Gå til innhold

Jeg blir så trigga når barnet mitt biter meg


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

Uanonym bruker skrev (28 minutter siden):

Jeg er enig med deg (selv om jeg ikke synes White Ladys innlegg var spesielt ille). Det jeg mener er et tankekors, er at ved å høre for mye på fagpersoner i barneoppdragelsen, slutter vi å stole på oss selv og våre naturlige reaksjoner. Det ER naturlig å bli sint eller lei seg når barnet biter en. Barnet trenger å oppleve at de voksne også har følelser. Foreldre skal ikke være pedagogiske roboter som bare forstår og trøster. De skal være mennesker på godt og vondt.

Fullstendig enig i alt du sier her!👍

Det jeg ikke forstår er hvordan ikke fagfolk selv kan forstå det? 

  • Liker 4
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Trakasserer eget barn 😂 Altså du er morsom! Du skriver at det er ok å holde barnet fast med makt, som vil vare over tid, men å knipse barn på fingrene er noe som gir et kortvarig ubehag der og da. Så må man så klart snakke med barnet om hvorfor, og at de har fått muntlige advarsler i forkant. Du skal jo fader ikke knipse ungen gul og blå! 

Men dere må bare fortsette å la vær å oppdra barna deres. Veldig rart at det har vært en voldsom økning i vold og knivbruk hos barn, i takt med ny barneoppdragelse - som visstnok skal bidra til færre voldsmenn. 

Anonymkode: 1b620...f5f

DU SKAL IKKE BRUKE NOE SLAGS VOLD! Når du knipser så er dette faktisk straffbart! Og du lærer barnet å reagere på vonde følelser med vold! Som igjen kan eskalere! De kan lære å knipse- plutselig tar de det de har lært videre- og slår istedetfor knipsing!!!! Du er dum du! 

Anonymkode: 0f4eb...4ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Og når det ikke hjelper, og du blir bitt gang på gang. 

Jeg kan fort bli veldig ufin og fysisk ved sånne brå smerter, så jeg er glad jeg ikke hadde barn som bet.

Men jeg hadde bitt tilbake hvis det ikke nyttet å snakke fornuft i ungen, så enkelt er det. 

Anonymkode: e2dd6...4f6

???? DETTE ER STRAFFBART! DU ER KLAR OVER DET? dessuten lærer du barn å reagere med vold! Du er den voksne! Du er dum du!

Anonymkode: 0f4eb...4ef

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Ts her.

Barnet bet meg igjen i dag. Det skjer ofte i påkledningssituasjon. F.eks. om jeg må holde barnet fast når det springer avgårde, og jeg prøver å få kledd på det. Så biter det for å få meg til å slippe.

I dag reagerte jeg med å si AU! Høyt, gå unna og si at jeg ikke vil være med henne når det biter. Etter 10 sekunder alene på badet åpnet jeg døra og forklarte med tydelig stemme at jeg fikk kjempevondt, viste henne merket på armen, sa at jeg var lei meg og hadde vondt og jeg virka veldig alvorlig. Hun sa unnskyld og klemte meg og blåste på. Så satt hun på plaster. Får se om det hjalp denne gang, men tror ikke det. 

Anonymkode: 5b647...1c1

Det du ikke har helt skjønt er at du må nå heretter være PROAKTIV! Sett deg ned hver kveld når dere er rolige og prat om hvorfor et menneskbitt er farlig! (Google om du ikke skjønner hvorfor et menneskebitt er farlig.)

Anonymkode: 0f4eb...4ef

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 0.19):

Vis henne at du blir lei deg, lat som at du får kjempevondt, prøv å klemme frem noen tårer og virkelig vis hvor vondt det gjør. Skal mye til for at et barn ikke stopper da. 

Anonymkode: 9c26b...971

Da ler hun sikkert bare ....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 9.37):

Jeg ville ikke trøstet henne, og synes det er viktig at barn møtes med reelle følelser. Så jeg synes godt du kan vise sinnet ditt når du blir bitt. Samtidig bør du unngå å bare bli sint og sur. Bitingen hennes er jo sannsynligvis utløp for et eller annet frustrerende eller emosjonelt, og jeg ville nok prøvd å få tak i hva det handler om. 

Vet du hvorfor hun er sint på deg de ulike gangene hun har bitt? Klarer du være i forkant av det og at dere sammen prater dere igjennom det? 

Jeg ville også forklart henne grundig hva et bitt er og hvordan det kan skade. At det ikke er det samme som å slå eller dytte, men at det er svært smertefullt og kan gi varige arr. Hvis det går hull på huden av et menneskebitt, må du på legevakten og få stivkrampesprøyte.

Anonymkode: 694b6...d3e

Jeg tror jeg hadde ropt au. Det er ikke lov å bite. Det gjør vondt og er farlig

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

???? DETTE ER STRAFFBART! DU ER KLAR OVER DET? dessuten lærer du barn å reagere med vold! Du er den voksne! Du er dum du!

Anonymkode: 0f4eb...4ef

Nei. Det er ikke straffbart. Ro deg fullstendig ned! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
kikio skrev (2 timer siden):

Fullstendig enig i alt du sier her!👍

Det jeg ikke forstår er hvordan ikke fagfolk selv kan forstå det? 

Fagfolk forstår ikke at det er forskjell på fagfolk på jobb, og foreldre hjemme i eget hus 🙃 

Foreldre er ikke på jobb, men vi blir rådet som vi er det. 

Anonymkode: 6ed02...54b

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (9 timer siden):

Det virker kanskje idiotisk for dere som ikke klarer å oppdra ungene deres. Men du vet at det faktisk kan unngås, denne oppførselen? 

Anonymkode: 0bcb5...afd

🧌

Anonymkode: 83f06...333

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
kikio skrev (2 timer siden):

Nei. Det er ikke straffbart. Ro deg fullstendig ned! 

Jo det er straffbart 

Anonymkode: 83f06...333

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

DU SKAL IKKE BRUKE NOE SLAGS VOLD! Når du knipser så er dette faktisk straffbart! Og du lærer barnet å reagere på vonde følelser med vold! Som igjen kan eskalere! De kan lære å knipse- plutselig tar de det de har lært videre- og slår istedetfor knipsing!!!! Du er dum du! 

Anonymkode: 0f4eb...4ef

Nå må du rulle inn reka 17 hakk. Du snakker om dette som det er mishandling av barn. Du påfører mer smerte ved å røske noe fra barnet som det kliper fast i. Hvis du ser for deg at det er snakk om å knipse barnet så hardt at det i det hele tatt får et merke på huden, så har du virkelig problemer. Det finnes grader av ting, min venn. Å puse barnet på kinnet å spørre om det er noe mer du kan gjøre for hen for at det ikke skal bite mor, eller gi en kvikk beskjed som ikke skader barnet eller påfører noe smerte. 

Dessuten- du tror at barnet vil slå? Hva tror du skjer med 3 åringen som biter et annet barn? Kan love deg at den 3 åringen får tilbake med en langt større kraft og konsekvens. Du lærer barnet at det finnes INGEN konsekvens for å utøve vold, ved å vente til kvelden og snakke med barnet. Den evner jo ikke å reflektere over egen adferd flere timer etter en hendelse. Gi en respons når det skjer, og ferdig med saken. 

Anonymkode: 1b620...f5f

  • Liker 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

kikio skrev (19 timer siden):

Og nettopp sånne fagpersoner som henne over her 👆 er mye av grunnen til hvorfor vi ser en sterk økende trend til ville uoppdragne drittunger. Foreldre som ikke vet hvordan de skal oppdra barna sine får råd av sånne som henne over her. Altså boble-plast- generasjonen. Her skal man altså møte barnet med positiv oppmerksomhet etter at det har bitt for 45. gang. Ikke bli sint tilbake, sier fagpersonen over her. Så barnet skal altså lære at mamma/pappa blir ikke sint om jeg biter. Det vil få seg en real overraskelse når det kommer ut i den virkelige verden. Akkurat som alle andre dritunger kommer til å få. 

Slutt å les disse myke puse-oppdragelsesrådene til disse såkalte fagfolka. Det er ikke skadelig å vise barnet at man blir sint når det biter for tiende gang. Det er ikke skadelig å ta igjen med samme mynt for å få barnet til å forstå hvordan det føles. 

Slutt å forstå dere ihjel på barna, det skaper jo mer forvirring enn positiv bedring - og dere blir aldri kvitt problemet. Dere bare overfører det til lærerne, barnehagelærere og samfunnet ellers. 

 

Hei! 
Ser ut som du har misforstått hensikten med innlegget mitt. 
Nå skriver jeg ingenting om å gi positiv oppmerksomhet til et barn som biter, men om å forstå atferden. 
Ofte handler det om et udekket behov. Det, i kombinasjon med manglende språk, kan føre til blant annet biting. 
Man skal forsøke å avlære barnet å bite, men man skal ikke straffe barnet eller bli sint. 

Rådene jeg gir er basert på forskning. Du finner tilsvarende råd blant annet hos bufdir (barne-,ungdoms-og familiedirektoratet) og andre seriøse nettsteder som gir råd og tips rundt barneoppdragelse. 

Og jo, det er potensielt skadelig å bli sint og fysisk utøve vold mot et lite barn, slik du foreslår. 
Å bite et barn er vold. Noe som er straffbart både her i Norge og i veldig mange andre land. Det er ikke ok at du, med andre, oppfordrer til dette. 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Fagfolk forstår ikke at det er forskjell på fagfolk på jobb, og foreldre hjemme i eget hus 🙃 

Foreldre er ikke på jobb, men vi blir rådet som vi er det. 

Anonymkode: 6ed02...54b

De fleste jeg jobber sammen med, har egne barn. 
Så vi er ikke bare fagpersonell innenfor «barneoppdragelsesfeltet», men også foreldre, med alt det innebærer. 
Mange foreldre jeg møter, setter pris på dette- altså at man har egne barn. 
 

  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (På 19.1.2025 den 9.52):

Jeg hadde vist skikkelig sinne jeg. Du er et menneske du også og dine følelser betyr like mye som hennes (selv om vi som oppdrager må forholde oss til dem på en annen måte). Men akkurat biting er såpass ille at det nå slås hardt ned på og da er det å skrike av smerte og så ser om det hjelper. Vis at du blir lei deg og sint, kanskje det er nok. I verste fall får du bite tilbake, vet at for mange er det det eneste som hjelper når alt annet er prøvd.

At du trøster henne blir helt feil!

Anonymkode: dff80...526

Min sønn slo meg i ansiktet da han var ca samme alder. Jeg sa slutt flere ganger og til slutt sa jeg at jeg kom til å slå tilbake hvis han gjorde det en gang til. Det gjorde han, og jeg slo (ikke hardt, selvfølgelig!)! Da ble han helt satt ut og gjorde det aldri igjen. Bare så det er sagt så hadde og har vi et fantastisk bra forhold, men de tester mange grenser i den alderen. Og jeg setter grensen ved å bli slått i ansiktet gang på gang.

Anonymkode: db8e1...c65

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

~white lady~ skrev (21 minutter siden):

Hei! 
Ser ut som du har misforstått hensikten med innlegget mitt. 
Nå skriver jeg ingenting om å gi positiv oppmerksomhet til et barn som biter, men om å forstå atferden. 
Ofte handler det om et udekket behov. Det, i kombinasjon med manglende språk, kan føre til blant annet biting. 
Man skal forsøke å avlære barnet å bite, men man skal ikke straffe barnet eller bli sint. 

Rådene jeg gir er basert på forskning. Du finner tilsvarende råd blant annet hos bufdir (barne-,ungdoms-og familiedirektoratet) og andre seriøse nettsteder som gir råd og tips rundt barneoppdragelse. 

Og jo, det er potensielt skadelig å bli sint og fysisk utøve vold mot et lite barn, slik du foreslår. 
Å bite et barn er vold. Noe som er straffbart både her i Norge og i veldig mange andre land. Det er ikke ok at du, med andre, oppfordrer til dette. 

Åh please! Dere overdriver så. Jeg, og de andre her i tråden som har snakket om det å "ta igjen med samme mynt" oppfordrer ikke til vold mot barn. Men dere er så snevre, dere ser ikke poenget og kaller oss for barnemishandlere. Så egentlig er det umulig å diskutere med dere.

Men.. Dersom mitt barn, en oppegående treåring, lugger meg i håret, drar og røsker, og jeg sier slipp men ungen nekter. Da napper jeg tilbake i ungens hår helt til han/hun slipper. Barnet tar ikke skade av dette. Men det er nok det du er opplært til å tro, fordi alle barneoppdragelsesråd nå for tiden handler om at barnet ikke skal kjenne på en eneste negativ følelse, ikke et eneste tegn på at mor eller far er sint. Følelsene til barnet skal forstås seg ihjel på, det er ikke måte på. Jeg er sikker på at disse barna selv blir usikre- da de faktisk vet at det de gjør er galt. Men hvorfor blir ikke mamma sint? Jeg er ganske sikker på at du selv ikke har barn. Men alt du tror du vet har du lest og lært gjennom gentle parenting skolen du har gått på.

Du sier at man ikke skal reagere med sinne dersom et såpass stort barn på 3 år biter deg. Her er jeg uenig. Man kan vise at man blir sint. Det er jo en helt naturlig reaksjon på det å bli bitt. Og såklart skal man snakke med barnet, prøve å finne ut av hva det er som gjør at det biter. Men ikke kompliser det med masse ord og en merkelig positiv holdning til det hele. Finnes det noe mer forvirrende for et barn som faktisk trenger rammer, grenser og regler?

Jeg misforstod ikke innlegget ditt. Jeg vet hvordan du ønsker at man skal oppdra barn. Jeg vet også at mange av disse rådene du kommer med ikke gir gode nok resultater. Man får barn som er vant til å ikke møte konsekvenser, som er vant til å kunne oppføre seg akkurat som det ønsker og likevel få trøst, kos og positiv oppmerksomhet. Selvsentrerte barn som tar med seg drittunge-oppførselen sin videre ut i verden, og som blir andre voksnes problem fordi foreldrene ikke klarte å sette de grensene barnet faktisk trengte. 

  • Liker 3
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
~white lady~ skrev (3 timer siden):

De fleste jeg jobber sammen med, har egne barn. 
Så vi er ikke bare fagpersonell innenfor «barneoppdragelsesfeltet», men også foreldre, med alt det innebærer. 
Mange foreldre jeg møter, setter pris på dette- altså at man har egne barn. 
 

Så du agerer og oppfører deg helt identisk på jobb og hjemme med egne barn? Det er ingen forskjell hvordan du møter barn på jobb, og egne barn? 

Anonymkode: 6ed02...54b

  • Liker 3
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker

Jeg hadde enten bitt tilbake eller fika til en unge som gjorde sånt. Fy søren for en drittunge. Trøste??? Ikke rart unger blir uoppdragene nervevrak i dag! 

Anonymkode: 3627c...4ec

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg går visst imot strømmen jeg😅 Da barnet mitt var baby var jeg litt redd for at hun skulle bite meg mens jeg ammet. Da leste jeg på ammehjelpens sine nettsider at det beste man kan gjøre når babyen biter puppen er å ikke reagere for da kan det hende de gjør det igjen. Rett og slett fordi det kom en reaksjon. Det har jeg tatt med meg videre.

Min biter særdeles sjelden og når hun gjør det, er det fordi hun ikke vet hva hvordan hun skal regulere følelsene sine. Synes ikke det er greit å kjefte eller straffe et barn som ikke klarer å regulere seg selv enda.

Anonymkode: bc81c...67f

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har det slik med min stesønn, som har mange diagnoser. Han har faser, skal sies, og han er veldig taktil. Han føler og smaker mye med munnen generelt. Har et sterkt bitebehov. Han har derfor noe som er egnet til å bite i til enhver tid. For hans del går det ikke an å snakke om det, for det forstår han ikke. For han blir det fort til en lek. Samme med kloring og lugging.

Det eneste rådet som har fungert, og som fungerer relativt greit for oss, er det som kalles "utfrysning". Blir man bitt skal man ikke lage lyd, og man skal heller ikke reagere. Det er jo dessverre ikke så lett å kontrollere alltid, men vi har klart å mestre det ganske godt. Det er fryktelig vondt, men da snur vi hodet bort, erkjenner ikke hva som skjer, og later som ingenting. Vi gir ikke fra oss en lyd. Det viktige er å gi det minst mulig oppmerksomhet. Det må ikke få en funksjon.

En annen ting vi gjør er å prøve å avlede, altså at man prøve å rette oppmerksomheten mot noe annet. Derfor har vi alltid ting han liker tilgjengelig til enhver tid, for å rette oppmerksomheten mot dette.

For det har jeg sett hos andre elever/barn: de biter fordi de er frustrerte eller fordi de ønsker å oppnå noe. Jeg hadde en elev som begynte å bite mye, fordi da visste han at man da ringte hjem. I tillegg ble det mye styr, som igjen førte til at det opplevdes gøy og som oppmerksomhet.

Husk at sinne også kan oppleves som oppmerksomhet, uavhengig av om det er positivt eller negativt. Og hvis barnet higer etter oppmerksomhet eller å få viljen sin, så gjør den gjerne alt for å få dette. Det viktige er derfor å ikke gi etter. Man må stå i det. 

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (43 minutter siden):

Jeg går visst imot strømmen jeg😅 Da barnet mitt var baby var jeg litt redd for at hun skulle bite meg mens jeg ammet. Da leste jeg på ammehjelpens sine nettsider at det beste man kan gjøre når babyen biter puppen er å ikke reagere for da kan det hende de gjør det igjen. Rett og slett fordi det kom en reaksjon. Det har jeg tatt med meg videre.

Min biter særdeles sjelden og når hun gjør det, er det fordi hun ikke vet hva hvordan hun skal regulere følelsene sine. Synes ikke det er greit å kjefte eller straffe et barn som ikke klarer å regulere seg selv enda.

Anonymkode: bc81c...67f

Det er himmelvid forskjell på en baby som biter ved amming (og ikke er i stand til å forstå hvor vondt det er), og en 3-åring som biter ved grensesettingssituasjoner. 

Kan faktisk ikke sammenliknes. 

Anonymkode: ef283...91d

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...