Gå til innhold

Partner som vrir og vender på det jeg sier


AnonymBruker

Anbefalte innlegg

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (4 timer siden):

Ja, blir illsint av det. Flipper helt. Spontanitet skjer nesten aldri.

Han blir også sliten av det minste sosialt og er nesten syk etter å ha vært med sin egen familie en dag på familiebursdag

Han har få venner og liker generelt ikke mennesker så godt

Foreldrene mine har sagt fler enn en gang at han er litt vanskelig å forstå seg på fordi han nesten ikke prater

Selv mener han at han at tomme tømler ramler mest, og er strålende fornøyd med sin egen usosiale opptreden i sosiale lag

Vi har bodd to steder og aldri fått seg nye bekjentskaper eller venner

 

Anonymkode: 0497f...7a8

Dette er prikk likt min eksmann… han har diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse , da og google det, så ser du brikkene faller på plass… (nb! Må ikke forveksles med schizofreni 

Anonymkode: a5a11...70d

  • Liker 1
  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (12 minutter siden):

Dette er prikk likt min eksmann… han har diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse , da og google det, så ser du brikkene faller på plass… (nb! Må ikke forveksles med schizofreni 

Anonymkode: a5a11...70d

Nå har jeg lest om det, unnskyld at jeg spør personlig, men hvordan klarte han å starte og være i et forhold med deg, og ekteskap? Det ser ut som nære relasjoner er både vanskelig og poengløst for en med denne diagnosen 

Anonymkode: 44813...a2e

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Når du kommer deg ut av det forholdet vil du finne en helt annen ro inni deg, og du vil lure på hvorfor du ikke gikk før. 

#spørmeghvordanjegvet 

Anonymkode: 124f7...7e1

  • Liker 5
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Høres ut som min fetter. Kan lage en diskusjon ut av fargen på en blomst som står på bordet. Jeg prøver å starte alle setninger med "jeg mener" Så når han sier seg uenig kan jeg si "jo det mener jeg" Da dør samtaler ut av seg selv, og jeg slipper å høre på han noe mer. Men i et forhold er jo dette utrolig slitsomt. Jeg hadde klikket om konen min var slik. Hadde dradd for lengst.

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Skyr sånne som pesten.

Anonymkode: aeffc...688

  • Nyttig 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (16 timer siden):

 Vi hadde en bomtur til butikken der de var utsolgte for en råvare. Vi var nylig i et land der alt vokser og gror i et fantastisk klima, så jeg kom på det og sa til min samboer - « tenk at de er selvforskynte der nede. De har jo virkelig tilgang til alt av mat i sitt eget land. Dette kom jeg på   nettopp fordi de dyrker den råvaren det var utsolgt for på butikken. Det var bare en liten digresjon fra min side. Hans reaksjon var å lage en diskusjon av det. - « Vi er da selvforskynte her til lands og!» Etterfulgt av - « Norske grønnsaker, det er da virkelig ikke noe som er bedre. Man høster og har ut vinteren, verre er det ikke. Og alt viltkjøttet og laksen, det er jo god mat det» Joda, folk levde her i tiden før global handel, så han hadde jo rett. Han ga seg ikke, men fortsatte med -« Så de hadde laks der nede? De hadde jo ikke det, så alt er en overdrivelse» Det ble en krangel der det virket som han misforstod med vilje og kranglet. Så var det over i at dersom Norge var så dårlig, hvorfor bor det folk her? Jeg hadde jo aldri sagt at Norge var dårlig. 

For kort tid siden gjaldt det et annet tema. Det har vært mange slike episoder, og jeg er fryktelig sliten av å møte motstand i en samtale heller enn å ha en hyggelig samtale som glir lett og gir positiv energi. Jeg kan prate med så mange uten friksjon, men hjemme blir nesten alle samtaler hakket i filler. Det er aldri ord som - « Det har du helt rett i» eller -« Veldig interessant» eller -« Det tenkte jeg på nå også»  « Enig». Det må kveruleres

Kan det være at han er deprimert? Jeg klarer ikke et helt liv på denne måten

Anonymkode: 0497f...7a8

Dette er ikke å vri på alt du sier. Dette er forakt for alt du interesserer deg for og måten du formulerer deg på. 

Anonymkode: ec86b...ee4

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Dette er prikk likt min eksmann… han har diagnosen schizoid personlighetsforstyrrelse , da og google det, så ser du brikkene faller på plass… (nb! Må ikke forveksles med schizofreni 

Anonymkode: a5a11...70d

Googlet det og fikk helt frysninger. Alle kriterier oppfyllt, med unntak av aseksuell. Umulig å komme nær emosjonelt. Aldri sett gråte. Får påpekning om jeg ikke forstår at han har det tøft, men kan ikke svare på hvorfor eller hva. Ikke kan han si noe, men jeg skal gjette at han trenger feks. ro. 

Anonymkode: 0497f...7a8

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (6 timer siden):

asperger/ADHD

Dette er to forskjellige diagnoser, ikke to ord for det samme. Ikke spre feilinformasjon.

Anonymkode: 6ddb3...4fa

  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Googlet det og fikk helt frysninger. Alle kriterier oppfyllt, med unntak av aseksuell. Umulig å komme nær emosjonelt. Aldri sett gråte. Får påpekning om jeg ikke forstår at han har det tøft, men kan ikke svare på hvorfor eller hva. Ikke kan han si noe, men jeg skal gjette at han trenger feks. ro. 

Anonymkode: 0497f...7a8

Det trenger ikke være dette. Mannen din er en kverulant, mest sannsynlig også passiv aggressiv. Trenger ikke være en personlighetsforstyrrelse, men uhekdige og utmattende personlighetstrekk kombinert med misnøye eller depresjon.

Anonymkode: fa1f4...a01

  • Liker 7
  • Nyttig 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
AnonymBruker skrev (38 minutter siden):

Dette er to forskjellige diagnoser, ikke to ord for det samme. Ikke spre feilinformasjon.

Anonymkode: 6ddb3...4fa

Selvsagt, men poenget er at diagnosene har noen likheter.

Anonymkode: 97613...154

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ryddet for avsporing. 

Christina82, mod

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (På 17.1.2025 den 21.56):

Vi er jo ikke selvforsynte i Norge, man kan ikke ha grønnsaker ut vinteren. De holder seg til våren en gang, men det var virkelig noe som het vårknipa der man ikke hadde tilgang til stort med mat altså.....

Anonymkode: e9749...3ee

Før var det mange som syltet både grønnsaker, frukt og egg. Lagret kjøtt på mamge ulike måter også, så man trengte ikke nødvendigvis å sulte på våren, men man måtte legge ned mye innsats på høsten. På våren måtte man så, men ellers var det relativt lett å poppe glass med alt mulig man hadde lagret :)

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ofte er det hele personligheten som er slik, kalt "disagreeable". De er vanskelige å ha med å gjøre. Kan være mange grunner, men det er ofte et skjørt ego og et behov for å fremstå som den mest kunnskapsrike. HATER at man ofte ikke kan diskutere det man drømmer (ønsker, ikke søvn-drømmer) om med slike, for plutselig er det jo så mye urealistisk man ønsker! Og hvis man ønsker det, hvorfor legger man ikke bare inn innsatsen og får det til - hvorfor må man PRATE om det??? Slitsomt, negativt, gjør at livet blir tyngre. Må liksom trå varsomt, samme hva man snakker om for man vet ikke når de plutselig føler på behovet for å hevde seg over deg.

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker
katties skrev (33 minutter siden):

så man trengte ikke nødvendigvis å sulte på våren,

Veeel….. Det er en grunn til at fastemåneden tradisjonelt er i mars. 

Anonymkode: 0bca5...b1f

  • Liker 1
  • Nyttig 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Ethvert menneske, ts, er som det velger å være. Din partner er som han er fordi han velger å være sånn. Å lete etter «påskudd» for hans oppsførsel er helt uten poeng. Er han deprimert? Har han mindreverdighetskompleks? Er det tillært adferd fra foreldre? Er han bare en drittsekk? Det spiller ingen som helst slags rolle. Hans adferd - hans valg, og hand fulle ansvar.

Men du er også som du er. Og du «er som du er» ved å av ditt frie valg ha valgt han her som din partner. Det er et valg du bør vie oppmerksomhet, slik at du kan unngå å gjøre samme valget i din neste partner. Bruk tiden din derfor på det: hva ved deg fikk han her til å fremstå som en mulig partner? Og hvordan kan du kvitte deg med den adferden i deg selv?

Anonymkode: 5f349...fb1

Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (10 minutter siden):

Veeel….. Det er en grunn til at fastemåneden tradisjonelt er i mars. 

Anonymkode: 0bca5...b1f

Jeg tenkte jeg bare skulle nevne det :) De tørret også vanligvis massevis av belgfrukter, men også vanlig frukt kan tørkes og lagres lenge, samme med en del grønnsaker også, og bær. Korn lagres jo også lenge. Når jeg var liten så bodde jeg et sted der folk var selvforsynte. Det eneste de egentlig ikke gadd lage selv (men kunne) var brød. Sultet ikke, men hvis det var år der avlingen ble ødelagt og man måtte ty til andre ting så kan man få et problem da, med mindre man har masse dyr tilgjengelig.

Min egen oldemor hadde ikke fryser, men derimot en 4 meter dyp råkjeller med ca 30 cm høye hyller hele veien, på alle veggene :)

Endret av katties
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse
AnonymBruker
katties skrev (41 minutter siden):

Før var det mange som syltet både grønnsaker, frukt og egg. Lagret kjøtt på mamge ulike måter også, så man trengte ikke nødvendigvis å sulte på våren, men man måtte legge ned mye innsats på høsten. På våren måtte man så, men ellers var det relativt lett å poppe glass med alt mulig man hadde lagret :)

Nei, det var på ingen måte «enkelt». En eneste frost, flom, haglstorm, angrep fra skadedyr etc, etc etc. og hele avlinga gikk heden. Og da kunne man ikke gå på kiwi. Man måtte bestemme seg for om man sultet alle som en, eller om man lot familiens minst nyttige medlemmer sulte mest, og utpå vinteren måtte man ikke sjelden gjøre seg valget om man lot noen av dem man hadde minst bruk for sulte ihjel.

Ja, i en teoretisk eventyrverden der hvert år gir avling, hver avling er god, ingen avling får mugg eller råte, ingen lagret korn blir spist av mus eller tatt av melbiller, ingen hermetiske glass utvikler botulisme etc så var det enkelt. Men den verdenen finnes ikke.

Det er en grunn til at eventyr handler om unger satt ut i skogen for å bli spist av ville dyr eller fryse ihjel som på mirakuløst vis ble reddet av magi. Man satte ut unger i skogen i «gode gamle dager».

Anonymkode: 5f349...fb1

  • Liker 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (3 minutter siden):

Nei, det var på ingen måte «enkelt». En eneste frost, flom, haglstorm, angrep fra skadedyr etc, etc etc. og hele avlinga gikk heden. Og da kunne man ikke gå på kiwi. Man måtte bestemme seg for om man sultet alle som en, eller om man lot familiens minst nyttige medlemmer sulte mest, og utpå vinteren måtte man ikke sjelden gjøre seg valget om man lot noen av dem man hadde minst bruk for sulte ihjel.

Ja, i en teoretisk eventyrverden der hvert år gir avling, hver avling er god, ingen avling får mugg eller råte, ingen lagret korn blir spist av mus eller tatt av melbiller, ingen hermetiske glass utvikler botulisme etc så var det enkelt. Men den verdenen finnes ikke.

Det er en grunn til at eventyr handler om unger satt ut i skogen for å bli spist av ville dyr eller fryse ihjel som på mirakuløst vis ble reddet av magi. Man satte ut unger i skogen i «gode gamle dager».

Anonymkode: 5f349...fb1

Oldemor var en super-dame og hadde matlaging så stort at vi spiste det i sikkert 7 år etter at hun døde. Lett var det ikke - hun fødte et barn under andre verdenskrig, alene i skogen, i november, med 2 småbarn med seg. Slikt trenger man ikke oppleve mer i Norge og det skal vi være glade for, men hjernen er nå bygget slik at alt er relativt og vi har våre egne problemer uansett.

  • Liker 1
  • Hjerte 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker
katties skrev (2 timer siden):

Ofte er det hele personligheten som er slik, kalt "disagreeable". De er vanskelige å ha med å gjøre. Kan være mange grunner, men det er ofte et skjørt ego og et behov for å fremstå som den mest kunnskapsrike. HATER at man ofte ikke kan diskutere det man drømmer (ønsker, ikke søvn-drømmer) om med slike, for plutselig er det jo så mye urealistisk man ønsker! Og hvis man ønsker det, hvorfor legger man ikke bare inn innsatsen og får det til - hvorfor må man PRATE om det??? Slitsomt, negativt, gjør at livet blir tyngre. Må liksom trå varsomt, samme hva man snakker om for man vet ikke når de plutselig føler på behovet for å hevde seg over deg.

Opplever til en viss grad at hele ens eksistens er en fornærmelse. Han jeg holdt på med kunne bli irritert av entusiasmen min. Hadde jeg en vanskelig periode på jobb og luftet dette litt, fikk jeg, ut fra "løsningene" han presenterte en ekkel følelse av at han liksom benyttet anledningen til å stadfeste at jeg ikke kom til å klare dette i det lange løp. Hans forslag var ganske drastisk. Ingen imøtekommende eller nysgjerrig holdning. Situasjonen kunne ganske lett fikses, bare jeg jobbet litt med perfeksjonismen min. Samme med mine drømmer. Han slo ikke ned på realismen, heller på min kapasitet (på en veldig subtil måte, fikk følelsen av at han latet som han "glemte" eller ikke "visste" om egenskaper med meg alle andre mener jeg har).

Husker jeg en gang påpekte at han mistet buksa på gulvet da han bar inn noen klær. Da stilte han seg rett opp og ned for å fortelle at det var ingen logikk i at buksa trengte å være på soverommet og ikke i stua. Det var bare en konvensjon. Ganske utrolig å sitte og overvære dette, men han klarte altså å ta det som kritikk. Hadde jeg lagt merke til noe, så var nok dette enda mer fremtredende et annet sted! Og sa jeg: hva er den høyeste lyden? var det vel heller en dump lyd. Det ble bare verre og verre.

Altså, det er jo helt sinnssykt. Jeg trodde hodet mitt skulle eksplodere til slutt. Jeg var full av irritasjon og ubehag.

Anonymkode: fa1f4...a01

  • Liker 4
  • Hjerte 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker skrev (16 timer siden):

Opplever til en viss grad at hele ens eksistens er en fornærmelse. Han jeg holdt på med kunne bli irritert av entusiasmen min. Hadde jeg en vanskelig periode på jobb og luftet dette litt, fikk jeg, ut fra "løsningene" han presenterte en ekkel følelse av at han liksom benyttet anledningen til å stadfeste at jeg ikke kom til å klare dette i det lange løp. Hans forslag var ganske drastisk. Ingen imøtekommende eller nysgjerrig holdning. Situasjonen kunne ganske lett fikses, bare jeg jobbet litt med perfeksjonismen min. Samme med mine drømmer. Han slo ikke ned på realismen, heller på min kapasitet (på en veldig subtil måte, fikk følelsen av at han latet som han "glemte" eller ikke "visste" om egenskaper med meg alle andre mener jeg har).

Husker jeg en gang påpekte at han mistet buksa på gulvet da han bar inn noen klær. Da stilte han seg rett opp og ned for å fortelle at det var ingen logikk i at buksa trengte å være på soverommet og ikke i stua. Det var bare en konvensjon. Ganske utrolig å sitte og overvære dette, men han klarte altså å ta det som kritikk. Hadde jeg lagt merke til noe, så var nok dette enda mer fremtredende et annet sted! Og sa jeg: hva er den høyeste lyden? var det vel heller en dump lyd. Det ble bare verre og verre.

Altså, det er jo helt sinnssykt. Jeg trodde hodet mitt skulle eksplodere til slutt. Jeg var full av irritasjon og ubehag.

Anonymkode: fa1f4...a01

Huff, er bare jævelig når noen tar ting i verste mening, som kritikk, som enda noe man kan snu, vri og hakke på. Det er faktisk lettere å ha mindre og være sammen med en gledesspreder enn å leve i fysisk komfort, men ha en psykologisk tordensky over seg hele tida. 

Endret av katties
  • Liker 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...