Ensomheten påvirker meg dårlig mentalt

[AnonymBruker]

Er ikke sikkert du vill føle deg så mye bedre med en dame i livet ditt, kommer helt an på hvordan dame det er snakk om og hvor mye dere har til felles osv. Har selv erfart i forhold(er i ett nå) hvor jeg fortsatt føler meg litt ensom. Mange damer er opphengt i helt andre ting en meg selv. Eneste de prater om er logistikk i hverdagen(familie middager osv) og barna sine. Og hvis de har noe helseplager, så prater de mye om det også. Man føler seg mer som en "hobby psykolog"....

Men er du heldig, så klaffer det på alle fronter(har selv til gode å oppleve det)

Anonymkode: 8f3fa...cad

[AnonymBruker]

Har du prøvd en hobby der du kan treffe damer? Feks foto, "kom og dans" lokallag frivillig arbeid på festivaler og arrangementer, røde kors eller andre ting? 

Både for å finne venner og damer.

Anonymkode: f929b...161

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 timer siden):

Det er typsik kvinneguiden svar det, tviler man hadde funnet slike svar inne på "manneguiden", hvis det fantes. Kvinner her inne har generelt veldig lite sympati for menn. 

Anonymkode: 8f3fa...cad

OP her. Helt enig. Er det rart at flere og flere trekker seg mot mannsjåvinister som Andrew Tate? 

Anonymkode: 7d078...655

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

OP her. Helt enig. Er det rart at flere og flere trekker seg mot mannsjåvinister som Andrew Tate? 

Anonymkode: 7d078...655

Er det rart at noen synes du sutrer når du for andre gang insinuerer at din situasjon kan gjøre at du til slutt ikke har noe annet valg enn å følge hans prinsipper, at du drives dit av kvinner som et hjelpeløst offer? For det ser nesten litt ut som du truer med å gjøre noe du åpenbart vet er feil og legger ansvaret for dine følelser over på andre, det er særdeles lite attraktivt.

Om vil heller sitte på KG å bli trøstet enn å aktivt gjøre noe med situasjonen din er det ikke så vanskelig å se hvorfor du ikke kommer noen vei. Så lenge du ber om tips og råd men fortsetter å synes synd på deg selv og disser de som tar seg tiden til å svare deg blir du møtt på akkurat det. Om du åpent hadde bedt om sympati fordi du er ensom à la:

«Er det fler der ute som føler på en ensomhet fordi man ikke kommer noen vei med datingen og har noen oppløftende ord? Jeg prøver etter beste evne å finne meg en partner men tror at jeg forsvinner litt i mengden av menn og kjenner på en slags sorg over dette. Det er jo ingens feil at det er slik og jeg vet at min situasjon ikke er unik. Det er bare så vanskelig å åpne opp og bare bli hørt og kanskje bare  få en klapp på skulderen (eller noe sånt, bare et uttrykk for trøst tror jeg) når det gjelder dette blant familie og venner, som mann burde jeg liksom ikke behøve dette. Det er bare det at jeg jo faktisk behøver dette og det er nesten som om det finnes et lite element av skam der for at det er slik og også fordi jeg ikke er der man kanskje «burde» være i livet. Det hadde vært uendelig verdifullt å høre fra en faktisk person og gjerne en mann at jeg ikke er alene, ikke fordi jeg har tenkt til å gi opp men bare fordi det føles tungt og tar opp en større del av min energi og hverdag enn det kanskje burde. Vet at det er kontraproduktivt å bli bitter over egen situasjon så det er det siste jeg vil, tror bare ensomheten er lettere å akseptere om jeg får følelsen av at jeg ikke er alene i endomheten og enda bedre eksempler på at det har løst seg for andre og hvordan man tenkte for å komme dit.»

Du må rett og slett bestemme deg- løsninger eller mot til kjempe videre

 

 

Anonymkode: 678ee...b21

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 20.1.2025 den 21.35):

 

Jeg skal prøve meg med de rådene dere har gitt til meg, så tusen hjertelig takk for det. Men vil bare si at hvis dere var i mine sko og hatt disse tankene og opplevelsene jeg har hatt, så ville dere si at det er å finne en kjæreste i generasjon z er en stor utfordring, 

Anonymkode: 7d078...655

Gen Z?! Du er 42. Finn deg noen i din egen generasjon

Anonymkode: 498d5...048