Partner som vrir og vender på det jeg sier

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Opplever til en viss grad at hele ens eksistens er en fornærmelse

Dette er egentlig en veldig bra oppsummering, jeg følte at hele meg bare ble feil, uansett hva jeg sa eller gjorde, det fikk reaksjoner som ikke var passende med det som foregikk der og da, og det rotet veldig med hodet mitt. 

Jeg husker spesielt en gang jeg sa noe om noe som han ikke fikk med seg, da måtte det søkes opp på nettet og sjekkes i tilfelle jeg hadde husket feil så han kunne si noe om det, men siden jeg hadde rett og han lærte noe nytt, ble han bare helt taus over det. I stede for å diskutere det og snakke om det, så oppførte han seg som om jeg hadde fornærmet ham.

Men hvis jeg var mot ham slik han var mot meg, ble det veldig fort dårlig stemning. Da var jeg vanskelig og kranglete, han reagerte med en gang hvis han følte jeg kom med kritikk og stikk, som han kalte det. Veldig surrealistisk opplevelse å være med han der. 

Anonymkode: 44813...a2e

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (15 timer siden):

Dette er egentlig en veldig bra oppsummering, jeg følte at hele meg bare ble feil, uansett hva jeg sa eller gjorde, det fikk reaksjoner som ikke var passende med det som foregikk der og da, og det rotet veldig med hodet mitt. 

Jeg husker spesielt en gang jeg sa noe om noe som han ikke fikk med seg, da måtte det søkes opp på nettet og sjekkes i tilfelle jeg hadde husket feil så han kunne si noe om det, men siden jeg hadde rett og han lærte noe nytt, ble han bare helt taus over det. I stede for å diskutere det og snakke om det, så oppførte han seg som om jeg hadde fornærmet ham.

Men hvis jeg var mot ham slik han var mot meg, ble det veldig fort dårlig stemning. Da var jeg vanskelig og kranglete, han reagerte med en gang hvis han følte jeg kom med kritikk og stikk, som han kalte det. Veldig surrealistisk opplevelse å være med han der. 

Anonymkode: 44813...a2e

Ja, det er så mind fuck. Det føles så unormalt, som om vanlig sosial omgang er satt helt ut av spill.

Det der med kunnskap var nøyaktig likt. Han fortalte alltid ting han kunne. Når andre gjorde det, kunne han gjøre narr eller komme med motargumenter som var uriktige.

Det som fucket mest med meg var hvordan han forholdt seg til takknemlighet etter hvert. Vi kom til et punkt at hvis jeg gjorde en gest, så sa han ikke takk, men argumenterte for hvorfor det var rimelig at jeg gjorde dette eller sa ingenting. Hvis jeg takket og sa jeg satte pris på noe, fulgte han opp med å forklare meg at jeg hadde vært hjelpeløs uten denne hjelpen, selv om det hadde gått fint uten.

Så jeg fikk verken være sjenerøs eller takknemlig. Hjelp 😅

Anonymkode: fa1f4...a01

[AnonymBruker]

Kjekt med en diskusjon, men å diskutere med en buldoser som ikke vil gi seg før alle er enige med seg er ufattelig slitsom. Kjente en sånn én. Synes synd på de som bor sammen med han 🤯

Anonymkode: 62bf3...7bb

[AnonymBruker]

Grønnsakene i utelandet er mye bedre!!! De vokser mer narurlig og smaker mer mens her smaker det ikke noe for det modnes på lys!! Norske jordbær er gode fordi de rekker å modnes narurlig om sommer, men spanske enda bedre. Men ikke de spanske som blir modnet på lys i norge de smaker dritt!!! Alt må modnes naturlig!!!

Anonymkode: 514f0...50a

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2025 den 21.33):

 Vi hadde en bomtur til butikken der de var utsolgte for en råvare. Vi var nylig i et land der alt vokser og gror i et fantastisk klima, så jeg kom på det og sa til min samboer - « tenk at de er selvforskynte der nede. De har jo virkelig tilgang til alt av mat i sitt eget land. Dette kom jeg på   nettopp fordi de dyrker den råvaren det var utsolgt for på butikken. Det var bare en liten digresjon fra min side. Hans reaksjon var å lage en diskusjon av det. - « Vi er da selvforskynte her til lands og!» Etterfulgt av - « Norske grønnsaker, det er da virkelig ikke noe som er bedre. Man høster og har ut vinteren, verre er det ikke. Og alt viltkjøttet og laksen, det er jo god mat det» Joda, folk levde her i tiden før global handel, så han hadde jo rett. Han ga seg ikke, men fortsatte med -« Så de hadde laks der nede? De hadde jo ikke det, så alt er en overdrivelse» Det ble en krangel der det virket som han misforstod med vilje og kranglet. Så var det over i at dersom Norge var så dårlig, hvorfor bor det folk her? Jeg hadde jo aldri sagt at Norge var dårlig. 

For kort tid siden gjaldt det et annet tema. Det har vært mange slike episoder, og jeg er fryktelig sliten av å møte motstand i en samtale heller enn å ha en hyggelig samtale som glir lett og gir positiv energi. Jeg kan prate med så mange uten friksjon, men hjemme blir nesten alle samtaler hakket i filler. Det er aldri ord som - « Det har du helt rett i» eller -« Veldig interessant» eller -« Det tenkte jeg på nå også»  « Enig». Det må kveruleres

Kan det være at han er deprimert? Jeg klarer ikke et helt liv på denne måten

Anonymkode: 0497f...7a8

Vi er absolutt ikke selvforsynte her hjemme nei. Vet han hvor mye laks som er igjen eller...? Dette er en liten kverrulant uten spesielt mye kunnskap....
Har han alltid vært sånn? 

Anonymkode: 10e4b...49d

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 21.1.2025 den 11.19):

Kjekt med en diskusjon, men å diskutere med en buldoser som ikke vil gi seg før alle er enige med seg er ufattelig slitsom. Kjente en sånn én. Synes synd på de som bor sammen med han 🤯

Anonymkode: 62bf3...7bb

Jeg er veldig glad i å diskutere. Nysgjerrig og leser mye. Men kverulanter, det orker jeg ikke. Det snakker jo også alltid i monolog. Føler det meste man kan si til de de sier er: 'åja.' eller si imot og at det ikke er en felles refleksjon. Jeg vet ikke egentlig om de liker å diskutere og lære ting eller om de bare vil ha rett og vinne. Jeg tror det er nysgjerrighet i dem, men jeg tror redselen for å virke dum er så oppslukende for dem at behovet for å vise at de vet ting gjennomsyrer hele kommunikasjonen deres. Vil tro det har mye med oppvekst å gjøre, og kommunikasjonsstil i hjemmet. Det er trist, men det er umulig å leve rundt dem hvis de ikke går inn for forandring.

Anonymkode: fa1f4...a01

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2025 den 21.33):

 Vi hadde en bomtur til butikken der de var utsolgte for en råvare. Vi var nylig i et land der alt vokser og gror i et fantastisk klima, så jeg kom på det og sa til min samboer - « tenk at de er selvforskynte der nede. De har jo virkelig tilgang til alt av mat i sitt eget land. Dette kom jeg på   nettopp fordi de dyrker den råvaren det var utsolgt for på butikken. Det var bare en liten digresjon fra min side. Hans reaksjon var å lage en diskusjon av det. - « Vi er da selvforskynte her til lands og!» Etterfulgt av - « Norske grønnsaker, det er da virkelig ikke noe som er bedre. Man høster og har ut vinteren, verre er det ikke. Og alt viltkjøttet og laksen, det er jo god mat det» Joda, folk levde her i tiden før global handel, så han hadde jo rett. Han ga seg ikke, men fortsatte med -« Så de hadde laks der nede? De hadde jo ikke det, så alt er en overdrivelse» Det ble en krangel der det virket som han misforstod med vilje og kranglet. Så var det over i at dersom Norge var så dårlig, hvorfor bor det folk her? Jeg hadde jo aldri sagt at Norge var dårlig. 

For kort tid siden gjaldt det et annet tema. Det har vært mange slike episoder, og jeg er fryktelig sliten av å møte motstand i en samtale heller enn å ha en hyggelig samtale som glir lett og gir positiv energi. Jeg kan prate med så mange uten friksjon, men hjemme blir nesten alle samtaler hakket i filler. Det er aldri ord som - « Det har du helt rett i» eller -« Veldig interessant» eller -« Det tenkte jeg på nå også»  « Enig». Det må kveruleres

Kan det være at han er deprimert? Jeg klarer ikke et helt liv på denne måten

Anonymkode: 0497f...7a8

Du har funnet en kverulant som skal hakke og pirke på alt du sier. Du kan aldri bli lykkelig i et sånt forhold der ingenting du sier er bra nok, men du liksom må settes på plass hele tiden. Gå og finn lykke i stedenfor. Dette er bare sorg. ♥️

Anonymkode: 6e584...f01