Må jeg virkelig være venn med mine kollegaer

[Fjugur]

Er som deg, TS - har virkelig ikke det behovet, men velger allikevel å være med av og til.. kanskje 1 av 3 ganger eller så 

[Bbbb]

Jeg ønsker også å skille mellom jobb og privatliv. Jeg er med på noe sosialt nå og da for å ikke alltid si nei, men jeg vurderer hva jeg blir med på. 

Jeg spiser lunsj med kollegene mine med mindre det kolliderer med møter. 

[AnonymBruker]

Jeg ville nok deltatt i arbeidstid og "gjort mitt", for arbeidsmiljøet, selv om jeg også kan synes sånne ting er bortkastet tid.
Men fritiden min, er fritiden min.

Ofrer ikke den for å delta på "frivillige" jobbarrangementer, og det kan heller ingen kreve eller forvente.

Anonymkode: a45e9...97a

[AnonymBruker]

snurk skrev (1 time siden):

Så de ansatte skal bruke sin fritid på å styrke arbeidsmiljøet fordi det øker produktiviteten til bedriften? Det høres i såfall ut som at bedriften bør betale for denne styrkingen av arbeidsmiljøet. De fleste av oss bruker mer tid på jobb enn med vår egen familie, så jeg forstår godt at mange synes det er for meget med aktiviteter på fritiden også.

Så sære og negative noen av dere er. Kanskje like greit dere lar være å bli med 😅

Anonymkode: 5b314...195

[AnonymBruker]

Vi har det samme på min arbeidsplass, og jeg jobber på en veldig sosial plass der prating og tulling er en stor del av hverdagen. Men vi skal likevel ut sammen og ta en drink, eller gå på teater, shows og andre sosiale festligheter, arrangere fester osv. Og helt ærlig virkelig misliker jeg det. Jeg tilbringer allerede 8 timer daglig med desse folkene, jeg har ingen behov å se dem på fritiden min i tillegg. Da vil jeg være med mine venner, min familie og gjøre det jeg har lyst til.

Anonymkode: 15b57...950

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Vi har det samme på min arbeidsplass, og jeg jobber på en veldig sosial plass der prating og tulling er en stor del av hverdagen. Men vi skal likevel ut sammen og ta en drink, eller gå på teater, shows og andre sosiale festligheter, arrangere fester osv. Og helt ærlig virkelig misliker jeg det. Jeg tilbringer allerede 8 timer daglig med desse folkene, jeg har ingen behov å se dem på fritiden min i tillegg. Da vil jeg være med mine venner, min familie og gjøre det jeg har lyst til.

Anonymkode: 15b57...950

Du kan jo bare takke nei.

Anonymkode: 5b314...195

[snurk]

AnonymBruker skrev (36 minutter siden):

Så sære og negative noen av dere er. Kanskje like greit dere lar være å bli med 😅

Anonymkode: 5b314...195

Veldig spesielt å kalle en stor gruppe mennesker sær og negativ bare fordi man mener noe annet enn deg selv. 

[AnonymBruker]

Jeg er ikke spesielt sosial, spiser helst lunsjen ved pulten. Jeg kan sitte å prate litt med kolleger, men det er ikke så ofte. Men jeg er veldig effektiv på jobb da. Jeg har ligget høyt på produktivitet i alle år. Jeg har en personlighet hvor jeg ikke liker større grupper eller masse skravling og høye lyder. Jeg liker få mennesker og rolig prating.

Det føles som en konkurranse om å snakke om seg selv i større grupper, så jeg blir sittende å ikke si noe som helst. Jeg takker nei på det aller meste av sosiale sammenkomster i fritiden. Jeg orker rett og slett ikke, jeg får ikke noe positivt ut av det. Vi har heldigvis lite påtvunget sosialisering i arbeidstiden. 

Jeg er ikke venn med mine kolleger, men jeg liker godt en håndfull av dem. Snakker gjerne med dem på jobb, men på fritiden min ønsker jeg å gjøre andre ting.

Anonymkode: 17ca2...df4

[AnonymBruker]

Jeg har dårlig erfaring med å bli venn med kollegaer. Riktignok bare på én av arbeidsplassene jeg har jobbet, men da selvsagt den med et lite team og sterke personligheter. Det endte med stygg backstabbing fra en tillitsvalgt fordi det ikke tåltes av ledelse at jeg var syk, og det ble mye baksnakking om meg fra kollegaene. Så er det én av dem som bare ikke liker meg. Nå driver en av dem og skal invitere meg til ting, og det er ellers julebord etc. Jeg har sagt til leder at jeg ikke er interessert i å være med kollegaer på fritiden. Sa det på en pen måte og sa at ting kan forandre seg, men når man opplever noe så vondt så kommer man ikke til å ønske den kontakten med de menneskene igjen. 

Anonymkode: 3b151...460

[AnonymBruker]

snurk skrev (5 timer siden):

Veldig spesielt å kalle en stor gruppe mennesker sær og negativ bare fordi man mener noe annet enn deg selv. 

Nei, det er sært og negativt at man ikke tåler at jobben arrangerer aktiviteter det er frivillig å gå på og i tillegg rakke ned på dette. Sure folk.

Anonymkode: 5b314...195

[snurk]

AnonymBruker skrev (32 minutter siden):

Nei, det er sært og negativt at man ikke tåler at jobben arrangerer aktiviteter det er frivillig å gå på og i tillegg rakke ned på dette. Sure folk.

Anonymkode: 5b314...195

Du er jo nesten den eneste i tråden her som mener at man er "sur" når man ikke orker å bruke fritiden på sosialt med kollegaer, så i bunn og grunn er det jo du som er sær. 

[AnonymBruker]

snurk skrev (2 minutter siden):

Du er jo nesten den eneste i tråden her som mener at man er "sur" når man ikke orker å bruke fritiden på sosialt med kollegaer, så i bunn og grunn er det jo du som er sær. 

Jeg skjønner ikke hvorfor folk som ikke ønsker å delta ikke bare kan si nei. Flere her inne snakker initiativet regelrett ned, og får likes for det. Hvorfor det?

Anonymkode: 5b314...195

[Blid&Glad]

Helt enig TS, hater slike ting. La meg jobbe og være i fred utenom det.

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Jeg skjønner ikke hvorfor folk som ikke ønsker å delta ikke bare kan si nei. Flere her inne snakker initiativet regelrett ned, og får likes for det. Hvorfor det?

Anonymkode: 5b314...195

Fordi andre er enige i at det er slitsomt og tullete? Er det virkelig så vanskelig å ta innover seg at folk er forskjellige? 
 

Jeg blir med på felles lunsj, som regel, men det stopper der. Har er godt forhold til kollegaene mine likevel. Det er ikke meg de snapper med i fritiden, men det er jeg bare glad for. Det er mulig for voksne mennesker å ha en god tone på jobb uten å være bestiser.

Anonymkode: cf694...159

[Knirke]

snurk skrev (1 time siden):

Du er jo nesten den eneste i tråden her som mener at man er "sur" når man ikke orker å bruke fritiden på sosialt med kollegaer, så i bunn og grunn er det jo du som er sær. 

Nei, hen er ikke "sær". Jeg er helt enig, så da er vi minst to. 

Jeg synes det er sært å nekte å ofre sin ekstremt verdifulle fritid på å ha det hyggelig, spise middag og ta en drink sammen med kollegaer en gang i skuddåret. Hvorfor er det så mye verre å spise middag med kollegaer, kontra å gjøre akkurat det samme sammen med familien? Mat må man jo ha uansett, og familien ser man jo 7 dager i uken, ikke bare 5.

[snurk]

Knirke skrev (10 timer siden):

Nei, hen er ikke "sær". Jeg er helt enig, så da er vi minst to. 

Jeg synes det er sært å nekte å ofre sin ekstremt verdifulle fritid på å ha det hyggelig, spise middag og ta en drink sammen med kollegaer en gang i skuddåret. Hvorfor er det så mye verre å spise middag med kollegaer, kontra å gjøre akkurat det samme sammen med familien? Mat må man jo ha uansett, og familien ser man jo 7 dager i uken, ikke bare 5.

Forstår du hva sær betyr? Sær er man når man er utenfor normalen. Om normalen er at man ikje ønsker sosialt med kolleger på fritiden, så er man med andre ord sær om man mener noe annet. 

Når man bruker 40 timer i uken, 47 uker i året (i hvor mange år??) så skjønner jeg veldig godt at folk verner om fritiden sin. Personlig så er de viktigste personene i livet mitt barna mine, mannen min, familie og nære venner. Det er dem jeg vil bruke tiden min på. Jobb har jeg fordi jeg får betalt for det. Jeg leier tiden min ut til en virksomhet. Når jeg ikke får betalt så vil jeg bruke tiden på meg og mitt. Det kan da umulig være så vanskelig å forstå. 

[AnonymBruker]

Jeg tror de aller fleste bryr seg hvis det er dårlig stemning på jobb. 

Så derfor tenker jeg at du er en snylter som nyter godt av at de andre sørger for godt arbeidsmiljø, mens du selv ikke bidrar noe. 

Anonymkode: 65b3a...cff

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (19 timer siden):

Du kan jo bare takke nei.

Anonymkode: 5b314...195

Det er ikke bare å takke nei. Det er en liten arbeidsplass, det er veldig sosialt her og det vil bli snakket om og ikke forstått. Hjelper ikke at det kun er kvinner også, ekstra mye drama og baksnakking. Jeg risikerer jo å bli helt utestengt. 

Anonymkode: 15b57...950

[AnonymBruker]

Jeg har kuttet ut alt av sosiale ting etter at jeg forsto at ingen egentlig liker meg på jobb og det gode arbeidsmiljøet jeg trodde vi hadde, eksisterer ikke. Jeg skjønte at kollegaene mine var gode venner men jeg var ikke regnet med. 

Jeg synes derfor vennskap på jobb er problematiske og at de ofte fører til utestengelse og drama. 

Anonymkode: 57018...da6

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (20 timer siden):

Best arbeidsmiljø blir det der det er forståelse for at folk er forskjellige, og at ikke alt trenger være på de ekstrovertes premisser. Voksne folk bør fint klare å være sosiale ved lunsjen uten å få dagen sin ødelagt av at en annen velger å tilbringe lunsjen på kontoret.

Ja, folk yter bedre når de trives. Men folk trives med ulike ting. Man så det samme under pandemien, mange av oss introverte stortrivdes og fikk mer gjort på hjemmekontor, mens andre mer ekstroverte nærmest vansmektet hjemme langt unna kolleger og kaffemaskin. Heldigvis så sjefen vår (etter en periode med skepsis), at alle var best tjent med valgfrihet. 

Anonymkode: 638f4...ecd

Signerer denne. Arbeidslivet er ekskluderende for mange, og blir bare enda mer snevert dersom man skal tvinge introverte til å leke bestevenn med alle på jobben. Det må være rom for at alle er ulike. Så lenge man er høflig og blid selvfølgelig. Jeg merker også selv at det er forventninger om å være sosial på jobben i lunsjen osv, noe som for en del ansatte trolig er langt mer belastende enn hyggelig. Det burde være langt mer akseptert å ønske å trekke seg tilbake når man har lunsjpause, fremfor at alle må sitte rundt felles spisebord og leke bestevenner.

Anonymkode: aa227...d6f