Date en dame som bare har barna 30%

[Daria]

Dette var den vanlige samværsordningen da jeg var barn på 90-tallet. Vi var tre søsken (5-13 ved skilsmissen) som alle hadde fast bosted hos mamma de første årene, men på ulike tidspunkt og av ulike årsaker etter hvert endte med å bo mest hos pappa. Det sier minimalt om mine foreldres mentale helse, generelle egnethet som foreldre eller hvor mye de brydde seg om oss, men en hel del om at de så, tilrettela for og satte våre ønsker og behov først.

Det er mange gode grunner til at man velger andre samværsløsninger enn 50/50. I mine øyne er det å trekke bastante konklusjoner om andre basert på valg man ikke vet så mye om bakgrunnen til et adskillig større rødt flagg enn at foreldre ser barna sine mindre enn 50% av tiden.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2025 den 23.14):

Har møtt ei hyggelig dame. Med barn (ikke møtt de enda). Hun har 2 barn i skolealder som hun har 30% av tida. Hun sier at hun er glad i alenetid og at barna kommer best overens med eksmannen / faren til ungene så det er best sånn. De har hatt den fordelingen siden de ble skilt da barna var små. De bor i samme by men allikevel har hun ungene da 2 helger i måneden. Jeg syns det er noe som skurrer litt med dette men klarer ikke helt å sette fingeren på det. Hun er psykisk oppegående og er i full jobb. Innspill ? Sjeldent man er borti dette.

Anonymkode: f242b...a25

For meg ville det vært et rødt flagg. Da jeg liker moderlige damer, og en dame som kun ser ungene et par helger pr mnd kan ikke ha veldig sterkt morsinstinkt

Anonymkode: 2d15d...2f2

[AnonymBruker]

Der er det noe som skurrer ja. Det er en grunn for at det kun er 30%, og hun vil nok ikke innrømme hva før det er for sent 

Anonymkode: be597...a33

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2025 den 0.00):

Er vel en veldig vanlig prosent for menn å ha etter samlivsbrudd, er ikke rarere at en kvinne har det enn en mann.

Anonymkode: 30be0...6ee

Mor er mor! Dette handler ikke om likestilling i arb.livet og kjønnsroller, kvinnekampen osv, en mor vil alltid være en morsrolle overfor et barn. Det er litt rart 

Men noen menn er mer familiemenn enn noen arbeidskvinner, og det trenger ikke være rødt flagg flagg at han er bedre egnet. 

Anonymkode: 3772f...51f

[AnonymBruker]

Tenker at denne egentlig ikke skal være verre enn hvor normalt det er når menn/fedre har slik fordeling. Jeg for min del tenker at du kan "lese" ut av situasjonen at denne kvinnen er glad i alenetid, i ro og fred og å fokusere på jobben, antagelig. Som mange menn er. Skal man kalle det mer egosentrisk enn om en far sier "ok" til bare 30%..?  Jeg vet ikke. Selv ville jeg følt meg som elendig mor. Det du kan ta for gitt er at denne damen neppe vil ha flere barn. Eller vil like så godt å henge med dine barn, om du har..

Anonymkode: 66345...475

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2025 den 23.14):

Har møtt ei hyggelig dame. Med barn (ikke møtt de enda). Hun har 2 barn i skolealder som hun har 30% av tida. Hun sier at hun er glad i alenetid og at barna kommer best overens med eksmannen / faren til ungene så det er best sånn. De har hatt den fordelingen siden de ble skilt da barna var små. De bor i samme by men allikevel har hun ungene da 2 helger i måneden. Jeg syns det er noe som skurrer litt med dette men klarer ikke helt å sette fingeren på det. Hun er psykisk oppegående og er i full jobb. Innspill ? Sjeldent man er borti dette.

Anonymkode: f242b...a25

For min del tapte jeg rettssak om barnet mitt da hn var liten. Hadde lenge vært utsatt for mye vondt før jeg tilslutt reiste fra denne mannen. Det tok tid før jeg landet psykisk etter det forholdet, jeg fungerte godt i full jobb og har alltid vært en god mor. 

Men det å måtte samarbeide med han etter brudd begynte å ødelegge meg fullstendig. Han gikk hardt inn for å ødelegge ryktet mitt, ødelegge tingene mine, stjele fra meg, være så vanskelig som han kunne være. 4 år sto det på slik så de fleste trodde på han.

Sett utenfra må jeg jo ha virket ekstremt psykisk syk, men ingen så alt han gjorde i det skjulte. Han manipulerte barnehage, helsestasjonen, barnevernet flere ganger. Jeg har tatt han i mye rart, men han snakket rundt alle som forsøkte å hjelpe til. 

Alt han var ute etter var å ta fra meg barnet. Når vi var alene sa han at han kommer til å knuse meg og å vinne barnet. Nærmere rettssak ga han klar beskjed "hvis du tror det har vært ille nå, bare vent å se hvordan livet sitt blir om du vinner barnet." 

Jeg hadde da fått et barn til med ny mann som jeg traff da eldste barnet var 10 mnd gammel. Jeg var livredd for å ikke fungere som mor for dette barnet. Livredd for at barnevernet skulle tro på løgner som kunne gå utover flere enn eldste barnet. Jeg ble jo meldt for de utroligste ting, ikke direkte fra far, han lurte andre til å ta det. Barnevernet hadde ingenting å ta meg på, så på det hele som konflikt mellom foreldre bare.

Så endte det med at far vant saken og jeg var faktisk litt lettet. Ikke søren om jeg hadde turt å ha barnet mest.. det er så flaut egentlig, å være mor annen hver helg og ferier. Så jeg sier til folk jeg ikke er helt trygg på at barnet valgte det selv, ja det føles vondt, men barnet har det bra. 

Når det er sagt så har barnet det bedre nå, for det er ingen konflikter lengre. Barnet har en god stemor, far har blitt bedre, barnet har masse familie rundt seg, gjor det bra på skolen, har mange venner og driver med aktiviteter på fritiden. Når det kommer til stykket så er det likevel meg barnet velger å prate skikkelig med, åpner seg mest for. 

En dag kan barnet velge mer selv, frem til det så er det slik. Det er sikkert mange som tenker masse rart om meg, slik du tenker om henne. Det kan være mer til historien som du får vite senere. Dette er bare ikke noe man deler med alle man møter på. Det tar tid å dele slikt. 

Anonymkode: 4c9d6...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 18.1.2025 den 0.54):

Trådstarter her. Skal prøve å svare på noen av spm jeg så over her. Hun snakker høflig om eksmannen. Snakker generelt lite om barna og om han. Det er eksen som har de hver jul, bursdag, 17. mai osv så hun har de bare i sine helger og noen uker ekstra på skoleferien. 

Anonymkode: f242b...a25

Det gjør alltid jeg og, snakker fint om han, kun for å ikke dele alt før man er veldig godt kjent. 

Jeg har derimot mest av ferier da, har 17 mai om det havner på min samværshelg, deler opp juleferien i to og bytter på annet hvert år, har høst og vinterferie, flere uker enn han på sommeren. Bursdag med klassen feires hos far. 

Anonymkode: 4c9d6...a1e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

For min del tapte jeg rettssak om barnet mitt da hn var liten. Hadde lenge vært utsatt for mye vondt før jeg tilslutt reiste fra denne mannen. Det tok tid før jeg landet psykisk etter det forholdet, jeg fungerte godt i full jobb og har alltid vært en god mor. 

Men det å måtte samarbeide med han etter brudd begynte å ødelegge meg fullstendig. Han gikk hardt inn for å ødelegge ryktet mitt, ødelegge tingene mine, stjele fra meg, være så vanskelig som han kunne være. 4 år sto det på slik så de fleste trodde på han.

Sett utenfra må jeg jo ha virket ekstremt psykisk syk, men ingen så alt han gjorde i det skjulte. Han manipulerte barnehage, helsestasjonen, barnevernet flere ganger. Jeg har tatt han i mye rart, men han snakket rundt alle som forsøkte å hjelpe til. 

Alt han var ute etter var å ta fra meg barnet. Når vi var alene sa han at han kommer til å knuse meg og å vinne barnet. Nærmere rettssak ga han klar beskjed "hvis du tror det har vært ille nå, bare vent å se hvordan livet sitt blir om du vinner barnet." 

Jeg hadde da fått et barn til med ny mann som jeg traff da eldste barnet var 10 mnd gammel. Jeg var livredd for å ikke fungere som mor for dette barnet. Livredd for at barnevernet skulle tro på løgner som kunne gå utover flere enn eldste barnet. Jeg ble jo meldt for de utroligste ting, ikke direkte fra far, han lurte andre til å ta det. Barnevernet hadde ingenting å ta meg på, så på det hele som konflikt mellom foreldre bare.

Så endte det med at far vant saken og jeg var faktisk litt lettet. Ikke søren om jeg hadde turt å ha barnet mest.. det er så flaut egentlig, å være mor annen hver helg og ferier. Så jeg sier til folk jeg ikke er helt trygg på at barnet valgte det selv, ja det føles vondt, men barnet har det bra. 

Når det er sagt så har barnet det bedre nå, for det er ingen konflikter lengre. Barnet har en god stemor, far har blitt bedre, barnet har masse familie rundt seg, gjor det bra på skolen, har mange venner og driver med aktiviteter på fritiden. Når det kommer til stykket så er det likevel meg barnet velger å prate skikkelig med, åpner seg mest for. 

En dag kan barnet velge mer selv, frem til det så er det slik. Det er sikkert mange som tenker masse rart om meg, slik du tenker om henne. Det kan være mer til historien som du får vite senere. Dette er bare ikke noe man deler med alle man møter på. Det tar tid å dele slikt. 

Anonymkode: 4c9d6...a1e

 

AnonymBruker skrev (9 minutter siden):

Det gjør alltid jeg og, snakker fint om han, kun for å ikke dele alt før man er veldig godt kjent. 

Jeg har derimot mest av ferier da, har 17 mai om det havner på min samværshelg, deler opp juleferien i to og bytter på annet hvert år, har høst og vinterferie, flere uker enn han på sommeren. Bursdag med klassen feires hos far. 

Anonymkode: 4c9d6...a1e

Jeg vil også si at jeg deltar på foreldremøter når jeg kan. Følger med på hva som skjer ukentlig på skolen. Er tilstedet på aktiviteter når jeg kan. Er med på legetimer når det passer. Har ekstra dager når jeg kan. 

Har måtte hoppe over et samvær pga jobb en gang. 

Anonymkode: 4c9d6...a1e