Må jeg virkelig være venn med mine kollegaer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2025 den 13.02):

Jobber i kommunen som saksbehandler og har mye kompetanse i fagfeltet mitt. Mine kollegaer kommer ofte og spør meg om råd og veiledning. Det synes jeg er bare hyggelig. Prøver å hjelpe så godt jeg kan, svarer fort og hjelper også på andre områder. F.eks. har jeg lest deler av bacheloroppgaven til en kollega selv om dette ikke er del av jobben min. 

Det har vært litt utfordringer på jobb i noen år, mest på grunn av ledelsen, og det ser ut som om ledelsen (har vært noen endringer her) har bestemt seg for at vi må jobbe med arbeidsmiljøet og bli et "ordentlig lag". Det blir satt i gang tiltak for at vi (en del av kollegaene er nye) skal bli bedre kjent. 

Jeg må være ærlig. Jeg bryr meg ikke om det er god eller dårlig stemning. Holder meg hovedsakelig for meg selv og på kontoret mitt. Spiser f.eks. helst lunsj på kontoret. Både fordi jeg da får jobbet litt i fred (vi har betalt lunsjtid) og fordi jeg uansett sjeldent spiser lunsj. 

Det ble satt i gang en del samlinger og kollegaene har også begynt å gå ut og spise sammen etter jobb og er litt gira på dette. Men jeg har ikke behov for sånne ting. Jeg føler at man vil være venn her - og det er ikke derfor jeg er på jobb. Jeg er her fordi jeg blir betalt penger for å utføre arbeidsoppgaver. Særlig ettersom jeg jobber i kommunen, der jeg tenker at vi burde bruke arbeidstid på å levere tjenester til befolkningen og ikke å bygge vennskap med kollegaene. 

Er jeg helt på bærtur? Kan arbeidsgiveren min forvente av meg at jeg er med på alt dette tullet? Har sagt ifra at jeg ikke er interessert og har stått over all aktivitet som går utover vanlig arbeidstid. Ser ikke ut som om det faller i god jord for å være helt ærlig. 

Anonymkode: 4d64b...72a

Du tar dine valg og andre tar sine valg. Summen av valgene tii nå har ført til for dårlig samarbeid. Selv om du motiveres kun av lønn og faglige utfordringer, er mange opptatt av en mininum sosial stemning på jobb for å trives- og ikke minst samarbeide faglig. At du kaller tiltak for tull, viser at du ikke har så praktisk faglig fokus som du selv tror. Greit nok at du ikke vil bruke tida di på dette, men ledelse og kolleger prøver å bøte på det som ikke virker. De fleste er ikke skrudd sammen som deg. Det minste du kan gjøre, er å verdsette at de prøver noe nytt. 

Anonymkode: e3786...65d

[AnonymBruker]

Jeg er en sosial person, og jobber heldigvis med andre som også er det. Vi har et veldig godt arbeidsmiljø. Vi ler mye sammen på jobb, og noen sees også på fritiden. 

Jeg tenker at det er greit å være litt introvert og ville bure seg inne på kontoret, men ikke HELE TIDA.  Å være litt sosial av og til kommer bare kommer deg og arbeidsmiljøet til gode, det er jo bare positivt?!  Du bidrar til at folk kommer til å snakke bak ryggen din, at du kanskje blir "den kjipe som ikke er interessert i kollegaene" eller "gidder å gjøre en innsats for å skape et godtarbeidsmiljø". Du risikerer jo litt her da, synes jeg. 

Men jeg er enig at jeg heller vi henge med familie og venner på fritiden, selv om jeg også har et nært vennskap til flere av mine tidligere kollegaer (Har vært i ny jobb i 3 måneder). 

Anonymkode: 99f1a...3cd

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

 Du bidrar til at folk kommer til å snakke bak ryggen din, at du kanskje blir "den kjipe som ikke er interessert i kollegaene" eller "gidder å gjøre en innsats for å skape et godtarbeidsmiljø". Du risikerer jo litt her da, synes jeg. 

 

Anonymkode: 99f1a...3cd

"Bidrar til at folk snakker bak ryggen din?" Som om er den personen sin feil at kollegaer sladrer og baksnakker? Hva med å plassere skylden hos de som er problemet: Baksnakkerne, ikke de som blir baksnakket...

Anonymkode: 448fa...ad7