bror som har "lånt" MYE penger av foreldre

[AnonymBruker]

Min bror har gjennom 20 år fått våre foreldre til å ta opp lån i sine navn, for så å lage en avtale om at han skulle tilbake hver måned. Det har han ikke gjort og foreldrene våre er veldig frustrerte og sliter med å betale lånet som i dag er på 1,3 millioner.  Han fortsetter også å "låne" penger av foreldrene våre, og det samme gjør barna hans. De ber også om penger til å klare seg i hverdagen. Han er aleneforsørger etter at kona døde for endel år siden. Han har en god jobb med god lønn, og barna som bor hjemme er 17 og 26 år, hvor eldste jobber 100%.    Jeg skjønner ikke hvorfor de trenger så mye mer penger enn det to fulle jobber kan gi dem? De bor ganske spartansk i egen bolig.

Har dere noen råd til hvordan gå frem? Ville dere kuttet kontakten med bror?

Anonymkode: c8a2f...238

[AnonymBruker]

Ville ikke kuttet kontakten, men foreldrene dine må sette seg ned og ta en seriøs prat med han, og så må de fortelle han at de må sette ned foten, også heller hjelpe han med å ordne opp i problemene sine. 

Anonymkode: 1ff02...6d3

[AnonymBruker]

Har de gjeldsbrev, eller en eller annen form for dokumentasjon på at han skal betale tilbake?
I såfall gå til namnmannen, bare å begynne å kreve inn.
Hvis ikke... må de nok anse pengene som tapt og ta det på tabbe-kvoten, slutte å gi de penger, så de kan betjene lånet på 1,3 mill...

Dette hadde aldri skjedd meg...men sett at det allikevel hadde skjedd, for en prat det hadde blitt. Jeg hadde aldri mer gitt de en krone, og hver gang besvart med at det er fordi lånene som er tatt må betjenes. Og at 1,3 mill i gave er mer enn nok. Forholdet til barn og dessverre barnebarn hadde surnet kraftig. Men hadde ikke hatt det godt med meg selv heller, for helt ærlig, det finnes et enkelt ord å bruke for å unngå hele greia. "Nei". Men, etterpåklokskap er også klokskap, må bare gjøre det beste yr av det...

Men ville prøvd å få noe dokumentasjon og begynt innkreving av penger, seriøst. Selv om det er familie.

Anonymkode: 0954c...fe6

[AnonymBruker]

I forhold til det økonomiske så er det dine foreldre som må sette ned foten, kreve inn og eventuelt sette opp hans lån som forskudd på arv.  

Med tanke på det relasjonelle mellom deg og din bror så blir det du som må føle på om du ønsker kontakt med han. Liker du han? Tilfører han livet ditt noe? Er du glad i han som bror? Kan dere snakke om dette?

Anonymkode: 61ed1...b00

[AnonymBruker]

Dine foreldre må jo lære seg å si «Nei». Vi har ikke mulighet til å gi deg mer penger, vi sliter med å klare å betale lånet vi tok opp for deg, som du ikke betaler tilbake. 
De burde også sette opp dokumentasjon på at det er forskudd på arv, men det er jo opp til dem.

Anonymkode: 436f1...40a

[Leeloo]

AnonymBruker skrev (12 timer siden):

Min bror har gjennom 20 år fått våre foreldre til å ta opp lån i sine navn, for så å lage en avtale om at han skulle tilbake hver måned. Det har han ikke gjort og foreldrene våre er veldig frustrerte og sliter med å betale lånet som i dag er på 1,3 millioner.  Han fortsetter også å "låne" penger av foreldrene våre, og det samme gjør barna hans. De ber også om penger til å klare seg i hverdagen. Han er aleneforsørger etter at kona døde for endel år siden. Han har en god jobb med god lønn, og barna som bor hjemme er 17 og 26 år, hvor eldste jobber 100%.    Jeg skjønner ikke hvorfor de trenger så mye mer penger enn det to fulle jobber kan gi dem? De bor ganske spartansk i egen bolig.

Har dere noen råd til hvordan gå frem? Ville dere kuttet kontakten med bror?

Anonymkode: c8a2f...238

Har han mye gjeld i eget navn utenom ettersom han må få foreldrene til å låne? Jeg fatter og begriper meg ikke på folk som utnytter sine nærmeste på denne måten, og like lite foreldre som går på samme smellen gang etter gang. Nesten litt vanskelig å mønstre sympati når de ikke har lært å si nei etter 20 år.

Jeg forstår at de hjalp i starten, spesielt når han mistet kona, men han har hatt mer enn nok tid til å komme seg på beina igjen. Han viderefører jo også dårlige vaner til sine barn, som sannsynligvis kommer til å utnytte dem rundt seg på samme måte. Hvorfor har ikke 26-åringen flyttet ut?

[AnonymBruker]

Dette er jo en situasjon foreldrene dine også har klart å sette seg selv i. De har hatt alle muligheter til å si nei. Sånne som skal «låne» penger hele tiden er gjerne gode på å spille på følelser, og de fortsetter jo så lenge de kan, blir gjerne drit sure når de får nei og prøver enda hardere å skape vonde følelser hos den som sier nei. De færreste liker å gå å kjenne på dårlig samvittighet, men det er eneste måten å bli kvitt blodigler (pengeigler?) på. 

Anonymkode: d2d39...6b2

[AnonymBruker]

Det har vi vert borti og det fantes ikke gjeldsbrev. Moren døde og en advokat tok saken og fikk barnet til å skrive under på at den ikke skulle ha arv.

Anonymkode: ab5ef...6e8

[petterm]

Kanskje broren din har spillegjeld eller har et rusproblem?

Kanskje han sløser i øst og vest? 

Et sted å begynne er kanskje å finne ut hvorfor han trenger så mye penger og hvorfor han ikke får lån.

[AnonymBruker]

Skjønner ikke at KG-folket synes dette er så ille, nok av tråder her der voksne barn mener de har rett på foreldres penger til hjelp.

Jeg hører ikke til dette hylekoret og mener foreldrene bør gå til advokat og sette opp et dokument der gjelden går som forskudd på arv. De syntes sikkert synd på ham da kona døde og så har de misforstått hvordan de best skal hjelpe og nå har de avlet en blodigle, som noen så treffsikkert kaller det her, og som igjen har avlet to blodigler. 

Det var en annen tråd her der mange mente det var helt på sin plass å spørre bestefar om penger for «de kunne jo bare få nei». Folk forstår ikke hvilke mekanismer som slår til under emosjonelt press.

Jeg ville nok redusert kontakt med en slik bror til et minimum, men ikke kuttet kontakten helt. Når arveoppgjøret time kommer, ville jeg gått for offentlig skifte, tror jeg.

Anonymkode: fb002...502