Han syntes ordene "jeg elsker deg" blir litt store og unaturlige

[AnonymBruker]

Jeg og min mann har vært lykkelig gift i 25 år, og jeg er ikke i tvil om at vi elsker hverandre høyt. Men vi sier likevel aldri "jeg elsker deg" til hverandre. Fordi "jeg elsker deg" ikke er naturlig i språket (dialekt??) mitt, og de ordene betyr ingen ting for meg heller. Det blir litt som når vi snakke bokmål når vi lekte med dukker når vi var små.

Vi har likevel et språk som uttrykker den samme følelsen og tilknytningen.  Et språk som uttrykker seg både med ord, med handling og med fysisk kontakt.  

Jeg hadde en kjæreste i "gamle dager" som sa at han elsket meg. Jeg syntes det var litt intetsigende å han si det, og ikke minst følte jeg det var veldig kunstig. Ikke fordi jeg ikke trodde han mente det, men fordi det for meg var "feil språk". Han kunne like gjerne sagt "ich liebe dich" eller "i love you". Jeg skjønner hva det betyr, men det er ikke mitt språk rett og slett. 

"Jeg elsker deg" beskriver ikke for meg den følelsen det er når du holder på å sprekke av følelser. Når du sprenges av lykke. Når du svulmer av stolthet, takknemmelighet, kjærlighet og begjær på en gang.

Anonymkode: 33768...f03

[Mayka]

Et par tanker til. Kanskje han bare soner ut og får et stirrende blikk, så sitter du å tenker herregud som han viser meg kjærlighet. Mens han soner ut og tenker ikke noe spesielt. 

Og det med å ha intens øyekontakt under sex, det hørtes veldig merkelig ut. Tror jeg hadde lurt veldig om det hadde skjedd meg. 

[AnonymBruker]

Jeg klarte aldri klart å si "jeg elsker deg" til noen, ordene stopper liksom opp. Fram til jeg ble 45 år, satt disse tre ordene fast i halsen min  

Men da jeg møtte min nåværende mann, så fikk jeg øvd meg litt på vanskelige ord og setninger. 

Hver morgen ligger det en lapp på benken med en kjærlig hilsen. Et par, tre timer senere får jeg en sms med masse hjerter og en hyggelig hilsen.

Når han reiser fra meg, elsker han meg overalt. Det er det siste han sier hver gang han går ut av døra ❤️ 

Jeg tenkte tanken på at han bare sa det uten å mene det, siden det var så uvant for meg. Men der tok jeg feil. 

Nå, etter 15 år sammen, klarer jeg å si "jeg elsker deg" ganske naturlig.

Anonymkode: e34f0...0b3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (8 minutter siden):

Jeg lurer på ts, hvor ny er kjæresten for deg? Har du møtt venner og familie av han? Har du vært hos han på lengre overnattinger? Har du vært med i familieselskap? Har du møtt barnet hans? Hvordan er resten av livet som kjæresten hans?

Anonymkode: bfba8...18c

Det er nok vanskelig for meg å svare her uten å fremstå som at jeg har et behov for å forklare meg eller forsvare meg. 

Jeg har vært mye hos ham, men jeg har foreløpig ikke ønsker å møte barnet hans. Han er klar for at jeg skal det. Han har fortalt om meg til barnet sitt, og han har snakket med barnet (ungdommen) om det er ok for ungdommen å møte meg.  Familien hans kjenner jeg allerede, fra tilbake i tid i alle fall. Han ønsker også at jeg skal bli med til foreldrene hans. Jeg bremser litt, fordi jeg har mye på andre arenaer selv og ikke er helt klar. Han har fortalt om meg til venner, og de er ofte innom på besøk, jeg har hilst på en av dem men jeg er den som bremser av oss to. Han har vært singel lenger enn meg. Han har invitert meg inn på alle arenaene - og er egentlig litt lei seg for at jeg bremser og er mindre klar til de tingene enn ham.

Vi er sammen når vi ikke har barna. Hans er eldre enn mine. Skulle det bli oss to kommer vi til å bli særboere. Jeg ønsker ikke stepappa til mine barn. Han har også så vidt antydet tanken om å flytte til noe som vil kreve mindre av ham i hverdagen dersom jeg ville bo med ham. Vi har ikke snakket om dette med særbo men han antyder han ønsker at jeg skal bo hos ham når jeg ikke har barna.

 

Den over her som sa jeg bobler og ikke han, så er jo der ikke lett å basere seg på ang hvilke ord han ikke sier alene eller hva jeg skriver. Han har pushet for at vi skal dra bort sammen, reise og snakker om sommeren. Han har blitt med meg på arrangementet som jeg liker, og som ikke var hans greie men så var han positivt overrasket likevel. Så han blir med på ting for meg også. Han gjør små ting som jeg ikke ber ham om, feks kjøper han inn ting jeg liker som jeg ikke en gang husker å ha fortalt ham. Han er kjapp på ballen til å spørre omkring ting med barna mine som jeg føler opp helsemessig feks. Husker når jeg har avtaler og spør etterpå hvordan det gikk. Osv osv. Jeg er ikke i tvil om hva han føler for han viser det. 

Jeg spurte i bunn og grunn hvordan jeg kunne slappe av med å fortelle ham hva jeg føler når det er naturlig for meg å gjøre det - men ikke for ham. 

Jeg har fått mange svar i alle retninger og der er fint å lese hva folk tenker på alle ulike måter. Jeg ønsker ikke å forsvinne fra tråden og leser hva dere skriver, men det er vanskelig å ikke fremstå som om jeg er naiv og forsvarer meg selv tror jeg. 

Anonymkode: d0c42...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 timer siden):

Jeg sier det også aldri, veldig unaturlig å litt ekkelt nesten. Viser det med handlinger

-kvinne

Anonymkode: c0479...4c8

Samme her... vært sammen med mannen i 15 år, gift i 10. Sier sjelden at jeg elsker han, han bruker sjelden ordene han også. Ikke naturlig for oss. Viktigere å vise det!!! Si andre fine ting enn akkurat de ordene. For oss.

TS: Du kan velge å akseptere at han ikke bruker de ordene. Så lenge han viser det, så spiller det vel ingen rolle.

Jeg elsker barna mine også, men jeg er ikke som hun moren i skolegården som roper "ILU!" over halve skoleplassen etter å ha levert...betyr ikke at jeg ikke elsker barna mine for å si det sånn. Alle har ulike utrykksformer. Det er helt ok.

Anonymkode: 7bffc...8b0

[AnonymBruker]

I HI høres det ut som du prøver å overbevise deg selv om at han elsker deg så høyt. 

Anonymkode: 944e4...f28

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det er nok vanskelig for meg å svare her uten å fremstå som at jeg har et behov for å forklare meg eller forsvare meg. 

Jeg har vært mye hos ham, men jeg har foreløpig ikke ønsker å møte barnet hans. Han er klar for at jeg skal det. Han har fortalt om meg til barnet sitt, og han har snakket med barnet (ungdommen) om det er ok for ungdommen å møte meg.  Familien hans kjenner jeg allerede, fra tilbake i tid i alle fall. Han ønsker også at jeg skal bli med til foreldrene hans. Jeg bremser litt, fordi jeg har mye på andre arenaer selv og ikke er helt klar. Han har fortalt om meg til venner, og de er ofte innom på besøk, jeg har hilst på en av dem men jeg er den som bremser av oss to. Han har vært singel lenger enn meg. Han har invitert meg inn på alle arenaene - og er egentlig litt lei seg for at jeg bremser og er mindre klar til de tingene enn ham.

Vi er sammen når vi ikke har barna. Hans er eldre enn mine. Skulle det bli oss to kommer vi til å bli særboere. Jeg ønsker ikke stepappa til mine barn. Han har også så vidt antydet tanken om å flytte til noe som vil kreve mindre av ham i hverdagen dersom jeg ville bo med ham. Vi har ikke snakket om dette med særbo men han antyder han ønsker at jeg skal bo hos ham når jeg ikke har barna.

 

Den over her som sa jeg bobler og ikke han, så er jo der ikke lett å basere seg på ang hvilke ord han ikke sier alene eller hva jeg skriver. Han har pushet for at vi skal dra bort sammen, reise og snakker om sommeren. Han har blitt med meg på arrangementet som jeg liker, og som ikke var hans greie men så var han positivt overrasket likevel. Så han blir med på ting for meg også. Han gjør små ting som jeg ikke ber ham om, feks kjøper han inn ting jeg liker som jeg ikke en gang husker å ha fortalt ham. Han er kjapp på ballen til å spørre omkring ting med barna mine som jeg føler opp helsemessig feks. Husker når jeg har avtaler og spør etterpå hvordan det gikk. Osv osv. Jeg er ikke i tvil om hva han føler for han viser det. 

Jeg spurte i bunn og grunn hvordan jeg kunne slappe av med å fortelle ham hva jeg føler når det er naturlig for meg å gjøre det - men ikke for ham. 

Jeg har fått mange svar i alle retninger og der er fint å lese hva folk tenker på alle ulike måter. Jeg ønsker ikke å forsvinne fra tråden og leser hva dere skriver, men det er vanskelig å ikke fremstå som om jeg er naiv og forsvarer meg selv tror jeg. 

Anonymkode: d0c42...d38

Jeg ser hva du skriver her, du holder igjen, men mener likevel de ordene. Hvis du mener bestemt at han ikke driver med lovebombing, at han ikke manipulerer - kan der være at du holder igjen på så mange punkter i livet at han ikke tør å føle ordene? Du er jo ikke veldig inn i hele livet hans, som du bør være når du elsker noen. Jeg ser helt klart at du lett kan pakke sekken liksom. Kanskje det ikke går på han? Kanskje du må åpne opp mer for at han skal kunne gi slike ord?

Anonymkode: bfba8...18c

[AnonymBruker]

Mayka skrev (7 minutter siden):

Et par tanker til. Kanskje han bare soner ut og får et stirrende blikk, så sitter du å tenker herregud som han viser meg kjærlighet. Mens han soner ut og tenker ikke noe spesielt. 

Og det med å ha intens øyekontakt under sex, det hørtes veldig merkelig ut. Tror jeg hadde lurt veldig om det hadde skjedd meg. 

Hehe. Nei, dette er ikke så lett å ta feil av. Blikket er direkte mot meg, og han søker øynene mine med en gang jeg ser mot ham. Oftest resultere det i at han kommer og gir meg en klem. 

Har du aldri hatt sex hvor du har dyp øyenkontakt med den andre? 

Anonymkode: d0c42...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Samme her... vært sammen med mannen i 15 år, gift i 10. Sier sjelden at jeg elsker han, han bruker sjelden ordene han også. Ikke naturlig for oss. Viktigere å vise det!!! Si andre fine ting enn akkurat de ordene. For oss.

TS: Du kan velge å akseptere at han ikke bruker de ordene. Så lenge han viser det, så spiller det vel ingen rolle.

Jeg elsker barna mine også, men jeg er ikke som hun moren i skolegården som roper "ILU!" over halve skoleplassen etter å ha levert...betyr ikke at jeg ikke elsker barna mine for å si det sånn. Alle har ulike utrykksformer. Det er helt ok.

Anonymkode: 7bffc...8b0

Håper ikke noen gjør dette. 

Anonymkode: bfba8...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Hehe. Nei, dette er ikke så lett å ta feil av. Blikket er direkte mot meg, og han søker øynene mine med en gang jeg ser mot ham. Oftest resultere det i at han kommer og gir meg en klem. 

Har du aldri hatt sex hvor du har dyp øyenkontakt med den andre? 

Anonymkode: d0c42...d38

Det føles veldig unaturlig å stirre inn i øynene på en person under en hel akt. Man kan møte hverandres blikk, men ikke stirre dypt inn i øynene hele tiden. 

Anonymkode: bfba8...18c

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (Akkurat nå):

Det føles veldig unaturlig å stirre inn i øynene på en person under en hel akt. Man kan møte hverandres blikk, men ikke stirre dypt inn i øynene hele tiden. 

Anonymkode: bfba8...18c

Sånn for min del i hvert fall  

Anonymkode: bfba8...18c

[AnonymBruker]

Jeg har aldri elsket noen. Skjønte ikke det før i ettertid, men visste rett og slett ikke hva kjærlighet var. Brukte ordene innimellom fordi det føltes forventet, men jeg følte det ikke så derfor ble det unaturlig å si. 

Jeg oppdaget hva kjærlighet var da jeg fikk ungen. Da kjente jeg på "Jeg elsker deg"

Etter skilsmissen datet jeg litt, men innså at ingen av dem føltes rett selv om vi hadde det fint og hadde god kjemi.

Så møtte jeg HAN. Det er det sprøeste jeg har opplevd. Alt inni meg kjente øyeblikkelig på en ny form for kjærlighet. Og jeg klarte å identifisere den nettopp pga hva jeg kjente med barnet, selv om det selvfølgelig var annerledes.

Han kjente på det samme. Men ordene "Jeg elsker deg" var han klar på kunne ta flere år før han visste det. Han brukte andre ord, men han var heller ikke fan av "Glad i deg". Han brukte "Digger deg" etc.

Uansett så kjente jeg etter noen måneder at jeg virkelig elsket denne mannen. Og det spilte ingen rolle hva han følte. Jeg ville uttrykke hva jeg kjente på uavhengig om han sa det tilbake.

Han var overrasket over at han også følte det likt. Så etter 7 mnd ble det en naturlig ting for oss å både skrive og si til hverandre.

Nå skal vi kjøpe hus sammen og gleder oss til fremtiden sammen ♥️

Anonymkode: af827...3e3

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Det føles veldig unaturlig å stirre inn i øynene på en person under en hel akt. Man kan møte hverandres blikk, men ikke stirre dypt inn i øynene hele tiden. 

Anonymkode: bfba8...18c

Jeg sa kanskje ikke at det var en hel økt da... Men mye mer enn hva jeg er vant til, mente jeg. Man lukker jo ofte øynene også mye. 

 

AnonymBruker skrev (6 minutter siden):

Jeg ser hva du skriver her, du holder igjen, men mener likevel de ordene. Hvis du mener bestemt at han ikke driver med lovebombing, at han ikke manipulerer - kan der være at du holder igjen på så mange punkter i livet at han ikke tør å føle ordene? Du er jo ikke veldig inn i hele livet hans, som du bør være når du elsker noen. Jeg ser helt klart at du lett kan pakke sekken liksom. Kanskje det ikke går på han? Kanskje du må åpne opp mer for at han skal kunne gi slike ord?

Anonymkode: bfba8...18c

Han har sagt noe om dette flere ganger. At han med meg er redd. Og han har sagt at han vet at han fort beskytter seg selv. Det er en av de tingene han også har sagt at han liker med meg. At han både fra tidligere og nå opplever ar jeg er den eneste som kan se gjennom det og få ham til å inrømme at han er sårbar.  Han har kommentert er par ganger på det litt irritert,  at jeg ikke forstår at han føler seg veldig sårbar. Fordi han er mer klar enn jeg er - på tross av hva jeg føler for ham. Pga av andre ting i livet mitt. 

Samtidig - uansett hvordan jeg beskriver dette så vil det leses feil i den ene eller den andre retningen. Dette ble jo en mye dypere diskusjon en jeg hadde tenkt. Men på kg så dissekers jo det man sier enten i den ene eller andre retning. Så jeg tror jeg kanskje skal fortsette å lese der som skrives heller enn å svare.  

Men jeg takler for alle svar, selv om det ble en annen diskusjon enn hva jeg først tenkte..

Anonymkode: d0c42...d38

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (26 minutter siden):

Jeg og min mann har vært lykkelig gift i 25 år, og jeg er ikke i tvil om at vi elsker hverandre høyt. Men vi sier likevel aldri "jeg elsker deg" til hverandre. Fordi "jeg elsker deg" ikke er naturlig i språket (dialekt??) mitt, og de ordene betyr ingen ting for meg heller. Det blir litt som når vi snakke bokmål når vi lekte med dukker når vi var små.

Vi har likevel et språk som uttrykker den samme følelsen og tilknytningen.  Et språk som uttrykker seg både med ord, med handling og med fysisk kontakt.  

Jeg hadde en kjæreste i "gamle dager" som sa at han elsket meg. Jeg syntes det var litt intetsigende å han si det, og ikke minst følte jeg det var veldig kunstig. Ikke fordi jeg ikke trodde han mente det, men fordi det for meg var "feil språk". Han kunne like gjerne sagt "ich liebe dich" eller "i love you". Jeg skjønner hva det betyr, men det er ikke mitt språk rett og slett. 

"Jeg elsker deg" beskriver ikke for meg den følelsen det er når du holder på å sprekke av følelser. Når du sprenges av lykke. Når du svulmer av stolthet, takknemmelighet, kjærlighet og begjær på en gang.

Anonymkode: 33768...f03

For da passer det nøytrale "glad i deg" så mye bedre? 

Anonymkode: e4773...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For da passer det nøytrale "glad i deg" så mye bedre? 

Anonymkode: e4773...bb8

Nei, men jeg sa da heller ikke at det var de ordene vi brukte?

Men forøvrig  så synes jeg for min del at "Jeg er glad i deg" er mer naturlig og ekte enn "jeg elsker deg". I min dialekt er å elske noe du gjør med løping og sjokolade liksom.

Anonymkode: 33768...f03

[AnonymBruker]

Noen av oss har ikke det ordet i dialekten/språket vårt. Rett og slett. Da føles det påtatt og falskt. Som om man leser en replikk. Jeg kaller den følelsen å være glad i, veldig, inderlig glad i. Jeg kan si «å, jeg eeelsker ostekake», men da er det liksom på tull. 

Anonymkode: c55f7...e27

[Makavelli]

AnonymBruker skrev (5 minutter siden):

Noen av oss har ikke det ordet i dialekten/språket vårt

Ehm, hvilke norske dialekter har ikke ordet "elsker"? 🤣

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Noen av oss har ikke det ordet i dialekten/språket vårt. Rett og slett. Da føles det påtatt og falskt. Som om man leser en replikk. Jeg kaller den følelsen å være glad i, veldig, inderlig glad i. Jeg kan si «å, jeg eeelsker ostekake», men da er det liksom på tull. 

Anonymkode: c55f7...e27

Men å være glad er å smile, le og føle seg fint. Det har intet med kjærlighet å gjøre i utgangspunktet, sånn ordmessig.

Anonymkode: e4773...bb8

[AnonymBruker]

AnonymBruker skrev (23 minutter siden):

Noen av oss har ikke det ordet i dialekten/språket vårt. Rett og slett. Da føles det påtatt og falskt. Som om man leser en replikk. Jeg kaller den følelsen å være glad i, veldig, inderlig glad i. Jeg kan si «å, jeg eeelsker ostekake», men da er det liksom på tull. 

Anonymkode: c55f7...e27

For øvrig er språket deres norsk. I det norske språket finnes dette ordet.

Anonymkode: e4773...bb8

[Gjest issoras]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

For øvrig er språket deres norsk. I det norske språket finnes dette ordet.

Anonymkode: e4773...bb8

Men dialekt spiller selvfølgelig inn på hvilke ord i det norske språket som er naturlig for en person å bruke. 

For noen er det vanlig og kjærlig å kalle kona si for kjerring, i andre dialekter er det nedsettende. Det er mye variasjon i det norske språket på grunn av dialekter.