Tør/ klarer ikke vise følelser ovenfor psykolog

[Anonym-bruker]

Har gått til psykolog en stund. Hun er veldig grei å snakke med, føler vi kommuniserer godt. Men jeg merker, og hun ser det, at jeg holder igjen i forhold til det å vise vonde følelser. 

Mine ting jeg sliter med er at jeg får dårlig samvittighet for ALT, og vansker med å takle at min far har fått alzheimer, og se at han blir stadig dårligere. 

Hun sa på siste time at jeg må enten tørre å føle på det som er vondt, tørre å evt gråte, eller så vil ikke ting endre seg. Og jeg må også utfordre samvittigheten min, gjøre ting jeg egentlig føler dårlig samvittighet for, å stå i følelsen. 

Vet jo hun har rett, men jeg klarer bare ikke snakke om fars sykdom, da begynner jeg å gråte med en gang. Hun prøvde, men jeg trakk meg unna med en gang. 

Nå har hun bedt meg tenke meg godt om til neste gang, hva jeg egentlig ønsker. Og jeg ønsker jo få det bedre. 

Andre som sliter med det samme? Vet ikke hvorfor, men jeg hater å gråte foran andre. Takknemlig for råd! 

[AnonymBruker]

Jeg tror det du skriver er veldig relaterbart og mye av grunnen til at en del går til psykolog. Fordi man over mange år har gått å bært masse på innsiden uten å få det ut. Det kan sikkert være ulike grunner til at det er vanskelig for deg å snakke om de innerste følelsene, men det er kanskje heller ikke det viktigste. 

Det er bare du som kan ta de grepene som trengs for at du skal leve det livet du ønsker. Og går man tanker som drar deg ned, så må du få det ut. Så kan psykologen din hjelpe deg med  hvordan man kan se annerledes på det. 
 

Jeg skjønner at du ikke har lyst til å gråte foran andre. Da føler man jo at man mister all kontroll, og hva tenker de om meg da?? Men på den andre siden så viser det jo at dette er noe som betyr mye for deg. Å gråte er terapi i seg selv ❤️ Husk at en psykolog har sett og hørt alt, du er ikke rar eller annerledes. Og om hele timen går med til at du gråter så går det helt fint ❤️ Du må få det du holder inne deg ut! 
skjønner at det er skummelt og ubehagelig men jeg har tro på deg ☺️
 

 

Anonymkode: 3c425...861

[AnonymBruker]

Anonym-bruker skrev (1 time siden):

Andre som sliter med det samme? Vet ikke hvorfor, men jeg hater å gråte foran andre. Takknemlig for råd! 

Mitt råd er at istedenfor at psykologen skal presse og manipulere deg til å gråte, så bruker dere tiden på å snakke om hvorfor dette er vanskelig for deg, bygger opp relasjonen ytterligere og så kan hun gi deg tips og råd for hvordan du kan gå fram for å komme mer i kontakt med følelsene dine. 

Synes ikke hun høres spesielt dyktig ut. Kanskje denne kontrollen over gråten nå føles som alt du har, den siste taustumpen du klamrer deg til mens livet ditt rakner. Og så ber hun deg slippe den uten noe sikkerhetsnett eller plan?

Det er for dårlig. 

♥️ til faren din og mange gode tanker til dere begge

Anonymkode: b700b...e38

[AnonymBruker]

Det gjør ingenting om du begynner å gråte. Og i hvert fall ikke foran en psykolog.

Det gjør ingenting å kjenne på vonde følelser, det er ikke farlig. Det er bare vondt. Men godt etterpå.

Anonymkode: 18de9...b52

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (24 minutter siden):

Mitt råd er at istedenfor at psykologen skal presse og manipulere deg til å gråte, så bruker dere tiden på å snakke om hvorfor dette er vanskelig for deg, bygger opp relasjonen ytterligere og så kan hun gi deg tips og råd for hvordan du kan gå fram for å komme mer i kontakt med følelsene dine. 

Synes ikke hun høres spesielt dyktig ut. Kanskje denne kontrollen over gråten nå føles som alt du har, den siste taustumpen du klamrer deg til mens livet ditt rakner. Og så ber hun deg slippe den uten noe sikkerhetsnett eller plan?

Det er for dårlig. 

♥️ til faren din og mange gode tanker til dere begge

Anonymkode: b700b...e38

Hun presser meg ikke til å gråte, men når jeg skal snakke om det som er vondt, sorgen over at pappa er syk, så blir jeg på gråten med en gang. Men det er følelser jeg holder inne, så vet jeg har godt av å få det ut. Bare syns det er vanskelig..

[AnonymBruker]

Det kan jeg jo ikke vite, men basert på det du gjengir synes jeg det høres rart ut at hun nærmest presser deg til å vise følelser. Det er vel en grunn til at det er vanskelig for deg, har hun spurt hvorfor det er så vanskelig? At det er det er vel en del av dine problemer/ ditt sykdomsbilde, og du virker motivert og reflekser her, så synes det høres rart ut at hun går så hardt ut. Hvordan opplever du det?

Anonymkode: 5bc78...947

[AnonymBruker]

* reflektert, ikke reflekser!

Anonymkode: 5bc78...947

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (1 time siden):

Det kan jeg jo ikke vite, men basert på det du gjengir synes jeg det høres rart ut at hun nærmest presser deg til å vise følelser. Det er vel en grunn til at det er vanskelig for deg, har hun spurt hvorfor det er så vanskelig? At det er det er vel en del av dine problemer/ ditt sykdomsbilde, og du virker motivert og reflekser her, så synes det høres rart ut at hun går så hardt ut. Hvordan opplever du det?

Anonymkode: 5bc78...947

Ts her. Vi har snakket sammen et års tid, så jeg har gått der en stund. Er vel for at hun føler for å komme oss videre, eller at jeg skal komme meg videre, så må vi inn på årsaken til at jeg føler som jeg gjør i forskjellige situasjoner. Hun har egentlig vært tålmodig, hun sier vi kan fortsette å snakke som vi har gjort, men da vil jeg ikke komme noen vei, og ting vil bare fortsette som de er. Og jeg ønsker jo en forandring..

[AnonymBruker]

Jeg synes psykologen kommer med verdifulle innspill, og jeg hører ikke noe om press i det du skriver. Å åpne opp for vonde følelser kan være å gå over en enorm barriere, og du høres klar ut for det. Det er mulig du er redd for kontrolltap, at ved å gråte mister du kontroll. Det er ikke farlig for deg å miste kontroll av og til, det varer en kort stund, og så henter du deg inn igjen, fordi følelsene dine endrer seg og letner ved gråt. Det indre trykket slipper taket ved gråt. Så forsøk så godt du kan å stole på psykologen og slippe det løs. Heia deg!

Anonymkode: 9937d...996

[Anonym-bruker]

AnonymBruker skrev (2 minutter siden):

Jeg synes psykologen kommer med verdifulle innspill, og jeg hører ikke noe om press i det du skriver. Å åpne opp for vonde følelser kan være å gå over en enorm barriere, og du høres klar ut for det. Det er mulig du er redd for kontrolltap, at ved å gråte mister du kontroll. Det er ikke farlig for deg å miste kontroll av og til, det varer en kort stund, og så henter du deg inn igjen, fordi følelsene dine endrer seg og letner ved gråt. Det indre trykket slipper taket ved gråt. Så forsøk så godt du kan å stole på psykologen og slippe det løs. Heia deg!

Anonymkode: 9937d...996

Ts her. Tusen takk for et godt svar! ❤️ jeg føler meg klar for det, troe det hvertfall. Føler meg hvertfall mer klar enn jeg har vært til nå. 

Det er sant, det varer en kort stund. Bare syns det er ekstremt ubehagelig å kjenne på ting som gjør så vondt. Men vet det ikke er noen vei utenom. 

[AnonymBruker]

Jeg viser også lite følelser og synes det er vanskelig å snakkes med psykologen om ting. Men, han presser eller sier ingenting på det. Målet er ikke at jeg skal lære meg å snakke om vanskelige ting med han, men med andre som jeg omgås i hverdagen. Og det klarer jeg mer og mer, fortelle andre hvordan jeg har det og vi snakker om at det ikke er en svakhet å vise følelsene sine, også de negative.

Anonymkode: f00a8...918