Et rolig familieliv vs karriere og penger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hvordan takler dere stresset som kommer med at begge foreldre jobber 100% og et stykke fra hjemmet?

Jeg synes småbarnslivet til tider er stressende nok som hjemmeværende mamma med en mann som bestemmer selv når han må reise til kontoret.

Er det verdt det?

Vi tjener ikke mye, men får det fint til å gå rundt. Vi klarer også å spare. 

Selvfølgelig blir det norgestur og hyttetur i ferier, samt at det å dra ut å spise bare skjer i blant... men samtidig føler jeg at jeg ikke spinker og sparer egentlig.

Jeg bare får så vondt av alle som ser ut til å aldri få ro og lurer på om ikke de også hadde hatt det bedre med å nedskalere livet og fått mer frihet og ro?

Og så skjønner jeg selvsagt at mulighetene er færre for de som er alene med barna og er avhengige av én full jobb❤️

Anonymkode: 10c3d...e24

Haha, vi jager ikke karriere eller penger, men jeg opplever fortsatt ikke familielivet som rolig! Men jeg skjønner hva du mener. 

Barna er hjemme senest 16:00 hver dag (tar alltid så lang tid å hente begge, jeg slutter 15:00).

Vi har sommerferiebudsjett på 20 000. Spiser ute/bestiller take away max 2 ganger i måneden. 
Etter andres skala så tar vi nok livet med ro. 

Anonymkode: 6dc86...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Synes ikke det er noe stressende. Vi er jo på jobb mens barna er i barnehagen og på skolen. Hvorfor skulle det være behov for at en av oss skulle være hjemme?

Anonymkode: 9c6dd...d85

Haha. Helt sjukt å lese.

Anonymkode: 6dc86...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Jeg får så vondt av deg som lever et så snevert liv  💔 du har åpenbart så små drømmer og liten livserfaring at du ikke engang vet hva du går glipp av med penger og karriere og alle verdens muligheter  

Anonymkode: 164a2...21e

Hjelpe meg, innlegget til TS må ha trigget folK!

Anonymkode: 6dc86...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Haha. Helt sjukt å lese.

Anonymkode: 6dc86...97d

Hva er sjukt med det?

Anonymkode: 9c6dd...d85

[Knirke]

Hvis det er ro man er ute etter, så velger man først og fremst et liv uten unger.

[AnonymBruker]

Jeg ser ikke poenget med å dra inn karriere i denne sammenhengen. Noen av de mest stressende jobbene jeg har hatt, har vært langt nede på rangstigen. I henhold til min erfaring har man det mer behagelig jo mer karriere-aktig jobben er. Man kan legge møter til tidspunkter det passer en selv, bedre tilgang til hjemmekontor og slipper produksjonspresset som fotsoldatene i yrket mitt utsettes for.

Anonymkode: 69658...8f1

[AnonymBruker]

Tja. Jeg ønsker så mye mer enn bare en familie. Jeg ønsker at dem skulle få oppleve verden. Og vi elsker å reise på plasser der vi ikke møter så mange turister. Så vi jobber for å leve livet. Synes ikke det er stressende. Men givende for vår del. 

Anonymkode: d159a...052

[AnonymBruker]

Det har nok blitt vanligere å ønske work-life balance. 
Det er færre som ønsker å være sjef mv. 

Faren min jobbet mye og elsker jobben sin. Han var heldig med det siste. Den ekle sannheten er at han også måtte jobbe mye. Hans lønn gav oss et godt middelklasseliv. Mamma jobbet også, så det er sagt, hun bidro også. Hun tok hele det tredje skiftet. Hun hadde ikke pappas inntektspotensiale da. Det var gammeldags. 
 

Vi barna så mindre til han, men vi har et godt og nært forhold i dag. Mamma bebreider han for at hun måtte ta alt hjemme. Han tenker på alt han gikk glipp av med familien. Vi barna hadde det kjempefint. 
 

Hans arbeid gav oss en god start i livet. Jeg kunne velge en dårligere betalt, men passe meningsfylt, jobb i det offentlige fremfor et race ut av en annen verden. Det var helt perfekt i småbarnsfasen. 
 

Få ting har overgått å hente de små i barnehagen. Smilene, de små armene som strakk seg mot meg, den varme klemmen. Jeg var mye med barna da de var små. Det gledet dem og det gledet meg. Heller det enn å jobbe overtid. 

Da barna ble litt større engasjerte jeg meg mye i deres aktiviteter, var en klassisk «pappa-trener». Det var også en fin tid. 

Nå er de store og selvstendige. De trenger meg sjeldent. 

 Alle mine venner, 50+, fra barndommer kjøper seg hund nå, hundene får omsorgen barna fikk. 
 

Nå lever jeg med konsekvensene av valget. Vi har rikelig med kjære minner, men ikke mange millioner på bok til å hjelpe barna. Det er litt sent å melde seg på i rotteracet i det private, selv om man nå har tid til overs og arbeidskapasitet til det.
 

Barna vil jo arve oss, med da er de 60 selv. 

Anonymkode: cad24...7de

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (52 minutter siden):

Jeg lurer på hvorfor alle tror man må sitte hjemme hele dagen når man ikke har en betalt jobb🤷‍♀️ Sitter dere bare hjemme hele tiden når dere ikke jobber?

Og så er jeg nok heldig med at jeg aldri har vært så materialistisk av meg, hverken i forhold til hvor jeg kan trives eller hva jeg trenger av ting.

Før vi kjøpte huset vårt bodde vi åtte år på leide 40 kvm i Nordland for å spare. Og stortrivdes med det vi hadde😂 

Anonymkode: 10c3d...e24

Men da virker det jo som om du kan være fornøyd med veldig lite? Mange vil ikke bruke livet sitt på å spinke og spare, og sitte hjemme…

Anonymkode: 164a2...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (59 minutter siden):

Hjelpe meg, innlegget til TS må ha trigget folK!

Anonymkode: 6dc86...97d

Neida, jeg oppfattet det som et små-sarkastisk Innlegg hvor saken var snudd tverrs om. Rett og slett et innlegg som er like empatisk for stakkaren som er der hjemme, enkel og satt, som de som lever et rikt og meningsfullt liv på alle arenaer. Hjerte smerte emojis, slik som hovedinnlegget.

Anonymkode: 7f433...0bc

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg bare får så vondt av alle som ser ut til å aldri få ro og lurer på om ikke de også hadde hatt det bedre med å nedskalere livet og fått mer frihet og ro?

Kunne ikke tenkt meg et liv uten jobb.

Har nå en tenåring og en på mellomtrinnet, som naturlig nok er på skolen store deler av min arbeidsdag. Jeg klarer ikke å se hva jeg skulle fylt dagene med, som hadde gitt meg like mye som jobben gir meg.

Trening og husarbeid får jeg gjort når barna er på trening eller gjør andre ting. I tillegg til at jobben gir meg masse mentalt, gir den også lønn, slik at vi både har råd til bolig, fritidsaktiviteter, reiser og hytte. Syns også det er viktig at barna ser at foreldrene jobber, tror det er en viktig faktor for deres fremtidige arbeidsmoral.

Anonymkode: b50b4...b46

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Hva er sjukt med det?

Anonymkode: 9c6dd...d85

Får det til å se ut som at man drar på jobb FORDI barna er i bhg/skole... Og ikke skjønner poenget med å være hjemme med barna mer enn man må, fordi "staten fikser jo".

Anonymkode: 6dc86...97d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Jeg får så vondt av deg som lever et så snevert liv  💔 du har åpenbart så små drømmer og liten livserfaring at du ikke engang vet hva du går glipp av med penger og karriere og alle verdens muligheter  

Anonymkode: 164a2...21e

Man skal være ganske misfornøyd med sin egen situasjon når man kan skrive noe så stygt til noen andre som velger annerledes 😳

Anonymkode: 1dd2b...0d4

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (28 minutter siden):

Man skal være ganske misfornøyd med sin egen situasjon når man kan skrive noe så stygt til noen andre som velger annerledes 😳

Anonymkode: 1dd2b...0d4

Du ser at det er akkurat det samme som TS skrev bare omvendt poeng ikke sant? 

Anonymkode: 164a2...21e

[PM75]

AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Disse karrierekvinnene her framstår svært aggressive. Det er selvfølgelig fordi de godt vet at deres egoistiske liv går på bekostning av barna deres. Så bra at du prioriterer barna, ts!

Anonymkode: 7bbe8...4fe

Interessant at ab automatisk tenker at det er kvinner som svarer…! Omtaler du en karrieremann på en like kjip måte - altså som aggressiv og egoistisk? 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Tja. Jeg ønsker så mye mer enn bare en familie. Jeg ønsker at dem skulle få oppleve verden. Og vi elsker å reise på plasser der vi ikke møter så mange turister. Så vi jobber for å leve livet. Synes ikke det er stressende. Men givende for vår del. 

Anonymkode: d159a...052

Akkurat ja. Tenk på oss uføre da...som ikke har råd til ferie eller noe ekstra....ikke ta for gitt at du er frisk.....

Anonymkode: ebe4f...aaa

[Knirke]

Noe jeg synes er rart med disse trådene er at "tid med familien" liksom trumfer alt. "Tid med familien" er så mye mer verd enn tid på jobben, og når vi ligger på dødsleiet kommer vi til å angre på at vi ikke brukte mer tid med familien. Jobben har ingen funksjon eller mening annet enn å gi oss lønningsposen som skal sikre denne kvalitetstiden med familien med mat og husly.

Da jeg var liten og kranglet med broren min i helgene sa mamma alltid at hun gledet seg til å dra på jobb på mandag. Jeg er rimelig sikker på at mange er enige med henne, og at både tradisjonelle fedre og "karrierekvinner" jobber overtid med vilje for å slippe å dra til kaoset hjemme.

Det rolige familielivet som nevnes i overskriften kan da umulig være forenelig med små barn. 15 år og oppover kanskje...

Endret 5 timer siden av Knirke
siste setning

[AnonymBruker]

Knirke skrev (2 minutter siden):

Noe jeg synes er rart med disse trådene er at "tid med familien" liksom trumfer alt. "Tid med familien" er så mye mer verd enn tid på jobben, og når vi ligger på dødsleiet kommer vi til å angre på at vi ikke brukte mer tid med familien. Jobben har ingen funksjon eller mening annet enn å gi oss lønningsposen som skal sikre denne kvalitetstiden med familien med mat og husly.

Da jeg var liten og kranglet med broren min i helgene sa mamma alltid at hun gledet seg til å dra på jobb på mandag. Jeg er rimelig sikker på at mange er enige med henne, og at både tradisjonelle fedre og "karrierekvinner" jobber overtid med vilje for å slippe å dra til kaoset hjemme.

Yes! Dette er hva som er galt nå! Stakkars barn må i bhg. fra de er 1 år...og da får de angst og div. som voksen....som leder til uføretrygd..... 1åringer tar tar skade om de starter i bhg. så tidlig! ..og dessuten blir de snowflakes...tåler ikke noe....de har heller ikke så bra oppdragelse....på toppen av dette blir masse kvinner uføre i midten av 40åra.....dvs. da har staten tatt fra foreldrene erdifull tid med barna da de var små.....

Anonymkode: ebe4f...aaa

[TomKrus]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Vi tjener ikke mye, men får det fint til å gå rundt. Vi klarer også å spare. 

Selvfølgelig blir det norgestur og hyttetur i ferier, samt at det å dra ut å spise bare skjer i blant... men samtidig føler jeg at jeg ikke spinker og sparer egentlig.

Jeg bare får så vondt av alle som ser ut til å aldri få ro og lurer på om ikke de også hadde hatt det bedre med å nedskalere livet og fått mer frihet og ro?

Ja men da gjør du det, husk at det trenger ikke være hele livet videre. Du kan velge dette noen år når barna er små, og så jobbe mer etter hvert. Hvem er det som drar ut og spiser ofte ? Jeg gjør det bare av og til og i feriene, ellers lager jeg maten min hjemme de aller fleste dager i året. Har råd til å dra på restaurant hver uke, men gjør det ikke. Da blir det bare kjedelig til slutt. Nyt de de få gangene det skjer !

Tro meg ! Når du står midt oppe i småbarns livet så ser det  ekstrem travelt og ukomfortabelt ut på alle måter. Men husk en ting, de årene går fort og de kommer aldri tilbake, nyt de sammen med barna om du kan. Jeg gjorde det i stor grad, i dag 30 år etterpå skulle jeg ønsket at jeg gjorde det enda mer. Men jeg fikk mye ut av de årene, mange gode minner og mye gode stunder med barna. I dag er de voksne og jeg gjør stor sett som jeg vil. Det er da man tenker tilbake på alt maset og kjaset  og faktisk savner det  

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Hvordan takler dere stresset som kommer med at begge foreldre jobber 100% og et stykke fra hjemmet?

Jeg synes småbarnslivet til tider er stressende nok som hjemmeværende mamma med en mann som bestemmer selv når han må reise til kontoret.

Er det verdt det?

Vi tjener ikke mye, men får det fint til å gå rundt. Vi klarer også å spare. 

Selvfølgelig blir det norgestur og hyttetur i ferier, samt at det å dra ut å spise bare skjer i blant... men samtidig føler jeg at jeg ikke spinker og sparer egentlig.

Jeg bare får så vondt av alle som ser ut til å aldri få ro og lurer på om ikke de også hadde hatt det bedre med å nedskalere livet og fått mer frihet og ro?

Og så skjønner jeg selvsagt at mulighetene er færre for de som er alene med barna og er avhengige av én full jobb❤️

Anonymkode: 10c3d...e24

Hadde aldri byttet de første årene hjemme med barna mot jobb. Tiden går fort, du får den aldri igjen! Så mange minner og gode tider!

Penger og karriere betyr ingenting ,det de husker er du som var hjemme og var med de! Du oppdro de, ikke bhg..

Anonymkode: 2683b...11b