Et rolig familieliv vs karriere og penger

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (33 minutter siden):

Hadde aldri byttet de første årene hjemme med barna mot jobb. Tiden går fort, du får den aldri igjen! Så mange minner og gode tider!

Penger og karriere betyr ingenting ,det de husker er du som var hjemme og var med de! Du oppdro de, ikke bhg..

Anonymkode: 2683b...11b

Penger og karriere betyr virkelig ikke ingenting. Det er heller ikke sånn at man må velge mellom tid med familien og penger og karriere.  Har man en god karriere og tjener mye penger har man som regel mer kontroll over arbeidstiden og kan bruke tiden sammen med familien på gode opplevelser og ikke bare husvask og å spinke og spare. Det vet tydeligvis ikke TS fordi hun aldri har tjent mye penger eller hatt en god karriere.  

Anonymkode: 164a2...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 timer siden):

Disse karrierekvinnene her framstår svært aggressive. Det er selvfølgelig fordi de godt vet at deres egoistiske liv går på bekostning av barna deres. Så bra at du prioriterer barna, ts!

Anonymkode: 7bbe8...4fe

Jeg er mamma til to små og en av disse såkalte «karrierekvinnene», med høy utdanning og en godt betalt jobb med en fancy stilling.

MEN, jeg har også en jobb jeg ELSKER. Spennende oppgaver, mange nye opplevelser, og vi har det veldig gøy på jobb. I 2025 handler det ikke om hvor mange timer du er på kontoret, men om du leverer. I tillegg kan jeg selv styre dagen min og ha hjemmekontor. Barna våre er alltid hjemme senest kl. 15.30. 

Høy lønn gjør at vi har bosatt oss sentralt i Oslo, nær jobb og barnehage. 

Det er faktisk karrieren min som gir meg fleksibiliteten til å prioritere barna, samtidig som de har en mamma som trives og har det bra med seg selv. 

Anonymkode: ee4f5...af7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Penger og karriere betyr virkelig ikke ingenting. Det er heller ikke sånn at man må velge mellom tid med familien og penger og karriere.  Har man en god karriere og tjener mye penger har man som regel mer kontroll over arbeidstiden og kan bruke tiden sammen med familien på gode opplevelser og ikke bare husvask og å spinke og spare. Det vet tydeligvis ikke TS fordi hun aldri har tjent mye penger eller hatt en god karriere.  

Anonymkode: 164a2...21e

Signerer denne. I tillegg tar man ofte ubetalt fredager og noen ganger ferier. 

Anonymkode: ee4f5...af7

[AnonymBruker]

Jeg ble syk og ufør etter å ha jobbet hele livet siden jeg var 14.

Ikke at det ble mindre stressende med diagnose barn og en uengasjert partner og far.

Skilte meg og da løsnet mye.

Nå skal jeg flytte sammen med kjæresten og hverdagsdynamikken blir helt annerledes.

Han jobber 100%, men har mye fleksibilitet. Tilsammen har vi 3 barn og han er ansvarsfull og selvgående. Oppgaver deles likt og vi er perfekt fordi vi liker de oppgavene den andre hater.

For min del så er mine dager hovedsakelig å få inn trening, holde orden i huset og følge opp barna. Jeg har også en hobby jeg kan tjene litt penger på, men form og overskudd varierer så noen ganger kan det gå måneder i mellom.

Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg var frisk og kunne jobbe, men jeg har akseptert min situasjon og gjør det beste ut av det.

Jeg er heldig som har en mann som forguder meg og 3 barn som elsker meg. Og jeg ser at min rolle som matriark gjør at familien fungerer på en sunn og god måte. Vi kommuniserer utrolig bra, vi overøser hverandre med kjærlighet og klemmer og jeg ser at barna blomstrer. 

Av og til blir ikke livet som en så for seg, men det kan også bli så mye bedre. Og for meg er det beste å se at de jeg elsker mest er lykkelig og vokser og føler seg trygg og elsket.

Anonymkode: 56ed8...04a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ble syk og ufør etter å ha jobbet hele livet siden jeg var 14.

Ikke at det ble mindre stressende med diagnose barn og en uengasjert partner og far.

Skilte meg og da løsnet mye.

Nå skal jeg flytte sammen med kjæresten og hverdagsdynamikken blir helt annerledes.

Han jobber 100%, men har mye fleksibilitet. Tilsammen har vi 3 barn og han er ansvarsfull og selvgående. Oppgaver deles likt og vi er perfekt fordi vi liker de oppgavene den andre hater.

For min del så er mine dager hovedsakelig å få inn trening, holde orden i huset og følge opp barna. Jeg har også en hobby jeg kan tjene litt penger på, men form og overskudd varierer så noen ganger kan det gå måneder i mellom.

Jeg skulle selvfølgelig ønske jeg var frisk og kunne jobbe, men jeg har akseptert min situasjon og gjør det beste ut av det.

Jeg er heldig som har en mann som forguder meg og 3 barn som elsker meg. Og jeg ser at min rolle som matriark gjør at familien fungerer på en sunn og god måte. Vi kommuniserer utrolig bra, vi overøser hverandre med kjærlighet og klemmer og jeg ser at barna blomstrer. 

Av og til blir ikke livet som en så for seg, men det kan også bli så mye bedre. Og for meg er det beste å se at de jeg elsker mest er lykkelig og vokser og føler seg trygg og elsket.

Anonymkode: 56ed8...04a

Det er bra at det ordnet seg for deg! Men det er jo på tross av sykdom og diagnoser, og det fungerer bare fordi du har funnet deg en god ektefelle. Det er ikke et eksempel på en livsstil som friske kvinner skal ønske seg. 

Anonymkode: 164a2...21e

[AnonymBruker]

Jeg har lurt på, med så mange som kjøper seg ut av renhold av eget hus/leilighet, kommer barna til å forstå at rengjøring og vedlikehold av hus er en del av livet? At det å sette i stand sitt eget har en verdi og kommer de i det hele tatt til å vite hvordan de bruker en dobørste🤔

Jaja, vi får se.

Anonymkode: 7e0d7...e73

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg har lurt på, med så mange som kjøper seg ut av renhold av eget hus/leilighet, kommer barna til å forstå at rengjøring og vedlikehold av hus er en del av livet? At det å sette i stand sitt eget har en verdi og kommer de i det hele tatt til å vite hvordan de bruker en dobørste🤔

Jaja, vi får se.

Anonymkode: 7e0d7...e73

God utdanning og økonomi går i arv. Antar at mange av barna også vil skaffe seg hushjelp. Rengjøring og vedlikehold av hus er en del av livet som man fint kan betale andre for å ta seg av. Akkurat som hårklipp og takeaway. 

Anonymkode: 164a2...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

God utdanning og økonomi går i arv. Antar at mange av barna også vil skaffe seg hushjelp. Rengjøring og vedlikehold av hus er en del av livet som man fint kan betale andre for å ta seg av. Akkurat som hårklipp og takeaway. 

Anonymkode: 164a2...21e

Poenget er at jeg mener dagens barn mister mye kunnskap som vi og de før oss hadde. Du velger selvsagt hva du vil gjøre. Jeg vasker mitt eget hus og lager min egen mat tross god utdannelse og lønn, min mann bygger f.eks vår nye veranda selv om vi har råd til å la andre gjøre det. Barna er med der de kan og lærer samtidig verdien av ting. Om det skulle komme en dag der vi i Norge ikke er like heldig stilt og ikke får tilgang på kjøp av tjenester i slikt omfang, så er mine barn rustet til å få til ganske mye på egenhånd.

Anonymkode: 7e0d7...e73

[AnonymBruker]

Jeg hadde syntes det var stressende å ikle ha inntektsgivende arbeid. En ting er at det er lite givende for meg å gå hjemme og vasse i barn (nå er jeg endelig ferdig med mammaperm) uten å ha noen rolle i omverdenen. Det hadde i tillegg stresset livskiten ut av meg å se min evne til å klare meg selv økonomisk, i tillegg til all pensjon gå til h****. Jeg hadde følt meg fanget i ekteskapet mitt, i stedet for å bli i det av egen fri vilje. Nå betyr ikke 100% jobb for meg karrieremas og pengejag. Hvorfor setter du likhetstegn ved det egentlig?

Jeg hadde sikkert vært mindre stresset om min mann ofret seg  men jeg ville fortsatt følt meg fanget i ekteskapet. Hvis han mistet evnen til å få en jobb med grei lønn (stort hull i cv-en er ikke akkurat stas for dem som ansetter, og manglende erfaring gjør jo at man gjerne må starte på lønninger man forventer i 20-årene), så kunne jeg ikke gått fra ham. Uten særlig lønn og pensjon vil jeg jo sette ham i en umulig situasjon.

Så vet jeg at den som jobber bør betale inn til pensjon til den andre, men det hadde blitt så trangt økonomisk at jeg tror ikke det ville gått. Jeg må jo spare til egen pensjon og.

Huff ble stresset bare med tanken jeg😂

 

Anonymkode: 56314...c3c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Disse karrierekvinnene her framstår svært aggressive. Det er selvfølgelig fordi de godt vet at deres egoistiske liv går på bekostning av barna deres. Så bra at du prioriterer barna, ts!

Anonymkode: 7bbe8...4fe

Hjemmeværende har kun muligheter for å være det på grunn av "karrieremann". Eller mann med jobb, som det heter når motsatt kjønn tar forsørgeransvar på alvor. 

Anonymkode: e72e1...c50

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det er bra at det ordnet seg for deg! Men det er jo på tross av sykdom og diagnoser, og det fungerer bare fordi du har funnet deg en god ektefelle. Det er ikke et eksempel på en livsstil som friske kvinner skal ønske seg. 

Anonymkode: 164a2...21e

Poenget var mer at det er mulig å finne lykke selv om en er "hjemmeværende". 

Jeg skal innrømme at selv om det ikke er frivillig så merker jeg at jeg har mindre stress og mer ro i meg selv, noe som påvirker familielivet på en positiv måte.

Anonymkode: 56ed8...04a

[AnonymBruker]

Om begge har 100% jobb og reisevei, men stortrives med det så er jo det helt fint det! Men jeg synes jeg oftest ser foreldre som er slitne eller rett og slett utslitte av det. Som stresser om morgenen og stresser om kvelden for å klare å holde orden i alt og sørge for at barna har det godt. 

Men de som har god energi gjennom hele dagen og kjenner glede over sin livssituasjon - de må jo selvfølgelig velge å fortsette sånn😂

Anonymkode: 10c3d...e24

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Poenget er at jeg mener dagens barn mister mye kunnskap som vi og de før oss hadde. Du velger selvsagt hva du vil gjøre. Jeg vasker mitt eget hus og lager min egen mat tross god utdannelse og lønn, min mann bygger f.eks vår nye veranda selv om vi har råd til å la andre gjøre det. Barna er med der de kan og lærer samtidig verdien av ting. Om det skulle komme en dag der vi i Norge ikke er like heldig stilt og ikke får tilgang på kjøp av tjenester i slikt omfang, så er mine barn rustet til å få til ganske mye på egenhånd.

Anonymkode: 7e0d7...e73

Når du snakker om gode verdier. Har du tenkt på at når mannen din bygger egen pergola selv om dere har råd til å betale for andre å gjøre det så frarøver dere noen inntektsgivende arbeid og skattbar inntekt, og det taper hele Norge på. 

Dersom dagen kommer at hele Norge inkludert de voksne barna mine ikke lenger har råd til vaskehjelp tror jeg at alle finner ut av det helt greit.

Anonymkode: 164a2...21e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Poenget var mer at det er mulig å finne lykke selv om en er "hjemmeværende". 

Jeg skal innrømme at selv om det ikke er frivillig så merker jeg at jeg har mindre stress og mer ro i meg selv, noe som påvirker familielivet på en positiv måte.

Anonymkode: 56ed8...04a

Du er jo ikke «hjemmeværende», du er uføretrygdet. Det er ikke det samme. Du får lønn fra staten fordi du ikke kan jobbe. Hjemmeværende kvinner får ikke lønn.

Anonymkode: 164a2...21e

[Nonstop1]

Før var drømmen min å bli hjemmeværende husmor. Fordi det var det min mor var og jeg hadde en kjempefin oppvekst. Er veldig familiekjær.

Så ble mannen min ufør og jeg måtte bare ta på meg det økonomiske ansvaret, utdannet meg høyt og fikk en godt betalt jobb som krever litt ekstra av meg.

Nå kan jeg innimellom drømme om å bytte bort stillingen jeg har med en litt dårligere betalt stilling med litt mindre ansvar. For å få mer familietid.

Ved å være i arbeidslivet i noen år har jeg altså forandret meg såpass mye at jeg ikke lenger drømmer om å være hjemmeværende. Men kortere dager, og ikke jobb utenfor arbeidstid, slik at ettermiddagene ikke blir stress hadde vært fint 😊

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Du er jo ikke «hjemmeværende», du er uføretrygdet. Det er ikke det samme. Du får lønn fra staten fordi du ikke kan jobbe. Hjemmeværende kvinner får ikke lønn.

Anonymkode: 164a2...21e

Joda, men forstår de som gjerne ønsker å jobbe redusert for å avlaste hverdags stresset.

Men det er selvsagt noe en må bli enige om og at uavhengig om det er mann eller dame som ønsker mer hjemmetid får kompensert mht pensjon etc av partner.

 

Anonymkode: 56ed8...04a

[AnonymBruker]

Jeg har prøvd det meste med barn på slep. 
Deltidsansatt med ukurante arbeidstider, turnus i 100% stilling, sykemeldt + aap, student, student med deltidsjobb, arbeidsledig og til slutt fulltidsansatt med kontortid og fleksitid.

Foretrekker det siste så langt. På jobb når barna er i bhg/skole, alltid fri i helgene og helligdager. Ok lønn, pensjonssparing og sikkerhet i forhold til om jeg blir syk. 

Vi har kjøpt oss fri ved matkasse og ukentlig renhold. Det må jo likevel lages mat, vaskes og ryddes, unger hentes og leveres og følges opp, parforholdet må pleies og man har venner, familie og egentid som skal få plass også. 
Men en fast og stabil jobb gir så mye mer enn ei inntekt, at det ekstra stresset i hverdagen gjør det verdt det. (Pluss at jeg elsker å kunne legge meg til samme tid hver kveld, kontra når jeg jobbet turnus…)

 

Anonymkode: 42666...5cf

[AnonymBruker]

Jeg er gravid og hjemmeværende med 11 mnd gammel baby som har bhgplass vi betaler for men ikke har tatt i bruk enda. Den skal etter planen tas i bruk i april/mai. Jeg er utdannet sykepleier og har jobbet mye i mange år. Mannen jobber som lege i det offentlige i tredelt turnus over 1t kjøring unna og jobber oftere overtid enn han ikke gjør det. Før jeg fikk barn var det å jage karriere og utdanning som var drivkraften i oss begge. Nå driver jeg med omskolering på si og mannen ønsker seg til en 8-16 jobb. Vi lever på hans inntekt. Den er ikke skyhøy og vi har ikke råd til å reise på ferier på i mange år fremover men vi klarer oss og er lykkeligere slik vi lever nå kontra den gang vi jobbet oss i hjel. Orker ikke tanken på å ofre tid med barnet mitt til fordel for jobb (mer penger) og at ungen skal være i bhg. Vi gleder oss til mannen får byttet jobb og får vært mer hjemme.

Anonymkode: 216f6...423

[AnonymBruker]

Kvinner er virkelig ikke greie mot andre kvinner! Hva med å heie på kvinner i yrkeslivet enn å komme med nedsettende beskrivelser av atferd og utførelse av mammarollen? Kjenner jeg blir forbanna på slikt!! 

Anonymkode: 02a61...0d4

[Knirke]

AnonymBruker skrev (3 timer siden):

Jeg hadde syntes det var stressende å ikle ha inntektsgivende arbeid. En ting er at det er lite givende for meg å gå hjemme og vasse i barn (nå er jeg endelig ferdig med mammaperm) uten å ha noen rolle i omverdenen. Det hadde i tillegg stresset livskiten ut av meg å se min evne til å klare meg selv økonomisk, i tillegg til all pensjon gå til h****. Jeg hadde følt meg fanget i ekteskapet mitt, i stedet for å bli i det av egen fri vilje. Nå betyr ikke 100% jobb for meg karrieremas og pengejag. Hvorfor setter du likhetstegn ved det egentlig?

Jeg hadde sikkert vært mindre stresset om min mann ofret seg  men jeg ville fortsatt følt meg fanget i ekteskapet. Hvis han mistet evnen til å få en jobb med grei lønn (stort hull i cv-en er ikke akkurat stas for dem som ansetter, og manglende erfaring gjør jo at man gjerne må starte på lønninger man forventer i 20-årene), så kunne jeg ikke gått fra ham. Uten særlig lønn og pensjon vil jeg jo sette ham i en umulig situasjon.

Så vet jeg at den som jobber bør betale inn til pensjon til den andre, men det hadde blitt så trangt økonomisk at jeg tror ikke det ville gått. Jeg må jo spare til egen pensjon og.

Huff ble stresset bare med tanken jeg😂

 

Anonymkode: 56314...c3c

Akkurat...

Min bestemor var husmor, og hjemme i alle år. Hun hadde null frihet og var 100% avhengig av mannens inntekt. I tillegg måtte hun jo ta alt husarbeidet også etter at de ble pensjonister, mens bestefar satt på ræv og leste avisen. Sistnevnte kunne ikke engang smøre ei brødskive uten hjelp, så sånn sett var de jo avhengig av hverandre.

Bestemor sa at hun skulle ønske hun hadde jobbet isteden. Det var ikke akkurat snakk om karrieremas og pengejag, men en butikkjobb som ville gitt henne mulighet til å ha egne penger og bli mer selvstendig. Kanskje hun til og med hadde tatt sertifikat på bil, det var det få damer som hadde.

Ingen av hennes to barn hadde et spesielt nært eller godt forhold til henne etter at de ble voksne, så den "kvalitetstiden" de hadde sammen når barna var små har ikke gitt uttelling for noen av partene.