: 1522e...535 Men det er jo ikke samme som ta skriver så hvorfor dra inn det da? Hun sier de fungerer i hverdagen og aldri krangler ! Anonymkode: c2e7c...d91 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #44 Del Skrevet 20. januar Irak skrev (8 timer siden): Det er jo nettopp det da. Hva slags rollemodeller er foreldrene for barna i forhold til en kjærlig relasjon? Ikke noen gode noen etter mitt syn. Barn fortjener å se at foreldrene har det bra sammen, og virkelig forstå hva ekte kjærlighet er. Men er det en fasit på hva ekte kjærlighet er? Kan du ikke forstå at kjærligheten, hvordan den utspiller seg, hvilken rolle den har i er forhold, hvordan den uttrykkes, kan være forskjellig fra par til par - uten at det trenger å være noe galt med det? Anonymkode: a37c6...4a8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 20. januar #45 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (8 minutter siden): Men er det en fasit på hva ekte kjærlighet er? Kan du ikke forstå at kjærligheten, hvordan den utspiller seg, hvilken rolle den har i er forhold, hvordan den uttrykkes, kan være forskjellig fra par til par - uten at det trenger å være noe galt med det? Anonymkode: a37c6...4a8 Jeg vil påstå at det ikke er bra for barna og vokse opp uten å se foreldrene sine være kjærlige mot hverandre. Barn lærer av sine rollemodeller ofte. Det er selvfølgelig opp til foreldrene hva de ønsker at barna sine kan lære. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #46 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (8 timer siden): Hvis man har prøvd alt og mannen elsker kjedelige dager og jeg hater det. Skal man da bruke resten av livet med den personen bare fordi man klaffa godt i tidlig 20-årene? Anonymkode: 69e43...f52 Hva tenkte du at i gode og onde dager og til døden skiller oss ad, betydde? AnonymBruker skrev (8 timer siden): Dere som hyler om hvor egoistisk det er å skille seg: Har dere vært i den situasjonen at det å ha sex med partneren føles ut som å ligge med en bror? At penetrering føles som voldtekt for hele kroppen skriker at dette er feil? At dere hver dag gråter i bilen på vei hjem fra jobb for dere gruer dere til å komme hjem til en veldig negativ partner? Som bare hakker og kjefter? At det går så langt som at det å krasje bilen i høy hastighet kjennes som eneste utvei? Jeg har vært der. Og kjenner jeg blir så eitrende forbanna på dere som mener at vi som tar valget om å gå gjør det som er mest lettvint for oss og tar det mest egoistiske valget ovenfor ungene. Anonymkode: 1522e...535 Med selvmordstanker inne i bildet er det klart det er mye å jobbe med. Dårlig sex og negative partner er noe som kan forbedres, men da må begge parter gå inn for det og mulig ulike fagpersoner involveres. AnonymBruker skrev (7 timer siden): Må man gå så må man gå. Men det virker som mange tenker at alternativet enten er å gå fra partneren eller bli i ett dårlig og dødt forhold. Det er jo et tredje alternativ, at begge partene jobber ræva av det med seg selv og med forholdet. Og gjør det over noen år - før håndkleet kastes inn. Anonymkode: 48d16...333 Dette. Anonymkode: a37c6...4a8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #47 Del Skrevet 20. januar Irak skrev (3 minutter siden): Jeg vil påstå at det ikke er bra for barna og vokse opp uten å se foreldrene sine være kjærlige mot hverandre. Barn lærer av sine rollemodeller ofte. Det er selvfølgelig opp til foreldrene hva de ønsker at barna sine kan lære. Man kan være kjærlig i språket og måten man kommuniserer/snakker om hverandre, uten at man nødvendigvis må være veldig fysiske. Dette skal da de fleste par klare selv om de ikke har sterke følelser for hverandre. Barn ser eksempler på parforhold overalt, inkludert på tv. Kan sikkert telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sett foreldrene mine kysse. Men jeg mine tre søsken er alle gift og i forhold der vi alle er mer «touchy feely» enn mine foreldre var. Ikke noe galt i noe av det. Folk og parforhold er forskjellig. Anonymkode: a37c6...4a8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 20. januar #48 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (2 minutter siden): Man kan være kjærlig i språket og måten man kommuniserer/snakker om hverandre, uten at man nødvendigvis må være veldig fysiske. Dette skal da de fleste par klare selv om de ikke har sterke følelser for hverandre. Barn ser eksempler på parforhold overalt, inkludert på tv. Kan sikkert telle på en hånd hvor mange ganger jeg har sett foreldrene mine kysse. Men jeg mine tre søsken er alle gift og i forhold der vi alle er mer «touchy feely» enn mine foreldre var. Ikke noe galt i noe av det. Folk og parforhold er forskjellig. Anonymkode: a37c6...4a8 Barn er som regel smartere enn voksne. De ser ofte det vi tror de ikke ser. Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #49 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (20 timer siden): Men hvorfor? Han har ikke gjort noe særlig galt. Vi er elementært veldig forskjellige, noe jeg har kjent mer og mer på etter hvert som barna har blitt større. Jeg har sluttet å elske han. Takler ikke nærhet med han og har lyst til å bryte. Men så har vi tre barn da…. Som jeg ikke ønsker dette for. Vi fungerer veldig fint i hverdagen, krangler aldri og hjulene går rundt på en måte, men jeg ser dessverre mer på han som et familiemedlem enn noe annet. Kommer man seg ut av dette og tilbake til kjærligheten eller er det dødsdømt og bør jeg bare rive av plasteret? Har slitt med dette i 1,5 år nå. Vi får til parterapi og jeg føler jeg har prøvd det meste. Kan sexolog være til hjelp? Anonymkode: 69e43...f52 Giftet dere i kirka? Anonymkode: cb041...9bd Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #50 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (25 minutter siden): Giftet dere i kirka? Anonymkode: cb041...9bd Ja Anonymkode: 69e43...f52 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #51 Del Skrevet 20. januar Irak skrev (32 minutter siden): Barn er som regel smartere enn voksne. De ser ofte det vi tror de ikke ser. Barn er ikke smartere enn voksne nei. Men mange undervurderer nok barn. Anonymkode: a37c6...4a8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 20. januar #52 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Barn er ikke smartere enn voksne nei. Men mange undervurderer nok barn. Anonymkode: a37c6...4a8 Da synes jeg det er rart at det finnes en egen utdanning for dette...🤔 Universitetets utdanning til og med... Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #53 Del Skrevet 20. januar Irak skrev (1 minutt siden): Da synes jeg det er rart at det finnes en egen utdanning for dette...🤔 Universitetets utdanning til og med... Utdanning for hva? Anonymkode: a37c6...4a8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #54 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (14 minutter siden): Ja Anonymkode: 69e43...f52 Til døden skiller dere ad lovte dere foran Guds åsyn. Figure it out.. Anonymkode: cb041...9bd Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 20. januar #55 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Utdanning for hva? Anonymkode: a37c6...4a8 Barnehagelærer Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #56 Del Skrevet 20. januar Irak skrev (Akkurat nå): Barnehagelærer Hvorfor er det rart at den utdanningen fins? Anonymkode: a37c6...4a8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 20. januar #57 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (1 minutt siden): Hvorfor er det rart at den utdanningen fins? Anonymkode: a37c6...4a8 Det er ikke rart i det hele tatt, men gitt at noen kan påstå at voksne er smartere enn barn, så synes jeg det er rart at det må en treåring universitetetsutdanning til for at voksne kan lære seg å forstå barns utvikling og adferd. Om voksne var smartere enn barn så skulle det vel ikke vært nødvendig...Eller? Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #58 Del Skrevet 20. januar Irak skrev (11 minutter siden): Det er ikke rart i det hele tatt, men gitt at noen kan påstå at voksne er smartere enn barn, så synes jeg det er rart at det må en treåring universitetetsutdanning til for at voksne kan lære seg å forstå barns utvikling og adferd. Om voksne var smartere enn barn så skulle det vel ikke vært nødvendig...Eller? Det var en rar konklusjon å trekke. Selvfølgelig er voksne smartere enn barn, det betyr ikke voksne vet alt og kan alt. Du påsto at barn er smartere enn voksne, mener du vi blir mindre smarte med årene eller? Anonymkode: a37c6...4a8 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Irak Skrevet 20. januar #59 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (Akkurat nå): Det var en rar konklusjon å trekke. Selvfølgelig er voksne smartere enn barn, det betyr ikke voksne vet alt og kan alt. Du påsto at barn er smartere enn voksne, mener du vi blir mindre smarte med årene eller? Anonymkode: a37c6...4a8 Ofte så er barn det. Det er det som er min erfaring, dog er de ikke smartere enn meg som regel 😆😆😆 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
AnonymBruker Skrevet 20. januar #60 Del Skrevet 20. januar AnonymBruker skrev (21 timer siden): Men hvorfor? Han har ikke gjort noe særlig galt. Vi er elementært veldig forskjellige, noe jeg har kjent mer og mer på etter hvert som barna har blitt større. Jeg har sluttet å elske han. Takler ikke nærhet med han og har lyst til å bryte. Men så har vi tre barn da…. Som jeg ikke ønsker dette for. Vi fungerer veldig fint i hverdagen, krangler aldri og hjulene går rundt på en måte, men jeg ser dessverre mer på han som et familiemedlem enn noe annet. Kommer man seg ut av dette og tilbake til kjærligheten eller er det dødsdømt og bør jeg bare rive av plasteret? Har slitt med dette i 1,5 år nå. Vi får til parterapi og jeg føler jeg har prøvd det meste. Kan sexolog være til hjelp? Anonymkode: 69e43...f52 Ja, prøv sexolog! Prøv eventuelt å ta tak i sexlivet sammen uten hjelp. Tror ikke dette er unormalt, etter tre barn og småbarnslov og en fysisk nærhet som er vanskelig å prioritere. Ikke sikkert det skal så mye mer til for å finne igjen forelskelsen enn å bli fysisk nære igjen Merker det godt selv i ekteskapet også. At når det fysiske får lengre opphold, når en selv er syke, barna er syke og livet generelt sett ikke særlig givende...typisk vintersesong, at da må man ta seg sammen og få prioritert det igjen. Og for min del er jeg så mye mer happy i ekteskapet når vi får vært intime (ikke nødvendigvis sex!) og fysisk nær, enn når vi ikke er det. Og det gjelder mannen også. Ville absolutt ikke gitt det opp! Parterapi er fint, men få inn litt romantikk, nærhet, hud mot hud, massasjer, ligge inntil, holde hender...og hjelper ikke det, da får du vurdere igjen... Anonymkode: f78d8...d87 1 Lenke til kommentar Del på andre sider Flere delingsvalg…
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå