Må jeg virkelig være venn med mine kollegaer

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Signerer denne. Arbeidslivet er ekskluderende for mange, og blir bare enda mer snevert dersom man skal tvinge introverte til å leke bestevenn med alle på jobben. Det må være rom for at alle er ulike. Så lenge man er høflig og blid selvfølgelig. Jeg merker også selv at det er forventninger om å være sosial på jobben i lunsjen osv, noe som for en del ansatte trolig er langt mer belastende enn hyggelig. Det burde være langt mer akseptert å ønske å trekke seg tilbake når man har lunsjpause, fremfor at alle må sitte rundt felles spisebord og leke bestevenner.

Anonymkode: aa227...d6f

Enig. Jeg mener at de som blir så sykt usikre på seg selv og egen posisjon av at ikke alle spiser lunsj sammen, virkelig burde gå i seg selv og forsøke å ikke være så avhengige av andre mennesker. 

Anonymkode: cf694...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (21 timer siden):

Helt enig med deg, jeg har ingen interesse av å se de samme folka jeg ser åtte timer per dag, fem dager i uka også på kveldstid! Jeg har familie og venner å bruke tid på.

Anonymkode: 39435...29e

Er det ingen på jobb som er såpass hyggelig at du ikke tåler å se de utenom 8-16? Huff, hadde jeg synes var trist. Er glad vi har en jobb med mye humor og samhørighet. Er ikke så mye med dem på fritiden, men vi har det veldig kjekt på jobb - og klarer å gjøre jobben i tillegg. Hadde synes det var trist å sitte på jobb år ut og år inn, bare for meg selv og tenke at kollegene mine er helt uinteressante fordi de ikke er mine venner…. 

Anonymkode: 4d62c...874

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 minutter siden):

Jeg tror de aller fleste bryr seg hvis det er dårlig stemning på jobb. 

Så derfor tenker jeg at du er en snylter som nyter godt av at de andre sørger for godt arbeidsmiljø, mens du selv ikke bidrar noe. 

Anonymkode: 65b3a...cff

Mitt inntrykk er at TS har høy arbeidsmoral og trives veldig godt med å jobbe når hun/han er på jobb. Og at vedkommende ikke trives så godt med å utvikle sosiale relasjoner på arbeidsplassen. Jeg tenker at her er det smart å respektere TS sine ønsker og behov. Hun/han bidrar ikke til dårlig arbeidsmiljø selv om hen ikke sitter og skravler og slarver hele tiden med kollegaene sine. De som skaper dårlig miljø er de som er late og ikke gjør sin del av jobben pg de som lager masse drama og misnøye. TS er åpenbart ikke slik.

Anonymkode: aa227...d6f

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Er det ingen på jobb som er såpass hyggelig at du ikke tåler å se de utenom 8-16? Huff, hadde jeg synes var trist. Er glad vi har en jobb med mye humor og samhørighet. Er ikke så mye med dem på fritiden, men vi har det veldig kjekt på jobb - og klarer å gjøre jobben i tillegg. Hadde synes det var trist å sitte på jobb år ut og år inn, bare for meg selv og tenke at kollegene mine er helt uinteressante fordi de ikke er mine venner…. 

Anonymkode: 4d62c...874

Forstår du virkelig ikke at alle er ulike? Så lenge folk er høflige og greie så kan du faktisk ikke forvente at de skal dele livshistorien sin og små og store bekymringer med deg på daglig basis bare fordi du tilfeldigvis er en kollega. Noen er snakkesalige og åpne, mens andre er introverte eller sjenerte. Det bør ikke kun være plass til første kategori på norske arbeidsplasser. 

Anonymkode: aa227...d6f

[Natu]

AnonymBruker skrev (23 timer siden):

Jobber i kommunen som saksbehandler og har mye kompetanse i fagfeltet mitt. Mine kollegaer kommer ofte og spør meg om råd og veiledning. Det synes jeg er bare hyggelig. Prøver å hjelpe så godt jeg kan, svarer fort og hjelper også på andre områder. F.eks. har jeg lest deler av bacheloroppgaven til en kollega selv om dette ikke er del av jobben min. 

Det har vært litt utfordringer på jobb i noen år, mest på grunn av ledelsen, og det ser ut som om ledelsen (har vært noen endringer her) har bestemt seg for at vi må jobbe med arbeidsmiljøet og bli et "ordentlig lag". Det blir satt i gang tiltak for at vi (en del av kollegaene er nye) skal bli bedre kjent. 

Jeg må være ærlig. Jeg bryr meg ikke om det er god eller dårlig stemning. Holder meg hovedsakelig for meg selv og på kontoret mitt. Spiser f.eks. helst lunsj på kontoret. Både fordi jeg da får jobbet litt i fred (vi har betalt lunsjtid) og fordi jeg uansett sjeldent spiser lunsj. 

Det ble satt i gang en del samlinger og kollegaene har også begynt å gå ut og spise sammen etter jobb og er litt gira på dette. Men jeg har ikke behov for sånne ting. Jeg føler at man vil være venn her - og det er ikke derfor jeg er på jobb. Jeg er her fordi jeg blir betalt penger for å utføre arbeidsoppgaver. Særlig ettersom jeg jobber i kommunen, der jeg tenker at vi burde bruke arbeidstid på å levere tjenester til befolkningen og ikke å bygge vennskap med kollegaene. 

Er jeg helt på bærtur? Kan arbeidsgiveren min forvente av meg at jeg er med på alt dette tullet? Har sagt ifra at jeg ikke er interessert og har stått over all aktivitet som går utover vanlig arbeidstid. Ser ikke ut som om det faller i god jord for å være helt ærlig. 

Anonymkode: 4d64b...72a

Jeg er helt enig med deg og har opplevd akkurat det samme i kommunen. Jeg har ingen behov for å sosialisere meg mer enn nødvendig med kollegaer. Julebord og sosiale samlinger ifm jobb er min største skrekk. Jeg spiste også mat på kontoret for å få ro de 30 min. Kunne også lukke kontordøren for å slippe kollegaer som vil småprate, eller bruke meg og min tid på terapi for seg selv. Ensomhet er jo et stort problem nå til dags, antar mange kanskje kun har jobben og kollegaer de omgår sosialt og vil dra dette så langt de kan. Jeg kan forstå dem, men jeg ble 100% sosialt tappet, og trengte faktisk energien min til det som var jobben min:pasientene. 

[Knirke]

snurk skrev (2 timer siden):

Forstår du hva sær betyr? Sær er man når man er utenfor normalen. Om normalen er at man ikje ønsker sosialt med kolleger på fritiden, så er man med andre ord sær om man mener noe annet. 

Når man bruker 40 timer i uken, 47 uker i året (i hvor mange år??) så skjønner jeg veldig godt at folk verner om fritiden sin. Personlig så er de viktigste personene i livet mitt barna mine, mannen min, familie og nære venner. Det er dem jeg vil bruke tiden min på. Jobb har jeg fordi jeg får betalt for det. Jeg leier tiden min ut til en virksomhet. Når jeg ikke får betalt så vil jeg bruke tiden på meg og mitt. Det kan da umulig være så vanskelig å forstå. 

Det som er vanskelig å forstå er den iskalde skulderen som dere vender mot kollegaene deres. Kollegaene dine er ikke jobben din, de er mennesker av kjøtt og blod. 

Jeg har også familie, men det utelukker ikke at jeg også kan bruke tid med kollegaer på fritiden. Jeg føler jeg hadde vært en elendig kollega og et dårlig menneske dersom jeg hadde nektet å delta på alle sosiale sammenkomster utenom arbeidstid, og enda verre dersom jeg hadde krevd betaling for det.

Men, men… Hver sin smak. Et godt arbeidsmiljø er ikke alle forunt.

[AnonymBruker]

Knirke skrev (3 timer siden):

Det som er vanskelig å forstå er den iskalde skulderen som dere vender mot kollegaene deres. Kollegaene dine er ikke jobben din, de er mennesker av kjøtt og blod. 

Jeg har også familie, men det utelukker ikke at jeg også kan bruke tid med kollegaer på fritiden. Jeg føler jeg hadde vært en elendig kollega og et dårlig menneske dersom jeg hadde nektet å delta på alle sosiale sammenkomster utenom arbeidstid, og enda verre dersom jeg hadde krevd betaling for det.

Men, men… Hver sin smak. Et godt arbeidsmiljø er ikke alle forunt.

Du kan ikke diktere hva som er et godt arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø for meg er å kunne slippe tvangssosialisering, samt spise lunsj i fred og ro - ikke arm i arm med 30 skravlende kolleger. Dette bør det være mye høyere aksept for. Vi er tross alt en meget stor del av befolkningen som er introvert - og har behov for å lade mellom slagene. Vi skal ikke bli syk og utbrent for å please våre ekstroverte kolleger/ekstroverte arbeidsmiljø. 

Anonymkode: e5ba2...4c7

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (17 timer siden):

Fordi andre er enige i at det er slitsomt og tullete? Er det virkelig så vanskelig å ta innover seg at folk er forskjellige? 
 

Jeg blir med på felles lunsj, som regel, men det stopper der. Har er godt forhold til kollegaene mine likevel. Det er ikke meg de snapper med i fritiden, men det er jeg bare glad for. Det er mulig for voksne mennesker å ha en god tone på jobb uten å være bestiser.

Anonymkode: cf694...159

Ærlig talt. Det må gå an å krevet et MINIMUM av leseforståelse. Jeg har ikke noe imot at folk er forskjellige. Jeg synes det som er sært er at man blir gretten og snakker ned initiativet, når man selv bare kan si nei, altså nettopp velge å være med eller ikke.

Jeg gidder ikke poengtere det mer.

Anonymkode: 5b314...195

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (5 timer siden):

Enig. Jeg mener at de som blir så sykt usikre på seg selv og egen posisjon av at ikke alle spiser lunsj sammen, virkelig burde gå i seg selv og forsøke å ikke være så avhengige av andre mennesker. 

Anonymkode: cf694...159

Er du seriøs? Herregud så ufine dere er. Det er jo det at de ønsker å ha dere med og feilaktig tror at dere egentlig vil det. Hvorfor rakker du ned på folk som vil ha deg med til lunsj og degraderer dem til å være usikre og avhengige. Æsj.

Anonymkode: 5b314...195

[Knirke]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Du kan ikke diktere hva som er et godt arbeidsmiljø. Et godt arbeidsmiljø for meg er å kunne slippe tvangssosialisering, samt spise lunsj i fred og ro - ikke arm i arm med 30 skravlende kolleger. Dette bør det være mye høyere aksept for. Vi er tross alt en meget stor del av befolkningen som er introvert - og har behov for å lade mellom slagene. Vi skal ikke bli syk og utbrent for å please våre ekstroverte kolleger/ekstroverte arbeidsmiljø. 

Anonymkode: e5ba2...4c7

Veldig glad for at ikke jeg jobber sammen med deg.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (På 17.1.2025 den 13.02):

Jobber i kommunen som saksbehandler og har mye kompetanse i fagfeltet mitt. Mine kollegaer kommer ofte og spør meg om råd og veiledning. Det synes jeg er bare hyggelig. Prøver å hjelpe så godt jeg kan, svarer fort og hjelper også på andre områder. F.eks. har jeg lest deler av bacheloroppgaven til en kollega selv om dette ikke er del av jobben min. 

Det har vært litt utfordringer på jobb i noen år, mest på grunn av ledelsen, og det ser ut som om ledelsen (har vært noen endringer her) har bestemt seg for at vi må jobbe med arbeidsmiljøet og bli et "ordentlig lag". Det blir satt i gang tiltak for at vi (en del av kollegaene er nye) skal bli bedre kjent. 

Jeg må være ærlig. Jeg bryr meg ikke om det er god eller dårlig stemning. Holder meg hovedsakelig for meg selv og på kontoret mitt. Spiser f.eks. helst lunsj på kontoret. Både fordi jeg da får jobbet litt i fred (vi har betalt lunsjtid) og fordi jeg uansett sjeldent spiser lunsj. 

Det ble satt i gang en del samlinger og kollegaene har også begynt å gå ut og spise sammen etter jobb og er litt gira på dette. Men jeg har ikke behov for sånne ting. Jeg føler at man vil være venn her - og det er ikke derfor jeg er på jobb. Jeg er her fordi jeg blir betalt penger for å utføre arbeidsoppgaver. Særlig ettersom jeg jobber i kommunen, der jeg tenker at vi burde bruke arbeidstid på å levere tjenester til befolkningen og ikke å bygge vennskap med kollegaene. 

Er jeg helt på bærtur? Kan arbeidsgiveren min forvente av meg at jeg er med på alt dette tullet? Har sagt ifra at jeg ikke er interessert og har stått over all aktivitet som går utover vanlig arbeidstid. Ser ikke ut som om det faller i god jord for å være helt ærlig. 

Anonymkode: 4d64b...72a

Begynn å bli med på lunsj, men det som er utenom arbeidstid synes jeg du kan velge fritt.

Anonymkode: c5502...30c

[Bbbb]

Knirke skrev (3 timer siden):

Det som er vanskelig å forstå er den iskalde skulderen som dere vender mot kollegaene deres. Kollegaene dine er ikke jobben din, de er mennesker av kjøtt og blod. 

Jeg kan ikke se hvordan det er iskaldt å ikke være med kolleger på fritiden. Vi er alle ulike og lever ulike liv. Personlig, er jeg med på sosiale sammenkomster inni mellom, men jeg tenker ikke noe negativt om de som ikke er med. 

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Er du seriøs? Herregud så ufine dere er. Det er jo det at de ønsker å ha dere med og feilaktig tror at dere egentlig vil det. Hvorfor rakker du ned på folk som vil ha deg med til lunsj og degraderer dem til å være usikre og avhengige. Æsj.

Anonymkode: 5b314...195

De er definitivt usikre og avhengige dersom de mener at hele arbeidsmiljøet er går til helvete dersom ikke alle spiser lunsj sammen og alle møter opp på julebord. For meg høres det helt utrolig ut. Hvorfor skulle jeg «egentlig ville det» når jeg velger å la være? Jeg er voksen og klarer å styre dette helt selv. 

Anonymkode: cf694...159

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (11 minutter siden):

Ærlig talt. Det må gå an å krevet et MINIMUM av leseforståelse. Jeg har ikke noe imot at folk er forskjellige. Jeg synes det som er sært er at man blir gretten og snakker ned initiativet, når man selv bare kan si nei, altså nettopp velge å være med eller ikke.

Jeg gidder ikke poengtere det mer.

Anonymkode: 5b314...195

Du bare tåler ikke å høre at folk er uenig med deg. Buhu, noen snakker negativt om å dra på julebord. Hvorfor tar du det så sykt personlig? 

Anonymkode: cf694...159

[Knirke]

Bbbb skrev (1 minutt siden):

Jeg kan ikke se hvordan det er iskaldt å ikke være med kolleger på fritiden. Vi er alle ulike og lever ulike liv. Personlig, er jeg med på sosiale sammenkomster inni mellom, men jeg tenker ikke noe negativt om de som ikke er med. 

Ingenting galt med at folk sier nei til arrangementer eller fredagspils, det passer ikke, eller at man er opptatt med barn etc. Men hadde jeg sett ordlyden som blir brukt her i tråden, om folk som ikke orker å se kollegaene sine utover 40 timer i uka med mindre de får betalt for det, så ville jeg blitt skuffet og lei meg.

[Bbbb]

Knirke skrev (14 timer siden):

Ingenting galt med at folk sier nei til arrangementer eller fredagspils, det passer ikke, eller at man er opptatt med barn etc. Men hadde jeg sett ordlyden som blir brukt her i tråden, om folk som ikke orker å se kollegaene sine utover 40 timer i uka med mindre de får betalt for det, så ville jeg blitt skuffet og lei meg.

40 timer er mye og for mange er det nok.

Og hvor mye vet vi egentlig om kollegene våre? Mange kan ha omsorgsoppgaver utover det å ha barn, de kan være introverte som gjør at de må lade batteriene etter jobb, noen kan ha helseplager som gjør at de ikke orker mye utover å være på jobb. Listen er uendelig og det kan være et tonn av grunner til at man ikke vil være med kolleger utover arbeidstiden. 

Selv har jeg ADHD og tinnitus. Etter å ha sittet i landskap hele arbeidsdagen og vært med på lunsj holder det i de fleste tilfeller for min del, men jeg planlegger og er med på sosiale ting med jobben nå og da.  

Jeg slår et slag for å ha de sosiale sammenkomstene i arbeidstiden slik at alle kan være med også kan de som vil møtes utenfor jobb gjøre det. På flere av mine arbeidsplasser har vi hatt ulike varianter av felles frokost/lunsj i forbindelse med påske og jul. Det er en måte å gjøre det på og da får alle muligheten til å være med. 

[Knirke]

Bbbb skrev (31 minutter siden):

40 timer er mye og for mange er det nok.

Og hvor mye vet vi egentlig om kollegene våre? Mange kan ha omsorgsoppgaver utover det å ha barn, de kan være introverte som gjør at de må lade batteriene etter jobb, noen kan ha helseplager som gjør at de ikke orker mye utover å være på jobb. Listen er uendelig og det kan være et tonn av grunner til at man ikke vil være med kolleger utover arbeidstiden. 

Selv har jeg ADHD og tinnitus. Etter å ha sittet i landskap hele arbeidsdagen og vært med på lunsj holder det i de fleste tilfeller for min del, men jeg planlegger og er med på sosiale ting med jobben nå og da.  

Jeg slår et slag for å ha de sosiale sammenkomstene i arbeidstiden slik at alle kan være med også kan de som vil møtes utenfor jobb gjøre det. På flere av mine arbeidsplasser har vi hatt ulike varianter av felles frokost/lunsj i forbindelse med påske og jul. Det er en måte å gjøre det på og da får alle muligheten til å være med. 

Vel, vi får være enige om å være uenige. Min arbeidsuke er mye mer enn 40 timer, og mine kollegaers likeså. Vi sitter i åpent landskap, og vi spiser sammen flere ganger om dagen. Vi orker trynene på hverandre nok til å finne på sosiale ting også.

Hvis en person hadde sittet i et hjørne med ryggen til og spist maten sin og surmult, så hadde han selvfølgelig fått lov til det, men han kan ikke forvente å bli inkludert.

[AnonymBruker]

Du er faktisk ansvarlig for å bli med å skape et godt arbeidsmiljø. Du er så selvgod at jeg gadd ikke lese hele innlegget ditt engang. 

Anonymkode: 1d7d7...c27

[AnonymBruker]

Jeg mener (selvsagt) at et godt arbeidsmiljø er viktig. 

Jeg mener dog også at en arbeidsplass hvor man er avhengig av at alle de ansatte deltar på arrangementer i regi arbeidsplassen på fritiden for å kunne opprettholde et godt arbeidsmiljø ikke har et godt arbeidsmiljø. 

Et godt arbeidsmiljø innebærer at man får gjort jobben sin på en god måte, kan samarbeide med kolleger og få/gi hjelp (til arbeidsoppgaver) ved behov, at det tas hensyn til individuelle behov og at man ikke blir baksnakket/sett rart på/utestengt dersom man (for eksempel) foretrekker å spise lunsj alene. 

Anonymkode: 3ab33...227

[AnonymBruker]

Jeg er også rådgiver i kommunen og har det tilnærmet likt på jobb som TS. Hos oss har det også "murret" i lang tid fordi vi er uenige om sosiale aktiviteter på fritiden - om de er valgfrie eller ikke. Ledelsen mener de skal prioriteres og selv har jeg blitt ettergått av både leder og kollega fordi jeg ikke deltar. Hva er løsningen på slike uenigheter? Jeg er lei av at sosiale kolleger uten et liv på fritiden skal legge beslag på tiden min. Den tilhører jo meg. 

Anonymkode: 722e9...7f3